SYGDOM, SUNDHET OG VELVÆRE EN POPULÆR FREMSTILLING AV MEDICINSK- VIDENSKABELIGE EMNER VED CARL M. ROAN, B. A., M. D„ F. A. C. S. I hovedkommission hos AUGSBURG PUBLISHING HOUSE Minneapolis, Minn. COPYRIGHT 1924 By C. M. Roan, M. D. MINNEAPOLIS, MINN. PRINTED IN U. S. A. Det var i aaret 1914 redaktør N. N. Rønning kom til mig og bad om jeg vilde paata mig at skrive nogen populære artikler om forskjellige syg- dommer m. m. for hans blad. Jeg hadde da ingen anelse om at folk vilde ha interesse av at læse saadanne avhandlinger, ei heller at det skulde komme dertil at en norsk-amerikansk lægebok skulde se dagens lys. Efterhvert som artikelrækken skred f rem, fik jeg flere og flere forespørsler om ikke det allerede foreliggende materiale med mere kunde trykkes i bokform. Saaledes utgav jeg i 1916 en række artikler i en liten pamflet særlig om tuberkulose. Efter gjentagende forespørsel og efter nøie overveielse fandt jeg senere at der muligens kunde være rum for en populær videnskabelig bok da der, saavidt jeg vet, hertillands ikke findes noget skrift i det norske sprog hvor- ved folk med almindelige kundskaper kan erhverve sig nogen forstaaelse av medicinsk-videnskabelige emner. Desuten har det ogsaa vist sig at publi- kum tragter efter saadan viden. Lægestanden har i længere tid ogsaa opmuntret saadanne der har hat anledning og evne til at være meddelsom i skrift og tale paa dette omraade. De videnskabelige verker der fore- ligger i Norge egner sig neppe for populær læsning blandt norsk-ameri- kanere, uagtet flere av dem er praktisk anlagt. Det er da noget av et stykke arbeide at forsøke paa at gjøre klart for uindvidde folk endog det mest frem- trædende av det arbeide og den seier som den medicinske videnskap har opnaadd og tilrettelagt gjennem tidene; ti her møter man videnskapen i dens mest indgaaende saavelsom i dens mest praktiske form. Videnskapen, og særlig naturvidenskapen, hvortil det medicinske studium hovedsakelig henhører, tar intet hensyn til særmeninger og overleveringer. Den befatter sig ikke med tro i nogen forstand. Endog historien betyder litet for den dersom ikke overleveringene kan holde maal med nutidens vi- denskabelige forskning - se for eks. side 249-50 om Kochs love. I denne forbindelse kan det ogsaa nævnes at den medicinske viden i sin helhet er sen til at anta fremsatte paastande, hvilket ogsaa dens egen historie tydelig bevidner. Eksempelvis kan nævnes de mange paastande med hensyn til kræftsygdommens aarsaker. Mangen forskers arbeide er blit vraket paa dette omraade og vil fremdeles bli vraket indtil de videnskabelige kjends- gjerninger lægges f rem saa tydelige og saa uimotsigelige at den professionelle stand som saadan anerkjender dem. Det tok længe før Harveys paastand (se side 189) om at blodet flyter i aarer istedenfor at sile gjennem celle- vævet blev almindelig anerkj endt av lægevidenskapen. Det kan ogsaa sies at den medicinske stand ikke er bange for at vedkjende sig sin ukyndighet naar og hvorsomhelst den ikke forstaar sig paa en sygdoms ophav eller aarsak. Eksempelvis kan nævnes kræft, skarlagensfeber og tildels andre tilstande. Men der hvor den er sikker i sin sak undlater den ikke at ta be- stemt standpunkt like overfor alle særmeninger. Det kan ikke let negtes at den medicinske videnskap har været og er menneskeslegtens store vel- gjører, om ikke den største. Dette er nok at føre store ord, men en uhildet oversigt vilde kanske ikke komme saa langt f ra en saadan paastand. Hvorvidt forfatteren av denne bok har formaadd at tilrettelægge emnet saaledes for den interesserte læser at en nogenlunde klar forstaaelse kan erhverves av hovedmomentene, er nu en sak som andre maa bedømme. Man bedes merke sig at artikelrækken var skrevet for "Familiens Magasin", der utkommer maanedlig, og den stod at læse under titelen "Sygdom, sund- het og velvære." lalfald til at begynde med og en tid utover, var der FORORD ingen anelse om at stoffet skulde samles i bokform. Gjennem en række av aar er manuskriptet saaledes samlet. Der var altsaa til at begynde med ingen bestemt plan, og det kan for en stor del forklare de gjentagelser der findes i boken. Fra først av var det ikke saa greit at vite hvor man skulde begynde. Og av den grund kan ogsaa de første kapitler for nogen synes famlende. Tanken var dog at samle læserens opmerksomhet om emnets hovedmomenter. Det viste sig snart at være omtrent umulig at anskuelig- gjøre disse uten at ta med en mængde detalj er. Saaledes vil muligens no- gen finde at beskrivelsen for eks. av forberedelsen for kirurgisk arbeide i operationsstuen o. 1. er for meget detaljert. Men hvis læseren vil ta sig tid til at gjennemgaa det forsigtig, vil han netop derved bli klar over hvor- ledes videnskabelige metoder anvendes og vil saaledes forstaa hvorledes den ene seier efter den anden er opnaadd indenfor medicinsk-videnskabelige kredser. Foreliggende skrift er ikke en huslægebok i almindelig forstand. Det vil si, man kan ikke saadan i en haandevending gaa til den og faa raad i alle tilfælder. Den befatter sig litet med husraad eller saakaldte hjemme- raad. Den er snarere en fortsættende avhandling i populær form om den samlede medicinske videnskap. For at kunne faa det tilsigtede utbytte av den maa man altsaa læse og gjennemlæse boken som en fortsættende for- tælling. Efter saadan gjennemlæsning kan man nok faa utbytte av sær- skilte kapitler og emner. Boken har en bærende hovedtanke: at frem- sætte de videnskabelige resultater i en saadan form og i et saadant sprog at den almindelig utdannede læser kan faa utbytte derav. Av kildeskrifter har været benyttet en hel række. De videnskabelige lærebøker har tildels været tat i bruk. Encyclopaedia Britannica har gjort god tjeneste o. s. v. Hovedsaken har. været at faa ordne det hele saa praktisk som mulig. Paa intet punkt gjør forfatteren krav paa originali- tet. Forfatteren ønsker at uttale sin tak til redaktør N. N. Rønning, der først opmuntret mig til at skrive for hans blad; til "Familiens Magasin"s læsekreds, der saa velvillig mottok disse avhandlinger i en række av aar; til mine kontorpiker, Christine Hansen Stenvaag og Ellen Jacobsen, for tungvint maskinskrivning; og til Augsburg Publishing House, der har paa- tat sig at utgi boken; men ikke mindst til hr. J. J. Skørdalsvold for hans omhyggelige korrekturlæsning. Forfatteren er sig bevisst de mangler som boken har, og ialfald en del av dem vil han faa tilskrive den omstændighet at mit professionelle arbeide m. m. i aarenes løp har levnet mig forholdsvis liten tid til indgaaende studium. Læseren bedes ogsaa venligst merke sig at forfatteren er født i Amerika. Carl M. Roan. Minneapolis, Minnesota, den iste november 1924. Første kapitel VORE SKJULTE FIENDER Sundhet og velvære hører med til livets høieste goder. Vil- kaarene for at leve er ofte vanskelige nok for de fleste mennesker uten at sygdom og dermed forbundne vanskeligheter lægges til. I den store verdenskrig var det om at gjøre for de stridende magter at opdage hvor fienden holdt til. Hermed hadde begge parter store vanskeligheter paa grund av den for vor tid saa eiendommelige maate at føre krig paa. Sygdom har der altid været paa j orden. Det nytter simpelthen ikke at negte det. Av den grund har der ogsaa altid været blandt menneskene en saa- kaldt lægekunst. Uten netop nu at nævne de mange forgreninger av denne kunst ned gjennem tidene, vil vi foreløbig nævne at den mo- derne lægekunst skriver sig saa langt tilbake i tiden som aaret 460 f. K. I det aar fødtes Hippokrates, meget ofte kaldt medi- cinens far. Det hippokratiske løfte fordres av medicinske kan- didater ved mange universiteter endog i vor tid. Dersom det er vanskelig for hærmasser i krig at opdage hver- andre, saa er det uendelig meget vanskeligere for os at opdage den skjulte fiende der er aarsak til slegtens herjinger med syg- dom og lidelser. Meget er blit opdaget ned gjennem tidene. Bedst og nyt- tigst av alt i forbindelse med lægekunsten maa først og fremst nævnes noget om vort kjendskap til de smaa skapninger som vi kalder bakterier, baciller, mikrober o. s. v. HVORLEDES DE SER UT Disse er uhyre smaa organismer bestaaende av een celle og utrustet med evner til at utvikle, forandre, opbygge og øde- lægge alt i og omkring os. De er som sagt uhyre smaa. De største er blot 4 micra. En micron er 1/25,000 del av en tomme. Grænsen for de mindste er endnu ukjendt. Man iagttar disse or- ganismer ved hjælp av mikroskopet, et instrument som for- størrer flere hundrede ganger. En bakterie ser i mikroskopet ut som et fint og meget kort avskaaret haar. Man kjender disse organismer fra hverandre dels paa formen og størrelsen, dels paa den maate de forholder sig og de egenskaper de viser under kunstig dyrkning i dertil skikkede næringsvæsker og under passende temperatur. Saadanne næringsvæsker bestaar av 6 kjøtsaft, eggehvite, gelatin, o. s. v. Under disse forhold - passende temperatur og næringsvæsker - formerer de sig med stor hurtighet ved deling, saa der av en blir to. Man har iagt- tat at en saadan deling kan foregaa paa tyve minutter. En del har sporer eller frø, som forblir i live og er istand til at utvikle sig efter at selve bakterien er død. Saadanne sporer har vist sig at ha stor motstandskraft og dør ikke seiv om de er inde- sluttet i is, ja ofte taaler de endog at kokes. Men hvis denne behandling er langvarig nok, kan man dog gjøre sikker regning paa at ødelægge dem. Bakterier har vistnok været til saa længe mennesker har bodd paa jorden. Men det er kun i det sidste aarhundrede for- nemmelig ved Pasteur i Frankrige og Koch i Tyskland og dis- ses elever. at vi har vundet vort nærværende kjendskap til disse for øiet usynlige skapninger. HVOR DE FINDES Man vil nærmere forstaa betydningen av dette for eksempel i operationsstuen, hvor de hviteste rene laken og de blankeste instrumenter ikke kan brukes uten langvarig kokning av frygt for at levende bakterier av en eller anden art kunde avsted- komme skade, ja endog volde patientens død. Fornemmelig findes bakterier i melk og vand, støv og avfald av alle slags. I og paa kroppen findes de i stor mængde - i munden, næsen, haaret, fordøielseskanalen, huden og under fingerneglene. Disse er arnesteder. Da disse organismer spiller en betydningsfuld rolle med hensyn til sundhet og velvære saa vel som al sygdom, er det paafaldende nødvendig for os at kjende noget til deres væsen og arbeidsmaate. Efter formen deles bakteriene i tre hoved- klasser. TRE SLAGS BACILLER, o. s. v. i) De egte bakterier, som ogsaa kaldes baciller, er stav- formige. 2) Kokker er runde og ser ut som blyant-prikker under mi- kroskopet. De deles igjen i streptokok, stafylokok og diplokok. Streptokokker kaldes de som ligger i kjeder; stafylokokker de som hænger sammen som druer; diplokokker de som kommer i parvis, to og to. 3) Spiriller har utseende av en korketrækker. Efter sine egenskaper deles bakteriene i tre klasser. De som snylter paa levende organismer - mennesker og dyr - kaldes parasiter. De som lever av døde organiske masser kaldes saprofyter. De som foraarsaker gjæring kaldes fermenter. 7 Naar søt melk forandres til surmelk er det ved en egen slags bakterie, der under passende temperatur angriper sukkeret i melken og ved kemisk opløsning forandrer det til syre. Naar melken surner i tordenveir, saa sker det derved, at under det varme atmosfæriske tryk opnaar bacillene den størst mulige arbeidsdygtighet paa grund av den passende temperatur. I kold temperatur lammes de og under overordentlig hete dræ- pes de. Samme aarsak gjælder for smør og ost naar disse blir ildesmakende. Renslighet ved melking av kjør og tillavning av smør og ost samt indpakning i is forebygger i høi grad denne skadelige gjæringsproces. Vin gjæres og surner under samme forhold og ved samme proces. Brøddeigen maa holdes varm for at gjæringssoppene som ogsaa er bakterier, kan under passende temperatur angripe søtstoffet og ved kemisk deling utvirke en særegen gasart der hæver deigen. Husmødre har erfaring paa dette felt. Blir deigen kold, hæver den sig ikke. Man salter kjøt ikke blot for at det skal være velsmakende, men for at saltet ved sin hemmende virkning paa de saprofytiske bakterier derved skal forhindre forraadnelse. Mange andre foreteelser i naturens rike foraar- sakes ved bakterier, men vi kan ikke i denne forbindelse gaa nærmere ind paa det. Kun skal her nævnes at gamle dages overtro om blodsdraaper - som de kaldtes - paa gravhøie og gravsteder skyldes bakterien prodigiosus, som, naar andre stoffer er tilstede, har den egenskap at den danner røde flekker paa stener og andre gjenstande som rager op i veiret litt. Over- troen vilde vistnok ha det saaledes, at disse røde flekker var blod og skulde betyde at den hedengangne engang i tiden hadde be- gaat mord eller lignende, mens den røde flek simpelthen er et produkt av bakterier. Det er dog i forbindelse med sygdom, at vi er mest interes- sert i bakterier og deres virkning. Pasteur og Koch har paavist og andre har stadfæstet at mange sygdommer foraarsakes di- rekte ved bakterier, og saaledes har de sygdomsvirkende bak- terier faat navn som for eksempel tæringsbacillen, nervefeber- bacillen, difterit-bacillen o. 1. HVORLEDES DE TRÆNGER IND I KROPPEN Bacillene trænger ind i kroppen dels gjennem aandedrættet, dels gjennem fordøielseskanalen sammen med mat og drikke, dels gjennem saar og aapninger i hud og slimhinder. De skade- lige virkninger beror fornemmelig paa de giftige avsondringer de utvikler og paa den forandring de ved sin tilstedeværelse fremkalder i selve blodet. Det er nok meningen at systemet skulde være istand til at bekjæmpe en indvandring av disse far- lige hender. Saaledes er der celler, de hvite blod-legemer, der 8 ikke har stort andet at bestille end at være paa vakt likeover- for fienden og rede til at opta kampen mot den naar den gjør sit indtog. Efter hvert maaltid mat møter saaledes hvite blod- legemer frem i millionvis langs fordøielseskanalen i tilfælde av at fienden skulde være kommet ind med maten, for da øie- blikkelig at kunne angripe den. Saadan kamp mellem blodet og bacillene forklares nærmere i det følgende avsnit. BETÆNDELSE Bacillene fremkalder ved sin indtrængen i legemsvævet en forandring. Denne forandring kaldte krækerne "itis." Det kan betyde brænde, varme, hete, gnidning o. 1. Paa engelsk kaldes det inflammation, som er ensbetydende med uttrykket betændelse. For nærmere at forklare denne kamp mellem baciller og blodlegemer vil vi til at begynde med nævne fire hovedsymptomer paa betændelse. Disse er i) hævelse, 2) smerte, 3) forandring i hudfarven, 4) hete eller feber. Ta til eksempel en verkefinger. Den er hoven, blaa og feberagtig. Hævelsen foraarsakes ved bacillens tilstedeværelse. Nogen dage i forveien, bemerket eller ubemerket, har der været en liten rift i huden, hvor der gaves anledning for bakterien at komme ind. Vaktmændene, de hvite blodlegemer, er paa stedet færdige til at opta kampen ved at slaa ring om bacillen. Men de finder snart at de er for faa og for svake. Derfor sendes bud efter flere vaktmænd (hvite blodlegemer), som strømmer til fra armen og resten av kroppen. Cellevævet i fingeren maa gi efter og strække sig for at der kan bli plads for de budsendte blodlegemer, og saaledes blir fingeren hoven efterhvert som den nye forsyning av kampdygtige blodlegemer kommer til. BLODET I forbigaaende maa nævnes litt om blodet for at selve hævel- sen kan bedre forstaaes. Blodet bestaar hovedsakelig av to dele - en tynd væske og faste dele, de saakaldte blodlegemer eller blodceller. Disse er to slags, de hvite og de røde. Sidstnævnte er bitte smaa, runde skiver. De bærer næring til alle dele av kroppen. De hvite er litt større, for det meste ogsaa runde. De har den egenskap at kunne forandre sin form fra runde celler til halvmaane- og hestesko-skikkelser. Faktisk talt fører de kampen paa den maate at de trækker sig ind paa bacillen, forandrer sig til hestesko-form, slaar begge haler sammen og indesluter saaledes fienden for at ødelægge den. Derfor kaldes de hvite blodlegemer kroppens vaktmænd. De kaster ogsaa av sig giftige stoffer som har en ødelæggende virkning paa bacillene. Det er med hævelsen i betændelse som 9 naar der er oprør paa gaten, - der telefoneres efter politimænd. Disse kommer i flok og følge, saa det blir trangt og vanskelig for almindelig færdsel. Det andet symptom, smerte, er lettere at forklare. Naar alle disse ekstra blodlegemer trænger sig frem til fronten for at være behjælpelig imot fienden, blir det trangt og uhyggelig i fingeren. De smaa nerver som gaar til alle dele av fingeren blir klemt og skubbet. Og de taaler ikke meget før de klager. De hvite blodceller tar ikke hensyn til nervenes klage. Det bare gjælder at være til hjælp paa fronten. De smaa blodaarer begynder ogsaa at klage over al den trængsel de maa lide. Og er man saa uheldig at holde haanden ned, føler man snart det banker i fingeren. Blodaarene er da skubbet og klemt, saa at blodmassen har vanskelig for at finde veien frem. Det tredje symptom, forandring i hudfarven, kan let forkla- res. De hvite blodceller har en lysblaa farve. Naar der saaledes strømmer mange til, blir fingeren blaa, og særlig da den op- svulmede del. Men den er ogsaa rød. Det er med de røde blod- legemer som med smaaguttene paa gaten under et oprør - de maa være med for at se hvad som foregaar. Saaledes laaner de røde blodceller sin farve til hævelsen. Enkelte har pekt paa at de muligens er med for at skaffe næringsmidler til de kjæm- pende. Ingen vet mere end at de er med. Det fjerde symptom, nemlig hete eller feber, skriver sig fra den kamp som foregaar mellem bacillen og blodlegemet. Her fortæres mange kræfter. Bacillen, som er indesluttet i det heste- sko-formede blodlegeme, river og sliter for at bore sig ut. I denne strabas er der megen gnidning, forbrænding og hete. Dette er den egentlige aarsak til feber i fingeren og ellers i hele kroppen - hvis der i det hele tat forekommer feber. Under alt dette blir hævelsen bløtere efterhvert. Det bety- der at materie eller verk dannes dypt inde i hævelsen. Materie eller verk er et produkt av betændelsen. Med andre ord, det er døde blodlegemer som har tapt i kampen mot bacillene. Denne væske er meget farlig; ti i de fleste tilfælder er bacillene i live og fremdeles meget kampdygtige. En draape verk kan foraar- sake alvorlige symptomer. En flis eller en spiker, ja endog en knappenaal kan foraar- sake en saadan betændelse. Det er da ikke selve flisen eller spikeren eller andre gjenstander, men de baciller som hænger ved disse og som ved deres indtrængen føres ind i cellevævet. Betændelsens art beror meget paa hvilken art bacille der kom- mer ind. Streptokokbacillen er den værste og farligste. Det tar ikke længe førend ikke alene fingeren, men ogsaa hele haan- den er hoven. Da beror det paa hvor snart forstandig hjælp kan faaes for det lidende lem. Her er det ofte farlig at vente indtil hævelsen blir bløt. Naar den tid kommer, kan det allerede være 10 for sent at redde endog armen. Blaarøde striper op over haan- den og armen er tegn paa, at der er fare paa færde. En dygtig læge vil da haste med at aapne ikke alene fingeren men ogsaa haanden og stundom dele av armen like indtil benet. Mangt et lem har maattet fjernes fordi aapningen har været utilstrække- lig fra begyndelsen. Betændelse fra streptokok-bacillen spreder sig meget hurtig. Man bør derfor ikke vente med at søke kyn- dig hjælp. Naar betændelse foraarsakes ved mindre farlige baciller, kan det stundom hjælpe noget at bære haanden oppe i et bind om skuldrene. Likeledes at anvende varme omslag av en eller anden art, saasom het linfrøgrøt o. 1. Saadanne midler benyttes kun for at drive betændelsen frem ved at gjøre hævelsen bløt. Ba- cillene trænger passende varme for at kunde slaas, og det faar de ved linfrøgrøtens omslag. Naar saa bløtheten er indtraadt, kan en læge meget let skjære hui paa svulsten. Stundom og ret ofte sprækker den av sig seiv. Naar saa sker, maa man være forsigtig med materien som kommer ut, fordi det er et farlig stof og kan meget let virke betændelse paa et andet sted. Svulsten, som nu er aapen, har et hui i midten. Det er brændpunktet hvor kampen stod. Rundt omkring er hævelsen endnu haard. Det er en væg av blodlegemer som endnu er fri- ske og som ved sin tætpakkede masse har forhindret betændel- sen fra at sprede sig videre. BLODFORGIFTNING I daglig tale kaldes dette "blood poison". Som alle vet, er dette noget som er meget farlig. Folk er rædde og kommer springen til lægen av frygt for at en eller anden saarhet kan være "blood poison". Blodforgiftning er en tilstand hvor en lokal betændelse har formaadd at bryte ned og ødelægge alle lokale motstandskræf- ter (hvite blodlegemer og med disse forbundne fiendtlige væ- sker) og har trængt sig dypere ind og længere frem, indtil et helt lem eller endog hele kroppen er truet. Der opstaar da hef- tige smerter og høi feber, meget ofte forbundet med kuldegys- ninger. Hjertet banker meget hurtig og mat, særlig naar syg- dommen har herjet en tid. Med andre ord, blodforgiftning er en tilstand hvor en betændelse fra et lem har spredt sig og ut- viklet sig i den grad at livet trues. Blandt de mange aarsaker kan nævnes: en almindelig verke- finger, barselfeber, som i de fleste tilfælder foraarsakes ved urenslighet; bit av slanger og insekter. Ved disse bit overfø- res bakterier og giftige væsker. Infection er et ord som benyttes av læger og utdannede syke- pleiersker for at betegne en tilstand hvor bakterier er kommet ind og betændelse er i anmarch. 11 HVAD ER URENT BLOD? Der er ikke noget saadant som urent blod. Dette uttryk har været et skrækkens billede for folk i lange tider. De tænker som saa: det gaar nok seiv om mange ting er urene, men har jeg urent blod, saa kan det snart være forbi. Kvaksalvere og pa- tentfirmaer har benyttet sig av dette uttryk i lange tider til stor fordel. Folk tænker da helst paa urent blod i forbindelse med hudbylder. Disse bylder er en mild grad av betændelse over større eller mindre dele av huden. Omend aldrig saa smaa (like til pimples) har disse bylder alle symptomer paa betændelse og viser derved blodets kamp- dygtighet. Blodet kan være tyndt. Det kan ha faa røde blod- celler, og for litet jern. Men det er ikke urent blod. BLINDTARMBETÆNDELSE Vi vil holde os litt nærmere til det som grækerne kaldte "itis", og som vi allerede har skrevet litt om i sin alminde- lighet. Nærmest ligger det da for os at si litt om en sygdom hvis navn har denne endelse, nemlig appendicitis eller blind- tarmbetændelse. Appendicitis kommer av appendix, som er latin, og itis, som er græsk. Men det er nu blit et saa almindelig uttryk blandt os at folk tænker helst det er norsk-amerikansk. Appendix be- tyr noget lagt til. En liten del av det menneskelige legeme er kaldt appendix, - altsaa noget lagt til. Dette lille organ hæn- ger løst nederst i buken, hvor stortarmen og lilletarmen møtes. Den er "lagt til" tarmen. Vort navn blindtarm er korrekt. Det er nemlig en bitte liten tarm, som ikke har noget utløp i den ende som hænger frit, og derfor kaldes den blind. Ja, saaledes er det at dette mirakelorgan har faat sit navn. Vi aner snart at folk vil vite hvorfor dette lille organ skal være der til menneskeslegtens plage. Og herpaa kan videnska- pen ikke svare. Der har været en del gjetninger om hvorledes dette organ blev til. En saakaldt videnskapsmand har gjættet at blindtarmen er en levning fra en tid da mennesket hadde to maver. Det er heldigvis faa som tror ham. Han paastaar at maven i likhet med andre vigtige organer engang i utviklings- perioden var dobbel. Nyrer og lunger forekommer parvis. Li- keledes har hjerte og hjerne to avdelinger, høire og venstre. Av øine, ører, hænder og føtter er der to av hver. Vi vet rig- tignok at de gamle grækere var fæle til at spise; ti de hadde ren- der med rindende vand under bordet, og naar maven blev fuld, kunde de midt i selskapets hvirvel stikke hodet under bordet og med fingeren i halsen tømme maven. Seiv om vi medgir at historien paa dette omraade kan være sand, har vi dog vanskelig 12 for at tro at grækerne hadde bryderier i forhold til vor genera- tion, som har bare en mave. Alle og enhver vet at den ene vol- der nok spektakel. Saa vi vil ikke engang tænke saa slet om vore fædre, at de har hat dobbelte vanskeligheter med dette organ. Den eneste trøst vi kunde beføie os til at motta av denne videnskapsmand er hans spaadom om, at om nogen generationer til (om verden staar saalænge) vil der ikke bli nogen levning som kan kaldes blindtarm. Organet er nu der og har vistnok været der fra de tidligste dage. ER EN GAMMEL SYGDOM Dr. Fredrik Grøn sier i sin bok, "Farsotter og lægekunst gjennem tidene": "Som bekjendt er de ægyptiske mumier, om end sterkt indskrumpede, saa dog som helhet betragtet særdeles vel bevaret. Det vil derfor ikke kunne forbause, at der i et til- fælde har kunnet paavises tegn til en sygdom som blindtarm- betændelse, likesom der et par ganger er fundet nyresten og en gang galdesten i saadanne mumier." Folk sier gjerne: Mens vi var unge hørte vi ikke noget om appendicitis. Kan saa være. Men dersom det kan bevises at appendicitis plaget folk paa Faraos tid, saa kan det let tænkes at de forskjellige benævnelser folk hadde paa alvorlig mavepine nogen aar tilbake let kunde være feilagtige. Det er vistnok bedst at medgi at vore kundskaper heller ikke paa dette omraade er tilstrækkelige til at kunne bevise at denne sygdom ikke her jet folk i menneskeslegtens barndom. Mange folk døde i de dage av mavebetændelse, tarmslyng, og lignende med symptomer der svarer nogenlunde til blindtarmbetændelse. Et rimelig spørsmaal kan det være: Hvorfor kommer der ("itis") betændelse i blindtarmen? Herpaa kan svares med no- gen grad av sikkerhet, at selve blindtarmens beliggenhet er skyld i det. La os endelig huske at den ved et nogenlunde frit indløp staar i forbindelse med tarmkanalen, hvorfra der er alskens avfald. Denne er fuld av baciller av flere slags, men særlig den stavformige colonbacille. Denne bacille synes at ha sit normale opholdssted i tarmkanalen. Men til enkelte tider synes den at være aldeles fremmed for blindtarmen; ti naar den er aarsak i sygdommen blir der et betændelsesveir som en orkan, eller med andre ord en sprukken blindtarm. Der er ogsaa andre baciller i tarmkanalen som kan foraarsake blindtarmbetændelse. En anden grund hvorfor betændelse kan komme i blindtarmen er den, at der ikke er noget frit utløp. Ut- tømning kan ske kun gjennem indløpet. En tredje og væsentlig grund er den, at der er daarlig blodforsyning, især til den neder- ste ende av dette lille organ. Og hermed vil forstaaes at det blir vanskelig for de hvite blodlegemer (systemets vaktmænd) 13 at komme hurtig nok og talrike nok frem til fronten. Det er det samme som naar befordringsmidlene, saasom jernbaner og frem- kommelige veier, i krigstider er utilstrækkelige. Forstoppelse betragtes ofte som en blandt mange aarsaker til blindtarmbetændelse. FLERE SLAGS BLINDTARMBETÆNDELSE Vi har allerede antydet den form som kaldes "acute", eller paa vort sprog braahastig. Vi kan her gjøre en sammenligning. En rask fremadskridende betændelse i en finger (verkefinger er allerede beskrevet) kan tjene som en utvortes nogenlunde pas- sende sammenligning med den hyppig forekommende acute ful- minating appendicitis. En væsentlig forskjel er den, at en saa- dan lidende finger er utenpaa kroppen (og kan saaledes iagttas), mens den arme blindtarm som blir befængt med en saadan vold- som grad av betændelse, ligger skjult indenfor en tyk mavevæg og blandt en femten fot av tarmer. Disse skaffer god jordbund for en almen betændelse, der om nogen timer kan true paa livet den sterkeste kjæmpe. Den før omtalte lille sæk (blindtarm) kan fyldes meget hur- tig og blir undertiden saa tyk og stiv som en bitte liten pølse inden den gir efter og sprækker. Naar saa sker, føler den syke bedre for en liten stund - indtil den løsslupne verk faar be- gynde sit ødelæggelsesverk i en større skala blandt de omkring- liggende indvolde. Netop her vil vi gjøre en liten henvendelse til de av vore læsere som ikke tror paa alt dette prat om appen- dicitis, men som har den ubetingede tro paa at gnidning og mas- sage sikkert vil hjælpe. Her er det. Hvilket menneske under den frie himmel vil tænke paa end si tillate gnidning eller mas- sage paa en verkefinger ? Langtifra. Det ukyndigste menneske vet bedre. Men en stakkars blindtarm, som er stiv og fuld av betændelse, den skal kunne hjælpes gjennem en tyk mavevæg med gnidning og massage! Den som har øine at se med, han se, og den som har ører at høre med, han høre, er det ord som maa rettes til saadanne mennesker. Det er enhver kirurgs erfaring at saadan behand- ling har sprængt blindtarmen. En anden form for skade i blindtarmen er kolbrand (gang- rene), en tilstand hvor blodtilførselen er stanset og dødt kjøt griper om sig. Vi har ikke tilstrækkelige beviser, men det kan meget let tænkes at en braasving i selve tarmen eller en liten prop i blodaaren kan avstænge blodtilførselen, som ellers ikke er god. Et organ uten blodomløp har meget let for at gaa i betændelse og forraadnelse. En tredje blindtarmskade er katar. Det er næsten farlig at nævne dette navn; ti det staar for saa meget i folks bevissthet 14 endog hos anderledes tænkende end den medicinske videnskaps tilhængere. Katarrh betyr simpelthen en overdreven tyk slimhinde. Denne tilstand kan rigtig nok bli saa alvorlig at uendelige smerter for- aarsakes i blindtarmen. Mange læger begynder at tro at al katarrh skyldes betændelse ved en lavere form av baciller. En fjerde blindtarmskade bestaar i en liten ansamling av hvad man helst kalder sten (endolith) i blindtarmen. En saadan kan lages der av tarmkanalens forskjellige stoff er. Smerter finder sted naar denne lille gjenstand prøver at komme sig ut. En femte blindtarmskade betegnes ved det noget misbrukte navn "chronic appendicitis". Mange dygtige læger begynder at tro at der ikke findes en saadan sygdomstilstand. Strengt tat f ra sprogets side er uttrykket berettiget. Kronisk har jo med tiden at gjøre. Der er rigtig nok mange som har hat ondt i blindtarmen i længere tid med hyppig gjentagne anfald. Men disse kan ikke altid betegnes som kroniske. Andet kapitel TÆRING - DEN HVITE RACES PLAGE For at disse avhandlinger kan bli mere praktiske vil vi nu skrive litt om en sygdom som har været menneskeslegtens og da især den hvite races plage i aartusener. Den kaldes ofte "the white plague". Siden aaret 1882 har vort kj endskap til denne sygdom gaat frem med raske skridt. Indtil den tid visste man svært litet om den, foruten at den dræpte folk i tusenvis aar om andet. I det aar opdaget Robert R. Koch, en tysk læge, bacillen som foraar- saker denne sygdom og som efter den tid er blit kaldt tærings- bacillen. Den hører til den første gruppe vi beskrev, og er alt- saa stavformig. Koch arbeidet længe og ihærdig før han med bestemthet kunde si, at den lille organisme han hadde fundet var skyld i denne forfærdelige sygdom. Egte forsker som han var, gav han ikke op før han var sikker i sin sak. Koste hvad det vilde av anstrengelse og haardt arbeide, han vilde tale med be- stemthet naar han endelig skulde lægge frem sin opdagelse for den videnskabelige verden. Straks efter at han kundgjorde sin opdagelse, blev denne stadfæstet av en fransk læge ved navn Pasteur. Begge var vi- denskapsmænd av høieste rang. De arbeidet uten at vite om hverandre, og opnaadde begge det samme resultat, kun at den ene, Koch nemlig, kundgjorde sit arbeide først og saaledes er blit kaldt tæringsbacillens opdager. Disse to mænd kaldes med rette bakteriologiens fædre. Den videnskabelige verden hadde nok hat en anelse om, at sygdom foraarsakedes ved andre ting end veir og vind, maaneskifte, daarlig mat og urent vand, med mere; men den hadde litet bestemt at holde sig til. Før 1882 var der en ganske almindelig opfatning blandt forskerne paa dette omraade at en ukjendt form blandt levende væsener spillet en vigtig rolle i de forskjellige sygdommes aarsaker. Baciller hadde ogsaa i nogen tid været kjendt, men ingen bestemt bacille hadde været knyttet til en bestemt sygdom. Det blev derfor en hel omvæltning paa lægevidenskapens omraade, og siden den tid har det gaat frem med raske skridt. Pasteur døde først av disse to hædersmænd. Det franske folk hædrer hans minde i likhet med sine store herskere og statsmænd. Vi hører hans navn knyttet til mange ting og mange emner fra tid til anden. Koch døde i en høi alder nogen faa aar siden. Indtil det sidste var han virk- som i sin forskergjerning. Et aar eller saa før han døde var 16 han her i de Forenede Stater, hvor han holdt foredrag især om sin nyeste opdagelse, den saakaldte Kochs nyere tuberculin, en væske til behandling av tæring; likeledes om tæring i dyr, sær- lig melkekjør, sammenlignet med tæring i det menneskelige legeme. Hans anskuelser møtte en del motstand her i landet, og han reiste tilbake adskillig skuffet over den nye verden. Men det er vel ikke første gang saa er skedd, ei heller blir det den sid- ste. Disse to mænds minder vil sikkert leve længe i den me- dicinske videnskaps historie, og det med rette. ER SYGDOMMEN ARVELIG? I nogen tid før og efter Kochs opdagelse var lungetæring betragtet som arvelig. Den er tildels ogsaa betragtet saaledes idag. Men den nyere forskning hylder nu den opfatning, at den er en smitsom sygdom. Denne opfatning har gode grunder at holde sig til, og disse skal vi se litt paa. Hver gang en hel familie dør av tæring, faar arvelighetsteo- rien et støt fremad, særlig dersom mor dør først og siden de fleste av barneflokken. Dette ser rigtignok betænkelig ut. Men paa den anden side kan det se ut like klart og tydelig, at den hele familie kan dØ fordi man ikke har hat tilstrækkelig kjendskap til sygdommens smitsomhet og av den grund ikke har varetat nogen forsigtighetsregler der i ringeste mon kunde forhindre smittens overførelse fra det syke familielem til de andre, for ikke at si noget om rengjøring av hus og klær efter at døden har hø- stet et bytte. Det var den sorte vankundighet paa dette omraa- de Koch begyndte at avhjælpe. Og ingensteds er vankundighe- ten saa stor og bælgmørket saa sort som der hvor folk dør i angst og ve - ofte med eder og forbandelser over skjæbnens til- skikkelse, mens der dog er lys og redning at faa - men de vet det ikke. Aandelig mørke er det tykkeste mørke. Men dernæst maa vi betragte vankundighetens kulsorte sky, som hviler over men- neskeslegten endog idag med hensyn til smitsomme sygdommer og deres forebyggelse. Men som den store Herre og Mester for snart to tusen aar siden stod op for at sprede det aandelige og evige mørke, har der i det sidste halve aarhundrede opstaat mænd hvis liv og arbeide har gjort en mægtig indsats for at sprede vankundighetens mørke med hensyn til de forskjellige sygdommer, deres aarsak og mulige helbredelse. I 1914 døde et hundrede og firti tusen av lungetæring i vort land. Dødsprocenten er i avtagende - takket være det ihærdige arbeide som utføres av enkelte personer og foreninger for at sprede oplysning om denne sygdoms aarsak og avvergelse. Koch og Pasteur sa begge før de døde, de trodde den dag vilde komme, da al smitsom sygdom kunde utryddes av jorden. 17 Det er sandelig langt igjen, det vet enhver; men det er da ogsaa vor pligt at gjøre vort til,, at vi stadig kan komme nærmere dette maal. Mange vil kanske heller kalde det et ideal end et maal. Vi har dvælt noget indgaaende ved betændelse, det som græ- kerne kaldte "itis". De kjendte ikke noget til bacillene, men de visste det var noget som foregik der hadde en fortærende egen- skap, og derfor kaldte de det som de gjorde, nemlig "itis", ens- betydende med gnidning, brændsel o. 1. LANGSOM BETÆNDELSE Lungetæring er en meget langsom art av betændelse. Men den har dog alle symptomer paa den betændelse vi før har be- skrevet. Lungene kan nærmest lignes med en svamp. De optar nær sagt hele rummet i brystkassen. Den venstre lunge er litt mindre end den høire paa grund av hjertet og hjertesækken, som begge maa faa rum her. Luftrøret deler sig i to, med en gren til hver lunge. Disse to grener kaldes "bronchi" (derav navnet bronchitis). Der er delinger og forgreninger i hver lun- ge, saa om man er i stand til at tænke sig det hele vendt opned, vil det se ut som et stort, vakkert og meget sterkt forgrenet træ. Det kaldes ogsaa "the bronchial tree". Dette er saaledes ind- rettet for at luften kan trænge sig ind i alle smaa avdelinger av lungen, der med anstændighet kan sammenlignes med den før antydede svamp. I disse uendelig mange smaa mellemvæg- ger ligger der et netverk og smaa blodaarer, hvis vægger er saa tynde at en vekselvirkning kan finde sted mellem luften i lungen og blodet i disse smaa aarer. Det vil si: Den rene luft har frit løp f ra næsen ned igjennem luftrøret, videre gjennem bronchi- grenene og de mange smaa forgreninger ind i det dypeste av lungen. Der møter den foreløbig motstand i en av disse smaa tynde vægger; men til al lykke er væggen saa tynd at luften kan gaa videre gjennem den og finde sig frem til disse mange smaa blodaarer, der ogsaa er saaledes laget at de ingen motstand byr for den rene, deilige luft, der bare skynder paa indtil den ogsaa gaar gjennem disse og blir omfavnet av de deilige smaa røde blodceller, der er paa stedet færdige til at befordre den kjær- komne gjest, der fører med sig en vare der kaldes "oxygen" (surstof) i større eller mindre maal - alt eftersom vankundig- heten om laaste vinduer og trækhuller er blit spredt oppe i det hode der hører sammen med disse lunger. Disse smaa, røde blodlegemer hungrer efter denne gjest med denne dyrebare vare; ti de vet at det skal saa uendelig meget til av denne gjests vare for at holde kroppen paa dette menneske ilive, endsi frisk og sterk. De iskynder sig avsted med gjesten og varen og fordeler den gjennem hele kroppen. Seiv blir de frodige og sterke ved 18 den. De er utpræget røde og livlige at se til og venter - bare venter paa at faa anledning til at befordre gjesten med den dyre vare. Naar luften kommer ned til dem med en mindre andel oxygen (surstof) - fordi vankundigheten har spikret igjen alle vinduer og laast alle dører - da blir det en tung vei for disse tjenstvillige smaa røde blodceller at gaa. Først faar de ikke no- get seiv at bli frodige av - dernæst faar de saa litet at bringe med sig paa sin vandring omkring i kroppen. Det tør tænkes de har kjendskap til, at kroppen for en stor del bestaar av oxygen eller surstof. De fortsætter allikevel paa sin vandring, men de blir saa trætte og saa avmagret før de kommer tilbake. Paa deres tur om mavesækken, dersom den- ne da ogsaa er i daarlig forfatning, gaar det rent ilde med de røde blodceller og deres tjeneste. Disse smaa blodaarer i de tynde vægger til disse mange kamre dypest inde i lungen gir ogsaa anledning til en anden vekselvirk- ning. Kroppens politimænd og skurebasser, de hvite blodlege- mer, vet om at der er meget tynde vægger deroppe i lungen, og saa samler de sig ditop for at befri sig for alt det avfald de har faret omkring og fanget. Gjennem disse tynde vægger i disse mange smaa avdelinger i lungen foregaar der saaledes altid vekselvirkning dag og nat hele livet igjennem. Dersom bryst- kassen maa pumpe luft ut og ind i disse lunger i et værelse, det være hjem eller forsamlingshus, hvor vinduene er spikret fast og dørene laast, blir snart dette værelse tømt for oxygen eller surstof der er saa umaadelig kjært for de smaa røde blodceller og saa nødvendig for sundhet og velvære. FRISK LUFT TRÆNGES Dersom ikke vinduene aapnes, maa brystkassen pumpe om og om igjen den samme gamle, brukte luft - der da blir en meget farlig vare for blodcellene. Dersom vinduene er aapne og der intet er i veien av noget slags ned gjennem luft- røret, bronchi-grenene eller de mange smaa forgreninger - med andre ord, hvis indløpet og utløpet er frit og aapent, da er oven- nævnte vekselvirkning bare en lek for det menneskelige legeme. Men dersom der er noget i veien, noget som stænger en eller flere av disse smaa forgreninger, da blir vekselvirkningen noget ganske andet; ti lungene er netop store nok til at holde kroppen gaaende med frisk luft naar alt er i orden. Blir nogen del av lungene opstoppet og ødelagt, maa brystkassen arbeide saa me- get hurtigere for at skaffe det fornødne kvantum luft - akkurat som naar en cylinder paa en dobbel vandpumpe kommer i ustand, maa den anden cylinder drives saa meget hurtigere for at sam- me kvantum vand skal kunne pumpes. 19 Tæringsbacillen kommer ind i lungen ved aandedrættet. Den kan komme dit paa anden maatte, for eksempel gjennem blod- strømmen fra andre dele av legemet. TUBERKULOSE Tæring med alle dens egenskaper er bedst kjendt under nav- net tuberkulose. Dette navn skriver sig fra den forandring som foregaar i lungen naar tæringsbacillen har gjort sit indtog der. Rundt en saadan bacille danner der sig med en gang en væg av blodlegemer, lungeceller og anden væv for likesom at danne en forskansende ring rundt denne farlige fiende. Ringen eller væggen paa utsiden kan forsterkes efterhvert som faren blir større fra indsiden. Denne lille samling av blod- og lungecel- ler har faat det latinske navn "tubercle", som er omtrent ens- betydende med vore norske ord samling og klump. Til at be- gynde med hadde det saaledes intet at gjøre med sygdommen, men var kun betegnende for den tilstand i hvilken lungen befand- tes i begyndende tæring. Denne klumpdannelse i mindre skala i lungen er det samme som den før beskrevne hævelse i anden betændelse, foraarsaket ved bacillenes fremkaldelse av kroppens motstandskræfter til ordnet verge. La os tænke os et tusen saadanne tubercler eller klumper i høire lungespids, den del av lungen som ligger ovenfor kravebe- net mellem skulderen og halsen. Disse klumper er saa uhyre smaa, at det kan hænde et tusen av dem ikke optar mere rum end en sølvdaler. Men endog denne samling av tubercler eller klum- per er farlig for systemet; ti allerede er saa meget av lungens pumpedygtighet ødelagt saa vel som vekselvirkningen mellem luft og blod hemmet. Ti denne lille klumpsamling har foran- dret den del av lungen fra dens svampagtige egenskap til en haard masse, hvor liten eller ingen luft kan trænge gjennem og hvor saaledes nærsagt ingen vekselvirkinng kan finde sted. Denne stakkars del av lungen er i virkeligheten ved denne hærdelse avskaaret fra de hjælpekilder den mest tiltrænger, nem- lig fri tilstrømning av luft og anledning til at avkaste avsondring og avfald. Nu maa dette gjøres gjennem den del av lungen som endnu er frisk, hvilket blir en øket byrde for den. Det eneste haab for denne avsondrede del av lungen er at alle vinduer i hu- set er aapne, saa at den friske, rene luft kan strømme ned og ind i den endnu tilgjængelige del av lungen, og at der er en god kok i huset, som kan vække og pleie appetiten ved siden av sinds- og legemsro - alt dette for at den friske del av lungen kan pumpe nok luft for kroppen ved siden av at tilføre den syke del friske blod- og lungeceller for at kampen mot fienden kan føres til for- del for dette menneske; ti det er indlysende, at ogsaa resten av disse stakkars lunger trues - og dermed livet. 20 Det norske ord tæring passer bedre for beskrivelsen av det som foregaar paa indsiden av disse tubercler (klumper). De kan ligge meget tæt sammen. Den stavformige lille bacille paa indsiden av klumpen er forberedt til kamp for sin tilværelse. Derfor begynder den at "tære" paa væggen omkring sig. Om den sparker eller spænder, vet vi ikke saa netop, men det vet vi, at ved dens bevægelser falder den indre ring av forskansningen ganske snart. De inderste blod- og lungeceller av klumpen er dømt til ødelæggelse fra først av. Men væggen forsterkes uten- om alt eftersom kroppen paa dette menneske ernæres ved god mat og frisk luft. Kampen indenfor klumpen begynder allerede nu at virke paa kroppen saaledes at en dygtig og kyndig læge ved hjælp av en indgaaende undersøkelse kan opdage at noget galt er paa færde. SYMPTOMER Først klager patienten over en uforklarlig slaphet grundet tildels paa den avsondring som er begyndt at foregaa fra den syke del av lungen. Denne slaphet er tilstede i større grad der hvor et saadant menneske sover med igjensprikrede vinduer og laaste dører. Dertil er aandedrættet og pulsslagene hurtige, grundet paa at lungen er netop stor nok til at pumpe det til- strækkelige kvantum luft naar indløpet og utløpet er frit og aapent. I motsat tilfælde, naar en del av lungen er arbeidsudyg- tig, maa resten av den arbeide saa meget hurtigere. Den hærdelse som foraarsakes ved klumpansamlingen, blir merkbar paa utsiden av brystkassen. Lægen vil ved at iagtta det blottede bryst kunne merke at den lunge hvor der er en hær- delse, ikke hæver sig eller synker naturlig ved aandedrættet. Ved en let og forsigtig fingerbanken vil den "haarde del" av lungen gi fra sig en let, tynd mekanisk lyd, mens den friske del, den svampagtige, hvor luften strømmer ind og ut, gir fra sig en dyp, bred, musikalsk lyd - som naar en stor trækagge er halv- fuld av vand, vil den nedre og den øvre del gi fra sig forskjellig- artede lyd ved en let banken paa utsiden. Dette menneske har en paafaldende kjedelig hoste - med noksaa lange mellemrum. Den kan beskrives nærmere som en grynten, kort og tør uten at faa op noget. Ofte vet ikke patien- ten om den før lægen spør desangaaende. I nær sagt alle til- fælder taper den lidende i vegt. Sommetider er det ganske merk- bart, hos andre gaar det for sig sagte. Kold- og sursvedning om natten er ofte tilstede, især i det tidlige stadium. Et fremtrædende symptom er feber, og særlig eftermiddags- feber med en smule rød farve i kinden. Feberen kommer av kampen mellem bacillen inde i klumpen og de motstandskræfter som bydes den av blodet og cellevævet. Feberen er sterkere 21 paa eftermiddagen paa grund av at legemskræftene svækkes ef' ter hvert som dagen skrider fra morgenhvilen og jo mere kroppen har været i bevægelse. Hyppige hosteanfald kan ogsaa paa- skynde feberen. Hosten gjør sit til at rense lungen. Mange andre ting hører med til en diagnose, men de nævnte tilstande øver sin indflydelse paa kroppen fra den tidlige begyndelse av. Imens "tæres" der paa indsiden av klumpene. Denne øde- læggende proces fortsætter indtil indsiden av nærliggende klum- per falder sammen og danner et hui. Idet tæringsprocessen skrider frem, blir hullet større og større efterhvert som den ene tubercle efter den anden falder sammen og ødelægges. Efter kortere eller længere tids forløp blir hele klumpsamlingen om- dannet til et eneste stort hui og kaldes med det engelske uttryk "cavity". Naar der blir flere av disse "cavities", som falder sammen, er lungen selvfølgelig ødelagt. Navnet tæring er i og for sig en god beskrivelse av denne fremadskridende og ødelæggende virksomhet. Blødning, ofte kaldt blodstyrtning, kan forekomme tidlig. Det beror alt paa hvor nær en blodaare den ødelæggende tæring herjer. Det kan saaledes hænde at en let blodstyrtning er det første symptom som baade patient og læge blir opmerksom paa. TUBERKULOSENS BEHANDLING Av større interesse er selvfølgelig behandlingen av lungetæ- ring. Det har været sagt og det sies fremdeles, at naar en har faat lungetæring, saa kan man gi op like saa snart først som sidst. Dette er uforsvarlig tale. I likhet med andre læger gjør vi den paastand at lungetæring kan helbredes. Men det beror selvføl- gelig paa en del betingelser. Om nogen faa aar vil alle folk indse at lungetæring er smitsom, og da har vi vundet uendelig langt frem. Saalænge folk lever i overtro gaar det smaat med forstaaelsen av enhver sak. Først beror behandlingen paa hvor tidlig det kan avgjøres om tæring eksisterer i lungen eller ei. Hittil har dette forvoldt den største vanskelighet. I de sidste faa aar er røntgenstraalen kommet meget i bruk ogsaa ved undersøkelse av lungene. Og herav har vi lært at folk som aldrig har vist tegn til lungesvakhet, har hat mange tubercler eller klumper i lungen, som er blit forstenet og dermed helbredet uten at vedkommende nogensinde visste om at de hadde baaret paa spirene til en livsfarlig sygdom. Herav har man sluttet at kanske endog saa meget som nitti procent av os til en eller anden tid virkelig har været truet av tæring. Naar den kan eksistere saaledes i det skjulte, blir kunsten saa meget større i et tidlig stadium at kunne avgjøre om syg- dommen er der tilstede, før den har ødelagt noget av lungen. 22 Hertil bruker lægen mange midler. Først spør han gjerne om nogen i familien er død av lungetæring, eller om vedkommende har været sammen med nogen der lider av sygdommen. Det er smitten han søker at faa rede paa. Ti han vet at dersom den syke har været sammen med tæringspatienter uten at vite noget om de tilbørlige forholdsregler, saa er der al sandsynlighet for at mange av de tæringsbaciller som er blit blaast ut av lungen paa en der allerede er død eller en der fremdeles lever, men er syk - er blit trukket ind i lungen paa den som nu klager over litt ilde- befindende. Saadant vet lægen, derfor er han nærgaaende med sine spørsmaal. Saa maa han ha rede paa vedkommendes tyngde, enten han har lagt paa sig hold eller blit lettere, og særlig er han nøie- regnende paa sidstnævnte punkt. Puls og temperatur maa han prøve; ti de er vigtige og tildels bestemmende. Overkroppen maa blottes for at lungene kan undersøkes foran og bak; ti mange ting staar paa spil dersom undersøkelsen ikke er nøiagtig. Han pikker, han banker, og han lytter efter de mange forskjellige slags lyd som kommer frem naar dele av lungen er hærdet ved klumpeformation. I de senere aar bruker han X-ray. Likele- des kan han prikke i armen med en kniv for likesom at vaksinere; ti ved hjælp av en væske anvendt i dette saar vil visse sympto- mer vise sig der er av værdi for ham. Det samme gjælder en væske som føres ind i øiet. Spyttet maa undersøkes. Men det er først efter at en eller flere smaa klumpformationer i lungen er uthullet og ødelagt, at materien derfrå finder veien ut gjennem luftrørene til halsen og munden. Det er jo let at bevise at sygdommen er tilstede i lun- gen naar man finder bacillen i spyttet. Enhver kyndig læge vil heller glæde sig over at være i stand til at paavise lungens tilstand førend spyttet viser Kochs tæringsbacille. Det er den tidligere diagnose som er det første skridt ved behandlingen av lungetæring. En saadan diagnose kan opnaaes kun derved at lægen benyt- ter alle midler der staar til lægevidenskapens raadighet i saa hen- seende. Den tid er forbi da lægen kunde se igjennem folk og fortælle hvad der manglet. Den som ber, han faar, er et gam- melt, sandt ord. Den som søker og undersøker, han finder, er like sandt. Det er kun paa et tidlig stadium at lungetæring kan helbredes, og kun da naar alle midler som videnskapen kjender, tillikemed patientens egen lydighet og taalmodighet samt venners og slegt- ningers hjælp tages i bruk og benyttes til det ytterste. Vi er glade og taknemmelige for at det gaar an at si saa meget. Det beror paa en hel og fuld forstaaelse og sympati fra alle som har med saken at gjøre, fra lægen ned til kjøkkenpiken i det hjem eller den anstalt hvor den syke opholder sig. Det gjælder 23 en kamp for livet, ikke ført med kuler og krudt, men med saa- danne vaaben som kyndighet, opofrelse, medlidenhet og kjærlig- het, men fremfor alt en hel og fuld forstaaelse av hvad det gjæl- der og hvad det er som skal til. NOGEN BESTEMMELSER DEN SYKE BØR FATTE Verden blev ikke skapt paa en dag, ei heller er det at vente at slegten i en hast skal forstaa en saa vigtig sak som behandling av lungetæring. Men det gaar frem litt efter hvert. For den sykes og hans nærmeste paarørendesi vedkommende - hvis han har paarørende - er det først om at gjøre at fatte en del be- stemmelser. Den fornemste er i lydighet og tillid at holde sig nøie til de forskrifter som anvises og den hjælp som ydes f ra den medicinske videnskap og ellers f ra barmhjertige mennesker. Dernæst bør patienten seiv ikke bryte sit hode med planer for fremtiden, men la det bare skure fra dag til dag. Endelig - for at bruke et godt uttryk: kaste sig paa den forbarmende naade baade hos Gud og mennesker; ti skjønt det ikke altid - maaske ingensinde - er bedst at kaste sig paa menneskers vilje eller uvilje, saa er det ganske nødvendig for en tæringssyk at stole helt og fuldt paa sine medmennesker enten han er fattig eller rik. Det er da ikke vanskelig at forstaa at en tæringssyk ikke kan gjøre meget for sig seiv. Har han midler, saa gaar jo det et stykke vei, men dog ikke svært langt. Er han ubemidlet, saa vet alle og enhver at det er værre. Men det er nu kommet til det - og forhaabentlig vil denne forstaaelse gjøre sig endnu mere gjældende - at kommunen, staten, kirken eller hvad man vil kalde det - medmennesker maa ta sig helt og fuldt av tæ- ringssyke dersom den "hvite plage" skal kunne motarbeides med held. BØR DEN SYKE FAA VITE OM SYGDOMMEN? Det er med et formaal vi sier, at bestemmelser bør fattes. Den mening har været almindelig, at tæringssyke endog i et tidlig stadium ikke bør vite at de har denne sygdom. Det er galt. Det er umulig at nogen behandling kan hjælpe, dersom ikke vedkommende arbeider sammen med lægen og andre inter- esserte. Og dersom saa skal ske, maa den syke vite om sin tilstand og dernæst prøve sit bedste. Ti behandlingen er av en saadan art, at et menneske umulig kan gaa med paa den uten at vite grunden til den. Alle læger har i større eller mindre grad den erfaring, at det ofte er vanskelig at faa folk med let an- grepne lunger til at tro at de har lungetæring. Derfor spiller viljen meget ind for den sykes vedkommende, ialfald i begyndel- sen. Der er tre anerkjendte hovedprincipper ved behandlingen 24 av lungetæring. Til disse knytter sig mange andre. De er som følger: Ro, ren luft med meget lys, og god mat. Nogen kunde med en gang si: Hvorfor ikke nævne mediciner? Der findes flere mediciner som dræper tæringsbacillen i en kop utenfor krop- pen, men dersom vi skulde gi disse mediciner til tæringspatien- ten, saa vilde vi nok dræpe baade tæringsbacillen og patienten. Det er naturens egne midler som skal være hovedmomentene i behandlingen. Mediciner kommer ind paa sin plads, men ikke som helbredende middel. Ro, ren luft, god mat er de naturlige midler som skal styrke og igjen opbygge legemet, saa det kan bli sterkere efter hvert til at bekjæmpe og avkaste sygdommen. Det er det ene store haab, og det har vist sig i mangfoldige tilfælder at være det rette. HVAD MENES MED RO? Det er vanskelig at forklare hvad nærmere menes med ro. Til at begynde med betyr det sengero. Vedkommende maa til- sengs. Her sker ofte det første brud mellem lægen og den tæ- ringslidende. Han synes ikke han er syk nok til at maatte ta til sengen saa snart. Den gamle opfatning staar i hodet paa ham, at dersom han gaar tilsengs nu, mister han kræftene og blir selv- følgelig bare værre. Men tilsengs maa han, dersom lægen har det rette alvor. Naar legemet hviler har det bedre anledning til at lægge paa sig hold derved at kræftene spares og forbrændin- gen i kroppen foregaar til fordel for legemsvævet i det hele tat. Hvor længe han skal ligge? Ja, det beror paa hvorledes det gaar med bedringen. Det er en noksaa almindelig regel nu blandt lægene, at en tæringssyk maa holde sengen saalænge der er forhøielse av den normale temperatur. Det er en god regel at befølge i al sygdom, men særlig i lungetæring. Naar man ser at langt fremskredne tæringspatienter med fe- ber i kind er oppe og rusler omkring, da grysser det i den som vet at dette er galt. Og er det galt for langt fremskredne, saa er det like galt for let angrepne patienter. Hvis folk vilde for- staa hvilket godt og hjælpsomt middel sengen er i begyndende tæring, saa vilde en stor vanskelighet være ryddet av veien. Det beror selvfølgelig ogsaa meget paa hvor sengen staar. Dette leder os ind i det andet hovedpunkt: Ren luft med meget lys. Man kunde gjerne gi behandlingen av lungetæring et bi- navn, nemlig luftbehandling. Norge er et deilig land i alle henseender, men særlig hvad ren og frisk luft angaar. Ikke desto mindre er lille Norge et fælt tæringsland, et av de værste. Hvad kan grunden hertil være? Uten nogen domfældelse ligger grunden vistnok deri, at folk ikke benytter sig av den friske luft. Vinduer og dører lukkes forsvarlig til og skal man ut eller ind, saa sker det i en fart, 25 for at huset ikke skal bli koldt. Derinde stuves man tæt sam- men, og den ene og samme luft trækkes ind i de forskjellige lun- ger om og om igjen. Det har ialfald været tilfældet i mange norsk-amerikanske hjem. Paa dette omraade er uvidenheten stor. Sengen til en tæ- ringssyk maa staa i den rene, friske luft vinter saa vel som som- mer. Folk sier gjerne de sover for aapne vinduer, men det er ikke det samme som at sove i aapen luft. Det kan til sine tider være farlig at sove for aapne vinduer, men det er ikke farlig at sove ute, dersom man er ret forberedt for det. HVAD STATEN NU GJØR Det er et meget lovende tegn herover at statenes lovgivere be- gynder at faa syn for og forstaaelse av hvor vigtig det er for tæringssyke at faa frisk luft nat og dag. De bevilger nemlig statstilskud til kommunen for at bygge tæringshospitaler. Der er nu over et tusen tæringshospitaler i vort land. En saadan anstalt er et skrækkens navn for folk, særlig i de større byer. Og mangen eiendomsbesidder har endog søkt lovens hjælp for at faa fjerne et saadant fra sit nabolag. I forbigaaende vil vi si at et moderne tæringshospital endog i en tætbefolket storby ikke er farlig for nabolaget hvad sygdom- mens smitsomhet angaar; ti det er en av de fornemste opgaver ved et saadant hospital at ta vare paa og forhindre smitten for den enkelte sykes saa vel som sykepleierskenes, tjenernes og kommunens vedkommende. Patienter paa et saadant sted har lært at opføre sig forsigtig naar de er ute. De bærer sin spytte- bak med sig, og naar de vender tilbake til hospitalet, brændes denne og de faar en ny. Derimot er tæringspatienter som ikke er under opsyn, meget farlige folk at ha paa gaten. Om et tæringshospitals beliggenhet er der neppe delte menin- ger forresten. Det burde ikke være i storbyen, ialfald for de sy- kes vedkommende; ti der er stor forskjel paa luften i by og paa land. Det kan bedst sees i obduktionsværelset (county morgue) hvor lungene paa byfolk altid er mere eller mindre fulde av sorte smaaflekker, der bestaar av støv, kulrøk osv., mens lungene paa landsfolk er fri for saadant. Stundom benyttes dette tegn som en ledetraad naar det blir spørsmaal om enten avdøde har væ- ret i byen længe eller ei. Et tæringshospitals beliggenhet burde overveies nøie. Frem- for alt bør et høit sted vælges, hvor det mest mulige av fugtighet kan undgaaes. Jo renere og tørrere luften er, desto bedre. Til- like burde det være passende omhegnet av trær, saa at vinden ikke faar for meget tak i bygningen. Saa vakker en utsigt som mulig maa ogsaa tages med i betragtning. Alle mennesker er 26 mere eller mindre mottagelige for indtryk, og ikke mindst den syke. Osgaa saadanne ting hører med til behandlingen. Hensyn bør ogsaa tages til hvorvidt saadanne nødvendighe- ter som frugt, grønsaker, ferske egg, fet melk og god fløte er let tilgjængelige. Hvad bygningens stil betræffer, saa er der først og fremst to ting om at gjøre, nemlig saa meget som mulig av lys og luft. Frie som disse midler er, saa er de dog mindst eftertragtet av menneskene. Der skal mænd med godt omdømme til for at planlægge og bygge et tæringshospital. Først maa der mange vinduer til i selve bygningen, hvor solens straaler kan trænge ind i stuene med lys og varme. Disse stuer skulde være hjemlige, lyse og venlige av utseende. Det er her de længere komne i behandlin- gen ofte sitter i samtale, har besøk av venner, læser osv. Ti det blir likesom en familiekreds blandt disse forhaabningsfulde. Det er vanskelig for friske folk at sætte sig ind i disse menneskers aands- og sjælstilstande. De længes meget i sit sind. De kje- des meget i sin aand. De graater mangen stille taare, og de gjør mangt et ubesvart spørsmaal. Det sier sig seiv at disse stuer tillikemed den hele bygning maa holdes rene og godt ut- luftet til alle tider. I alle ganger og privatværelser bør der likeledes være meget lys. En vigtig indretning ved et tæringshospital er dets sove- verandaer (sleeping porches). FOLK ER RÆD FOR FRISK LUFT At sove i frisk luft er likesom noget for sig seiv. Folk i almindelighet er saa uvant med det, at naar det nævnes at sove ute, gaar der en gysen gjennem dem. Men at sove for aap- ne vinduer tror ialfald en del folk meget paa. Det har sine vanskeligheter. Frisk og ren luft er ikke farlig, men træk har altid været og vil altid bli farlig for det menneske- lige legeme. Naar dele av kroppen er utsat for hyppig og vold- som forandring i temperaturen bevirker det at blodmassen for øieblikket er udygtig til at vedlikeholde en jevn legemsvarme, og det kan kaste hele legemet ind i en sygdomstilstand. Et godt eksempel herpaa er vaate føtter. Det er bedre at ha en dør i soveværelset som kan sættes op paa vid væg med vinduene stængte; ti da blir der ingen træk. (Træk foraarsakes ved at luften kommer ind gjennem en aapning og finder vei direkte ut gjennem en anden.) Eller det er endnu bedre at fæste lærret paa utsiden av den nedre halvdel av to vinduer i soveværelset. Derved vil al træk umuliggjøres, sam- tidig som der vil være en stadig men sagte tilstrømning av frisk luft. 27 Saadanne forholdsregler trænges kun i koldt og vaatt veir. Om sommeren trænges der selvfølgelig ikke saa stor forsigtig- het. Til enkelte tider er dog sommernatluften farlig, hvis der er træk gjennem soveværelset. At sove paa en "sleeping porch" ser umulig ut for mange mennesker. Fra barnsben av er de saa vant til at gjemme lege- met for natten bort i et litet værelse netop stort nok til at de kan faa prøve sin længde i sengen, hvor luften er saa gammel og tung at den har vanskelighet med at holde sig op under taket. Og da sengen ofte er lav, maa saaledes dette stakkars menneske trække i sig luft som er tyk, tung, sur og selvfølgelig ska- delig. Enhver kan mindes sin egen fortid og tænke paa om det var saa. Nu er det sj elden et hus bygges, især i de større byer, uten at man har flere store vinduer i soveværelset, og har man utkom- me tænker man ogsaa paa en "sleeping porch". Det er bedre at negte sig noget andet som er mindre nødvendig. "SLEEPING PORCHES" Saadanne indretninger er det utprægede ved et moderne tæringshospital. Den bygmester som ikke sørger for disse ved en saadan institution, begaar en stor uretfærdighet mot sine med- mennesker. Er det vanskelig for friske folk at sove ute, saa er det netop det motsatte for tæringssyke, især i det tidlige stadium. De ser ut som om de hadde været i en anden og bedre verden efter at ha sovet paa "porchen" en tid. Det er en del av sykepleien ved et saadant hospital, at den syke skal faa beskyttelse imot veir og vind. Derfor maa der først og fremst gode klær til paa sen- gen, men ogsaa hvad vi foretrækker at kalde under sengen. Det vil si: det maa ikke tillates at der kommer træk fra gulvet under sengen op gjennem klærne til den syke. Varme vandposer maa lægges til nu og da. Skuldrene, armene, hændene og hodet maa beskyttes. Paa sidstnævnte maa ofte brukes en hue eller hætte. Sykepleien her er anderledes end paa andre hospitaler. Her maa gode underklær, varme strømper og sommetider vanter til- lates. Her er et sted hvor det gammeldagse sauskind i sengen kan komme til sin ret. Saaledes utrustet er det ikke farlig at sove ute paa en stor og aapen "sleeping porch". Det er selv- sagt at ved maaltider og andre leiligheter maa den syke saavidt rulles indenom døren, men heller ikke mere. Især om vinteren er det forfriskende at komme til saadanne syke. De ser ut som om de var mættet med frisk, ren luft. Men det gaar stundom koldt nedover lægens ryg naar han faar se sine patienter ligge under en tomme tykt lag av deilig, ren, hvit sne. Han har som- metider litt vanskelig for at finde hovedenden paa sengen. Men 28 saa faar han se noget som ligner indgangen til en nybyggerhytte der er gjemt av snedrevet. Da drister han sig til at spørre hvor- ledes det staar til, og som oftest kommer svar likesom gjennem et talerør: Tak, jeg sover godt og føler godt. GOD MAT Det er det tredje hovedprincip ved behandlingen av tæring. I nærsagt al anden sygdom er det om at gjøre at reducere maten til det mindst mulige, men i lungetæring er det om at gjøre at faa den syke til at forsyne sig saa meget som mulig. Om det nogensinde er sandt at "det er paa maten det beror", saa er det her. Det er gjennem maven man ofte finder hjertet, sier et gam- melt ordsprog, og det tør hænde det kan ha sin anvendelse her. Hvis mavesækken paa den tæringssyke er i stand til at arbeide rigtig, saa den kan bibringe kroppen god næringsvæske, og hvis han desuten faar nok hvile og ren luft, saa skal det sandelig være rart om det ikke monner saa nogen hver kan se det. Alle og enhver vet hvorledes det monner paa fattigfolks barn, hvis hud er slap, hvis kinder er bleke av mangel paa mat, naar snilde naboer og andre barmhjertige medmennesker begynder at bære dit gode, kraftige, fete retter. Man kan næsten se hvorledes det monner for hver gang. Netop slik er det med en tærings- syk, kun med den forskjel at mavesækken er litt ømfindtlig, saa der skal nogen kyndighet og kløkt til for at lokke og hjælpe den frem til arbeide. Desværre er en del tæringssyke ikke vel- signet med en sterk mave. HVAD BØR EN TÆRINGSSYK SPISE? Det findes ikke den ret mat som en tæringssyk ikke kan spi- se, dersom han ellers er i stand til at ta til sig. Men der er sær- skilte ting han bør prøve at spise mere av end andre. Saadanne retter er for eksempel: raa hønseegg, melk med meget rømme i, gode poteter og ferskt kjøt i forskjellige varia- tioner, tillikemed alt slags vildt. De raa egg bør helst vispes sammen og drikkes - saa mange som op til et dusin om dagen. Ved siden av saadanne kraftige retter kan al slags fisk og grøn- saker bydes den lidende. For at lægge paa sig bør man spise mat med meget sti- velse i, saasom poteter og sukker. Smør og olivenolje er gode retter for saadanne syke. Smørret bør for at kunne tages i stør- re mængde være usaltet og smeltet. Saaledes kan det hældes paa brød eller ogsaa drikkes - for eksempel en spiseske nu og da. Oljen kan ogsaa tages paa samme maate. Mais, erter, silleri og rødbeter hører til de nødvendige grøn- 29 saker. Saadanne ting som "pie" og "cake" er ikke paakrævd, men de er dog ikke skadelige for den tæringssyke, dersom han el- lers tar tilstrækkelig til sig av andre gode retter. HVORLEDES MATEN SMAKER Det er ikke de mange retter saa meget om at gjøre som hvor- ledes maten smaker. Den som er suiten æter, sier gamle folk. Det er saa sandt som det er sagt. Men med den tæringssyke forholder det sig anderledes. Han har neppe noget at være suiten for; ti han ligger bare og later sig. Han har ikke nok le- gemsøvelse til at fordøielsesvæskene kan flyte i stride strømmer, og derfor er han ikke saa suiten som den der stadig er paa far- ten og i haardt arbeide. Men det er meget mere nødvendig for ham at være suiten. Det blir da om at gjøre at hjælpe ham til at faa tak i denne for ham nødvendige vare - sult. Her maa lægen træde til side. Han har til sin raadighet et halvt dusin sultvækkende mediciner, som han kan prøve sin lykke med; men han vet saa inderlig vel, at der er en anden personlighet end han som maa træ sterkt frem og støttende til. EN GOD, RENSLIG, LIVSGLAD KOK Denne personlighet har endnu ingen digter tat sig tid til at beskrive. Det er forresten rart; ti som regel har alle digtere gjennemlevd en eller flere sulteperioder. Men som denne per- sonlighet i regelen har litet til fælles med digterne, saa har de ogsaa desværre litet om ham. Det er nemlig kokken det her gjælder. Den som har faat sig en god hustru har en av livets største goder, og den tæringssyke som har en god kok, har me- get gode utsigter til at bli frisk igjen. Om selve kokken tør vi si svært litet - kun at han eller hun maa være sterk og frisk - fri for al smitsom sygdom. Dernæst vil vi kræve at hun er renslig, klær sig rent og pent, og vi vil faa lægge til - at hun er livsglad. Ved siden av kyndighet i faget har alle disse egenskaper indflydelse paa matens tilbere- delse. Hun skal dømmes efter sit arbeide, dersom hun ellers har frie hænder og nok av materiale. De fleste mennesker har nogen gang i sit liv hat den erfa- ring, at munden blev fuld av vand naar de stod fremfor et bug- nende bord av deilige retter. Nutidens maate at servere paa fra- røver os denne naturprøve; ti nu indbydes man til et bord med bare kniver. gafler og skeer. Rettene kommer en ad gangen. Vi er slik sammensat, at naar vi ser foran os deilig, god mat, gjør fordøielsesvæskene baade i munden og i maven et tilsprang for likesom at være færdige. Slik skulde maten se ut, og saa- ledes skulde den smake for den tæringssyke. 30 VANSKELIGHETER FOR KOKKEN I en større institution hvor mat forberedes for mange ad gan- gen, maa det være en aparte god kok som kan faa det til saa- ledes. Det er retfærdig og billig at indrømme det. Det beror jo ikke bare paa kokken. Meget beror paa det utdelingssystem som befølges og den maate hvorpaa maten sættes frem for den syke. Den som opvarter spiller ogsaa en rolle. At meget beror paa forstaaelse og samarbeide like fra lægen til kjøkkenpiken, har vi vistnok sagt før. Somme kvinder har i mere utpræget grad end andre det ved sig som ikke noksom kan beskrives - nemlig en maate at lage og sætte frem maten paa - som gjør at maaltidene blir dagens glansnumre. Somme slæn- ger maten frem, andre sætter den frem. Somme lægger maten fra sig, andre ordner rettene saa de kappes om at tiltale en. Somme "slaar koldt vand" paa appetiten, andre fremelsker den ved sin maate at være paa. Det faar være nok til utlæggelse herom, men det at være en god matmor holder paa at gaa i glemmeboken for de unge kvin- der iblandt os. Det sier sig seiv at maten maa være varm og at hver enkelt ret maa ha en bestemt, utpræget og tiltalende smak - saaledes at den bevirker mersmak. Vissen, kold mat vil al- drig redde en tæringssyk. Al mat bør være hjemmelaget. Tæ- ringssyke er kræsne paa dette omraade. HVOR OFTE BØR MAN SPISE? Tæringssyke bør spise tre ordentlige maaltider og to mindre hver dag, og dertil drikke et glas melk eller spise litt kokte rød- beter hakket op i smør før de sovner ind. Kaffe og te bør helst ikke tages denne tid paa dagen, og ellers saa litet som mulig. SUMMEN AV DET HELE Hvile, ren luft og god mat er hovedsaken i tæringens behand- ling. Hvorfor dvæle saa længe ved dette? Jo, for om mulig at hjælpe vore venner og andre til at forstaa, at om lungetæring nogensinde helbredes, saa sker det ikke ved mediciner. De kom- mer vistnok vel med paa sin plads. Naar kroppen faar anledning til virkelig at hvile, faar bade sig i sollyset, gjennemsyres av ren luft, ernæres ved styrkende føde, da og kun da er der haab om at friske blodlegemer og nyt cellevæv kan tilvirkes i stor nok mængde til gradvis at kunne vinde bugt med sygdommen. Det er nemlig kroppen seiv som maa føre kampen. Men da maa den bygges op for at den skal være i stand til at kjæmpe. Det gaar for sig som i krig - 31 nye, sterke blodceller (soldater) maa fylde rækkene til de slagne - nyt cellevæv maa fylde ind hvor fienden (bacillene) har øde- lagt lungene. Det beror paa en regel vi gjerne vilde faa slaa saa fast at vore læsere ikke kan glemme den, nemlig: saalænge der er høi tem- peratur, eller med andre ord, feber. Det kan trække ut to, tre maaneder og mange flere i enkelte tilfælder. Naar temperaturen holder sig normal hele dagen kan den nu haabefulde patient var- somt begynde at bevæge sig omkring - ikke før. Dersom temperaturen gaar op efter saadan bevægelse, gjæl- der det med en gang at gaa til ro igjen. Ved siden av at bære spyttebakken med sig har den syke ogsaa lært at bruke termo- metret og betragter dette lille instrument som en nødvendig ting. HVOR LÆNGE BØR EN TÆRINGSPATIENT LIGGE? MEDICINERS ANVENDELSE Her er det sparsomt med ord; ti der er ikke saa meget at si om den ting. Tæringssyke lider som regel av haard og tør ho- ste. Stundom kan lægen faa bugt med den, men som oftest ikke. Opium i en eller anden form benyttes i dette øiemed. Hosten er en uvilkaarlig følge av tilstanden i lungen og betragtes helst som en nødvendig rensningsproces. Ofte er hosten forbundet med heftige smerter i brystet, særlig ved indaandingen. Dette er gjerne foraarsaket ved tæringspleurit (tubercular pleurisy), en betændelsestilstand i den dobbelte hinde der indeslutter lun- gene. Rivninger og heftige smerter foraarsakes idet det indre og ytre lag av denne hinde maa skilles under hævelsen og sænk- ningen av brystet under indaanding og særlig under hosteanfald. Her kan lægen komme den lidende til hjælp ved at sætte om- kring brystet en stram forbinding, der hemmer en fuld utvidelse under indaandingen og hosten. Saaledes vil de to lag av dob- belhinden holdes sammen og heftige smerter forhindres. Litt opium i en eller anden form er somme tider til stor hjælp. Under lungeblødning er morfin sprøitet ind i armen den ene- ste medicin av nogen videre hjælp. Herved holdes patienten rolig, og den sprukne blodaare faar da ialfald bedre anledning til at proppes op. For daarlig appetit kan kreosot stundom hjælpe. Den er des- uten et godt styrkemiddel. Men forsigtighet maa anvendes ved dens bruk, saa den ikke forstyrrer maven. Nux vomica og jern brukes ogsaa som styrkende midler. Mange læger foreskriver kalkvand for at hjælpe systemet med at fylde ind de før nævnte "cavities". Om det er til nogen særlig nytte vet vi ikke. For diarrhoea maa lægen atter stole paa opium i en eller an- den form. Kochs tuberkulin er en væske der stundom benyttes 32 i lungetæringens tidlige stadium. Den sprøites ind under hu- den helst mellem skulderbladene. Den er beregnet paa at frem- bringe motstandskræfter i systemet. Da den er tilvirket av døde tæringsbaciller er den ogsaa forbundet med adskillig fare for patienten. Mange dygtige læger anbefaler den slet ikke. En vigtig del av behandlingen er at patienten veies hver uke. Vegten og temperaturen er to pekefingre paa den hvite talskive (chart) som fortæller enten den lidende begynder at bli bedre eller om hans tilfælde er haabløst. Vi har dvælt ved institutionsbehandlingen av/ lungetæring noget i langdrag. Det har været med det maal for øie om mu- lig at vække vore læseres interesse for hovedprincippene i den eneste behandling som indtil dags dato har vist sig at være disse stakkars syke til nogen hjælp. Selvfølgelig kan den samme be- handlingsmaate befølges hjemme, men det vil falde langt kost- barere end ved et hospital. Kontrollen kan ikke bli den samme hjemme, men saa er der andre fordele. En offentlig anstalt har den store fordel fremfor hjemmet at dens utstyr gjør det saa meget lettere at kontrollere patientens behandling i alle enkeltheter. Her tænkes da ikke mindst paa besøkende slegt og venner, som altid gjør mer eller mindre skade med sine lange besøk og ubetænksomme samtaler. Dernæst tænkes ogsaa paa regelen om ikke at være oppe saalænge der er feber, o. 1. "Artificial pneumo-thorax" vil uten tvil bli et av fremtidens haabefulde methoder for behandling av lungetæring. HJEMMEBEHANDLING LUNGETÆRING I AVTAGENDE Dødsfald av lungetæring er i avtagende. I aaret 1900 døde der 202 for hvert tusen mennesker, mens i aaret 1913 døde der av lungetæring 147 av hvert tusen mennesker. Det er den stigende oplysning som hjælper. Naar folk først lærer at forstaa at tæring er en smitsom sygdom, vil de begynde at ta sig i vare. Der drives ogsaa ihærdig arbeide for at sprede denne oplysning. Associated charities i alle store byer driver et godt arbeide paa dette omraade, likeledes alle State boards of health. The American Red Cross Society er særdeles virk- som. Nogen tid før jul hvert aar faar alle anledning til at være med, nemlig ved at kjøpe Red Cross stamps for at klistre disse paa baksiden av brev. Herved spredes oplysning saa vel som at midler derved samles til tæringens bekjæmpelse. Dette fore- tagende er i sandhet anbefalelsesværdig. ANDRE FORMER AV TÆRING Strupetæring svarer godt til navnet. Den maa behandles ifølge samme hovedprincipper som lungetæring. Denne form 33 av tæring er en meget smertefuld lidelse. Tæring i hoften fore- kommer ret ofte, særlig hos barn. I enkelte tilfælder kan kirur- gien tages til hjælp her. Tæring i knæet og albuen forekommer ogsaa hyppig. Det første store hovedprincip ved behandlingen benyttes og- saa her, idet lægen ofte sætter paa et gipsomslag for at holde det lidende lem aldeles stille. En anden form, nyretæring, er meget misforstaat. Fore- kommer den i mild grad, saa blir den meget sjelden opdaget, ial- fald paa et tidlig stadium. Længere fremskreden nyretæring, særlig naar bare en nyre er angrepet, kræver i de fleste tilfælder fjernelse av samme. Bukhindetuberculose (tubercular perito- nitis) forekommer stundom. Kirurgien er et middel at prøve her. Den sidste form av tæring vi vil nævne er Potts' disease eller rygbentæring. Dr. Potts beskrev sygdommen, og derfor bærer den hans navn. Rygraden bestaar av en mængde korte ben (hvirvler, verte- brae). En eller flere av disse, helst to som støter sammen, kan angripes og formelig tæres bort. Derved mister rygraden sin rette form og falder mere eller mindre sammen. Dette er oftest aarsaken til at unge mennesker blir pukkelrygget. Ret ofte stanser ikke denne herjing før den lidende er gan- ske forvridd og foroverbøid. Der er mange levende eksempler herpaa blandt os. Behandlingen her er den samme, skjønt i en litt anden form. Det store princip "ro" maa anvendes. De be- skadigede ben i ryggen maa holdes stille; ti dersom de bevæges og derved kommer til at gni ind paa hverandre, vil tæringsver- ket neppe stanse, men bare forværres. For at opnaa saadan ro er det ikke tilstrækkelig bare at den syke ligger i seng. Han vil allikevei bøie ryggen mere eller mindre, som netop er det farlige. For nogen aar tilbake var det en almindelig praksis at sætte paa en gipsform (east) fra skuldrene til nedenfor hoften. I de senere aar er det samme princip anvendt paa en noget anden maate. Ved hjælp av X-ray avgjøres hvilken del av ryggen og hvor mange hvirvler er an- grepet. Kirurgien kommer her den lidende til hjælp i den grad at en liten bensplint fra andre dele av legemet, helst fra skarp- læggen, overføres og omplantes i rygraden. Bensplinten maa selvfølgelig naa fra en frisk hvirvel til en anden og kan saaledes betragtes som en bro over de ødelagte hvirvler. Under en dyg- tig kirurgs haand kan denne operation utføres med held. Ben- splinten har nu i hundreder av tilfælder bevirket en øieblikkelig stansning i tæringsbacillens ødelæggelsesverk, idet et sterkt bin- deled vokser over den beskadigede del, og om en tre maaneders tid kan patienten med nyt livshaab begynde at bevæge sig. 34 Vel at merke er og blir ryggen stiv i den del som var beska- diget, men det er da bedre end at bli pukkelrygget. Vi maa ikke undlate at nævne at mangt et tilfælde av Potts' disease ikke er blit behandlet hverken paa denne eller nogen anden maate, men som allikeveL er blit stanset i sit løp, dog sjelden uten at efterlate en synbar skavank. FRILUFTSKOLE FOR TÆRINGSSYKE BARN I alle større byer oprettes nu friluftskoler for tæringssyke barn. Forhaabentlig vil ogsaa landdistriktene gjøre det samme. Aldeles forunderlige resultater er opnaadd i dette arbeide. De smaa mottar undervisning ute paa aapne verandaer. Det sier sig seiv at de er meget godt klædd. Midt paa dagen tar de sig gjerne en lur efter et let men godt maaltid, som skolen skaffer. Saadanne barn blir fete og trinde av utseende, samtidig som de faar erhverve sig fornødne kundskaper. Tredje kapitel DIFTERI Til alle tider av aaret er der flere smitsomme sygdommer der i en hast kan bryte ut baade i by og paa land. Saadanne syg- dommer kan ofte foraarsake flere dødsfald før smittens videre utbredelse kan hindres. Mangen familie, især nogen aartier til- bake, blev formindsket paa kort tid ved ovennævnte sygdoms pludselige indgripen og herjinger. Blandt forfatterens egen sø- skenflok blev fire smaa baaret ut som lik i løpet av ni dage. Dette var før den moderne behandling med antitoxin var opfundet. Men endnu idag kan saadant ske ganske ofte. Der er intet bedre eksempel paa den medicinske videnskaps værdifulde bidrag til slegtens tryghet og glæde end dens seier- rike kamp mot denne farlige sygdom. DIFTERIBACILLEN er stavformig i likhet med, tæringsbacillen, men er dog i sin almindelighet litt tykkere i den ene ende end den anden, saale- des at den ser ut omtrent som et balltræ. For det meste er den ogsaa litt kroket av utseende. I den tykke ende er der altid en eller flere smaa, runde prikker, der gir bacillen dens karakteri- stiske utseende og hvorpaa den kan skjelnes fra alle andre ba- ciller. Slike runde prikker findes ogsaa i resten av bacillen, men ikke saa regelmæssig som i den tykkere ende. Stundom er bacillen opdelt i flere avdelinger med en eller flere prikker i hver avdeling. Bacillens længde er fra tre til fem micra (en micron er en fem og ty ve tusendedel av en tomme). OPDAGET I 1883-84 Efter at dr. Koch hadde opdaget tæringsbacillen kom to andre tyske læger inden et tidsrum av to aar med den kund- gjørelse, at de hadde opdaget difteribacillen. Dr. Klebs beskrev bacillen i 1883, og dr. Løffler kundgjorde aaret efter at han hadde været heldig i at .dyrke baciller overført fra halsen og ind i kunstige næringsstoffer. Ja endog at han hadde overført sygdommen paa dyr og opnaadd de samme symp- tomer som hos mennesker. Det var en glimrende triumf for lægevidenskapen, at to for hinanden ukjendte mænd indenfor et saa kort tidsrum fandt en og samme ting. 36 Difteribacillen er blit opkaldt efter dens opdagere, altsaa Klebs-Løffler bacillen. Det var forresten ikke før i begyndel- sen av det tyvende aarhundrede, at denne bacilles forgreninger eller, om man vil, familieregister blev videre kjendt. Det har virkelig en amerikaner æren av, nemlig dr. F. F. Wesbrook, den gang dekanus ved Minnesota universitets medicinske avdeling. Han opdaget at Klebs-Løffler bacillen forefindes i 16 forskjellige variationer. En hyppig forekommende variation er klubbeagtig av utseende i begge ender og tynd i midten. EN LUFTBAAREN BACILLE kan nok denne organisme kaldes. Den bæres i luften og farer altsaa frem med støvets og vindens hastighet. Derfor er det særlig naar støvet er tørt og let, at utbrud av difteri forekommer i større byer og tildels ogsaa i landdistriktene. Det er oftest gjennem aandedrættet, at denne sygdom over- føres f ra en patient til en anden. Klebs-Løffler bacillen gjør halsen til sit hovedsæte. Ved sygdommen dannes der nemlig i halsen en hinde (membrane) som minder om hud eller lær. Difteri kommer av Diphthera, et græsk ord som betyr lær (leather). Den betændelse som bacillen foraarsaker i halsen og hvorved det difteriske belæg dannes, er farlig for hele kroppen. Den giftige avsondring som kommer fra dette belæg, gjennem- trænger først og fremst hele blodmassen, og derfrå finder den vei til de fineste celle- og muskelvæv og bringer svækkelse og ødelæggelse med paa sin færd. De giftige stoffer angriper sær- lig hjertet og nyrene. Desuten foraarsaker de lammelse i musk- lene med paafølgende almindelig svækkelse, saa det ofte tar for- holdsvis kort tid før den angrepne svæver mellem liv og død. HVORLEDES BACILLEN SPREDES BACILLENS YNDLINGSSTEDER og dermed følgende betændelse er tre, nemlig næsens bakpartier, mandlene (tonsils) med tilgrænsende dele og den øvre del av luftrøret (larynx). Sygdommen angriper hyppigst barn og be- gynder med en mild grad av feber, ikke over 100 F., og ofte med let kulderystelse ledsaget av en tung, jevn hodepine. En paa- faldende mathet og tildels svimmelhet gjør sig snart gjældende. Den lille klager over at halsen er saar. Paa utsiden kan kjert- lene føles haarde og ømme at røre ved. Halsens slimhinde, og da især mandlene, viser sig røde og betændte. Om en dag el- ler to utvikler der sig hist og her et tyndt belæg av graalig far- ve, der i enkelte tilfælder i det tidlige, stadium kan falde av. Den naturlige slimhinde vil da bløde. Som regel utvikles der 37 et tykt, jevnt lag med gul og graalig farve, og aandedrættet lug- ter ilde. Her er det om at gjøre at læge hentes snarest mulig. Naar sygdommen er i et fremskredet stadium, vil ret ofte dette belæg (membrane) raatne og falde av, og barnet vil spytte det ut eller svælge det. Naar belægget har spredt sig opover til næsens bakre del, antar det stundom flytende form og rinder ut gjennem næseborene. Difteri viser sig ofte i luftrørets øvre del (larynx eller voice box), det vil si nedenfor mandlene, uten at der dannes noget be- læg over disse. Belægget utvikles i selve luftrøret. Denne form kaldes "laryngeal diphtheria." MEGET FARLIG Det er det mindste som kan sies om difteri i denne form. Faren er her dobbel: det er ikke alene de giftige avsondringer i omløp i blodmassen, som kan svække de vigtigere organer, saa- som hjerte og nyrer; men den egentlige og første fare er den, at barnet paa en meget kort tid kan kvæles og dø av aandenød. Hos barn er luftrørets aapning fra lungene ind i halsen neppe større i omfang end en blyant. Naar luftaapningen indsnevres ved dannelsen av dette inflammatoriske belæg (diphtheria mem- brane), tar det ikke længe før barnet plages av aandenød og skriker efter luft. Og det er et jammerens skrik. Det skal da heller ikke nogen læge til for at se at noget særdeles galt er paa færde. Ved hver indaanding trækkes alle halsmuskler sammen som i krampe. Ansigtstrækkene er meget ængstelige. Ansigts- farven forandres fra hvit til blaa og blaasort. Stundom kan det ske at barnet ved et hosteanfald faar løsne litt av belægget i luft- røret og faa det op - men bare for et øieblik vil det føle lettere, for senere at falde ind i den samme fortvilede kamp for livet. Ældre læger vet at berette at de har set flere smaa i samme fa- milie, samme seng, kravle omkring væltende sig over hverandre i sin nød for at faa luft. HER TRÆNGES HJÆLP Mangt et uskyldig barn har ned gjennem tidene sat livet til paa denne maate, mens far og mor og kanhænde andre søskende maatte staa og se paa det. Her tænkes da nærmest paa nybyg- gere inde i skogen eller ute paa slettene langt fra kyndig hjælp. Men det hænder endog i større byer den dag idag. Naar lægen endelig er budsendt og kommer, har han her for sig en av de vanskeligste opgaver som hører med til hans livsgjerning. Man- gen læge kvier sig for det og vilde hellere være alt andet end læge i det øieblik. Hans eget liv staar jo i fare ved bare at gaa nær dette barn; ti seiv om han engang har hat difteri, er han 38 dog utsat som andre mennesker for at faa smitten igjen, og saa meget mere som han for at hjælpe barnet maa arbeide direkte med dets hals, hvor han under barnets hosteanfald er utsat for at maatte trække i sig difteribaciller i tusenvis. Desuten vet han at han utsætter sine øvrige patienter for smitten ved at gaa nær dette barn. Og endelig vet han, at dersom barnet skulde dø i det øieblik han træffer til at arbeide med det, er han utsat for at bli dadlet av uforstandige og ubetænksomme mennesker. Men det skal sies til de fleste lægers ros, at alle disse ting regnes for intet mot ypperligheten av at kunne faa hjælpe dette barn. Mangen heltedaad kunde berettes om enslige læger ute paa lan- det, som i øieblikkets krav var modige og mandige og gjorde sit bedste. I vor tid ødsles der med ros over de læger som kan utføre store og vanskelige operationer i vel indrettede hospitaler, mens der endog tales nedsættende og foragtelig om de "mindre hel- dige", som ofte tvinges til at utføre den heltedaad som vi nu skal beskrive. HVORLEDES LÆGEN HJÆLPER Det er snart forstaaelig for lægen hvad det er som maa til. Har han engang set et saadant barn i angstens kvaler, glemmer han det aldrig. Dette barn maa faa luft, og det snart. Men han vet ogsaa, at for ham at finde indløpet til luftrøret fra svæl- get paa dette barn er likesaa vanskelig som det er nødvendig. Luftrøret til lungen og matrøret til maven tar begge sin begyn- delse i svælget. Luftrøret ligger foran, og for at maten ikke skal gaa ned i lungen er der et litet lok (epiglottis) stillet no- genlunde som luken over en kjeldertrap i en smal gang, hvor luken for at aapnes maa løftes op mot selve indgangsdøren. Det træffer endog at folk svælger galt, men enhver vet hvad den erfaring er. For at naa luftrøret maa lægen med sin venstre haands pekefinger i barnets hals først vende dette lok (epiglot- tis) opad mot roten av tungen og holde det der, mens han med høire haand ved hjælp av en passende tang sætter ind et for bar- nets alder passende stort gummirør. Denne heltegjerning kal- des i det medicinske sprog intubation (rørindsættelse). Hvis han er heldig i anbringelsen av gummirøret, hører han en skarp hoste efterfulgt av en hvass men kort hvinen som tegn paa at luften strømmer ind i lungen. Og da drar han seiv et lettelsens suk. Ti ingen av de tilstedeværende vet bedre end han, at det er meget let at anbringe gummirøret i det gale sted. Alt dette kan han umulig gjøre alene. En modig far eller bror maa træde ham til hjælp, dersom han ikke er saa heldig at faa med sig en anden læge. Barnet maa nemlig for at være rolig tulles ind i et laken og holdes i opret stilling med ryggen vendt til fars bryst. Alt maa ske med ro og sikker haand og i den mindst 39 mulige tid; ti i det øieblik lægen har fingeren i halsen ifærd med at anbringe røret, faar barnet absolut ingen luft. Det sier sig seiv at der skal nogen kyndighet til for at pleie dette barn. I førstningen maa det ligge aldeles stille og rolig. Naar det tar mat til sig, som i nogen dage bestaar utelukkende av flytende saker, maa det vendes om paa siden med hodet hæn- gende litt lavt. Gummirøret fjernes fra halsen efter en fem til otte dages forløp, alt efter lægens skjøn. Med den største om- hu maa barnet passes, saa det ikke med sine hænder trækker i den traad som er fæstet til røret og gaar op gjennem halsen og munden. Der er ogsaa en anden utvei til at skaffe dette stakkars barn luft. Ofte blir lægen, særlig i landdistriktene, kaldt ut langt fra byen uten at vite hvad som mangler. Og det tør hænde han en sjelden gang er uforberedt paa at behandle et saadant tilfælde. Intubations-instrumenter er ogsaa kostbare. Og hvis han har li- ten færdighet i at bruke saadanne, kvier han sig endog for at ta dem med. Det er jo ogsaa meget sjeldnere nu i vore dage, at slike alvorlige tilfælder forekommer. Men det har hændt man- gen gang og hænder fremdeles av og til. Naar lægen kommer, opdager han snart at der ikke en gang er tid til at forsøke intuba- tion. Skal barnet hjælpes, maa det ske paa en hastigere maate. Der har været og er modige læger, som i en knipe har kokt lommekniven for at rengjøre den til bruk paa barnets hals for at skaffe en aapning i luftrøret. Det er heltedaad. Denne operation kaldes tracheotomy (luftrørsnit). I et moderne hospital med den nødvendige hjælp for haanden er det ikke paa langt nær saa meget av en heltedaad. DIFTERI-ANTITOXIN begynder nu at bli et nogenlunde kjendt uttryk. Det stammer fra græsken. Anti betyr mot eller imot, toxikon betyr gift - altsaa motgift. Det forstaar jo alle nordmænd. Folk begynder ialfald i nogen grad at tro at denne medicin, om den ellers kan kaldes saa, virkelig er et helbredende middel. Vi mindes patien- ten der spurte lægen om han muligens kunde være gjenstand for en underfuld helbredelse. Lægen svarte kort og godt, at der findes ikke noget saadant. Men da svarte den syke: "Jeg og mine medlidende har virkelig ret til at vente det av den medicin- ske videnskap; ti ret som det er læser vi i bladene om et un- derfuldt middel der er opfundet imot den og den sygdom." Patienten hadde delvis ret. I aaret 1894 blev det kundgjort at der var opfundet et probat middel imot difteri. Og dersom noget middel kan kaldes under- fuldt i den forstand, har midlet mot denne sygdom ret til en saa- dan udmerkelse. Det har vist sig som det eneste middel med 40 reddende evne i sig - forutsat det brukes itide og i passende kvantum. Før dette middels opfindelse og anvendelse døde omtrent seksti procent av alle difteripatienter. Det vil si: av alle der hadde saar hals med difteribacillen tilstede, enten de var videre syke eller ei. Hvor dette middels rette anvendelse har vundet anerkjendelse er dødsprocenten reducert til circa tre procent. SERUM-BEHANDLING er et andet og ganske almindelig uttryk for anvendelse av anti- toxin. Det egner sig til en bedre forstaaelse av maaten hvorpaa behandlingen foregaar. Serumbehandling begynder at bli al- mindelig i flere sygdommer og har uten tvil en fremtid. Der arbeides ihærdig av videnskapsmænd for at opnaa de samme re- sultater med denne metode i andre sygdommer end i difteri, men hittil er ikke resultatene paa langt nær saa gode. Dog det er forbausende hvilke fremskridt der gjøres. Blodvæsken kaldes for serum. Den anden bestanddel av blo- det er cellene, nemlig de hvite og de røde. Maaske læseren ved anledning vil se paa hvad vi skrev om de hvite blodceller i be- skrivelsen av betændelse (itis eller inflammation) - hvorledes disse flokker sig sammen til kamp mot selve bacillen og dens ind- gripen, o. s. v. Det er dr. Mechnikovs lære, en høit anset viden- skapsmand og forsker. Ifølge hans og andres mening spiller væ- sken i blodet en uvæsentlig rolle i betændelse sammenlignet med den faste bestanddel, nemlig blodcellene. Mechnikovs lære har faat et eget navn, nemlig phago-cytose. Phago betyr paa græsk at æte, og det gjør virkelig disse hvite blodlegemer - de æter op bacillen. EN STORARTET OPDAGELSE I aaret 1890 var der flere, særlig tyske læger, som begyndte at tro at væsken i blodet (serum) spiller en like saa stor om ikke større rolle i legemets kamp mot betændelse end blodcel- lene. De haabet at dersom saa var tilfældet, kunde der være mulighet for at blodvæske med gradvis oparbeidet motstands- kraft kunde sprøites ind i legemet til hjælp i dets kamp mot sterk betændelse. Med denne tanke som ledetraad blev videre forskning i Tyskland ledet av dr. Behring og i Frankrike av dr. Roux. Resultatene uteblev ikke. Allerede i aaret 1894 (kun ti aar efter at difteribacillen var opdaget) blev dr. Behrings hel- dige arbeide anmeldt i Tyskland i videre kredse. Og senere samme aar læste dr. Roux ved en international medicinsk kon- gres i Budapest en længere og meget fyldig avhandling om sine eksperimenter. Resultatene var saa iøinefaldende at seiv en saa konservativ videnskapsmand som professor Virchow erklærte 41 sig øieblikkelig i favør av, at alle medicinske læger benyttet sig av det nye middel mot difteri. Nogen aar senere blev det anmeldt fra England, at Behrings serumbehandling (saa kaldes den) reddet hvert aar i London alene mindst et tusen barn. Dr. Roux's første beskrivelse av midlets virkning blev straks stadfæstet av en skare av vidner. Han sa blandt andet: "De sykes utseende forandres umiddel- bart efter behandlingen. De bleke og graagule ansigter er det nu sjelden at se i sykestuene. Særlig merkes dette hos de smaa. Voksne har fortalt mig om den lindring de fik efter indsprøit- ningen. Det virker som et tryllemiddel og fjerner dødens tunge sky paa forholdsvis kort tid." HVORLEDES DIFTERI-ANTITOXIN TILBEREDES Det tør hænde at læseren vil ha nogen interesse av at vite hvorledes difteri-antitoxin tillages. Der har utviklet sig en stor industri paa dette omraade blandt verdens ledende folk saa- som tyskerne og englænderne, og her kan ogsaa nævnes amerika- nerne. Og til at begynde med vil vi nævne at bestemte regler er avfattet av de forskjellige lands regjeringer om hvorledes denne antitoxin skal tilberedes. Metoden er international, og der er saaledes ingen anledning til fusk, da den forberedende be- handling er under videnskapsmænds opsyn i de respektive regje- ringers tjeneste. Med andre ord, regjeringen inspicerer kun, industrien er ellers privat. For at gjøre denne underlige bedrift forstaaelig er det nød- vendig at uttrykke sig paa en meget simplere maate end som brukelig er blandt folk der dagligdags arbeider med dette. Vi tar for os et virkelig tilfælde. Et barn er meget sykt av difteri. Halsen er fuld av inflammatorisk belæg. Her er friske, sterke difteribaciller tilstede i tusenvis. Videnskapsmanden kommer med en tynd, rund, lang træpinde med litt bomuld snøret fast omkring den ene ende. Dette kaldes "swab". Denne pinde er sterilisert (kokt) for at den skal være aldeles fri for nogen slags levende baciller. Med den overfører han en bitte liten del av det difteriske belæg fra barnets hals over i en for prøven passende stor flaske med gelatin i. Gelatin er nemlig et godt næringsstof for nær sagt alle baciller. Denne gelatinflaske (likeledes forut sterilisert) sætter han saa i en for den videnskabelige behand- ling passende ovn (incubator), hvor temperaturen holdes stadig til 22 grader Celsius (72 grader Fahrenheit). I denne passende temperatur og med gelatin som næringsmiddel vokser alle ba- ciller overført i og med det difteriske belæg meget hurtig. Vi vil allerede nu gjøre opmerksom paa at ved siden av difteriba- cillen er der altid andre og til enkelte tider meget farlige bacil- ler tilstede i halsen. Gelatinflasken saaledes opvarmet vil om 42 nogen timer ved forskjelligartede samlinger eller kolonier vise de respektive bacillers vekst og formering. Videnskapsmanden kj ender ofte disse av utseende med det blotte øie. Det andet led i forberedelsen av antitoxin er at han overfører fra gelatin- flasken til en lignende flaske av blodvæske rene kolonier eller typer av difteribacillen. Det gjælder nemlig for ham at utson- dre difteribacillen fra alle andre baciller, som ogsaa maatte ha vokset - for at opnaa et rent produkt. Overførelsen sker helst med en liten platinumnaal sterilisert (rengjort) ved at bli ført flere ganger gjennem en gasflamme. Naalen er slik bøiet i den ene ende, at den ser nærmest ut som et spørsmaalstegn. Saa- ledes kan den samle kolonier av baciller fra gelatinens overflate. Blodvæsken er ifølge de strengeste renslighetsregler samlet i flasken, som forut ogsaa er sterilisert. Alt dette gjøres for at faa rene, sterke typer av difteribacillen. Blodvæskeflasken sæt- tes nu i inkubationsovnen og holdes der indtil bacillene har for- meret sig i høist mulig grad baade i styrke og antal. Dette kræver op til et døgn. Videnskapsmanden har nu større fla- sker med kjøtsaft (bouillon) færdig. Baade flasken og saften er sterilisert ved kokning. I denne bouillonflaske overfører han nu med platiumnaalen en eller flere draaper fra den lille blod- væskeflaske. Difteribaciller, som allerede før har vokset sig store og sterke i blodvæsken, har nu fundet et endnu ypperligere næringsstof i kjøtsaften. Bouillonflasken sættes nu i inkuba- tionsovnen og holdes der i flere dage, indtil kjøtsaften er ganske gjennemtrængt av difterigift ved bacillenes utvikling. Der skal vel ikke meget av et tænkende menneske til for at kunne begripe at denne bouillon nu er en meget farlig væske. Den farlige kjøtsaft filtreres (siles) for at fjerne alt bund- fald. Det er nødvendig for videnskapsmanden at vite nogen- lunde hvor sterk den silte kjøtsaft er. For at avgjøre dette sprøiter han mere eller mindre av den forgiftede kjøtsaft ind i flere smaadyr kaldt guineapigs, og lægger saa nøie merke til hvor lang tid det tar inden de fleste av dyrene dør. HESTEN BENYTTES som videre utviklingsmiddel. Dette dyr benyttes hovedsakelig fordi det eier naturlig motstandskraft, har en stor blodmasse og er forholdsvis let at haandtere. Kun unge, friske dyr be- nyttes. Videnskapsmanden overfører nu fra bouillonflasken til hestens blodaarer ved indsprøitning et kvantum difteribouillon ti ganger saa stort som det tok at dræpe de fleste guineapigs med den mindst anvendelige dosis. Den unge hestekrop blir forfærdelig syk. I enkelte tilfælder gaar hesten med. Som re- gel kommer den sig dog om en kort tids forløp. Naar sygdom- men er aldeles overstaat indsprøites en anden og noget større 43 dosis end den første fra samme bouillonflaske. Dyret blir atter sykt, men kommer sig igjen som regel. Indsprøitningen gjen- tages indtil hestekroppen kan motta et kvantum hundrede gan- ger saa stort som den første dosis uten at bli det mindste paa- virket av giften. Dette kan ta lang tid, men det er nødvendig at dyret fuldstændig gjenvinder sin sundhet og styrke efter hver indsprøitning. Under denne behandling er der i dyrets blodmasse en hef- tig reaktion. Allerede ved første indsprøitning opegges hos dyret en motstandskraft i blodmassen som først og fremst gjør dyret sykt, men dernæst ogsaa bevirker at den unge hestekrop kommer sig og blir sterk igjen til at motta en større dosis næ- ste gang. For hver indsprøitning egges blodmassen til utvik- ling av mere motstandsenergi indtil dyrets krop, særlig blodet, er saa gjennemtrængt av motstandselementer, at endog en dosis hundrede ganger større end den første indsprøitning ikke har den ringeste indflydelse paa hestens sundhet og velbefindende. Naar dette stadium er naadd foretages aareladning fra en blodaare i dyrets hals. Saa meget blod som hesten kan taale at miste tappes av og siles for at skille væsken ut fra den fastere bestanddel. Med denne væske foretages kemiske rensnings- processer. Dette blir difteri antitoxin. Det burde nu være forstaaelig hvorfor antitoxin er saa kostbar. Det træffer jo at mange hester stryker med under indsprøitningen. Desuten er de fra først av de kostbareste og kraftigste dyr som kan op- drives. DIFTERI-ANTITOXINENS STYRKE Før hestens serum (blodvæske) kan benyttes til indsprøit- ning i mennesker, maa man nødvendigvis vite hvor sterk mot- gifts-bestanddelen er, for at man skal meddele syke hverken for litet eller for meget. Her har atter tyskerne æren. Men denne gang maa de dele den med amerikanerne; ti sammen med nylig avdøde prof. Ehrlich har The United States Public Health and Marine Hospital Service sat op en norm (regel) som er antat og gjælder for difteri-antitoxinens tilberedelse i alle civiliserte land. For almindelige folk er fremgangsmaaten meget indvik- let. Her skal vi kun nævne de enklere grundprincipper for at vore læsere ikke alene kan faa et totalindtryk av midlets tilbe- redelse, men ogsaa om mulig et indblik i hvorledes den medicin- ske videnskap arbeider for at hjælpe menneskene. Videnskapsmanden holder nøie regning med sig seiv og sit arbeide. Han tar atter for sig det lille dyr kaldt guineapig. Han gjennemgaar de tabeller og noteringer som han gjorde da han ind i disse smaadyr sprøitet bouillon som indeholdt difteribacil- ler. Han lægger merke til hvor lang tid det tok, og hvor man- 44 ge av dyrene døde av den mindste dosis som blev sprøitet ind i dem. De fortsættende prøver vil nu gaa ut paa ikke at dræpe dyret ved at indsprøite den mindst mulige giftdosis av denne kjøtsaft, men efter at han har indsprøitet ti ganger mere end det oprindelig tok at dræpe dyrene - da eller rettere samtidig hermed at prøve at redde det lille dyr ved det nu tilgjængelige heste-serum. Kort og godt: Dersom det tok kun en draape difteribouillon at dræpe guineapiggen, saa indsprøiter han en tiendedel av en kubik centimeter (omtrent en og en halv draape) av hestens tappede blod-serum med den naturlig oparbeidede motstands- kraft før det har gjennemgaat nogen videre kemisk behandling. Dersom dyret lever efter at disse to indsprøitninger har fun- det sted, har videnskapsmanden atter fastslaat professor Ehr- lichs og amerikanernes Hospital and Marine Service regel, den nemlig, at dette heste-serum indeholder "one unit of anti-toxin power", en enkelt del motgift i hver kubik centimeter (seskten draaper). Dette uttryk "unit" kommer fra det latinske "unus" og er det samme som vort en eller et. Det forekommer hyppigst i det dagligdagse ord uniform - som betyr en eller samme form. Denne unitbasis maa videnskapsmanden nødvendigvis opnaa. Dersom guineapiggen dør denne gang er hans beregninger urigtige og han maa begynde forfra igjen. Ut fra denne basis arbeider han videre med blodvæsken fra hesten ved hjælp av kemiske rensningsbehandlinger indtil han opnaar et forfinet og forsterket produkt som i det mindst mulige kvantum indeholder de flest mulige "anti-toxic units". Saaledes er der i handelen idag difteri-anti-toxin der for hver kubik centimeter (seksten draaper) indeholder en motgiftsbestanddel av 500 til 1750 saa- danne anti-toxic units. Der skal nemlig et ikke alene forfinet men meget sterkere produkt til for mennesket end for denne lille guineapig. Vi har skrevet litt utførlig om disse "units" av flere grunder. Naar lægen sender far eller nogen anden til apoteket efter anti-toxin, antyder han altid hvor mange "units" han vil ha, og far maa betale i forhold til de "units" han faar i likhet med de mange eller faa pund av denne eller hin nødvendighetsar- tikel for huset. Difteri anti-toxin kommer i smaa steriliserte flasker saaledes færdiglaget med sterilisert naal og andet tilbehør at indsprøit- ningen kan ske uten nogen vanskelighet seiv i det usleste og fattigste hjem. De store industrier der driver med dette kap- pes om at gjøre alt saa færdig som mulig for at deres fremgangs- maate skal tiltale lægen mest. Anti-toxin kommer i forskjellige mængder fra fem hundrede til ti tusen "units" i samme flaske. For den som kjøper kan 45 flasken med de mindre antal "units" se like stor ut som den der indeholder ti tusen "units". Men den sak faar vi ikke indlate os paa mere nu. De fleste vil forstaa den allikevel. En anden grund hvorfor difteri anti-toxin er kostbar er ogsaa den, at mot- giften ikke holder sig over et vist tidsrum. En dato er altid trykt paa flasken for at vise naar anti-toxinen ikke længere er paalidelig. NAAR BØR ANTI-TOXIN MEDDELES? Snarest mulig. Men lægen maa selvfølgelig erholde nogen visshet om at det er difteri han har for sig. Her møtes ofte litt av en vanskelighet. I det tilfælde vi før har omtalt, nemlig laryngeal diphtheria (strubeformen), er stillingen indlysende for ham. Samtidig med eller rettere først av alt indsprøiter han øieblikkelig i barnet en dosis paa mindst tusen "units" og i en- kelte tilfælder mere end det. Men han kan ikke hermed slaa sig til ro og vente paa at barnet om nogen minutter skal aande let- tere; ti det gjør det ikke. Det tar nemlig mange timer, somme- tider et helt døgn eller endog mere før det difteriske belæg be- gynder at krympe sammen. Dette vet lægen meget vel, og der- for anser han sin pligt ufuldbyrdet, indtil han har skaffet dette stakkars barn luft paa den maate vi før har beskrevet. Han indsprøiter gjerne anti-toxin først for at den kan komme i om- løp med blodmassen snarest mulig. I ANDRE TILFÆLDER tar lægen sig litt mere tid. Han blir ofte kaldt til et hjem hvor et eller flere av barnene har saar hals. Mor eller nogen anden har kiket ind i halsen og har set smaa, hvite flekker hist og her. Hun blir bange og budsender lægen. Han kommer, og han ser ogsaa disse flekker. Han prøver om der er høi eller middel- maadig feber. Spør gjerne om nogen anden rundt i nabolaget eller i skolen har hat saar hals i det senere. Han ser gjerne ind i halsen paa flere i huset. Han vet jo at der kan være saar hals uten difteri, og vil gjerne undgaa at indsprøite anti-toxin før han er nogenlunde sikker i sin sak. Er det norske folk han er hos, taler de gjerne om tre dages halsesyke eller den trondhjem- ske halsesyke. Kanhænde han vet og kanhænde ikke, at den første er det samme som amerikansk tonsilitis og den anden det samme som difteri. Dette navn skriver sig fra de aar tilbake da hele familier døde av difteri i og omkring Trondhjems by. Han ser nøiere paa disse flekker. For at faa se godt ind i halsen paa et barn, maa han la det sitte op like mot lyset. Far eller mor maa holde det i fanget, med barnets ryg vendt mot brystet. Hænder og hode maa hjælpes til at være rolige for et øieblik. Ved hjælp av skaftet paa en teske, om 46 ikke noget andet er beleilig, kan lægen med litt taalmodighet faa komme indimellem tændene, og i det øieblik han skyver ske-skaftet ind i halsen gaar som regel gapet op av sig seiv. Der skal litt øvelse til at holde tungen nede med skeen, saa han kan faa et godt blik paa halsens slimhinde. Stundom kan han hjælpe tungen ved at gripe fat i den med en tynd haandduk. Er flekkene spredt her og der og ellers utpræget hvite og sær- lig dersom de falder let av slimhinden naar de blir berørt av en "swab" (sterilisert liten træpind med bomuld om den ene ende) betragter han det helst som tonsilitis. Finder han derimot paa en eller begge sider av strupen et jevnt belæg av gul-graa far- ve, og særlig dersom dette belæg sitter noksaa fast, tænker han øieblikkelig paa difteri, eller det ellers almindelige navn "mem- brane." Det ligner jo en hudflek, og derav har det sit navn. HVORLEDES STATEN HJÆLPER LÆGEN Det organiserte samfund kommer lægen til hjælp her. Dersom han vil vite bestemt en- ten han har for sig difteri eller ei, tar han nu en prøve fra hal- sen almindelig kaldt i vort amerikanske sprog "culture". En li- ten færdiglaget papirbox med to smaa lange, runde flasker (test tubes) tar han frem av lommen. Begge flasker er tilstop- pet i den aapne ende med bomuld. Den ene har to smaa træ- pinder med bomuld om den ene ende (swab). Den anden flaske indeholder et "culture medium" (næringsstof), helst gelatin eller agar. Dette var i flytende tilstand da det blev sterilisert (kokt), men dette har fast form siden det blev avkjølt. Det ligger nu i bunden paa flasken og opefter den ene side idet flasken laa paa skraa mens den kjølnet av, for at næringsstoffet saaledes liggende i bunden paa flasken kan gi en større og mere skikket overflate for mottagelsen av baciller og deres vekst. Begge disse test tubes (flasker) og træpinder (swabs) er omhyggelig forberedt og sterilisert i statens eller kommunens laboratorium (verksted). Lægen tar træpinden og farer over halsens slim- hinde og særlig belægget, om der er et saadant. Saa uten at komme i berøring med noget andet - ikke engang at aande der- paa - farer han forsigtig langs overflaten av næringsstoffet med denne "swab". Hermed har han overført baciller fra halsen ind i næringsstofflasken. Han sender nu det hele til laboratoriet med fuldstændig navn og adresse paa. Er hans praksis i land- distriktene, vil der hengaa nogen dage før han faar svar. Og dette er det kjedelige. I laboratoriet maa der nemlig saa lang tid til. Flasken sættes ind i inkubationsovnen, hvor disse smaa kryp faar varme sig litt. Om tolv til femten timer har de vokset og formeret sig saapas under denne deilige behandling med god 47 mat og passende varme, at lægen i laboratoriet ved hjælp av mi- kroskopet kan kjende dem f ra hverandre. Han sender da bud tilbake. Alt dette tar tid. Der er ytterst faa læger som har et saapas utstyrt laboratorium i sit kontor at de kan utføre dette arbeide. Imens kan det jo hænde at den syke er baade død og begra- ven. Lægen hjemme faar nok være paa vakt og i de fleste til- fælder ikke vente indtil han faar svar fra laboratoriet. Det har vist sig i hundreder av tilfælder at ingen synderlig skade av- stedkommes om anti-toxin indsprøites hvor difteri ikke er til- stede. Resultatet av prøven kan jo komme i sin tid. HOVEDSAKEN er at meddele anti-toxin saa snart som mulig. Efter at difteri- giften har ødelagt hjerte og nyrer, seiv om den syke overlever anfaldet, er allerede uendelig meget tapt. Efter at midlet er med- delt den syke i stor nok dosis merkes forbedring efter tolv til seks og tredive timers forløp. Feberen f alder og belægget krym- per sammen og begynder at falde av. Der er meningsforskjel blandt læger om hvor stor den første dosis burde være. Somme tror paa en dosis paa ti til femten tusen "units", andre paa noget mindre end det. I første tilfælde indsprøites serum kun en gang. De som tror paa en mindre dosis - fra tre til fem tu- sen "units" - indsprøiter gjerne en anden dosis efter tolv til fire og tyve timers forløp. Det har ikke vist sig heldig at ind- sprøite den anden dosis senere end den tid. Selve indsprøit- ningen foretages helst i ryggen mellem skulderbladene, efter at huden er rengjort med litt alkohol eller tincture of iodine. Vi vil gjøre opmerksom paa her, at anti-toxin i en dosis fra fem hundrede til et tusen "units" er tildels brukt for at forhin- dre at de friske i familien angripes. En engelsk læge har be- nyttet denne fremgangsmaate i tusener av tilfælder med bare et dødsfald, og det var av en anden aarsak. Saaledes anvendt hjælper midlet blot for en meget kort tid. Imot den saakaldte black diphtheria, især i en fremskreden grad, er der liten mon i at indsprøite anti-toxin; ti den bestaar av en blandet betændelse. Den meget farlige strepto-coccus bacille er vistnok aarsak til døden her. Heldigvis er disse til- fælder meget faa. CROUP almindelig kaldt er ofte en mild form av laryngeal diphtheria og en "culture" alene kan bestemme hvorvidt anti-toxin bør anvendes. Mange barn dør av hvad man kalder croup, men som i virkeligheten er difteri og hvis rette navn er membra- nous croup". 48 FRI ANTI-TOXIN kan nu erholdes for fattige hos alle sundhetskommissærer her i landet mot lægens bevidnelse. Det tar dog ofte litt tid, og det er netop det slemme ved det. EFTERVIRKNINGENE AV DIFTERI er det nødvendig at peke litt paa. Midt under sygdommen og ret ofte naar det værste synes at være over, kan der i et nu indtræde en lammelse, særlig for halsens og svælge-organets vedkommende. Til stor lykke indtræder lammelse over hele kroppen meget sj elden. Denne uhyggelige komplikation foraarsaker megen ængstel- se baade hos lægen og hos den sykes nærpaarørende. Enkelte dør under dette, men det kan vistnok sies at de allerfleste, ial- fald med den lokale lammelse, kommer sig. En anden meget almindelig eftervirkning er en eller anden form av hjertefeil. Difterigiften er meget sterk, og naar den angriper et organ som hjertet, skal der ikke meget til før ad- skillig skade er avstedkommet, der kan vanskeliggjøre livet i lange tider. EN NY PRØVE kaldt "Shieks test", efter en læge ved det navn vil forhaabent- lig vise sig av nogen betydning. Den gaar ut paa at bestemme om et menneske er mottagelig eller ei for difteri. EN SMITSOM SYGDOM Der er neppe delte meninger om den sak. Smitten ligger i belægget fra halsen og ellers i den utaandede luft. Smitte er jo ikke noget andet end baciller der overføres fra en patient til en anden, og klæber sig fast ved alt og alle ting omkring den syke. Friske mennesker kan motta smitten meget let ved bare at indaande den samme luft som den syke har utaandet, eller ved at komme i berøring med gjenstande i sykeværelset, saasom tepper, møbler, sengklær, bøker, leketøi osv., hvortil smitten klæber sig fast. Smittestoffet kan ligge uvirksomt i hus, klær o. 1. i lange tider og kan om kortere eller længere tids forløp for- aarsake nye utbrud av sygdommen. spiller en meget stor rolle i smittens videre befordring. Det er et under at somme folk i det hele tat lever naar man tænker paa al den skiddenhet og uhumskhet der findes i mange hjem. Dyrene har ikke forstand paa renslighet og de trænger det hel- URENSLIGHET 49 ler ikke; ti de er skapt til at være ute. Mennesket derimot trænger renslighet; ti det maa nødvendigvis være inde ialfald en stor del av tiden. Men sandt at si, mangen menneskebolig er sygdoms-spirens og smittens arnested paa grund av skidden- het i alle slags foreteelser. Ja urensligheten er saa stor i mange hjem, at det overgaar al beskrivelse. I saadanne omgivelser trives bacillene; ti disse er smittestoffets egentlige bestanddel. Disse farlige sma.akryp taaler ikke solskin og rene omgivelser. Og derfor egner urensligheten sig til deres hastige utvikling og farlige utbredelse. I mangt et hjem er luften saa daarlig, at naar lægen kommer ind, møtes han med en stank saa tung og sterk at han kvier sig for at være derinde længe nok til at un- dersøke en patient. Saadanne tilstande fremhjælper sygdom og død. UFORSIGTIGHET hos den syke er altid aarsak til at flere i huset og ellers utenom kan faa smitten. Det er altid vanskelig for folk at iagtta for- sigtighetsregler, ikke mindst i sygdomstilfælder. At spytte bort efter gulvet og op langs væggen, som saa mange baade unge og ældre gjør, hjælper neppe sundhetsbetingelsene meget. En difteri-patient kan øse ut av sig baciller i tusenvis ved at spytte en gang. Seiv en spyttebak kan bli et arnested for smitten. Tobakspiper brukt av flere i huset, enten med mun- den eller holdt i hændene, har sin andel og skyld i smitte-over- førelse; ti ulik andre nødvendige eller unødvendige gjenstande ser tobakspipen aldrig indsiden av en kokende kjel, hvor ba- ciller kan straffes og ødelægges. At læse er god tidsfordriv for syke som holder paa at be- dres, men det har kostet mangt et uskyldig menneske livet. Folk læser gjerne igjennem en bok eller to og andet mer. Idet de læser og ny ter godt av det, lægger de samtidig igjen paa hvert blad ved utaandingen nok smittestof til at et andet menneske- barn kan opfange det og dø derav. Ældre folk især maa vende bladet ved at væte fingeren paa tungen. Der findes neppe no- get vanskeligere at gjøre rent end en bok, og derfor bør den regel slaaes fast, at i og under smitsomme sygdommer i et hjem bør alle bøker "staa paa hylden". Bøker og blade som brukes av den syke, bør brændes. Offentlige biblioteker gjør meget godt, men de gjør ogsaa noget ondt, idet de meget mere end vi aner bidrar til at fremføre og overbringe smitsomme sygdom- mer fra et menneske til et andet. At se paa og haandtere billeder som tidsfordriv for syke folk er ogsaa farlig av samme grund; ti disse kan man ikke godt vaske eller tilstrækkelig rengjøre paa nogen maate. Folk med smitsomme sygdommer burde ikke haandtere penger, slet ikke sedler; ti saa længe vor regjering ikke føler sig forpligtet til at 50 vaske pengeselder oftere end som gjøres, er den ogsaa skyld i at smittespirer fra de forskjellige smitsomme sygdommer spre- des blandt folket. Ret ofte kan man endog i vor tid se folk sætte en seddelbunke mellem tændene for at holde den, mens de tæller andre penger med hændene. Mundkys er altid farlig, men særlig i difteri. Brev skrevet av smitteførende patienter har forvoldt mere end et nyt sygdomstilfælde. Det sier sig seiv at det er baade farlig og galt for den syke at benytte samme haandklær, tand- børster, haarkam, støvkost, spiseredskaper, o. 1. som andre folk benytter. Ja endog samme toilette, særlig indendørs, er man- gen gang aarsak til smittens utbredelse. At laane gjenstande som klær, kjøkkentøi, vandposer o. 1. i smitsomme sygdommer er det samme som at laane bort eller seiv laane litt sygdom. ANDRE FORHOLDSREGLER Til alle tider, men særlig naar der er smitsomme sygdommer i nabolaget, hjælper det meget at ruske op litt baade ute og inde, for eks. ved at rengjøre kjælderen for alt gammelt avfald, aapne dører og vinduer for at tørre ut huset. Fugtighet er ikke alene uhyggelig men ogsaa farlig; tøm derfor alle tønder og mindre kar med staaende eller gammelt vand i. Ta væk fra gaardspladsen alt unyttig skrap som har samlet sig der - kort sagt, gjør hjemmet til et litet paradis hvad renslighet angaar. Forman altid barnene, særlig naar der findes et eller flere smitsomme sygdomstilfælder i nabolaget, til ikke at benytte sig av blyanter, bøker eller lignende som andre barn har hat i sine hænder. Mind dem særlig om ikke at sætte blyanter, mund- harper, lommekniver o. 1. i munden - ikke at bruke haandklær som hører andre til og aldrig at drikke av en og samme kop som andre folk benytter. De smitteførende baciller klæber sig fast ved alle disse og lignende gjenstande. Den gode gamle skik at naboer og venner vaaker hos den syke bør fraraades, saa meget mere som den nu ikke tillates i smitsomme tilfælder. Enhver forbindelse mellem den syke og utenverdenen kan lede til alvorlige resultater. Disse smaa kryp som vi kalder baciller har slet ingen agtelse for nogen. De hænger sig fast hvorsomhelst der er noget at sitte paa. Saaledes har baade læg og lærd, fattig og rik, liten og stor an- svar for at "bære smitten" fra sted til sted. Men det er kun ved oplysning paa dette omraade at det enkelte menneske lærer at betragte sig som et farlig mellemled i sygdomsutbrud, naar det bryter naturlige forholdsregler. av saadan oplysning har ledet den civiliserte verden til gjennem love at avsondre (isolere) et menneske der lider av en smitsom EN NATURLIG FØLGE 51 sygdom. En saadan tingenes tilstand kaldes hos os kvarantæne. Ordet springer fra den latinske rot, der har med tidsbegræns- ning at gjøre (firti dage). Saaledes har vi fra gammel tid av enkens kvarantæne, en lov der tillot hende at bo uforstyrret i sin avdøde mands hus i firti dage. Likeledes skib, særlig fra Middelhavet, blev i middelalderen anholdt i firti dage i vest Europas havner for at forebygge utbrud av smitsomme sygdom- mer. Evangeliets beretning om at Jesus helbredet de ti spe- dalske er sandsynligvis den ældste historiske oplysning som vi har angaaende avsondring fra samfundet. Der staar at de stod langt borte og ropte paa ham. Videre kjender vi til fra histo- rien at disse ulykkelige mennesker (spedalske) levde i flokker ute paa slettene langt fra andre mennesker. Slegtninger og nærpaarørende satte mat ut til dem. Her antydes ledetraa- den til vor MODERNE KVARANTÆNE Menneskenaturen er sig seiv lik til alle tider. Den vil saa gjerne undgaa alt som griper ind i den personlige frihet. Vi- denskapen har ikke vist sig sterk nok til at formaa mennesket til sand lydighet mot sin egen og andres overbevisning paa dette omraade, og saaledes har lovens jernhaand maattet prøve at gripe ind for at skape de nødvendige forholde. En difteripatient maa kvarantænes og isoleres (avsondres, skilles fra andre). I vort land er en læge ved lovbestemte anordninger forpligtet til at anmelde hvert nyt tilfælde av dif- teri i hans praksis inden fire og tyve timer. Lægestanden er som saadan i sandhet glad over at det er en lov; ti det er ofte vanskelig nok allikevel. Sundhetsvæsenet slaar op en plakat der for nabolaget bevidner den sygdom som herj er i dette hjem, og forbyr enhver at gaa ind eller ut. Den undtar rigtignok læ- ger, aandelige veiledere - og ikke at forglemme begravelses- besørgere. De to sidstnævnte benytter sig ikke av anledningen oftere end høist nødvendig. For prestens vedkommende er dette litt kjedelig al den stund det er ham tillatt at gaa ind. Men saa længe landets presteskoler ikke underviser sine elever om hvorledes de uten fare kan gaa ind i et hjem hvor smitsom sygdom herjer, er det like saa godt at presten holder sig litt paa avstand. Folk er jo ræd den plakaten. Mange gaar ofte paa den anden side av gaten. Det er godt og vel, men gid "de in- destængte" ogsaa hadde litt av denne frygt! Likegyldigheten paa dette omraade er sandt at si stor. Sundhetsvæsenet kan umulig se efter alle hjem hvor plakater er opslaat. Beboerne maa adlyde budet. Det er en daarlig borger som er likegyldig paa dette omraade. Det er en farlig nabo som mot bud og bedre vidende utsætter sine nærmestboende for en smitsom sygdoms farlige herjinger. Og det er en daarlig kristen som saaledes 52 overtræder mesterens regel: gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot dig. En anden plakat, oftest paa kjøkkendø- ren, forbyder avleveringsmænd saasom melkemænd og andre at gaa ind. Den forbyder dem ikke at lægge igjen sine varer paa trappen. I landdistriktene langt fra byen er det de lokale myndigheters pligt at se til at de indestængte ikke lider nogen nød hvad matvarer angaar. I storbyene er dette mindre paa- krævd undtagen hos fattigfolk. Og som regel hjælpes disse av samfundet paa en eller anden maate. Omstændighetene i byen og paa landet er noget forskjellige. I byene kan man næsten ikke vende sig uten at komme i be- røring med folk. Her gjælder det saameget mere at være for- sigtig. Paa landet kan, naar barnene holdes hjemme fra skolen, al personlig omgang med naboer indstilles, og arbeidet kan gaa for sig uten videre avbrydelse. At være ute her er ikke saa farlig som i byen, hvor bare vinden kan overføre smitten fra et barn der leker ute, til naboens barn der leker paa andre siden av gjærdet. Melkeforretning paa landet er et farlig mel- lemled og kan let overføre difteri fra et hjem til et andet. Av- levering til meieriet (creamery) bør absolut ophøre mens kva- rantænen varer. I byen er vanskelighetene større. Far og kanske andre maa dagligdags arbeide for at holde krop og sjæl sammen. Sundhetsvæsenet tillater ofte familieforsørgeren at gaa til sit arbeide, naar strenge forholdsregler overholdes hjem- me, saaledes at han slet ikke kommer i berøring med den syke. Hvis det lar sig gjøre, saa er det dog meget bedre at han baade spiser og opholder sig andetsteds mens kvarantænen varer. AV STOR BETYDNING er det at isolere (avsondre) den syke - holde ham aldeles ad- skilt fra resten av familien under hele kvarantænen. Dette be- tyr ogsaa at sykepleiersken, enten det er mor eller nogen an- den, maa være adskilt fra resten av familien. Er det en ut- dannet sykepleierske, vil hun forstaa sig paa at ordne forbin- delsen med resten av familien, saaledes at den ikke blir farlig. Et laken dyppet i karbolvand (2j4 unse karbolsyre til en gal- lon vand) og hængt over dørgangen fra sykeværelset vil i bety- delig grad hindre smitteoverførelse. Før sykepleiersken gaar ut av værelset, lægger hun av sig ytterkaapen (gown) og vasker ansigt og hænder. Hvad tid kvarantænen skal hæves, beror utelukkende paa naar halsen ikke alene paa den syke, men ogsaa paa andre som har været sammen med denne, er fri for difteribaciller. Dette fastslaaes ved gjentagende prøver (cultures) tat av lægen og endelig av sundhetsvæsenet seiv. I tilfælde av at døden har 53 høstet sit bytte, bør liket begraves snarest mulig, helst inden døgnet er ute. Omsvøp liket i et laken dyppet i ovennævnte karbolvand og læg det i en lufttæt kasse, hvorfra loket ikke kan fjernes. Offentlige begravelser er forbudt i byene og bur- de være strengt overholdt paa landet. Naar en uteksaminert begravelsesbesørger har lagt liket ned i en metalkiste, kan det sendes med jernbanen, ellers ikke. UTRØKNING (FUMIGATION) foretas av sundhetsvæsenet, hvor et saadant er organisert Maalet er at ødelægge alle rester av smittestoffet, først i syke- værelset og ellers i det hele hus. Dersom nødvendig utluftning har fundet sted hver dag, særlig i sykestuen, og om unødven- dige møbler, tepper og andet mere var f jernet fra værelset ved sygdommens begyndelse, e<r saken noget lettere end ellers. Dersom alle værelser har været smittet, er det nødvendig at røke dem alle. Flyt ut fine møbler, saasom piano o. 1., måle- rier, billeder osv., og la disse staa ute i solskin og ren luft i mange timer. Alle gangklær maa utluftes og rengjøres - lin- tøi og gardiner kokes. Alle som bor i huset maa bades. I selve sykeværelset aapnes kommoder og kufferter - tøm disse for alt indhold. Sengklær spredes ut, og alle møbler sættes midt paa gulvet. For et værelse ti fot langt og like høit og bredt bruk tre pund svovl (sulphur). Sæt en almindelig va- skebalje (wash tub) paa bordet med to murstener lagt i bun- den. Hæld vand paa, indtil disse næsten dækkes. Paa ste- nene sæt et blikfat eller metalfat, hvori svovlpulveret lægges. Luk igjen alle vinduer, klistre papir over sprækker og smaa hui. Hæld litt alkohol paa pulveret og sæt en fyrstikke til. Luk vel igjen utgangsdøren og klistre den til hvis den ikke slutter sig tæt ind i dørkarmen. La værelset være lukket ind- til næste dag. Da aapnes det, og saa snart ske kan, flyt ut alt inventar for at luftes. En almindelig rengjørelse (house clean- ing) vil nu sætte kronen paa verket. Svovlutrøkning er den simpleste og paalideligste maate. Formaldehyde er ogsaa paa- lidelig naar den anvendes rigtig; men vanskelighetene her - uten at nævne dem - er større. seiv om alle forholdsregler iagttas. Barn fra et til femten aar er mest utsatte for den. Fra to til fire dage efter at et barn er utsat (exposed) kan det angripes av sygdommen. Et godt arbeide gjøres i skolene i de større byer, hvor sy- kepleiersker og læger undersøker halsen paa alle barn der kla- ger over litt ildebefindende. Prøver (cultures) tas, og mangt et barns liv spares paa denne maate. DIFTERI KAN SPREDES Fjerde kapitel NERVEFEBER Navnet Navnet skjæmmer ingen, sier et gammelt ordsprog. Saa- ledes ogsaa her. At der kan ligge meget i et navn er unegte- lig. Men det er umulig i dette tilfælde at fatte meget fra selve navnet. Feber i nervene er jo en umulig foreteelse viden- skabelig set - og det er jo videnskapen vi vil holde os til i disse avhandlinger. Det for vort sprog fremmede uttryk "ty- phoid" sier heller ikke mere. Det er nemlig en græsk benæv- nelse, som stammer fra> de to ord "typhos" og "eidos." Det første betyr røk, og det andet omtrent det samme som sam- menligning eller lik. Altsaa typhoid skulde bety lik røk. Men det er heller ikke videre fattelig. I fortiden var der en febertilstand og er endnu, som raset meget i den gamle verden. Den bestod i en heftig og hastig samt meget smitsom betændelse, der varte i omtrent fjorten dage. Denne febersygdom overvældet saa at si den angrepne og foraarsaket blandt andet heftige nervelidelser, saaledes at den lidende var aldeles omtaaket og fra sig seiv. Blandt de mange benævnelser denne febertilstand fik, var ogsaa tyfusfe- ber, sikkerlig av den grund at den syke var mere eller mindre omtaaket, som om han gik og aandet i røk. Dette navn har den da beholdt fremfor de andre og er herunder mere eller min- dre kjendt over den hele verden. Den kaldes tildels ogsaa flektyfus. NY FEBERSYGDOM I første fjerdedel av forrige aarhundrede begyndte læge- standen at forstaa at ved siden av tyfus var der ogsaa en anden febertilstand, der gjorde sig gjældende i større eller mindre ut- strækning. Saaledes blev denne kjendsgjerning iagttat sam- tidig av flere forskere. Mange navn blev ogsaa denne "nye" feber døpt med, saasom "enteric" (tarme) feber, mavefeber, sagte feber o. 1. I 1829 var der en læge ved navn Louis, der gav den navnet typhoid. Og ved det navn er den bedst kjendt siden den dag. Dr. Louis mente vistnok at den lignet noget tyfus, og derfor rotet han frem det græske navn "eidos", der som sagt betyr lik. 55 Endelsen "oid" forekommer ofte i den medicinske videnskaps benævnelser. I hine dage var der ogsaa nogen der kaldte den nye feber "nervous fever," antagelig av den grund, at den an- grepne i de fleste tilfælder blev plaget av heftige sindslidelser. Herav har vi vor norske oversættelse. Og ihvorvel navnet i dette tilfælde ikke sier os meget sammenlignet for eksempel med tæring eller blodforgiftning, er det dog den mest passende benævnelse av denne febertilstand for vort norsk-danske sprog. TO FORSKJELLIGE SYGDOMMER I aaret 1836 blev den første hentydning her gjort til at tyfus og typhoid var to helt forskjellige sygdommer. Lægene Ger- hard og Pennock i vort land, nemlig i Philadelphia, kom med den paastand. Dette blev i 1842 nærmere stadfæstet av en anden amerikansk læge, nemlig dr. Bartlett. Likeledes blev disses paastand nærmere bestyrket av dr. Stewart i Glasgow og endelig fastslaat av den bekjendte dr. Jenner i London i aaret 1851. VIDENSKAPENS HITTEBARN Det kan vistnok sies at nervefeberen til dags dato har væ- ret gjenstand for mere granskning og mere indgaaende arbeide end nogen anden menneskelig lidelse i den nyere tid. Og saa- sandt som det sies at uvidenhet ikke er nogen dyd, kan det og- saa sies at det arbeide som den medicinske videnskap har ned- lagt mot denne sygdom har resultert i at den er blit f jernet fra store dele av den civiliserte verden, hvor de vundne erfa- ringer har været sat paa prøve og tat i bruk. Uagtet den medicinske videnskap er foragtet og forhatt av kvaksalvere, Christian Science og andet mere, er der dog blandt disse ingen resultater der kan taale sammenligning med de den egte videnskap her kan opvise. Hvad Christian Science an- gaar, taaler den ikke sammenligning. Dens "videnskap" (Sci- ence) bestaar kun i at benegte kjendsgjerninger. Denne i vor tid saa omfattende tomhet er kommet til ved at Mrs. Eddy satte sammen to verdensomfattende begreper, nemlig kristendom og videnskap, mens hendes misfoster ikke1 bærer særpræg av nogen av disse. Det eneste som kan sies om hendes produkt, er at det er hverken kristendom eller videnskap. Det gaar ikke at drive gjøn med to saa mægtige verdensbevægelser, der hver for sig har sat saa stor en indsats i menneskelivet. Dersom et barn hverken ligner far eller mor, ialfald i nogen av sine egenskaper, saa er der alvorlig grund til tvil om dets egthet. 56 HVEM BÆRER SKYLDEN? Det vil snart komme derhen at videnskapen kan sætte fin- geren paa det punkt hvor uforsigtigheten ligger, naar enkle til- fælder av nervefeber opstaar saa vel som naar en epidemi (stort utbrud) forekommer. Det sidste hafi været sandt i flere aar, og det første holder paa at bli sandt dag for dag. Ja, det tør forutsees at den dag vil komme da rettergang vil finde sted for at straffe den eller dem der er skyldige i at denne dødelige fe- ber faar bryte løs. FØRST SOM SIDST kan det sies at videnskapens glimrende resultater bestaar i at forhindre at denne sygdom i det hele tat forekommer. Saa meget kan trygt sies om det arbeide som allerede er utført. Med undtagelse av gulfeber og muligens malaria (koldfeber) kan dette neppe sies om nogen anden sygdom. At forhindre et onde er vistnok den bedste maate at bekjæmpe dette onde paa. SYGDOMMENS HERJINGER Nervefeber findes nær sagt over hele verden, med tropisk klima som undtagelse. I koldt og middelmaadig klima findes den hyppigst. Den kan lure i enkelte tilfælder her, og saa ret som det er bryter den ut i større eller mindre epidemier. Hvor ingen særskilte forholdsregler tas eller kan sættes i bruk mot den, er man aldrig tryg. Som tyfusfeberen her jet for eksem- pel under trediveaarskrigen, syvaarskrigen, Napoleonkrigene og Krimkrigen, har den ogsaa her jet efter større eller mindre maa- lestok i de senere aar. Saaledes i den sydafrikanske krig 1899 -1902 var der ikke mindre end 31,000 soldater der maatte sen- des hjem til England med nervefeber. Har man kaldt selve slagmarken et helvede, saa kan man med ikke mindre ret si det samme om febersygdommen blandt de utmattede og ofte lem- læstede soldater. DEN STORE VERDENSKRIG har blandt mange andre ting vist os at moderne, videnskabe- lige forholdsregler har næsten stanset al nervefeber paa slag- marken. Naar ondt skal være ondt, saa er det dog bedre at en soldat dør av en kule i ett nu end at han skal pines av en lang- som og haard feber. Hvad nytter det for en nation at gaa i krig, dersom en "indvortes" fiende, som det ikke gaar an at skyte paa, umuliggjør en ordentlig slaglinje? Dette har de mi- litære visst i aarhundreder; men hvad hjælp har det været i ba- re at vite det? Saaledes har folk reist sig mot folk, nation mot 57 nation, og naar det hele var over, viste det sig at flere "mors sønner" var faldne paa grund av febersyke end ved krudt og kuler. I den russisk-japanske krig 1904-05 kunde et litet land som Japan opvise bedre resultater i saa henseende, idet blandt general Okus 75,000 mand under den hele krig indtraf kun 133 dødsfald av nervefeber. Sygdomsprocenten var ogsaa liten. IKKE BARE I KRIGENS TIDER Til alle tider i detj sidste aarhundrede er der forekommet tilfælder av nervefeber hist og her, sommetider enkeltvis og atter igjen i lokale utbrud. Især i de større byer har dette væ- ret tilfældet. Men der har altid været en eller flere bestemte aarsaker, og naar disse blev opdaget og f jernet, viste sygdom- men sig øieblikkelig at være i avtagende. Uten at nævne de forskjellige aarsaker netop nu, var der ifølge paalidelig statistik i Muenchen (Tyskland) megen nervefeber fra aaret 1850 til aaret 1900. For hver million indbyggere døde der i aarene mellem 1851 og 1860 litt over to tusen mennesker. Mellem aarene 1871 og 1880 døde der 1,167, og mellem aarene 1891 og 1900 døde der for hver million indbyggere kun 52 mennesker. Disse var 52 for meget. Men det viser da at en velsignet for- andring hadde indtraadd. Grundene til forandringen er indly- sende for den som læser forsigtig. Her i vort eget land, ja i vor egen stat Minnesota, har der været flere lokale herjinger av nervefeber. Saaledes i en liten vakker by i den vestlige del av staten, hvor der for nogen aar siden pludselig brøt ut flere dusin tilfælder av denne sygdom, hvorunder de stakkars angrepne svævet mellem liv og død i lange tider. Enkelte bukket under. Det tok ikke længe at opdage hvor aarsaken laa, men da var det allerede for sent til at forhindre eller "bryte op" feberen. EN FEILAGTIG OPFATNING hersker blandt folk paa dette omraade. Muligens det er læge- nes egen feil. Det gaar nemlig ikke an at "break up" (stanse) nervefeber hos en syk, naar den engang har begyndt. Den gaar sin gang indtil den er færdig, uten agtelse for hvad der vil hænde den lidende. Lægevidenskapens arbeide gaar ut paa at formaa folk og kommune til at ordne sig og leve saaledes at nervefeber ikke kan eksistere i dens midte. Og derfor var det med overlæg vi gjorde den paastand, at i fremtiden vil det sikkerligen ske, at ansvaret for nervefeber i det hele tat vil bli lagt der hvor egentlig skylden ligger. Saa meget kan den 58 medicinske videnskap med rette gjøre krav paa at kunne be- vise. Den egte videnskap arbeider nemlig ifølge meget bestemte og avgjorte metoder. Det tar ofte tid før "avnene skilles fra hveten", men adskillelsen finder dog sted. Saaledes har det tat forholdsvis lang tid at opdage aarsaken til de sygdommer som idag forstaaes og bekjæmpes med held. Men kortere eller længere tid er av mindre betydning, naar det gjælder at opnaa et varig resultat. Nervefeber er en av de sygdommer som videnskapen har kjæmpet ihærdig imot, uansett hvad kvak- salvere og anderledes troende har sagt og gjort. Den hele lægestand har været enig paa dette punkt, seiv om det gjaldt deres eget daglige brød. SYGDOMMENS AARSAK Samtidig med at Koch opdaget tæringsbacillen - eller ret- tere for at være nøiagtig - kundgjorde i 1880 to tyske læger, Eberth og Klebs, at de uavhængig av hverandre hadde fundet denne febersygdoms aarsak. I aaret 1882 blev denne paastand bekræftet av en tredje forsker ved navn Coats. Et tidsrum av femti aar var altsaa henrundet fra den tid sygdommen blev skjelnet fra flektyfus og fik sit eget navn. Det synes en lang tid. Men det gjælder her som i mange andre ting: det gaar nemlig ikke for sig i en braahast at opdage noget. I likhet med tuberkulose og difteri er nervefeber en egte parasitsygdom. Parasiten er en bacille der fæster sig ved men- nesker og paafører dem sygdommer. STAVFORMIG Nervefeberbacillen er stavformig (lik en liten stav), to til tre micra lang og en halv micron bred, med avrundede ender. Den er ogsaa noget mere. Stavformen er paa en maate lege- met, og til dette "legeme" hefter der sig smaa lemmer kaldt "flagella." Disse er sikkerlig det samme for bacillen som føt- ter og vinger er for andre væsener. Set under forstørrelses- glas kan denne bacille taale sammenligning med husfluen, ial- fald for beskrivelsens vedkommende. Det er selvfølgelig kun gjennem mikroskopet at disse bitte smaa væsener i det hele tat kan iagttas. Dette instrument fortjener litt nærmere omtale. Det be- staar av flere videnskabelig slebne glas saaledes sammensat i et rør, at lysstraalene forstørrer ellers usynlige smaalegemer og gjør dem synlige for øiet. De moderne instrumenter forstør- rer over et tusen ganger. Glasslipningskunsten har indlagt sig stor fortjeneste i den medicinske forsknings arbeide. 59 Forstørrelsesinstrumenter var kjendt i de sekstende og syt- tende aarhundrede. Men det var først efter 1830 at forbe- dringer gjorde det mulig at ta disse i bruk i den medicinske forsknings arbeide. I sidste halvdel av forrige aarhundrede blev kyndigheten og færdigheten i at forarbeide saadanne in- strumenter større efter hvert. Endnu idag forbedres disse ret som det er. BACILLENS ARNESTEDER OG EGENSKAPER Typhoidbacillen er en av de smaa organismer der trives paa mange steder. Den er ikke saa nøie paa det. Utenfor det menneskelige legeme kan den finde sig tilrette snartsagt hvor- somhelst. I vand er den ganske hjemme. Det gjør svært li- ten forskjel enten vandet ellers er rent eller ei - bacillen synes at kunne leve der under alle omstændigheter. Sandt nok, den kan ikke utvikle sig rigtig* godt i vand der ellers er rent for organisk avfald; men hyppige eksperimenter har vist at den kan leve op til seks uker i hvad man ellers kalder rent vand. Det gjør ingen forskjel for bacillen hvor vandet kommer fra, enten det er brøndvand, kildevand, elvevand eller rørvand. Alt er like godt. En uskyldig draape vand rundet fra en by til en anden langs Mississippiflodens bredder har mere end en gang baaret med sig denne erkefiende av sundhet og velvære. Det samme gjælder brønden hjemme, ifald den ligger slik til at av- fald fra kjøkken, stald, grisehus, toilette eller lignende steder kan sile igjennem jordlagene og finde vei frem til den kilde hvor folk slukker sin tørst. Det er nemlig en væsentlig egenskap ved vand at det rinder meget let. Naar saa denne bacille i likhet med en del andre trives i vand og bæres av vand, saa bør alt vand herefter bli gjenstand for omhyggelig betragtning. Mere derom senere hen. IS OG ISVAND Av vand kan der bli is. Denne bacille er noksaa haardfør. Den taaler adskillig kulde. Prøver har gjentagende ganger vist at typhoidbacillen har holdt det ut indfrosset i is op til fire maaneders tid og endda været beleven nok til at gjøre skade. Især i større byer er isforsyningen altid et vanskelig problem at løse. Uren is har foraarsaket mangt et tilfælde av nervefe- ber endog paa landet. KOMELK I denne saa almindelige næringsvæske er nervefeberbacillen som hjemme. Den er ikke fornem paa det. Sur eller søt melk er like god for den. Andre baciller ødelægger ofte melken, saa 60 det straks kan kjendes at galt er paa færde. Men typhoidba- cillen er fornøid uten atl volde selve melken skade, bare den faar gjemme og opholde sig i den. Melken er et udmerket medium for denne bacille at formere sig og vokse i. Den tri- ves godt der. Da melkspørsmaalet er en saa vigtig faktor i forbindelse med nervefeber, vil det faa mere indgaaende drøf- telse naar vi kommer til behandlingen av spørsmaal som særlig vedrører forebyggelsen av nervefeber i sin almindelighet. SMØR OG OST faar heller ikke være i fred for dette uvæsen av en bacille. Disse matvarer, uskyldige som de i og for sig seiv er, kan dog ofte være bæremidlet| fra en der har lidt av nervefeber til andre mennesker. Østers kan ogsaa befordre bacillen videre. Dette kan fornemmelig sies om disse naar de har ligget i rindende vand der er befængt med nervefeberbaciller. Grønsaker som er vokset hvor der er brukt menneskegjødsel har vist sig at fo- stre bacillen. POTETER er i likhet med melk et egte fødemiddel for denne slendrian av en bacille. Naar videnskapsmænd i laboratoriet vil eksperimen- tere med nervefeberbacillen, kan de altid faa den til at gro ved at stikke den i melkebouillon eller poteter. Naar disse er sat i inkubationsovnen med passende temperatur over natten viser der sig altid en frodig vekst. Det sier sig seiv, at i støv og avfald av alle slags trives den meget godt saalænge den kan faa være gjemt. TAALER IKKE SOLLYSET Den taaler meget ilde sollyset. Intet middel ødelægger den saa hastig som direkte sollys. Og var det ikke for denne velsignede kjendsgjerning, vilde hele familier og slegter dø ut av nervefeber. Den taaler heller ikke varm og stigende temperatur. Typhoid og alle andre baciller ødelægges naar de blir kokt i vand. Med melk er det en helt anden sak; ti kok- ning av samme ødelægger den i mere eller mindre grad. Og det er ikke gavnlig. Den har ogsaa den egenskap at kunne hænge sig fast til bevægelige gjenstande saasom fingre og fluer. "Fingers, food and flies" har været et slagord i lange tider i bekjæmpelsen av nervefeber. I den sydafrikanske krig (Boerkrigen) iagttok engelske læger, at naar støv fra soldate- nes priveter hvor nervefeber hadde herjet fløi i luften og fæstet sig paa matbordene, saa utbrøt der uundgaaelig nye tilfælder av sygdommen. I længere tid har man dog visst at husfluen 61 kan fly ve imellem pri veten og kjøkkenet og ikke undse sig for at befordre og lægge igjen bacillus typhosus, denne egte laban av en parasit. I OG VED KROPPEN kan denne bacille findes i nær sagt alle organer efter et an- fald av nervefeber. Den findes i fordøielseskanalen, særlig i lilletarmen, hvor den likesom har sin hjemstavn og driver sit ødelæggende verk og hvorfra feberen utspringer under syg- dommen. Det er især de smaa kjertler i tarmen som først og fremst faar lide. Disse kjertler har faat navn av "Peyer'(s patches" efter en dr. Peyer, der først beskrev dem. Det er her betændelsen er værst. Og det gaar ofte saa vidt at betæn- delsen, som ogsaa her er en frugt av kroppens kamp mot ba- cillen, æter hui paa en eller flere smaa blodaarer. Ja som følge av betændelsen kan der endog gaa hui paa selve tarmen. Det sieri sig seiv at i begge tilfælder er den syke i stor livsfare. Men disse baciller er ikke fornøid med bare at være i tarmen. De flyter nær sagt allesteds med lymfen og blodet. De tar bolig i alle lymfatiske kjertler, store eller smaa, uten forskjel. Særlig volder de forstyrrelse i milten (spleen), saa det organ hovner op langt over' sin naturlige størrelse. Til leveren og særlig galdeblæren søker de hen. Ja i sidstnævnte findes de endog i lange tider efter sygdommen. Denne kjendsgjerning har længe været betragtet som en mulig aarsak til galdesten. lalfald har mange av dem som lider av galdesten nogen gang i sit liv hat nervefeber. Det har været enhver læges erfaring. Heller ikke nyrene faar være i fred, men under sygdommen og i lange tider efterpaa kan disse farlige væsener holde til der. DET SIER SIG SELV at uforsigtighet i at fjerne og ødelægge tarmkanalens og nyre- nes avsondringer hos nervefeberpatienter ikke alene er en for- sømmelse men en hensynsløshet som kan bli til ubodelig skade for naboene og endog hele kommunen. Dette gjælder i byen saa vel som paa landet. I alle større byer er der love og regler hvorledes saadanne ting skal ordnes. Men paa landet derimot er hver farmer sin egen lovgiver i saa henseende. Den dag vil komme, da staten vil fastslaa visse regler hvorledes disse ting skal varetas ogsaa paa landet. Det har hændt' mange ganger med skjæbnesvangre følger, at nyrenes avsondring (urin) fra en nervefeberpatient om vinteren er blit slængt ut fra bakdøren sammen med kjøkkenavfaldet indtil et islag har dannet sig stort nok til at barnene kunde leke paa det. Saa længe vinteren varer er det ikke saa farlig. Men 62 naar sommeren kommer forsvinder islaget i jorden, hvor som før nævnt vand og bacillus typhosus gjennem jordlagene kan finde vei til den kilde hvorfra familien og naboene henter vand til sit husbehov. Og saa kan man undres paa, hvorfor der evin- delig skal være nervefeber i nabolaget! SYMPTOMER Det er ikke saa greit eller liketil at beskrive disse. Der er neppe nogen anden sygdomstilstand som har saa mange vidt- løftige og ubestemte kjendetegn som netop nervefeberen. Man kan med sikkerhet si at de ubestemte symptomer er mest frem- trædende til at begynde med, og at de mere karakteristiske kom- mer noget senere hen. Netop denne kjendsgjerning gjør det vanskelig at bestemme hvilke er og ikke er kjendetegn paa den- ne febersygdom. Det vilde falde lettest for os at beskrive et typisk tilfælde. Men det er ogsaa vanskelig; ti saadanne er me- get sjeldne. Symptomene varierer nemlig fra en upasselighet - efter kortere eller længere tids forløp til en meget heftig og vold- som forgiftet tilstand av det hele system. Imellem disse to yderligheter findes ofte alle grader repræsentert. TIL AT BEGYNDE MED føler den angrepne sig træt, saar og mat - som om han nylig hadde faat litt pryl. Litt hodepine, avtagende appetit og stun- dom en merkelig stivhet i nakken gjør sig snart gjældende. Urolig søvn, av og til litt næseblødning og en nedtrykt sinds- stemning øker den midlertidige upasselighet. Svimmelhet og tiltagende ubehjælpelighet kan indfinde sig. Under alt dette kan vedkommende endnu holde sig paa benene, men det varer ikke længe før sengen ser indbydende ut. Det bøn bemerkes her at flere av disse tidlige symptomer slet ikke er tilstede i alle tilfælder, mens andre kan være meget fremtrædende hos enkelte personer. Den første uke kan alle disse eller de enkelte symptomer tilta gradvis. Ved siden herav begynder som regel diarhoe (hyppig og løs avføring), ofte med knip, og dertil en temmelig sterk og for sygdommen egenartet feber. Dette be- nævnes stundom i det engelske sprog "stepladder"-feber, idet den hver nat altid gaar høiere op end den foregaaende nat, samtidig med at den hver morgen viser sig at være en grad lavere end foregaaende dags aften. Denne eiendommelige fe- berstigning kan dog ganske utebli. Som undtagelse kan næv- nes, at i den spansk-amerikanske krig forekom mange tilfæl- der hvor feberen begyndte med hurtig stigning paafulgt av kuldegysninger. Ansigtet blir febersprængt og antar som of- 63 test et ængstelig utseende. Tungen har et jevnt belæg, und- tagen spidsen og kantene. Disse ser utpræget røde og ildfulde ut. Forresten er dette organ under sygdommen mere kilefor- mig av utseende end ellers. Spidsen kan i de fleste tilfælder umulig holdes rolig. Den bævrer, for at bruke et nogenlunde betegnende uttryk. ALLE SYMPTOMER TILTAR i løpet av den anden uke, særlig feberen. Diarrhoen, naar den først er tilstede, vedvarer. Ved enden av uken, stundom gjerne litt før, viser der sig røde flekker paa bryst og underliv. Disse er av en egen art. De svinder for let fingertryk, men kommer igjen straks til syne. "Rose spots" kaldes disse i det engelske sprog. Disse flekker er tilstede i to-tredjedele av alle tilfælder. Deres nærværelse er slet ikke avgjørende for nervefeber; ti de findes ogsaa i andre sygdomstilstande. Pulsen slaar noget sagtere end vanlig i febertilstande. Som; regel slaar den fortere efterhvert som feberen stiger, saa at for hver grad øket feber slaar pulsen ti slag mere i minuttet. De to følges ad no- genlunde efter denne maalestok. Men i nervefeber, særlig i be- gyndelsen, er det noget anderledes - pulsens slag følger ikke rigtig med feberstigningen. Den likesom nøler. Heller ikke dette symptom er avgjørende for nervefeber; ti det forekom- mer ogsaa stundom i andre sygdommer, særlig i lungebetæn- delse. I tredje uke kan som oftest miltens forstørrelse kjendes fra utsiden. Dette organ (spleen) forstyrres mest av alle indre kjertler under sygdommen, idet det forstørres langt ut over det normale. I sin naturlige tilstand kan det neppe kjendes fra utsiden, ialfald er det meget vanskelig. Men heller ikke dette kjendemerke er bestemt avgjørende for nervefeber; ti denne forstørrelse kan forekomme i andre febertilstande. Le- veren forstørres ogsaa. Men det kan neppe kaldes et symptom paa nervefeber, da det forekommer ret ofte. Forandring i fe- bergraden og pulsslaget indtræder naarsomhelst. Feberen kan være vedvarende høi - ofte op til 104 og 105 gr. F. (Dr. Fah- renheits termometer) om aftenen. Pulsslagene kan rive sig løs fra sin sendrægtighet og løpe saa høit som 120 til 160 slag i minuttet. DE PAALIDELIGE SYMPTOMER er av mere videnskabelig art. Nogen aartier tilbake kjend- tes ikke disse. Der er to eller tre videnskabelige prøver som gjøres med den sykes blod. Disse skal beskrives senere. 64 DIAGNOSE Her møter vi et meget omfattende uttryk. Dets betydning staar for mere i den medicinske videnskaps arbeide end noget tilsvarende uttryk i andre livsbeskjæftigelser. Lægmanden maa her træde tilside. Kun det særskilt utdannede menneske med en haard og lang skolegang og dertil en utstrakt erfaring indenfor særskilte omraader kan komme i betragtning her, og det ofte kun tilnærmelsesvis til alt det som dette uttryk indbe- fatter. Vi har nævnt før i disse avhandlinger, at en mand som levde over fire hundrede aar før Kristus er kaldt den moderne viden- skaps fader paa medicinens omraade. Han var græker og het Hippokrates. Som datidens grækere satte sin kulturs stempel paa alle ting, saa gjorde de ogsaa paa den medicinske viden- skaps benævnelser i ord og uttryk. Det har holdt sig like ind- til denne dag. Av den grund alene er det av stor betydning for medicinske studenter at kunne ialfald noget græsk. Her i vort land har det vist sig at graduenter fra de norsk-amerikanske kirkeskoler (colleges) har' klart det medicinske studium i for- hold til andre meget godt, fordi de har sittet inde med noget kj endskap til græsk, som ogsaa er en betingelse av ikke ringe betydning for den som vil drive det teologiske studium med held. Men - "Skomaker, bli ved din læst". Diagnose er alt- saa græsk. Det er selvfølgelig ikke ordets betydning, læge- standen befatter sig saa meget med, men i en sum alt det som dette ord og uttryk indbefatter. UTTRYKKET ER SAMMENSAT av to græske ord, nemlig "dia" og "gignosko." Det første ut- tryk betyr igjennem og det andet det samme som at vite. Alt- saa, "at vite igjennem" er grundsprogets betydning av dette uttryk. I vort norsk-danske sprog er det ensbetydende med en hel og fuld forstaaelse som leder op til en bestemt avgjø- relse. Her er knuten som maa løses. Til den ende er det al videnskap paa det medicinske omraade strækker sig. Og her er det den egte videnskap har indlagt sig den største fortjene- ste - om det ellers er i orden at nævne saadant - idet den nem- lig ikke gir op førend den forklarer forbindelsen mellem aarsak og virkning. Den enkelte læge er heldig kjendt som av sin stand er betragtet som en forsigtig "diagnostiker". Naar vi nogen gang blir færdig med disse avhandlinger om de for- skjellige sygdommer, skal vi i sakens interesse gjøre rede for alt det som hører med til en saadan læges arbeidsmaate, baade hvad utdannelse, erfaring og kontorutstyr angaar. 65 HVAD NERVEFEBER BETRÆFFER vil den uhildede læser snart indse hvor vanskelig en læges stil- ling er, naar han blir kaldt til at undersøke et menneske der har alle og ingen bestemte symptomer, der uten videre kan utpeke vei for ham til en bestemt avgjørelse. Ti det er ikke alene lægestanden som vil dette. Det almene folk kræver det. Og det er ikke galt. Tvertimot. Men hvad er galt er nemlig det, at de kræver en saadan avgjørelse paa staaende flekken. Det har været og er endnu blandt folk en merkelig overtro med hensyn til lægens forhold til hans patient. Den overvei- ende del av publikum tror gjerne at han kan se "tvers igjen- nem" den syke. Og hvad mere er, de tror likesaa gjerne, at dersom han ikke det kan gjøre, duer han til svært litet. Mange som kommer til lægen bekjender rigtignok "sine synder" uten forbehold - ti de tænker kanhænde som saa, han faar saa vite det allikevel. Saalangt er det vel og bra. Men denne opfat- ning har ledet folk til at miskjende mangen dygtig og samvit- hetsfuld læge, som ikke tror paa en med et amerikansk uttryk kaldt "snap diagnosis". Rigtignok kan lægen se uhyre meget ved at iagtta en patient - langt mere end denne seiv har nogen rede paa; men blot derved kan han ikke opnaa en paalidelig diagnose. Det brukte uttryk "snap diagnosis" har faat en alt for frem- skutt plads. Det burde vises tilbake hvor det kom fra; ti selve uttrykket aander av en daarlig tendens. "Snap" betyr let el- ler letvint - noget man ikke behøver at arbeide for. Og det er for saa vidt alt andet end sandt i de fleste sygdomstilstande, særlig i nervefeber. Mangen læge har forgaat sig her. Fri- stelsen ligger nær til ikke at være saa nøieregnende med detal- jene, men det er altid et farlig eksperiment. Sandt nok, der er tilfælder i en læges praksis hvor han i et nu kan se hvad som fattes, og paa samme tid vite hvad som skal gjøres, men disse er saa faa, at det vilde være meningsløst at opstille dem som regel. Vi tænker da til eksempel paa saadanne tilstande som harelæbe, navlebrok, verkefinger, enklere slags benbrudd os/. I saadanne tilfælder kan folk ofte gjøre sin egen diagnose og trænger saaledes ikke til nogen læge. SAMTIDENS TENDENSER Den medicinske videnskap har vanskeligheter med at holde sig ubesmittet av tidens almindelige tendenser. I vor tid er materialismen den egte videnskaps fare. Folk har det travelt. Enkelte mennesker har det virkelig travelt - og mange andre tror de har det travelt, seiv om de litet eller intet bestiller. 66 Folk har tid til næsten ingen ting - for at bruke et bakvendt uttryk. En missionær fra Kina sa forleden at det forundret ham meget, at ikke flere amerikanere blir sindssvake end til- fældet virkelig er, naar man tar i betragtning den voldsomme fart som alle tænkelige ting gaar med. I Kina, sa han, retter alle folk sig efter uttrykket "Man - mandi" - gaa sagte, og derfor er der forholdsvis faa sindssvake i det store Kina, mente han. Dette hastverk hos folk gjør det ofte meget vanskelig endog for lægen. Med andre ord: de blir alt for snart utaal- modige dersom han ikke i et nu faar til et navn paa sygdom- men. Enten de kalder ham hjem til sig eller de kommer til kontoret, ønsker de gjerne at "bli færdig med ham" saa snart som mulig. Enhver læge vet at dette neppe gaar. Hastverk er lastverk ogsaa i medicinen. Ingen vet bedre end lægen seiv, hvor smertelig det er at maatte ta følgene av sine feilgrep foraarsaket av hastverk, uanset hvilke grunde der maatte være derfor. Paa den anden side faar lægen ogsaa lide, dersom han ikke kan "deliver the goods in due time". Han er gjen- stand for alles kritik i større grad end nogen anden i de for- skjellige professioner. Men tilbake til enkelthetene ved diag- nosen. Lægen gjør mange spørsmaal. I mange tilfælder er det slik, at jo flere spørsmaal han gjør, des mindre tror somme mennesker paa ham. Det var en læge for mange aarhundreder siden som skrev en merkelig beretning til en stor og fornem mand. Denne beretning har holdt sig til denne dag og vil hol- de sig saalænge verden staar. Den læge indleder sin skrivelse med de ord: "Efter at ha ransaket nøie alle ting". Saa har det været og saa skal det være i lægestanden. Han maa gjøre spørsmaal for at faa rede paa visse ting. Det faar ikke hjælpe om folk blir grætne og utaalmodige. HVORFOR UTBREDE SIG saa meget om menneskenes svakheter netop her? Jo, fordi vi vil gjerne ta alle ting med som har betydning baade for læge og patient. Under "symptomer" har vi forsøkt at lægge en grundvold til en mulig forstaaelse av hvorledes lægen maa gri- pe an for at kunne komme den syke til hjælp. Det er selv- sagt at lægen seiv maa vite hvilken sygdom han har at gjøre med før han kan med haab om noget resultat foreskrive for den syke. Han kjender til alle disse ustadige symptomer sær- lig i nervefeber. Han mindes ogsaa at nogen gang har han kaldt sygdommen nervefeber, naar det litt senere viste sig ikke at være det. Kanhænde han har sagt som saa: det var nok nervefeber, men jeg stanset det. Det skal sies til læ- 67 genes pris, at der er meget faa som vælger denne fremgangs- maate. Det er sandt, som vi før har sagt, at det ikke gaar an at "brække" nervefeber. Naar den har begyndt, saa har den begyndt, og vil fortsætte indtil den er færdig. Vi nævner dette for at folk ikke skal mistænke for meget den læge som er blit utsat for en uheldig diagnose hvad nervefeber betræffer i det tidlige stadium. Det kan træffe for hvemsomhelst. Men det træffer ikke svært ofte for en og samme læge; ti han lærer snart at dette er et farlig eksperiment og vælger hellere at trodse de nærpaarørendes og publikums begjæring om en snarlig diag- nose. Ti seiv om de ikke er taalmodige nok til at vente litt, men hellere sender bud efter en anden læge, vet ha i at det til sy vende og sidst vil betale sig for ham at være forsigtig. DET TAR NEMLIG TID at opnaa en paalidelig diagnose i nervefeber. Vi har nævm at der ved siden av de mange ubestemte symptomer ogsaa fin- des nogen som er bestemte. Men de maa eftersøkes; ti de lig- ger ikke fremme i dagen. Blandt disse er der særlig to som vi vil nævne og forklare saa vidt som det er mulig. Begge er blodprøver. Den første er en ganske almindelig en, som i vor tid hyppig anvendes av læger for at skjelne mellem forskiellige slags sygdommer saa vel som de forskjellige grader av betæn- delse. Denne prøve kaldes med det fremmede ord "leucocyte count". Videnskapen har opdaget at de hvite blodlegemer eller cel- ler formeres i stor grad i legemet saasnart der er betændelse tilstede. I normal sundhetstilstand er der for hver kubik mil- limeter mellem syv og otte tusen saadanne hvite blodlegemer tilstede. Er betændelsen heftig, kan antallet gaa op til tredive tusen eller mere. Denne blodprøve eller "leucocyte count" er meget værdifuld i alle betændelsessygdommer, først og fremst for at kunne bestemme hvor heftig betændelsen er og siden for at hjælpe lægen til at bestemme hvilken slags betændelse det er. Nu, videnskapen har opdaget at i nervefeber gaar ikke an- tallet av hvite blodlegemer op, men hellere ned, saa der i be- gyndelsen av feberen som oftest er kun mellem fem og seks tusen hvite blodlegemer pr. kubikmillimeter tilstede. Naar dette antal findes i et menneske der lider av de mange forskjel- lige slags symptomer vi før har nævnt, er der god grund til at tro at den syke lider av nervefeber. EN VANSKELIGHET FOR LÆGEN bestaar her i at denne prøve i regelen ikke er tilgjængelig for ham. Det kan være en meget dygtig baade læge og kirurg, 68 uten at han dog kan være istand til seiv at foreta denne prøve. Endog i en storby er der forholdsvis faa læger som er utstyrt med de nødvendige apparater for at kunne foreta denne prøve. Alle moderne hospitaler har saadanne apparater og mænd som kan utføre arbeidet. Blodundersøkelse er i det hele tat et vanskelig arbeide. Dersom lægen ikke seiv kan foreta prøven og heller ikke kan faa den syke lagt ind i et moderne hospital, faar han nok nøie sig uten denne værdifulde hjælp. Vi har krevet litt utførlig om dette, særlig av den grund at det er i begyndelsen av nervefeber, denne blodprøve er saa værdifuld som hjælp i at opnaa en forstaaelse av sygdommens art. DEN ANDEN BLODPRØVE er den bedste av de to, først fordi den er lettere anvendelig i alle tilfælder, og for det andet fordi den er absolut paalidelig. Den heter Widalsl prøve, efter en læge ved det navn. Selve prøven er vanskelig at utføre. Men den har den store fordel, at lægen hjemme kan ta litt blod fra patientens øretip eller fin- ger og sende det i en forseglet form til nærmeste laboratorium. Denne behandling er ganske simpel. Med en sterilisert naal stikker han hui i øretippen eller fingerspidsen efter at denne er rengjort med litt alkohol. To eller tre draaper samlet paa en egen art papir er tilstrækkelig. Naar disse er tørre sam- menrulles papiret og er da færdig for postforsendelse. I la- boratoriet opløses dette tørrede blod med saltvand i passen- de styrke sat til kjøtsaft fireogtyve timer gammel med levende nervefeberbaciller i. Dersom vedkommende patient har ner- vefeber, vil inden en times tid bacillene som blev overført med kjøtsaften ha samlet sig sammen i smaa grupper eller klumper. I motsat tilfælde, dersom patienten er fri for nervefeber, vil bacillene fremdeles flyte omkring hver for sig. Nævnte klump- formation kaldes ogsaa agglutinationsprøven. Den egentlige gruppesamling iagttas under mikroskopet. Denne prøve har erfaringen vist at være absolut paalidelig. er at alt dette tar tid. Flere dage kan hengaa før man faar svar fra laboratoriet. Det er ogsaa det ved denne prøve, at seiv naar nervefeber er tilstede, opnaaes ikke klumpformationen i begyndelsen av sygdommen. Paa den første prøve kan der svares nei dersom den er tat for tidlig. Paa den anden, naar den er tat først ved begyndelsen av den anden uke, vil svaret sikkert være ja, naar nævnte feber er tilstede. Læger allesteds i vort land benytter sig av denne prøve. Men det vilde være DET SLEMME OGSAA HER 69 godt om folk stundom vilde ha litt taalmodighet naar det gjæl- der at benytte sig av de midler som videnskapen stiller til vor raadighet. SYGDOMMENS GANG Naar man undtar tuberkulose er der ingen anden sygdom der er saa tærende paa det menneskelige legeme som nervefeber. I likhet med lungetæring ødelægger den sit bytte ved avmag- ring og svækkelse. Likeledes er der ingen anden sygdom som er saa forskjelligartet i sine virkninger. Den kan forekomme let og den kan herje i en utstrakt form med skjæbnesvangre føl- ger for den angrepne. Det beror ganske paa hvor sterkt utbredt betændelsen er i den nederste del av lilletarmen, som er sygdommens hoved- sæte. Den første forandring som foregaar i kroppen er denne nævnte betændelse. Den arter sig hovedsakelig her i en hæ- velse i de smaa kjertler i tarmvæggen, der ellers i normal hel- bredstilstand ikke er videre fremtrædende. Tarmvæggen blir tyk og tung og blodfuld til at begynde med. Feber er det næst fremtrædende symptom her som ellers i forbindelse med be- tændelse foraarsaket ved den gnidning og kamp der foregaar mellem baciller og blodcellene. De første otte eller ti dage hengaar saaledes. Derefter ind- trær en forandring i de hævede kjertler, saaledes at disses egentlige bestanddel - for at bruke et almindelig uttryk - formelig raatner og f alder sammen og derefter avsondres gjen- nem tarmkanalen. Dette foregaar som regel i den anden uke av feberen. Denne foreteelse bereder vei for tarmsaar (ulcers). Disse kan være mange eller faa, store eller smaa, alt efter som uthulingen og avsondringen i tarmvæggen har fundet sted. Som regel er de langagtige, og længden ligger i samme retning som tarmkanalens længde. De kan dog ogsaa være runde av utseende. Denne uthuling og avsondring gaar ofte tvers gjen- nem tarmvæggen, idet den tærer paa blodaarer og saaledes stundom foraarsaker meget heftig indvortes blødning. Des- uten kan der gaa hui paa selve tarmen. Og det sier sig seiv at det er skjæbnesvangert; ti da finder al uhumskhet fra tarm- kanalen vei ut til bukhinden (peritoneum). Denne er meget øm for saadant, og en heftig betændelse (peritonitis) kan straks paafølge, der om kort tid gjør det av med den syke. Det vil være paa sin plads her at bemerke noget mere om blødningen fra disse tarmsaar (ulcers). Blødning kan foregaa indvendig uten at nogen ytre tegn viser sig, ialfald for en tid. Det vil si for den ukyndige. Blodet samler sig i tarmkanalen, og det er 70 først naar det avkastes ad den naturlige vei i store sorte sam- linger at ukyndige tilstedeværende forstaar at indvendig blød- ning har foregaat. Der er andre symptomer som sætter den kyndige iagttager i stand til at bli klar over at indvendig blød- ning foregaar. LÆGES LANGSOMT Disse tarmsaar (ulcers) læges langsomt. De fyldes litt ef- ter hvert med frisk væv, saa at for hvert saar blir der i grunden et ar uten at det dog skader eller indskrænker tarmen i det mindste. Mange av disse smaa tarmsaar, som er kommet sent til, tar sin tid til at gro sammen. Og længe efter at den syke er saa nogenlunde vel, kan uforsigtighet med mat og andet bryte op en eller flere av disse og volde tilbakefald og andre større eller mindre vanskeligheter. Hele tarmkanalen svækkes, væggene tyndes og blir lettere og bløtere seiv efter at alle saar (ulcers) er grodd igjen. Denne tilstand kan muligens være aarsak til at «aa mange der har lidt av et haardt anfald av nervefeber har vanskeligheter med avsondringen fra tarmen i lange tider efterpaa. Alle muskler i kroppen avmagres og svækkes. Særlig van- skelig blir dette for hjertets vedkommende, som jo ikke er an- det end en muskel. Mangt et hjerte har lidt ubodelig skade som følge av nervefeber. Under alt dette begynder nervesyste- met at lide og at vise følgene derav. Den syke blir mere og mere ængstelig efterhvert som sygdommen skrider frem. Ef- tersom feberen tiltar begynder hjernen at lide og forstyrres av det heftige tryk. Efter nogen tids forløp kan den syke bli al- deles fra sig paa grund av febertryk i hjernen. Subsultus ten- dini kaldes den tilstand hvorunder den lidende blir saa at si rasende, en tilstand hvori han river i stykker klær, baand og sengetøi, ja endog prøver at gjøre sig seiv skade - alt foraar- saket ved det heftige og forstyrrende tryk paa hjernen paa grund av den sterke feber. ANDRE KOMPLIKATIONER Liggesaar (bed sores) er altid at vente i nervefeber paa grund av den lange tid den syke maa ligge paa ryggen. Den stadige tyngde der altid hviler paa mere fremtrædende dele av ryggen gjør at blodomløpet til saadanne dele formindskes med det endelige resultat, at saardannelse finder sted. Blod og verkebylder (abscesses) er ogsaa følgesvender. Disse kan danne sig i forskjellige dele av kroppen og være den syke til uen- delig plage. Ofte maa saadanne aapnes med kniven. Aare- betændelse (phlebitis) kan ofte skuffe den sykes forhaabninger om at kunne staa op inden en viss tid. Vi gjør vel i at mindes. 71 at ihvorvel betændelsen i nervefeber nærmest holder til i lille- tarmen spreder den sig meget gjerne til andre dele av kroppen. "Gnister," om vi kan kalde dem saa, brytes av og følger med i blodomløpet. Disse sætter sig igjen ret ofte i aareforgreninger, særlig i samleaarene (vener) og opstopper disse. En saadan tilstand alene volder skade idet et lem hvor saadan opstopning finder sted, hovner op og blir meget tungt. Dertil kan be- tændelsen ogsaa fortsætte i det opstoppede lem og om meget kort tid true livet. Denne aarebetændelse kortelig beskrevet er det samme for "milk leg", almindeligvis betragtet som en til- stand der kun kommer efter barnefødsel, hvilket ikke er tilfæl- det. En egenartet benbetændelse kaldt periostitis (betændelse omkring benet) kan ogsaa følge nervefeber. En saadan tilstand er meget smertefuld. Galdesten troes forvist av mange læger at være en følge av nervefeber, idet nervefeberbacillen som før nævnt altid findes i galdeblæren under et anfald av feberen. Her kan den foraarsake betændelse som bevirker at ind- og ut- løpet i galdeblæren hemmes. Dertil kommer at under den lan- ge liggen paa ryggen som den febersyke nødvendigvis ikke kan undgaa, har galden seiv i normal tilstand vanskelig for at flyte saa let frem og tilbake i blæren som naar mennesket er paa benene. Galdesten er ikke andet end tørket og forstenet galdevæske. Det er enhver kirurgs erfaring at ialfald mange som har galde- sten har nogen gang hat nervefeber. Haaret falder av efter et langvarig nervefeberanfald. SYKEPLEIE OG BEHANDLING Vi kommer nu til den mere praktiske side i vor fremstilling av denne sygdom. Sykepleien er et stort emne i og for sig, men vi skal her indlate os kun paa nogen enkeltheter ved den. Som al sykepleie er vanskelig og forutsætter de bedste betin- gelser, saa ogsaa her. Det tør hænde nervefeberpleien stiller saa store krav til sykepleiersken som nogen anden sygdomstil- stand, maaske med undtagelse av kirurgien. Vi vil gjerne allerede i begyndelsen gi et sterkt rap til den opfatning at hvemsomhelst kan pleie den syke. Lægen møter denne formening hos folk allesteds. Det er en ting som de fle- ste folk, særlig middelaldrende og ældre kvinder, tror sig sær- lig skikket til fra fødselen av. Der tales meget om medfødte gaver til denne gjerning. Og er man saa heldig at kunne paa- vise at ved et eller flere tilfælder har vedkommende været til- stede og ydet hjælp i den og den anledning, særlig dersom en læge var med, er der ialfald liten grund til at tvile paa due- ligheten. 72 SYKEPLEIEN EN VIDENSKAP Den moderne sykepleie er en av de videnskaper som er kom- met til i den nyere tid. Der er al grund til at sykepleien kan stille krav paa at bli kaldt en videnskap, som vi skal se senere. Like saa litt som en mand kan lære sig seiv til at bli læge og kirurg, like saa litt kan en kvinde lære sig seiv til at bli syke- pleierske. Det er nu helst kvinder som gaar ind i sykepleien, som det er helst mænd der studerer medicin og blir læger. Det burde nu ialfald være saa. Det falder meget vanskelig for en mand at bli en dygtig sykepleier, saa vel som det falder van- skelig for en kvinde at utføre alle de ting som hører med til en læges gjerning. Ja, det er nu faa mænd som vil ha en mand til at pleie sig naar de er syke. Der er undtagelser. Enkelte mænd er saa blufærdige, at de vil hellere gaa til av piner og plager end at ha en kvinde til at pleie sig. Om denne blufær- dighet skal vi ikke si mere. Den er en rar vare. De aller- fleste kvinder vil ikke ha en kvindelæge naar de er alvorlig syke. Det kan for sommes vedkommende gaa an i mindre vanskelige tilfælder. Hvorom alt nu er, saa er kvinden den store faktor i sykepleien. Men hun maa oplæres og utdannes. Begyndelsen til den moderne sykepleie skriver sig fra aaret 1836 ved pastor Fliedners arbeide i Kaiserswerth, Tyskland. Han oprettet diakonissetjenesten i forbindelse med sykepleien. En senere saa berømt sykepleierske som Florence Nightingale besøkte denne anstalt og fik en del av sin utdannelse der. Men det var først efter ottiaarene, da studiet av baciller paaviste disses virkelige forbindelse med al sygdom, at sykepleien i lik- het med medicin og kirurgi tok et mægtig opsving. Kjendskap til disse smaakryp har forandret næsten alle ting med hensyn til de forskjellige sygdommer og deres behandling. At være ren og fri for baciller er den moderne læges og syke- pleierskes slagord. Men at kunne opnaa den høieste grad av fuldkommenhet heri er ingen let sak. Det kræver først og fremst et indgaaende studium med mange forutsætninger, saa- som alder, passende skolegang, god helbred, m. m. Siden kræ- ver det stor viljestyrke og bestemthet i at følge det man vet. Halten til en eller begge sider her volder ret ofte at menne- skeliv gaar tapt. Kun det at koke vand for at gjøre det rent og videre at holde det rent er en kunst som det tar et par aar for en ung kvinde i et moderne hospital at lære saapas at hun kan betroes et saadant hverv i alle anvendelser i pleien. Enkelte lærer det ikke paa den tid. Og saa synes nabokonen at lægen er fordringsfuld i barselstilfælder, naar han ikke vil tillate hen- de at røre det kokte vand i kjelen, ja ikke engang selve kjelen maa hun røre. Lægen har altfor ofte fundet at nabokonen el- ler "den som likesom skal være sykepleierske" har stukket fin- 73 geren i kjelen eller i fatet efter at vandet er heldt ut for at avgjøre om det er varmt eller ei. Eller om det er for varmt, helder hun litt koldt vand i. At gjøre slikt forekommer hende ikke at være mere galt end at staa og glo paa maanen naar den skinner. Men det er, seiv om konen protesterer, ikke desto mindre galt. Lægen har fundet at saadanne ting har hændt saa ofte, at han bekymres hver gang han nødes til at ha med sig en saadan hjælperinde. I forbigaaende kan det jo like saa godt uttales til saadanne: "Hold fingrene av fatet!" Der- som de absolut vil vite om vandet er varmt eller ei, saa uten netop nu at anbefale nogen kunstens regler, kan de jo helde litt av vandet fra kjelen paa fingeren. Det vil ialfald ikke skade vandet. Og det er nu det egentlige for lægens vedkommende. ANDRE VIGTIGE TING Der er selvfølgelig andre ting like saa vigtige for sykeplei- ersken at vite. Og derfor maa hun utdannes. Det gaar ikke at danne sig seiv her. For ikke at nævne for mange ting nu, maa hun dog ha indgaaende kjendskap til ialfald nogen faa mediciner, og saa maa hun kjende til legemsbygningen. Og fremfor alt maa hun især i febersygdommer ha indgaaende kjend- skap til de forskjellige symptomer for at hun ikke alene kan utføre pleien ret i alle enkeltheter, men ogsaa for at hun kan være lægen til hjælp ved at melde til ham den sykes tilstand mens lægen var fraværende. Dette er overmaade vigtig for hans vedkommende; ti som regel kan en læge ikke besøke den syke oftere end høist to eller tre ganger i døgnet. Der kan jo indtræffe mange forandringer i mellemtiden. Enhver dygtig læge er jo optat det meste av tiden, og saaledes kan han ikke tænke paa det enkelte tilfælde til alle tider. Han maa nødven- digvis overlate meget av det til sykepleiersken. Ret saa; ti han har de mange at tænke paa, hun de faa. Og i de fleste tilfælder er privatpleie det eneste at anbefale. Seiv en dygtig pleierske, naar hun har mere end en syk at ta vare paa, vil stun- dom, ja ret ofte finde det vanskelig at utføre sit hverv med held. Femte kapitel NERVEFEBERPLEIEN VANSKELIG Vi har allerede nævnt at nervefeberpleie sætter saa store krav til pleiersken som nogen anden sygdomstilstand, maaske med undtagelse av kirurgien. De fleste tilfælder av nervefeber er langvarige og opslitende, først og fremst for den syke og dernæst for den som pleier ham. Ingen sykepleierske med smaa kræfter burde begynde pleien i et haardnakket tilfælde av nervefeber. Ti det er ofte av stor betydning for den syke at kunne faa beholde den samme pleierske fra begyndelsen til enden av sygdommen. Dertil burde hun være i besiddelse av et lyst og godmodig sindelag, bestrødd med adskillig taalmo- dighet, aarvaakenhet og utholdenhet. Fremfor alt burde hun være vel utdannet, som jo er det vigtigste. Der er mange snilde sykepleiersker med megen taalmodighet osv., men de er kun daarlig utrustet med evner og videnskap. Sykepleien tilbyr en ung kvinde en sikker levevei, og fristelsen har saaledes ligget nær til at gaa ind i gjerningen uten tilstrækkelig forberedelse. Mangen ung kvinde som begynder et kursus i et moderne ho- spital, finder efter nogen maaneders forløp at kurset kræver mere end hun kan eller vil ofre av tid og kræfter, og derfor slutter hun. Men naar hun saa kommer ind i det hjemlige liv igjen, gaar tanken tilbake til denne gjerning. Hun begynder derfor at undres paa om hun ikke til nogen fordel kan benytte det lille hun har lært, og saa begynder hun at pleie de syke rundt om i nabolaget. Vi vil ikke være nogen til anstøt; men det var det vi vilde faa sagt, at like saa litt som det gaar an for en mand at være læge, advokat, bankier eller noget andet med "liten utdannelse og mindre erfaring", like saa litt vil det gaa for en saadan kvinde at være en dygtig sykepleierske. DET BEROR PAA SYKEPLEIERSKEN Vi vil gjerne si det først som sidst, at dersom den syke skal komme heldig igjennem et anfald av nervefeber, saa beror det hele ialfald like saa meget paa pleiersken som paa lægen. Hun maa være den trofaste, aarvaakne sjæl, som ikke alene ser til at lægens befalinger blir fulgt, men som ogsaa seiv gjør alt mulig for at hjælpe og lindre smerter og lidelser. Det gjælder først at bevare kræftene; ti som vi før har sagt, nervefeber herjer1 sit bytte med avmagring og svækkelse. I ethvert til- 75 fælde, hvor mildt angrepet end er, burde patienten allerede fra begyndelsen av gaa til sengs. Enhver muskelbevægelse burde spares; ti kræftene vil komme vel med senere. Ingen ting bør gjøres av den syke seiv, men alt bør gjøres for ham. Vi vil først peke paa nødvendigheten av at en fuldstændig daglig rapport med sykepleierskens egenhændige skrift forelig- ger til alle tider for at lægen kan overskue den sykes tilstand gjennem hele døgnet. Enhver utdannet sykepleierske vet hvor- ledes en saadan dagsrapport skal føres. Feber, pulsslag, av- sondringer, bad, søvn, mediciner, mat eller drikke, den sykes klager, lægens besøk, osv., skal merkes paa den daglige rapport (chart) paa bestemt tid og saa snart ske kan. En rapport som er vel ordnet i alle enkeltheter vidner om god utdannelse. Læ- gen har for skik, ialfald i hospitaler, at tegne ned sine "orders" (befalinger) ; men i tilfælde han ikke det gjør, burde sykepleier- sken nedtegne disse øieblikkelig saaledes som de leveres hende mundtlig, for at ingen misforstaaelser skal paafølge. HOSPITALPLEIE Det sier sig seiv at hospitalpleie er at foretrække fremfor al anden pleie. Hospitaler indtar i vor tid en like saa vigtig plads i samfundet om ikke vigtigere end skoler og forretnings- hus. Folk brukte at fordømme hospitaler i det brede lag. Men litt efter hvert er denne dom veket for en ganske almindelig anerkjendelse av alle slags sykehus. Og det er som det bør være. Folk lærer nok at et vel ordnet og drevet hospital er det eneste sted som syke folk burde søke hen til. Ti seiv i det bedst utstyrte hjem kan man ikke i øieblikkets nødvendighet ha for haanden de mangfoldige ting som den moderne lægevi- denskap har til sin raadighet. Det koster rigtig nok noget at gaa til et hospital, men det koster ogsaa noget at ha alle ting for haanden hjemme. Sammenlignet med et moderne hotel er omkostningen for intet at regne seiv i det bedste hospital. Folk søker ogsaa meget mere hen til hospitaler nu end nogen aar til- bake. Og især trænger nervefebersyke at være paa et sted hvor alle nødvendige ting er for haanden. SYKEPLEIE OG BEHANDLING I HJEMMET Naar nervefeber er tilstede og har herjet den syke nogen tid, bør patienten helst ikke flyttes. Det gjælder da særlig ute i landdistriktene, hvor det ofte er nok saa langt til byen eller til et hospital. Anderledes stiller saken sig i den tidligere begyn- delse av denne sygdom - er et hospital da tilgjængelig, bør patienten indlægges med en gang. Den syke taaler ingen for- uroligelse, slik som nødvendigvis maa finde sted om nogen læn- 76 gere flytning skal foretas. Da er det bedre at risikere det hjemme med en dygtig sykepleierske; ti en saadan kan man nok opdrive ved at sende bud til byene. KOLDTVANDSBEHANDLING er et vigtig led i nervefeberpleien. At bade en feberpatient er ingen let sak. Her møter lægen vanskeligheter. Ti for det første tror de fleste kvinder om sig seiv, at kunsten med at bruke litt vand og saape likesom av sig seiv tilhører dem. Og de tar det næsten som en fornærmelse, naar lægen vil til at undervise dem hvorledes han vil at hans feberpatient skal ba- des. Det er en av de første saa vel som vanskeligste ting en ung kvinde har at lære, naar hun gaar ind i et sykehus for at lære sykepleie. Dernæst spiller overtroen ind. Der er folk endog iblandt os norsk-amerikanere som tror at det er farlig at bade sig seiv naar man er frisk, endsi da naar man er syk! Ja, der er desværre mange som slet ikke bader sig nogen gang eller ialfald med svært lange mellemrum. Det falder dem slet ikke ind, at det er like saa nødvendig at vaske resten av krop- pen i likhet med ansigtet ialfald en gang om dagen. Det vilde for manges vedkommende være likesom at misbruke Herrens gaver. Vore hospitaler har mange slags erfaringer paa dette omraade. Det er nu det første som skal til, nemlig et ordentlig rengjørende bad. Mangen tryglende bøn har pleiersken faat høre, at vedkommende ikke tør ta et bad. "Det er saa længe mellem hver gang", eller "jeg blir saa svak efterpaa" osv., osv. Det har hændt, særlig for ældre mænds vedkommende, at de formelig med taarer paa kind har tryglet om at faa slippe fri. Et ordentlig moderne badekar er for manges vedkommende en virkelig skræmsel. Det er jo desværre et apparat som endnu ikke findes i de tusen hjem. Det er ikke altid fattigdom eller smaa kaar som er aarsaken, men snarere en mangelfuld forstaa- else av værdien av et saadant møblement. Overtroen, som før nævnt, staar hindrende i veien. Mange folk tror at et bad i febertilfælde, særlig et koldt bad, driver feberen ind, som de ut- trykker det, og er farlig for den syke. Mangen oprigtig læge har faat skylden for at ha drevet feberen ind ved et koldt bad og saaledes paaskyndet den sykes død, m. m. NØDVENDIGHETEN AV AT BADE Historien vet at berette at de ægyptiske prester badet tre ganger daglig for, som de seiv sa, at legemet maatte sitte let omkring sjælen. Det var nu forresten en ganske ypperlig maate at uttrykke det paa. Ti hos mange mennesker sitter ofte kroppen saa tyk omkring sjælen paa grund av skid- 77 denhet, at den lille sjæl de har vanskelig kommer til syne. For ret at kunne forstaa betydningen av badning, særlig i sygdom, er det nødvendig saaledes i forbigaaende at si nogen forkla- rende ord om huden. Den betragtes gjerne av uvidende folk som en uvæsentlig del av legemet, mens faktum er, at den er en meget vigtig del. Den er kroppens ytre beklædning og har hovedsagelig tre opgaver: i, at beskytte de underliggende or- ganer mot skadelig paavirkning utenfra; 2, at regulere lege- mets varme samt tjene som organ for følelsessansen; 3, at vir- ke som avsondrende organ ved at skille ut fra blodet i likhet med lungenes giftige og forbrukte stoffer. Den bestaar av to lag: Overhuden og underhuden, den sidste ret ofte kaldt lær- huden. Overhuden er legemets beskyttende lag og er sam- mensat av godt slitestof. Den er tykkest og tættest der hvor slitningen er mest paagaaende. Den er elastisk og slutter sig nøiagtig til det underliggende lag, særlig i ungdommen. Ryn- ker og furer i gamle folk er foraarsaket dels ved at kroppen krymper sammen, dels ved at huden har mistet sin sammen- trækkende evne. Den er fuld av porer, som er smaa gruber for kjertler og haarsækker. Overhuden har en merkelig erstat- telsesevne, idet efter hvert som den slites bort fornyes den ef- ter behovet. Lærhuden eller den egentlige hud er tykkere end overhuden. I denne ligger nerveender og smaa blodkar i mængde. Det er disses tilgjængelighet som er av stor betyd- ning for ret badning i febersygdom. Hudens beskyttende evne er stor, det vet enhver som ved uheld har faat stdrre eller mindre dele av den fjernet ved ild eller sterk hete. Dens føle- sans holder os nøie underrettet om temperaturforholdene uten- fra og varsler hvis noget trykker eller tynger. Alle vet at vi føler varme, kulde, tryk eller smerte, og enhver av disse for- nemmelser har sine særegne nerver i huden. De forskjellige lepæmsdele er ogsaa ulike i saa henseende. Denne følsomhet i huden kan skjærpes ved øvelse. Dette sker helst hos blinde folk. Hudens motstandskraft kan øves ved hærding og svæk- kes ved forkjæling. I sygdom kan stundom hudens følsomhet svækkes eller den kan økes indtil denne evne blir ganske pm- lig. Dersom et menneske skulde miste hudens følsomhet, vilde det være værre stillet end om det mistet et eller flere lemmer. HUDENS UTSONDRENDE EVNE Det var nu helst hudens evne til at skille ut de brukte og giftige stoffer, vi vilde dvæle litt nærmere ved, for at hudbe- skrivelsen kunde bli av litt praktisk betydning for os i anven- delsen av vandbad i febersygdommer. Denne utsondring fore- gaar ved hudkjertlenes, de saakaldte svetkjertlers, virksomhet. De ligger i nøster i eller under læderhuden. Fra hver av disse fører en bitte liten kanal, der snor sig i snegleform gjennem 78 overhuden og munder ut i en pore. Rundt disse nøster ligger et net av bitte smaa blodkar. Disse bringer blodomløpet like hen til og ind i kjertelnøstene, som fra blodet utskiller vand og salt. Disse smaa kjertler er virksomme over hele hudflaten og skiller ut i dunstform i det mindste en og en halv liter (quart) vand hver dag. Dette er normalt. Enhver kjender til, at un- der anstrengelse og varme kommer denne hudutsondring i draapevis og stundom i strømmer. Antydningsvis er her gyldig grund hvorfor undertøi bør skiftes ofte. I sundhet saa vel som i sygdom er dette en uophørlig virksomhet i likhet med andre utsondringer for at blodet kan befri sig for brukte og giftige stoffer. Baciller og deres produkter gaar ofte ut med svetten gjennem huden. Huden er heldigvis utrustet med et nøiagtig nerveapparat, der efter behovet kan regulere legemets temperatur. De mang- foldige smaa blodkar og svedkjertler staar under nervenes paa- virkning. Naar legemets temperatur er for høi, kommer der bud fra centralapparatet (hjernen) gjennem de mangfoldige smaa nerveender som ligger like op til og ind i de smaa net av blodkar. Disse utvides nu, og netop derved faar en større masse av blodet rum og anledning til at strømme ut i hudflaten, hvor det kan avkjøles. Da er huden altid blodfuld og ildrød. Omvendt, naar legemets varme er for lav, indsnævres disse mangfoldige smaa blodkar, saa blodmassen maa holde til i de store aarer. Da er huden blek og tør. Mennesket benytter klær ikke for at holde sig varm men for at regulere den varme som er i kroppen. Det hjælper litet at klæ paa et dødt menne- ske; det er like koldt for det. Med andre ord, tynde klær slip- per varmen ut, og derfor blir man kold; tykke klær holder var- men inde, og derfor blir man varm. Med dette som grundlag vil vi forsøke at paavise nødvendigheten av at bade en feber- syk. Huden er saaledes av stor betydning for ethvert menne- ske, men særlig for en febersyk paa grund av dens utsondrende evne og de mange bitte smaa nerver der stikker frem allesteds; ti ved ret og forstandig bruk av disse kan betydelig stimule- rende virkning bibringes den lidende i vanskelige øieblik. Som eksempel og bevis herfor kan nævnes den kjendsgjerning, at ret ofte naar koldt vand eller en rakekniv benyttes paa saa- danne hudpartier som brystet eller kinden, trækker vedkom- mende et langt og dypt aandedrag. FORSKJELLIGE SLAGS BAD At der er flere saadanne, kan ved første øiekast synes mer- kelig. Om rengiørende bad er der ikke meget at si i denne forbindelse, kun det at de bør gjentas ofte nok og hver gang vare saapas længe at den egentlige hudfarve kommer til sin ret - det vil si for hvite folks vedkommende. Feberbad kræver 79 førs>t den største opmerkscmhet. Som før sagt, lægen møter gjerne vanskeligheter her; ti folk flest er bange for badning i iebersygdom. De ber og trygler om mediciner for at bekjæm- pe feberen. Og dersom de ikke faar febermedicin, sender de gjerne bud efter en anden læge. Saken er den, at der ikke fin- des nogen rigtig god febermedicin, som lægen til alle tider kan stole paa. Der er rigtignok mediciner der til nogen grad redu- cerer feberen, men de allerfleste av disse har skadelige virk- ninger ellers. Det vet lægen. Men dermed er ikke sagt at det antages uten indvendinger. Det sier sig seiv at lægen benyt- ter disse under passende omstændigheter. Det falder merke- lig nok vanskelig for folk at tro at badning skal kunne ha nogen gavnlig virkning paa feberen. Men saa er nu heldigvis tilfæl- det. I god og forstandig sykepleie gjælder det at holde feberen nede, saa den ikke forstuver hjernen eller fortærer legemets krafter. I forbigaaende maa bemerkes at det lille maalingsap- parat kaldt termometer (therme betyder varme, meter betyder maal), bør benyttes mindst en gang hver tre timer og i heftig feber oftere. Lægen vil beordre, at naar gradstokken viser 102, maa feberbad straks gives den syke. Normal temperatur er 98 og en brøkdel. Lægen vet at ved hjælp av vel avpasset vand- bad kan feberen reduceres stundom flere grader. Og er han saa heldig at ha en vel dannet og dygtig sykepleierske, vet hun ogsaa det samme. Feberbad foretas som regel i sengen. Det gaar for sig om- trent paa samme maate som naar et værelse er for varmt - man aapner da vinduer og dører for at slippe varmen ut. Hud- flaten med dens blodkarnet, svettkjertler og porer er de vinduer som vi søker at aapne. Det er en kjendsgjerning at varm luft og lunkne omslag, helst vaate, vil aapne disse glugger i huden. Det sier sig seiv at luften i værelset maa være maatelig varm. Det vilde ha vanskeligheter til følge at gi feberbad i et koldt værelse. Hvor feberen er vedvarende høi, bør helst helbad be- nyttes. Til andre tider er lokalbad at foretrække. En seng med stive staalfjærer og madras er at foretrække fremfor en bløtere seng, saa den syke ikke synker ned og blir liggende som i en fure. Under den. syke er oljeduk med et eller flere lakener paa. Det sier sig seiv at patienten mens badningen foregaar er fri for al slags egentlig paaklædning. Ikke alene for anstæn- dighets skyld men ogsaa for at den rette virkning skal opnaaes, lægges over den syke et litet, tyndt laken, som uten vanskelig- het kan fjernes fra den del av hudpartiet som for øieblikket skal bades. Man begynder gjerne med en av armene fra skulderen ned til fingerspidsene. Resten av kroppen er iklædd det tynde laken. Vandet bør være omkring 90 grader, ialfald ikke under 90. En svamp er bedre end en haandklut. Svampen eller klu- ten bør ikke være fuld av vand, men kun nok til at lægge igjen 80 et tyndt lag av fugtighet paa hudflaten. Strykningen foregaar jevnt og uindskrænket fra skulderen til fingerspidsene. Det er bedst at armen holdes oppe eller støttes av pleiersken; ti ofte er patienten for svak til at gjøre det seiv. Naar armen holdes op- pe, kan ogsaa dens underside nyte godt av vaskingen. Igjen- nem det tynde lag av fugtighet dunster feber ut. Liten eller næsten ingen tørstrykning gjøres efterpaa. Lakenet flyttes og denne arm dækkes, og saa kommer turen til den anden arm. Dernæst fortsættes likeledes med den ene fot og opover til hoften, efterfulgt av let tørstrykning. Lakenet flyttes, og den anden fot behandles likedan. Derefter vendes patienten for- sigtig paa den ene side, mens lakenet dækker armene, brystet og benene. Litt længere tid tas med ryggen; ti her ligger de store, brede muskler, og her er desuten flere av de dypest lig- gende organer, saasom nyrene, milten og leveren nærmere hu- den end paa nogen anden del av kroppen. Endelig vendes $a- tienten tilbake paa ryggen og en let strykning foretas un- der lakenet over brystet. Under alt dette er det tynde laken blit fugtig, hvilket i og for sig virker som en avleder for legems- varmen. Disse feberbad gjentas saa ofte som lægen finder det raadelig, helst naar temperaturen viser 102 grader eller derom- kring. Dette gjælder især saa længe som der er gradvis feber- stigning. Feberbad, saaledes som vi nu har beskrevet det, har sin store betydning for den syke. Vi mindes litt fra vor beskrivel- se av nervefeberens egentlige sæte, nemlig lilletarmen, hvor betændelsens mange kræfter er tilstede og hvor formelig en indvorstes kokning foregaar. Denne "kokning" blir ret ofte saa alvorlig at den sykes kræfter og dermed livet trues. Den indvortes betændelse og derav følgende feber er alt andet end uvirksom. Ti ved siden av at fortære kroppen, forstuver og ødelægger den hjernen. Disse fine, smaa celler deroppe i øver- ste etage taaler ikke meget febertryk. Adskillig andet kan de nok stundom taale, men forholdsvis litet av langvarig feber- stigning, før dq gir efter. Og som følge derav begynder og fortsætter den syke med at tale i vildelse. Da vil lægen straks beordre at kolde omslag lægges til hodet. Saadanne bør være tørre hellere end fugtige eller vaate. Lægen finder gjerne sidstnævnte anvendt naar han har beordret førstnævnte. En vaat klut om hodet synes for mange folk at være likesom et tryllemiddel. En passende gummipose enten for vand eller is er at foretrække, særlig sidstnævnte. I et hvert tilfælde bør aarvaakenheten hos pleiersken se til at den ikke springer læk; ti noget mere kjedelig kan man neppe tænke sig, end at dryp- pet fra en daarlig pose skal holde paa at forurolige den syke. 81 STIMULERENDE BAD Der kommer øieblik i et nervefebertilfælde da der blir spørs- maal om hvad som kan gjøres for likesom at sætte nyt liv i den syke. Trods forsigtig omgang og god pleie baade fra læ- gens og pleierskens side, synes dog feberen stundom at ta overhaand og langsomt men sikkert drive den lidende ind i taushetens og dødens rike. Forstandig valg av mediciner kan meget ofte hjælpe her, men det maa i et hvert tilfælde overla- tes lægen; ti det gaar ikke under nogen omstændigheter an at behandle alle tilfælder endog av samme sygdom paa en og samme maate. Likedan er det med valg av kolde, stimulerende bad - hvorvidt den syke kan taale saadanne eller ei, maa i et- hvert tilfælde overlates til lægen at bedømme. Vi har allerede nævnt at ved ret og forstandig bruk av de tusener smaa nerver i hudflaten' kan i vanskelige øieblik me- gen stimulerende virkning bibringes den syke. Nogen av os kj ender til hvorledes vi skvætter for en kold vandsprut eller ditto naar nogen klyper os i ryggen. I en febersyk er det ofte om at gjøre at opnaa eller fremtvinge en reaktion, det vil si en hurtig, jevn og fornyet utbredelse av livsvæsken, blodet, og en likesaa hurtig og omfattende opvaaknen av alle de i legemet boende livskræfter. Der er neppe noget andet middel end et koldt bad der kan frembringe saadanne ytringer i et av sterk feber herjet og derav lidende menneskelegeme. Derfor er og- saa koldtvandsbehandling anerkjendt i vide kredser blandt saa- danne som forstaar sig paa disse ting. Meget gamle, blodfat- tige, sletnærede mennesker taaler ikke kolde bad, seiv om saa- danne er nødvendige. Med benævnelsen kolde forstaaes da her en temperatur fra 70 grader nedover til iskoldt vand. Og mange andre syke taaler ikke kolde bad, men det maa lægen avgjøre. Betingelsen for at et koldt bad kan taales og derpaa gagne den syke er den, at hudflaten efter det kolde bad pludselig reagerer og igjen blir varm. Det hjælper litet dersom huden, fingerspidsene og næsetippen forblir kold. Da opnaaes litet eller ingenting; ti det er ikke om at gjøre i et nu at forandre den syke fra en ildovn til en isflake. Men hellere at fornye ham med en hurtig inddrivelse av blodet til de store aarer og en likesaa hurtig utbredelse av det igjen til de forskjellige dele av kroppen. Nervene kontrollerer blodaarenes størrelse ved utvidelse og indsnævring, og enhver virkning paa nerveendene i huden vil ha sin følgevirkning paa blodomløpet i denne. I vedvarende febersygdom søker man ved kolde bad at opnaa det samme som naar efter en lang og varm sommerdag arbei- derskaren gaar hen og kaster sig i elven for ert kortere eller længere tid. Han gjør det ikke blot for at frigjøre sig for "da- gens byrde og hete", men likesaa meget for den sælsomme, liv- 82 givende virkning han fornemmer efterpaa. Om han er nok saa sløv og træt, kan han efter en saadan styrt være "ute" i flere timer uten at det generer ham. Det samme erfares efter et ordentlig godt styrtebad indendørs. Men i motsat fald, om man er ute i styrtregn erfares dette slet ikke; ti da lider klærne ondt istedenfor at hudflaten nyter godt av vandpisken. GNIDNING NØDVENDIG Der er altid betingelser her i verden. Saa ogsaa paa dette omraade. Et koldt bad maa for at ha gavnlig virkning paaføl- ges av hurtig og snerpende gnidning. Dette er nødvendig for at hjælpe huden til at aapne sine mange smaa "haarkar" (haar- fine blodaarer), saa blodmassen i et nu kan besøke huden i større mængde og derved istandbringe den reaktion vi før har beskrevet. Selve badningen foregaar omtrent som naar feber- bad gives, hvilket vi før har beskrevet - kun med den forskjel, at mindre tid benyttes ved hurtig og velordnet gnidning. Er den syke et ungt menneske, benyttes koldt vand fra 70 grader nedover til frysepunktet. Er feberen meget høi og vanskelig at faa reducert, kan sykepleiersken bestryke patientens hud med en isklump som hun holder i den ene haand, mens hun be- nytter den anden haand til gnidning som ovenfor nævnt. I alle tilfælder maa lægen være den som regulerer og beordrer disse bad. MATEN I NERVEFEBER Ja, matspørsmaalet er altid vanskelig at behandle, og ikke mindst naar det gjælder syke mennesker. Vi kunde lære no- get av dyrene paa dette omraade, særlig hesten. Uttrykket "horse sense" skriver sig vistnok fra at dette dyr, saasnart det føler sig utilpas, med en gang ophører at æte, og hverken "lang" eller kort havre kan formaa det til at ta til sig. Anderledes er det nok med mennesket. Det maa ha mat til alle tider, seiv om det gaar paa livet løst. Vi kjender alle til hvorledes de snilde nabokonene paa landet bærer til en som er syk. Det var og er en vakker skik, særlig som tegn paa medfølelse og godt nabo- skap. Det var aldrig spørsmaal om hvor meget den syke kunde taale at ta til sig. Dit maatte man med alle gode ting indtil huset blev fuldt, maten blev gammel og mange flere blev syke end som fra først av var tilfældet. Men nok om det. Allike- vel, længe leve det gode norske naboskaps omgjængelighet paa grund av maten. I febersygdommer, særlig i nervefeber, bør man i matspørsmaalet rette sig efter andre ting end nabo- og venskapsforhold. Man bør ha litt vet med i regningen. Ti dit hvor maten gaar er der saar og bylder og forstyrrede arbeids- metoder paa alle omraader. Under vor behandling av mat- 83 spørsmaalet særlig i lungetæring hadde pipen en anden lyd. Der gjælder det nemlig at benytte sig av alle gode retter for at bygge og styrke kroppen. Der er der ingen saar i tarmen, in- gen bylder og ingen forstyrret fordøielsesmetode. Selvfølgelig er stillingen ganske anderledes. I mange aar har lægestanden benyttet kun melkediæt i ner- vefeber. Og der er mange som foreskriver utelukkende melk- mat den dag idag. Det har sine vanskeligheter at indlate sig paa en saks behandling hvor der er gode talsmænd baade for og imot. Melkmændene har den fordel, at melken nærmest er betragtet som den lettest fordøielige av al føde. De andre paa- staar at i et langvarig tilfælde av nervefeber er melkdiæt alene ikke tilstrækkelig til at ernære patienten. Og derfor vil som følge av avmagring og svækkelse liggesaar og bylder paafølge feberen. Den medicinske videnskap har konstatert (fastslaat) at ethvert voksent og normalt menneske trænger til kroppens ernæring og varme for hvert døgn en fødemængde som svarer til mindst fem og tyve hundrede kalorier. Ved en kalori for- staaes den varmemængde som maa til for at opvarme en liter (quart) vand saa meget som en grad centigrad (ikke fuldt 2 gra- der Fahrenheit). Paa andre omraader - saa mange lass kul maa der til for at holde huset varmt igjennem vinteren. Vi- denskapen har ogsaa erklært at den bedste melk indeholder blot fra fem til seks hundrede kaloriværdier pr. liter. Altsaa maatte et normalt menneske drikke fra fem til seks quarts melk hver dag. Det kunde rigtignok gaa for en kort stund, men ikke for et tidsrum av fire til seks uker med en heftig brændende og op- slitende feber. I begyndelsen av feberen, særlig den første uke, er det i orden at gi bare melk i portioner op til en kopfuld hver tre eller fire timer. Derefter kan to bløtkokte egg sættes til en gang hver dag. Om diarrhoe ikke er tilstede, kan ogsaa let kjøtsaft benyttes, men vi mindes at nervefeberbacillen saa vel som alle andre baciller formerer sig meget hurtig i kjøtsaft, og derfor maa denne fødevare benyttes med skjønsomhet. Væsken fra risengryn, havre og bygmel, naar disse er kokt i mindst tre timer, kan benyttes ved siden av og ombyttes med melk til en avveksling. Fremfor alt maa ikke nabokonen eller nogen anden foreskrive maten for nervefeberpatienten. Det maa kun lægen gjøre. Alkohol i en eller anden form har av en del læger længe været betragtet som næringsmiddel, især i nervefeber, men det er nu en "saga blott." Store forandringer har fundet sted paa dette omraade i de sidste faa aar. NAAR SKAL DEN SYKE FAA MAT? Ja, det beror paa naar han er i stand til at ta vare paa og fordøie den. Som regel ventes hermed en ti dages tid efter fe- beren har lagt sig og er normal hele døgnet igjennem. Det er 84 for at gi tarmsaarene (ulcers) tid og anledning til at gro sam- men. Mange læger har hat den sørgelige erfaring at en patient som var paa god vei til at komme sig fik tung mat for tidlig, og saa gik det rent galt. Det har ogsaa hændt at næsten friske nervefeberpatienter paa grund av lutter hunger har stjaalet sig ut fra sykeværelset til nærmeste matbutik og spist indtil de har stupt om paa gulvet. ANDRE TING I FORBINDELSE MED PLEIEN Vi har allerede før nævnt under "Sygdommens gang" at indvortes blødning kan indtræffe fra disse saar i tarmen. Det kræver en meget dygtig og erfaren sykepleierske at opdage naar dette sker. Lægen vil som regel beordre morfinsprøiten tat i bruk for at berolige den syke, mens han samtidig benytter stimulerende midler dersom han finder det nødvendig. Hyp- pige blødninger virker foruroligende og svækkende paa den syke. Det hænder ikke sjelden at der gaar hui paa tarmen (perforation of the bowels). Der skal ikke alene en dygtig sy- kepleierske men ogsaa en dygtig læge til for at opdage dette. Naar der gaar hui paa tarmen, blir der spørsmaal om hvad som skal gjøres. Der er mange i levende live idag som blev reddet fra en sikker død ved hjælp av kirurgien paa dette omraade. Men der skal adskillig mod og kyndighet til. Tilsyn med tarmenes avsondring i nervefeber er altid vigtig. I begyndelsen av feberen, særlig den første uke, kan man med nogen tryghet gi olje, engelsk salt o. 1., men derefter maa det være slut; ti derved kan megen skade avstedkommes. Derimot kan og maa der benyttes saapevandsindsprøitning og lignende gjennem endetarmen. Dette er ikke saa let gjort som sagt. Men i saadanne ting kommer den utdannede sykepleierske til sin ret. Ganske ofte faar den syke anfald, saa stimulerende me- diciner maa indsprøites med naal i armen. Her maa den ikke utdannede sykepleierske træde tilside; ti dette har hun som regel en frygt for. I de tusener og en ting kræves her utdannelse og erfaring. Vi vil atter gjenta, at nervefeberpleien stiller saa store krav til sykepleiersken som nogen anden sygdomstilstand. muligens med undtagelse av alvorlige kirurgiske tilfælder. NAAR SKAL DEN SYKE STAA OP? Ja, det beror paa mange omstændigheter. Det er med den syke som med mange utvandrere fra Norge - de længes altid tilbake. Saaledes længes de syke efter at faa komme op. Og det er noget vi neppe bør fortænke dem i. Tiden synes lang. Og hvad endnu værre er, de kjeder sig naar de først begynder at komme sig litt til kræfter. Nu er tiden for venner og slegt- 85 ninger at komme saadanne til hjælp ved at avlægge forstandige sykebesøk. Vi bruker dette uttryk med overlæg. Ti saa me- gen uforstand lægges for dagen hos folk flest med hensyn til sykevisiter, at man kan nær bli kjed av det hele. Mange ho- spitaler er kjede av det for længe siden og slaar op regler om tid og timer - men det hjælper litet. Naar nogen blir syk i bekjendtskapskredsen, da springer folk benene av sig, ikke for at se til ham, men for at se ham eller hende. Enhver læge vet at disse mange og tildels unyttige besøk er snarere skadelige end gavnlige, mens sygdommen egentlig staar paa. Syke folk træn- ger hvile og ro. Det er bekjendt i hospitaler, at mange patien- ter faar noget som kan kaldes visittemperatur søndags eftermid- dag og aften; ti som regel avlægges da de fleste besøk. Stans denne uskik! Se til dem, mens de er friske, og send dem en liten blomst naar de er syke! Et kort og forstandig sykebesøk til rette tid hører næsten med til sjeldenhetene. Ellers maa ikke den syke reise sig op førend lægen sier han kan faa reise sig. Det er bedre at være forsigtig paa dette punkt end senere at maatte forlænge leiet i flere uker. Naar alle tegn til komplika- tioner har lagt sig, vil nok lægen meddele den glædelige nyhet, at nu skal ryggen faa støtte sig til puter og lignende istedenfor til sengeleiet. PARA-NERVEFEBER Vi vilde nødig si noget som kunde faa utseende av at vi vil være aparte klok. Men naar saapas vigtige og tildels indvik- lede emner skal behandles for en blandet læsekreds, kommer der nødvendigvis ord og uttryk iblandt, som trænger nærmere forklaring. Vi vil ogsaa gjerne være tro imot det emne vi be- handler. Det gaar saaledes ikke an at avslutte disse avhand- linger om den egentlige nervefeber uten at si et par ord om "paratyphoid." Det er jo ikke godt at vite hvem som læser det vi skriver. Og for at være tro mot alt og alle, maa ogsaa dette tas med. Uttrykket para bety der paa græsk ved siden av (alongside^). Der er en febertilstand som heter paratyphoid. I alt væsenthg svarer den til nervefeber (typhoid). Den er etslags typhoid- feber, der forløper hurtigere og i de fleste tilfælder meget mil- dere end den egentlige nervefeber. De er likesom i slegt med hverandre, disse to. Enten de nu har samme avstamning eller ei, skal her være usagt. Nok er det, at sidstnævnte blev opkaldt efter førstnævnte. Dette er ikke ukjendt for norske folks ved- kommende. De to baciller er saa like i alt væsentlig, at man simpelthen maatte finde et navn der kunde passe til behovet. Navnet skjæmmer jo ingen. Sjette kapitel FOREBYGGELSE AV FEBERSYGDOM Vi maa først og fremst holde os til forebyggelse av nervefe- ber. Men meget av det som her sies er ogsaa anvendelig paa og imot andre sygdomstilstande. Vi har her for os et større og mere vigtig felt, end vi tør haabe vore læsere for nærværende fatter. Men om det vi skriver om forebyggelse blir nogen til opbyggelse er en anden sak. Naar vi har skrevet saapas utfør- lig om nervefeberens herjinger som vi har gjort, saa har det egentlig været med det maal for øie at lægge en grundvold for det som vi vil si om denne sygdoms forebyggelse. En beskri- velse av sygdommen alene er jo ogsaa nyttig, særlig for de folk og de kommuner hvor man endnu ikke er kommet saa langt at forekomst av nervefeber er umuliggjort. Ti det er det store maal. I vor beskrivelse av lungetæring gjorde vi den dristige paa- stand, at seiv denne vidtstrakte og ødelæggende sygdom kan forhindres, naar alle midler tas i bruk mot den. Det er da nem- lig ikke vor paastand, men den ganske lægestands, og bakenfor os staar en sluttet trop av dagligdagse mænd og kvinder der har optat kampen mot den. Saa meget mere er det mulig da at gjøre denne paastand om nervefeberens fuldstændige utryddelse, da store og tilfredsstillende resultater allerede er opnaadd der hvor kampen mot sotten har været ført ihærdig og med like saa stor kundskap som nidkjærhet. I denne sak gjælder det rigtig- nok at begge disse gaver gaar haand i haand, men særlig maa den første være fremtrædende. DET SVARER REGNING for den enkelte saa vel som for en kommune at ta alle forholds- regler til forebyggelse av nervefeber. Eksempelvis kan næv- nes at siden den "offentlige samvittighet" i vor egen by vaaknet paa dette omraade, har antallet av nervefebertilfælder avtat i en næsten utrolig grad. Der er ytterst faa praktiserende læ- ger i vor by der nu til dags har noget tilfælde av denne sygdom at ta vare paa. Forholdene var ganske anderledes nogen faa aar tilbake. I 1910 indtraf der i vor by 57 dødsfald av nervefeber for hver 100,000 indbyggere, eller med en rundt tal ialt 170. I 1915, bare 5 aar senere, var tallet sunket ned til 7 for hver 100,- 000, eller ialt omkring 20. For tyve aar siden gik antallet saa 87 høit som 70-75 for hver 100,000 indbyggere. Naar man sætter mynten for øie og gjør beregninger ifølge statens love, der gir hvert menneskeliv en værdi av syv tusen fem hundrede dollars, blir det seiv kun for antallet av dødsfald i aaret 1915 en umaa- delig stor sum penger, uten at si et eneste ord om andre vær- dier der følger med et menneskeliv, det være noksaa ringe og usselt. LÆGER SOM FOREGANGSMÆND Man kan neppe fortænke en mand i at han' holder av sin stand. Og her er virkelig noget at holde av lægestanden for. Ifølge gjængse begreper ansees det for at være fordelagtig for lægens vedkommende at der er megen sygdom og at det er stik imot hans interesser at forebyggelse av sygdom finder sted i en kommune. Jo, ret saa. Men kan det bevises at en læge no- gensinde paa noget sted har motsat sig sine medmenneskers an- strengelser for at forebygge sygdom? Tvertimot. De er fore- gangsmænd i saadanne foretagender, og det som oftest uten at faa nogen godtgjørelse for det. Et ord om storsind og uegen- nyttighet vilde her være paa sin plads. Men det vilde neppe tjene noget formaal. VEIER OG MIDLER Naar Minneapolis by kan opvise et saadant resultat paa saa forholdsvis kort tid, har det sikkerlig sin gode grund nogensteds. Med hensyn til de ty ve dødsfald i 1915 bør det nævnes at flere av disse var utenbys folk som var kommet hit for at søke læge- hjælp og hospitalspleie. Saaledes hadde ialfald disse ikke paa- drat sig feberen her. Nervefeberbacillen lever og utvikler sig i vand. At forsyne en storby med drikkevand er ingen let sak. Men det er en av de problemer som maa løses for at kunne av- værge nervefeber. Enten det nu er interessant eller ei, maa vi si noget om dette. Vi tror ialfald det er nødvendig, dersom man i det hele tat skal befatte sig med at oplyse folk om betin- gelsene for sundhet og velvære. For byer som ligger langs bredden av en stor elv, er det ganske fristende at forsyne sig fra denne. Det tør ogsaa være at elvens vand er den eneste forsyning byen har at raade over. Og naar man staar ved rælingen paa en bro og ser ned i det rin- dende, ofte speilblanke vand, kan man neppe tro at her forelig- ger vanskeligheter. Men der er nok vanskeligheter like vel. Enhver elv, stor eller liten, har en gjerning at gjøre. Det stille, rislende vand er paa vei til det altopslukende hav, hvor alle ting gjemmes og med tiden glemmes. Men det er ikke bare vandet som er paa vei til havet. Det er bæreren av alt smuds 88 og avfald som har samlet sig langs elveleiet. Tilværelsen be- finder sig i en stadig rensningsproces ved naturlige midler. Regn og sne er til ikke blot for at væte jorden, men ogsaa for at skylle bort avfald og uhumskhet, saa at menneskene ikke skal forgaa av stank. Nilens bredder er bekjendt verden over av ethvert skolebarn for deres rike jordbund, som kommer av at hver gang den gamle, ærværdige flod stiger over sine bredder, lægger den igjen efter sig et bundfald der beriker jorden i en næsten enestaaende grad. Saa og med mange andre elver i den store, vide verden. ELVENS BÆREDYGTIGHET er ogsaa anerkjendt av menneskene; ti hvor der intet forbud er, der kastes alt det som er ubrukelig og ellers alt naturlig av- fald ned i elven. Av denne grund ligger store byer saa ofte nær rindende vand eller ved det aapne hav. Det vilde ellers falde meget vanskelig at bli kvit alt slags avfald, især fra toilettene. Naar mennesker flokker sig sammen i byer istedenfor at bo ad- spredt paa landet, blir der altid store problemer at løse med hensyn til forsyning og avfald. Og naar vi foretrækker først at beskrive byens vanskeligheter i saa maate, saa er det fordi disse er saa meget mere iøinefaldende. Landdistriktenes van- skeligheter og problemer paa dette omraade vil komme indflet- tet her og der. I byen lægges rør nede i jorden fra hvert kjøk- ken og toilet for at avfaldet kan skylles bort - ned i elven og ut i havet. Saafremt der er vand til at skylle med, er der ikke mange vanskeligheter med den sak, uten det at skatten forøkes paa grund av disse moderne bekvemmeligheter. Kun litet be- tænker en familie hvergang der skylles fra huset, at noget godt middel maa paa underlig vis hjælpe de stakkars mennesker der maa benytte dette skyllevand længere nede paa elvebredden. Her i vor by benytter vi som drikkevand skyllevandet fra byer der ligger længere oppe langs Mississippiflodens bredder, saasom Anoka, St. Cloud, Sauk Rapids og Little Falls. Disse er ingenlunde smaabyer. Hver av dem har tusener av indbygge- re. Selvsagt er Mississippivandet alt andet end rent. Og det var skyld i at Minneapolis by i aaret 1910 hadde et hundrede og sytti dødsfald av nervefeber, uten at si noget om de hundreder, ja tusener av stakkars mennesker der gjennemgik et alvorlig angrep av denne sygdom. I aaret 1900 var der en nervefeber- epidemi i Anoka (nærmeste by ved elven ovenfor Minneapolis), og denne var mere eller mindre direkte aarsak til at feberen spredte sig ogsaa her i vor by. 89 LITET ELLER INTET VALG! Vor by hadde ikke mange kilder at vælge mellem. At skaffe rent og godt vand for et indbyggerantal av henimot fire hun- dre tusen mennesker og dertil sørge for en frodig tilvekst i frem- tiden var og er ingen let sak. Mille Lacs, en mindre indsjø, ligger over et hundre mil borte, og der er forholdsvis godt vand; men den er for liten til at kunne forsyne byen i nogen længere tid. Den store indsjø Lake Superior ligger halvandet hundre mil borte; men vandet er ikke av det bedste, og desuten maatte vandet pumpes flere hundre fot i veiret paa vei til Minneapolis. Hvad saa? Ingen anden utvei var aapen end at benytte den samme kilde hvorav byen hadde drukket i mange aar, nemlig Mississippifloden med dens skyllevand. Nu maatte kloke mænds mening indhentes for om mulig at faa rede paa om dette skylle- vand ifølge videnskabelige metoder kunde forbedres til godt og rent drikkevand. Svaret var uforbeholdent ja. Godt og rent drikkevand er en av de ting alle mennesker sætter pris paa, mest da naar det ikke er at faa. hadde noget tidligere sørget for rent drikkevand. Chicago og andre byer pumper vand gjennem rør lagt mange mil ut i Michigansjøen, og desuten gjennemgaar vandet kemiske rensningsprocesser før det er drikbart. Verdensstaden New York har et mesterverk paa dette omraade, idet byen for sine nærpaa syv millioner indbyggere trækker rent, klart drikkevand fra fjeldene langt borte gjennem rørledninger saa store at en kunde kjøre med hester og vogn gjen- nem dem. Mange andre eksempler kunde nævnes. Saale- des spiller drikkevandet en stor rolle blandt os. Ifølge visse verdensomstreiferes mening er Amerika det eneste land hvor drikkevand sættes paa bordet først av alt og uten at der spørres om det. Det er saaledes netop ikke nogen skam at drikke vand her hos os. ANDRE STORBYER SKYLLEVANDETS RENSNING En forholdsvis kort beskrivelse av een metode saaledes som den anvendes her i Minneapolis burde være av interesse for ialfald nogen av vore læsere. Om farmeren ikke finder noget av interesse her, saa bare vent indtil vi kommer længere frem. Kostalden, gaardsrummet, meieriet, brønden og mange andre ting staar for tur. Vor by trænger til daglig bruk omtrent 50 millioner galloner vand. I den værste sommerhete kan forbruket gaa saa høit som 90 til 90 millioner galloner. At rense saa mange galloner vand i løpet av fire-og-tyve timer er ikke hver mands sak. Anlægget maatte bygges saa høit oppe som mulig for at vandet kunde faa tryk nok til at stige op i de høie bygninger nede i byen. Co- lumbia Heights ligger ved den nordøstlige utkant av byen og er det høieste punkt i hele denne egn. Sporveikongen Thomas Lowry hadde nok anet hvad der vilde komme og hadde sikret sig landet til billig pris lang tid i forveien. Men nu naar det rig- tig knep gav han byen 60 acres for det paakrævde filtreringsan- læg. Anlægget ligger omtrent to mil fra elven. Vældige pumper i pumpestationen nede ved elven driver vandet de to mil mot en stigning av vel saa to hundre fot. Det ser vakkert og blankt ut deroppe i bassinet naar det leker i so- len; men det er det samme skyllevand som rinder igjennem byen. Rengjøringen er i grunden tredobbel. DEN FØRSTE AVDELING Lange men noget smale bygninger staar ved siden av det aapne bassin. Disse bygninger er kun tak og skjul over en mangfoldighet av mindre bassiner, der ligger i rad, side om side. De er bygget av beton (concrete) og bestaar av en la- byrint av luker og forbindelser. Et tidsrum av fem timer træn- ges for vandet at passere gjennem den første avdeling. Gjen- nem et fem fots rør kommer vandet fra det aapne bassin ind i blandingsbassinet. I første avdeling er det om at gjøre at faa saa meget som mulig av vandets styggedom til at synke til bunds. Dette opnaaes i næsten utrolig grad ved at sætte til alun. Dette foregaar ifølge videnskabelige beregninger beroende paa hvor tykt og mørkt vandet er. Alun opløst i vand rinder fra beholdere uavladelig ind i blandingsbassinet. Dersom den mand der ikke vil tro paa alt dette tøv og tull om baciller og skidden- het, kunde faa se virkningen av alunblandingen paa Mississippi- vandet her i dette bassin, vilde han aldrig mere drikke noget vand uten først at være sikker paa at det er rent. Idet vandet flyter videre fra blandingsbassinet er der flere tommer tykt skum paa overflaten. Dette skum driver om likesom mulm paa him- melen. Vandet holdes stadig rindende. Efter fem timers forløp har det passert en avstand av to mil gjennem disse bassiner, frem og tilbake. Saa meget tid tillates for at al mulig styggedom, baade grovt og fint, kan faa anledning til at skille sig ut og danne bundfald. DEN ANDEN AVDELING Her gjælder det at sile vandet slik som det kommer fra blan- dingsbassinet for at renske det for det smuds som endnu er til- 91 bake. Det er ingen grei sak at sile 90 millioner galloner vand pr. dag. En mangfoldighet av silebassiner bygget av beton ligger i rad, side om side. De ligger i følgerække lavere end blandingsbassinet, saa vandet kan holdes rindende. Hvert bas- sin er omtrent seksten fot i firkant og har som sileapparat et lag av fin sand tredive tommer tykt. Under dette er der et lag av grus (gravel) circa seksten tommer tykt. Under gruslaget ligger en tynd kopperplate med en mangfoldighet av smaa huller, gjennem hvilke vandet endelig finder veien ut. Otte og nitti procent av al urenslighet siles ut av vandet paa denne maa- te. Sileapparatet maa rengjøres hver niende time. Det er selvsagt at silingen stanses naar et bassin skal rengjøres. Paa denne maate er der stadig mange silingsbassiner som er ute av virksomhet. Det gjælder da at ha saa mange bassiner at de som er i virksomhet kan skaffe vand nok til byens behov. Rengjøringen foregaar ved skylning (flushing) i motsat retning fra silingen, idet rent skyllevand drives op nedenfra gjennem kopperplaten, gruslaget og sandlaget. Dette vand tar med sig alt smuds og al styggedom og fører det ind i en dertil indrettet kloak (rør) og videre ut i Mississippien igjen. Rengjøringen av sandlaget utføres meget omhyggelig. Selve sanden ombyttes dog kun en gang hvert fem og tyve aar. DEN TREDJE AVDELING Det vand som nu er "otte og nitti procent rent" behandles end videre derved at der tilsættes et litet kvantum klorkalk (lime), et pund til hver million galloner. Det er ikke nok til at kjendes paa smaken, men herved blir vandet rent. Daglige undersøkelser foretas paa stedet av dertil dygtige mænd. Dette vand er ikke saa velsmakende som kildevand, men det er paa- lidelig rent i enhver henseende. Det silede vand samles gjennem mange rør fra de forskjellige silebassiner i det store klarvands- bassin, der ligger litt borte og betydelig lavere end de andre. Dette bassin holder seksti millioner galloner rengjort vand. STØRSTE TAK I VERDEN Det er bygget av beton (concrete) over et landomraade av ni og en halv acre med en dybde paa en og tyve fot. Taket (concrete) holdes oppe av ni hundrede og firti betonstolper. Det er for saa vidt underjordisk; ti paa taket er et jordlag, hvorav circa firti store lass høi slaaes hver sommer. Ut av dette klarvandsbassin forsynes hele Minneapolis by med vand til alt mulig behov. Det er siden dette rensningsan- læg blev tat i bruk at nervefeber har været i sterkt avtagende. Der er dog ogsaa andre aarsaker, hvorom vi skal skrive i ræk- kefølge. 92 MELKEN SOM BEFORDRINGSMIDDEL FOR BACILLER Hvis drikkevand kræver en indgaaende behandling naar der skrives om forebyggelse av febersygdom, særlig nervefeber, saa vil vistnok mange villig indrømme at melk og den dermed paa- krævde handel har saa meget mere ret til at bli sat i det rette lys. Og det av flere grunder. Alle folk trænger melk. Derom er der ingen disput eller delte meninger. Melk, særlig komelk, egner sig fortrinlig som smittebærer. Det vil si, den har alle betingelser for at farlige baciller kan leve og utvikles i den. Og dernæst kan disse baciller i og gjennem melken overføres fra en husholdning til en anden - med skjæbnesvangre følger. Hvor baciller dyrkes kunstig i laboratorier benyttes blandt an- det ogsaa melk som utviklingsmiddel. Hvad vand angaar kan det til nødhjælp kokes, og om det end er noksaa skiddent, saa vil denne behandling ialfald gjøre det sikkert mot baciller som bærer smitte og foraarsaker sygdom. Men anderledes er det med melk. Den ødelægges i nogen utstrækning ved at kokes, som vi senere skal se. BARNET VED MORS BRYST Dersom barnet ved mors bryst forholdsvis skulde ha de van- skeligheter som forbrukeren i almindelighet har med at faa ren melk, kunde ingen av os ha gjennemlevd den periode i vort liv da vi utelukkende var avhængige av det vi fik av mor. Nei, Gud ske lov, her er veien kort og liketil med liten anledning for farlig indgrep ved skidne hænder, krus og fat, sommervarme og meget andet. Det er den korte vei med de mange farlige syg- domsspirer utelukket, som er heldig for diebarnet. Der er ikke spørsmaal om kander, kulde eller varme, lang eller kort vente- tid o. 1. Saken er liketil, det er bare at gaa løs paa den. An- derledes stiller saken sig for forbrukeren av komelk baade i by og paa land. Her er det LANGT FRA MUNDEN TIL KILDEN Peer Gynt sier: Frem og tilbake er like langt, og saa vil vi helst forsøke at utpeke den lange og farlige vei fra kilden til munden. Vi vet at opgaven er stor. Og vi vil slet ikke gjøre fordring paa at kunne løse den tilfredsstillende hverken for os seiv eller andre. Seiv om melken aldrig naar utenom farmen, men forbrukes helt og holdent hjemme, er veien allikevel lang og farlig. Ved siden av almindelige baciller kan melk meget gjerne være bæreren av særegne og farlige baciller saasom ner- vefeberbacillen, difteribacillen. kolerabacillen, o. 1. Uskyldig 93 som melken ser ut, kan den dog være proppende fuld av disse smaa væsener. La os til at begynde med - for likesom ikke at ta munden for fuld - si at melk i almindelighet, saaledes som den kommer fra kospenen uten nogen særlig agtpaagivenhet eller renslighet utenfor det dagligdagse, indeholder da den naar frem til menneskemunden fra femti til et hundre tusen bakterier i hver kubikcentimeter (16 draaper). Disse er almindelige skidden- hetsbakterier, og desuten kan disse seksten draaper indeholde hundreder, ja tusener av særegne sygdomsbaciller av de sorter vi har nævnt. Dette er ikke løs tale, men en forsigtig gjenta- gelse av rimelige tal basert paa kjendsgjerninger. Enkelte rap- porter viser antallet av baciller saa høit som fem hundre tusen for hver kubikcentimeter. Men da er seiv den hvite melk saa skidden at sort bundfald med lethet kan iagttas. Og hvem har ikke set dette? HVOR LIGGER SKYLDEN FOR MELKENS URENHET? Nu staar farmeren for tur; ti det er helst paa farmen disse ting forefindes. Byfolk vil fristeS til at fordømme koen, som er saa skidden. Men feilen ligger ikke der. I al retfærdighet mot koen, vor fælles fostermor, la os faa si at melken som den kommer fra juret og spenen, slet ikke er fuldproppet av bacil- ler. Der er ytterst faa tilstede. Koen staar færdig, hvis men- nesket er beredt, til at gi den opvoksende og trængende slegt ren og uforfalsket melk i likhet med vor egen mor, der gav os ren, ubesudlet melk i vor spædeste barndom. Naar skiddenhet er tilstede, saa er det ikke koens skyld, men menneskets, der trækker melken fra spenen og selvfølgelig er ansvarlig for den efter at den har forlatt juret. En tænkende mand har sagt om koen: "Om nogen del av menneskeslegten nogensinde skulde henfalde til dyreforgudelse, vilde koen selv- følgelig bli høieste gudinde. Den er mor til ernærende kjøt, styrkende melkemat, ophav til smør og ost, for ikke at si noget om alle de nyttige gjenstande der forberedes av hendes horn og hud. Et nyttig, ømtfølende og i høieste grad lydig dyr, der ikke har nogen glæde i sit liv uten at dele den med menneske- slegten. Vi berøver hende hendes avkom for at vi kan berøve hende hendes melk. Vi hygger om hende kun naar denne røver- proces har utsigt til at kunne holdes gaaende." ANSVARET FOR MELKENS BESUDLING Det ligger selvfølgelig hos den som kommer i berøring mec melken. Naar melken, slik som den forlater juret og indtil den naar menneskemunden, faar sig tillagt flerel tusen baciller for 94 hver draape, da sker det ved menneskehænder og menneskeverk. Og naar vi mindes slik som vi melket i vor ungdom og har set det gjentat mange ganger siden, har vi ingen grund til at anta at det vi her sier og skriver fra lægevidenskapens stand- punkt er det mindste overdrevet. Det stakkars ædle dyr, koen, blir skammelig mishandlet hvad renslighet angaar. Slik som kostalden bygges blandt folk, har dyret intet andet valg naar det vil hvile sig end at lægge sig i sin egen skiddenhet. Og denne er ofte saa tyk fæstet til visse dele av hendes krop, at hudhaarene staar som pinder i kaker. Saa kommer tiden da ju- ret, fuldt av ren melk, skal tømmes. Budeien, hyrekaren, ung- gutten eller hvemsomhelst kommer slængende med et blikspand og en skidden krak og sætter sig til at trække paa spenene. Kan hænde der sopes over juret med haanden først og kan hænde ikke. Hvem vet hvad dette menneske sidst har utrettet med sine hænder uten at vaske dem tilstrækkelig før han nær- mer sig koen? Som of test gaar han i et par benklær (over-alls) der er saa tykke og stive av skiddenhet, at de nok kunde staa uten hans hiælp. Ret ofte har melkespandene hængt paa gjær- destolpen eller nogen anden hake, hvor staldfluer, myg og an- det kryp har bevandret indsiden op og ned. Og saa bær det i vei. Det er et kjedelig stykke arbeide, og jo mindre bryderi man kan ha med det, des bedre er det jo. Har nogen været syk i familien enten med nervefeber, difteri eller anden sygdom, er melkning gjerne det første utendørs arbeide man kan hjælpe til med, indtil man blir sterk nok til at utføre haardt arbeide. Litet tas i betænkning hvor vigtig et stykke arbeide dette i grun- den er. Uten nogen særskilt forberedelse gripes kospenen i haanden og trækkes paa indtil den gir fra sig melken. Disse bevægelser er ikke netop uttænkt slik at melkestraalen kan und- gaa haanden. Tvertimot. For at kunne naa spandet maa spe- nen klemmes mellem fingrene baade en og flere ganger. Blir haanden for vaat, strykes den over bukselaaret eller forklæet eller op efter dyrets buk, eftersom det er nødvendig for at kunne fortsætte dette kjedelige arbeide. Blir spenen tør dyppes den ned i melkespandet for at smøres, likesom olje hældes i en ma- skine for at holde den gaaende. Og naar man endelig blir fær- dig, er haanden ofte renere end naar man begyndte. Litet tæn- ker man paa hvor daarlig man har utført dette arbeide, som i grunden har ret til at bli gjort anderledes. Nymelken sættes som regel i kjælderen eller i melkhuset, hvor der ikke paa langt nær er koldt nok til at holde i tømme alle de baciller som nu ved menneskehænder er kommet i sit rette element. Her har de føde og naturlig varme - netop det de trænger for at kunne utvikle og formere sig. Og naar denne melk enten samme eller følgende dag naar til naboen eller ind til byen til almindelig 95 forbruk, da er der tusener av disse smaavæsener i hver draape. Dette er almindelige foreteelser i smaabyer og tildels i større byer, hvor gammeldagse melkemænd endnu er tillatt at drive sin handel uten kontrol. UMISKJENDELIGE PRØVER Lægevidenskapen har længe været vidende om at melk og den dermed nødvendige handel har været bindeleddet mellem familier hvorved smitsom sygdom av forskjellig art er blit be- fordret. Siden mikroskopet (forstørrelsesinstrumentet) blev opfundet, har vi lært at kjende bacillene og ikke det alene, men ogsaa lært at tælle dem, særlig i melk og vand. Større kom- muner og byer især har maattet gripe til disse videnskapelige metoder for at beskytte sine forbrukere imot unødvendig skid- denhet, hvorav der er noksaa meget i forbindelse med melkhan- delen. Som synden altid lurer paa menneskene, saa ligger de mange anledninger til uforsigtighet og urenslighet i forbindelse med melkens befordring altid fremme i dagen. Nu bedømmes en melkemands forsigtighet og renslighet i kostalden og alt som hører med til melkens befordring efter det antal baciller som findes i den melk han sælger. Har han en halv million baciller i hver kubikcentimeter (16 draaper), saa er1 han netop den slusk vi kortelig har beskrevet. Staar han en prøve paa femti tusen baciller for hver kubikcentimeter, saa bruker han ialfald nogen forsigtighet. Og dersom han kan regnes blandt de farmere eller melkemænd hvis prøve ikke gaar over fem og tyve tusen, saa er det videnskabelig bevis for at han planlægger sit arbeide og forsøker ialfald at holde sig til orden og renslighet. Det har ikke vist sig mulig at holde antallet av baciller under ti-tusen- tallet i melk. Dette burde grundig overbevise vore læsere om, at melk i det hele tat er et meget vanskelig fødemiddel at læg- ge sin haand paa og endnu vanskeligere at lægge den i. Et stort ansvar tas dermed. "CERTIFIED MILK" Vi kjender intet tilsvarende uttryk i vort norsk-danske sprog. Det fremmede ord "garantert melk" passer vistnok. Den fin- des i handelen i alle store byer her tillands; men rigtignok til en fra almindelig synspunkt betragtet skammelig pris. Cer- tified i denne forbindelse betyr at der ikke er over ti tusen ba- ciller pr. kubikcentimeter slik som den kommer fra farmen. Og det igjen betyr at alle kjendte forsigtighetsregler med hen- syn til renslighet er blit iagttat. Alt dette koster penger, og derav den ublue pris. 96 MODEL DAIRY En liten blanding av sproget her faar ikke hjælpe. Model er jo kjendt i flere sprog - ogsaa i vort norsk-danske. Dairy har noget til fælles med vort budeie, som muligens har sin op- rindelse fra det græske "boos" for kreatur og det gammel-engel- ske "dey" for tjenestepike. Dairy er den del av staldbygninge- ne hvor "dey", tjenerne, arbeider. Det var ialfald saaledes en gang i tiden. At beskrive en moderne farm paa dette omraade er os ganske umulig at gjøre tilfredsstillende; men vi vil dog gjerne forsøke at peke paa en del ting i forbindelse med frem- bringelsen av certified milk. At melkspørsmaalet har været gjenstand for stor agtpaagivenhet fra visse hold i mange aar be- høves vistnok ikke at konstateres. Barnepleien har krævd det og gjør det fremdeles. Naar det ideale vanskelig kan opnaaes, saa er det da bedre at et litet barn faar melk med titusen ba- ciller i end at faa den med fra femti til fem hundre tusen. Læ- gen i en storby ber altid om certified milk for det lille syke barn, som oftest maa kjæmpe livets kamp alene paa dette omraade. Men veien er saa lang fra kilden til munden, at naar melken endelig naar frem er den saa kostbar, at den lille ikke faar me- get av den. MELKEKOENS RENSLIGHET At holde en melkeko ren er ingen let sak; men det gjøres paa en saadan farm. For det første holdes fjøset rent, og det i or- dets fulde betydning. Væggene hvitvaskes flere ganger om aaret. Glugger og vinduer holdes tilstrækkelig aapne for at luften til alle tider, nat saa vel som dag, skal være ren. Den enkelte baas er slik bygget hvad længde og bredde angaar at den passer til koens størrelse. Den ligger gjerne mindst fjor- ten tommer høiere end gulvet ellers, for at avfald kan holdes væk fra selve baasleiet. Det vil aldrig falde seiv en ko ind at lægge sig med det meste av bakdelen ut over en fjorten tom- mers avsats. Den vil altid lægge sig op i baasleiet, som netop er langt nok for den. Tjenere holder vagt over gulvet for at holde det rent til enhver tid. Dertil vaskes hele dyret gjerne en eller flere ganger om uken med saape og vand. Baklaarene vaskes omhyggelig hver dag. Juret og spenene vaskes med en halv procent creolin i vand netop før melkingen finder sted. Melkespandet bringes direkte fra steriliseringsrummet, hvor det har været dampkokt og tørret med varm luft, altid med laak paa indtil det skal brukes. Ingen vagabond eller* "tramp" utfører melkingen. Et menneske med rene, lyse klær og med stor for- sigtighet i rengjørelsen av sine hænder har dette hverv mot ri- melig god betaling. Intet høi eller straa utdeles eller skakes 97 omkring før melketiden, for at unødvendig støv ikke skal fylde luften. Seiv melkekrakken er ren og pen for at den ikke skal smitte hændene naar den flyttes. Trækning av spenene fore- gaar med det for øie at melken ikke skal komme i berøring med fingrene. Tørmelking kan dette kaldes, og selvfølgelig er det et meget vigtig led i arbeidsstykket. Det amerikanske uttryk "hands off" bør anvendes her. De første melkstraaler holdes ute av spandet som en forsigtighetsregel for sig. Utelukkende rene, kokte, steriliserte kar benyttes, og aldrig kommer haan- den i melken, ei heller noget andet - øse eller hvad det nu kan være, uten at det først er rengjort og sterilisert. At dette melk- dyr undersøkes fra tid til anden for tuberkulose og anden syg- dom er selvsagt. Men likesaa vigtig er det at den som utfører melkingen er sygdomsfri, særlig hvad smitteførende baciller an- gaar. Dette er meget vanskeligere at kontrollere, som vi senere hen skal se, da det har vist sig at folk med difteri og nervefeber især, seiv om aldrig saa forsigtige i sit arbeide, mange maane- der og endog aar efterpaa har været aarsak i smitteoverførelse gjennem melkehandel. En omstændelig sundhetsattest kræves av disse tjenere. Lignende krav stilles til dem som rengjør melkekandene. Alt dette koster penger. Silingen av melken foregaar med samme art og grad av forsigtighet. Melkekanden sættes øieblikkelig i koldt rindende vand eller i ispakning for at kulden maa lamme de baciller som maatte være i melken. Quart (liter) og pint flasker, kokte og steriliserte, fyldes uten at mel- ken røres med hændene eller noget andet som ikke er i høieste grad rengjort. En ren papir-prop sættes i flasken. Paa denne er trykt farmens navn og dato da melken var fersk samt kjende- tegnet "certified milk." Flaskene sættes i is og holdes i denne indtil de avleveres til forbrukeren. Dette stempel er bevis for at alle kjendte renslighetslove har været iagttat ved behandlin- gen av denne melk. VÆRDIG EFTERLIGNING Vi har kortelig beskrevet de to yderligheter paa melkpro- duktionens omraade. Den ene er forkastelig og den anden er værdig til efterligning. Det er ikke greit at være "chore boy," vi vet det. Men det er heller ikke saa greit for andre folk at maatte sluke i sig unødvendig skiddenhet. Al den stund melk befordrer søle og baciller, er det ethvert menneskes pligt som kommer i berøring med den, at være saa omhyggelig og forsig- tig som det er mulig. Uvidenhet er ingen dyd nogensteds - ei heller paa fødemidlenes omraade. Folk flest vilde ikke taale det halve av skiddenhet i forbindelse med sin forsyning av drik- kevand som de taaler uten indsigelse i sin melkforsyning. Det ideale paa dette omraade er vanskelig at opnaa, vi indrømmer 98 det. Men det gir ingen anledning til undskyldning for slurveri. Hvorom alt nu er, saa har farmlivet sine store glæder og for- trin det og. En av disse er strævsom renslighet i kostalden. Det virker overmaade godt paa besøkende at se at de stumme dyr blir behandlet paa en for mennesket værdig maate ogsaa fra renslighetens standpunkt. PASTEURISERT MELK Denne er kaldt efter den franske læge Pasteur, der var en samtidig av Koch i Tyskland. Begge har med rette fortjent ti- telen bakteriologiens fædre. Særlig større kummuner og byer maa beskytte sine indbyggere mot unødvendig besudling av melk og drikkevand. Og det som er nødvendig for større byer er ogsaa nødvendig for de mindre paa dette omraade, like saa vel som det er nødvendig hjemme paa farmen til eget bruk. Da garantert melk er for kostbar til almindelig bruk, maa andre midler søkes for at avhjælpe den store nød paa dette omraade. Ingen del av landmandens arbeide her i landet har gjennem- gaat større forandringer i det senere end meieriforretningen. Nu "kjøres til creameriet" allesteds. Og det har vist sig, hvor meierier oprettes, at mere eller mindre velstand vil følge i na- bolaget. Denne forandring skyldes hovedsakelig den prisvær- dige maskine som kaldes "cream separator," der blev opfundet og tat i bruk henimot slutten av forrige aarhundrede. Den gjor- de det av med den gamle, sene maate at utskille fløten fra melken ved at la den staa i krus og fat flere timer for saa at skumme fløtelaget av. Om disse meierier skal vi si noget senere. Smør og ost er begge nødvendige, men kan aldrig erstatte melken som mat eller drikke. Jo større byen er des mere melk maa der til ved siden av alt det smør som dagligdags fortæres. Husmødre flest sætter pris paa at faa melk fra en ko istedenfor blandet fra flere kjør. Heri tror de at vise stor forsigtighet likeoverfor barneflokken sin. Uvidenhet er ingen dyd, og derfor maa man velvilligen und- skylde saadanne talemaater. ET BERETTIGET SPØRSMAAL Det er ikke spørsmaal om hvor mange kjør der har ydet til familiens melkforsyning, men hvor stor renslighet der har væ- ret utøvet i frembringelsen av melken. Den gammeldagse melk- emand der leverer melk inde i byen eller i nabolaget, blir snart kun en saga blott, dersom han ikke tar sine renslighetsbegreper under fornyet overveielse og faar disse til at stemme overens med sanitetslovene. Av ganske naturlige grunder er det at koen og andre pro- 99 duktive dyr maa holdes utenfor bygrænsen, hvor der er mere rum og større frihet for forpestelse av luften. Saaledes maa melken fragtes fra landet til byen. Denne befordring er farlig for melken, seiv om den kommer noksaa ren fra juret og spenen. Veien er ofte lang, idet det middelbare landdistrikt ikke kan skaffe paa langt nær nok - og saa maa jernbanen benyttes, ofte op til et hundre mil i omkreds, for at avhjælpe behovet. Saa- ledes skakes melken fra første øieblik uten en gang at faa tid til rimelig avkjøling, før den maa avsted til stationen for at fragtes til byen. Er kanden dertil skidden, ikke nærpaa fuld og uten noget avkjølingsmiddel, saa kan man let tænke sig hvorledes ba- cillene formeres mens de er ombord paa vei til byen. STORE MELKEKOMPANIER i byene besørger melken videre til forbrukeren. Men før den er "drikbar" maa den gjennemgaa hvad vi kalder "pasteuriza- tion." Dette kræves nu av alle storbyers regler og vedtægter for at beskytte saa meget som mulig det brede lag av folket mot skiddenhet og sygdomsspirer. Disse selskaper forsøker gjerne sit bedste i at efterkomme renslighets- og forsigtighetsregler. Men da de ikke kan øve kontrol over melkeproduktionen paa far- men, men kun kjøper melken fra farmeren, blir det ikke altid som det burde være i den henseende. Desuten synes ikke far- meren om at bli mindet saa ofte om hvorledes han skal drive sin egen forretning paa dette omraade, og det uagtet de Fore- nede Staters landbruksavdeling har gjentagende ganger utgit rundskrivelser til folkets oplysning i saa henseende. Men disse som saa mange andre ting læses ikke. Disse melkekompanier har indrettet sig saaledes, at hver draape melk der kommer fra de forskjellige dele av landet maa gjennemgaa en og samme behandling. Melkekandene fra de forskjellige morgentog tøm- mes i samme beholder. Denne ser ut som en liten hvit indsjø. Herfrå ledes melken til en maskine der kaldes "centrifuge," en slags separator, der skiller ut slim, haar, avfald og andet mere. Dette er den uhyggelige, men paa samme tid glædelige del av behandlingen. Det kan neppe anderledes være; ti hvor et firma trænger op til femti tusen galloner melk pr. dag for sine kunder, maa det nødvendigvis seiv kjøpe fra saa mange forskjel- lige farmere at forsyningen blir meget blandet. Et halvt dusin uforsigtige melkemænd kan saaledes spolere hele suppen. Den eneste kontrol som med rimelighet kan øves er den, at mindst et par ganger om aaret maa kjørene underkastes prøve for tuberkulose. Vort eneste haab for fremtiden er oplysning for den enkelte mand paa dette omraade. Fra separatoren ledes melken til dampopvarmede beholdere hvor den holdes i tre kvarter til en 100 varme av 155 grader. Damprør ligger saaledes i beholderen at en jevn varme holdes vedlike hele tiden. Pasteurs mening var den, at ved at holde melken i denne varmegrad en saapas lang tid vil alle baciller lammes og mange av dem ganske ødelægges uten at melken blir kokt. Denne metode er blit antat i alle civiliserede land i verden. Fra varmebeholderen ledes melken til avkjølingsrummet. Dette foregaar simpelthen saaledes: Idet melken ledes gjennem en mangfoldighet av mindre rør saa- ledes ordnet at de ser ut som en eneste stor honningkake, rinder der iskoldt vand jevnt og stadig nedover disse indtil der ofte lægger sig et lag av is over de nederste rør. Herfrå ledes mel- ken til flaskerummet, hvor flakene fyldes helt mekanisk uten at bli berørt av menneskehænder. En ren papirskive klemmes ned i flaskehalsen istedenfor kork og som tegn paa at nu er det hele færdig. Det næste tempo for melken er nu at overnatte i "isboxen" indtil avlevering til kunder og mindre butikker finder sted næste morgen. BEDRE END INTET Det har ikke vist sig mulig endog ved hjælp av pasteurise- ring at holde antallet av baciller under femti tusen pr. kubik- centimeter. Men det er dog bedre end hvor der er fra et hundre tusen til fem hundre tusen. Det gode ved denne behandlings- maate er nu det, at flasker og kander ialfald blir omhyggelig ren- gjort. Ti det gjøres ved hjælp av damp og dertil passende ma- skiner inde i byen. Naar saa kandene med loket paa kommer tilbake med aftentoget, er de saa rene som det er mulig at faa det til. For de farmeres vedkommende som handler med saa- danne kompanier er dette en stor fordel. Nedskriveren har ned gjennem aarene set det motsatte paa dette omraade. Naar det gaar saa vidt at en gammel ungkar i et øieblik tørrer svetten av sin krop og i næste øieblik tørrer indsiden av melkekanden med en og samme duk, da kan nogen hver faa motbydelighet for saadant. Sy vende kapitel BLANDET MELK-TYPHOID CARRIERS Meget av det som her er sagt kan ikke anvendes i sin almin- delighet; ti det er kun i nærheten av større byer at melken, som den kommer fra juret og spenen, sendes bort fra farmen. Siden separatoren blev opfundet og almindelig tat i bruk sælges fløten kun. Men denne maskine er vanskelig at holde ren - og der er ikke saa litet slurveri paa dette omraade, beklagelig som dette dog er. Urenslighet paa en plads er ikke bedre end paa en an- den. De som kjøper smør fra meierier paa landet har i grunden liten betryggelse for at renslighet i den bedste betydning har været iagttat; ti mange av disse meierier forsømmer ganske at pasteurisere fløten før de lager smør av den. De aller fleste meierier indrettes for dette øiemed, men pasteuriseringen for- sømmes væsentlig paa grund av den ekstra tid som det tar. Og desuten er smør- og melkehandel blit en saadan forretning nu til dags at det er vanskelig at ta nogen andre end forretnings- hensyn. NOGET MERE OM MELK Mens vi nu behandler melkspørsmaalet i sin helhet falder det naturlig at si noget om "standardized milk," modificert melk, " condensed milk" og forfusket melk. For den første av disse, "standardized milk", gjælder det at procenten av smør- fett kommer op til den satte norm. I de fleste større byer er den sat til tre og en halv procent. Ved hjælp av et litet instru- ment paa dette omraade kan denne prøve foretas uten vanskelig- heter. Er fettprocenten for lav, maa vedkommende eier sætte fløte til for at melken kan komme op til den satte norm. Mo- dificert melk kaldes saa i barnepleien fordi vand, melkesukker, salt, kalkvand og saadanne ting sættes til for at den skal passe som føde for diebarnet. Kondensert melk er melk som er blit kokt saa en del av dens vand er fordampet. Fra ti til tolv pro- cent sukker tilsættes melken. Denne opvarmes til 180 grader hvorpaa den heldes i termoflasker der er laget av kobber. Her foregaar fordampning av den tyndere del. Den solide del av mel- ken blir saaledes igjen, og dertil har denne behandling ganske ødelagt de fleste baciller, saa dette produkt vil holde sig utrolig længe i forseglede kander. Den kan kjøpes i de fleste butikker og egner sig godt til fløte i kaffe og ellers paa bær o. 1. Forfusket 102 melk er gjerne av to slags. Først ligger det altid nær til, især for den ukyndige, at sætte litt vand til melken. Uagtet dette straffes med mulkt sker det dog meget ofte. Om sommeren, naar der er langvarig tørke, krymper melkeforsyningen ofte ind for de store byers vedkommende. Da kan det nok ske at kunstig melk finder vei til mangt et hjem. Den lages av skummet melk, melke- pulver eller sukker med litt fløte sat til. Der er intet at utsætte paa dette, kun det at ved love og regler burde melkekompanier som drives til at benytte sig av dette kunstige produkt, tvinges til at stemple proppen saaledes, at forbrukeren kunde faa vite at det er kunstig melk han kjøper. Ved at se nøie efter kan man sommetider bli var bundfald av melkepulver i flasken. EN VANSKELIG STILLING Hermed mener vi den stilling som febersyke, særlig av ner- vefeber, kommer i efter at de blir friske og atter kan ar- beide. Mange av disse blir farlige endog for kommunen i lange tider. Senere undersøkelser har godtgjort at disse forblir bæ- rere av nervefeberbaciller og kan mangé aar efter de seiv er friske foraarsake utbrud av feberen. Blandt lægene er "Ty- phoid Mary" et kjendt navn. Saa heter Mary Mallore, en almin- delig tjenestepike i storbyen New York. Allesteds hvor hun kom i arbeide hos en familie eller i større institutioner blev der flere tilfælder av nervefeber - indtil aaret 1907, da en læge ved omhyggelig undersøkelse opdaget at Mary var en "bærer" (carrier) av nervefeberbacillen. Seiv hadde hun for nogen aar tilbake hat nervefeber - og ulykkelig har hun været siden den dag. Indtil nævnte aar fik hendes "bæreevne" skylden for fem og ty ve tilfælder av nervefeber rundt om i de forskjellige hjem hvor hun hadde arbeidet som kok. Gjentagende ganger har hun av myndighetene været forbudt at leie sig ut som kok. I 1910 trodde hun vistnok at der ingen fare var mere, og saa lot hun sig leie som kok i et sanatorium. Flere tilfælder av nervefeber forekom før hun blev opdaget og f jernet fra sin stilling. I 1914 leiet hun sig ut under et andet navn som kok i et av de større hospitaler i New York. Inden fire maaneder forekom der fem og tyve tilfælder av nervefeber blandt læger og sykepleiersker for hvem hun kokte. Siden den tid har intet offentlig været sagt om hende. Men der er mange der lik hende saaledes bærer nervefeberbacillen i aarevis. Den holder helst til i urinorga- nene og tarmkanalen. Staten Indianas sundhetsvæsen hadde forleden et særeget til- fælde paa dette omraade. En kvinde med et barn paa armen kom direkte til hovedkontoret for at klage sin nød. Hendes husbond var melkemand; men nu var han uten fortjeneste da 103 det lokale sundhetsvæsen hadde negtet ham at avlevere melk, da flere tilfælder av nervefeber hadde fundet sted paa hans rute. Konen kunde ikke begripe dette, da de ganske nylig had- de bygget et nyt melkehus og desuten hadde kostet paa farmen ellers for at alt skulde være i bedste orden. Hun seiv hadde hat nervefeber for ni aar tilbake fortalte hun, men følte sig frisk og sterk. Efter alt dette pengeutlæg for at sætte farmen istand hadde hun nu begyndt at hjælpe manden, især med melkeforret- ningen. Da de lokale myndigheter forekom hende for strenge, krævet hun nu at statens sundhetsvæsen skulde foreta en under- søkelse. Hun blev indskrevet paa et hospital, hvor flere prøver viste at hun fremdeles bar paa nervefeberbacillen og saaledes uten tvil var aarsak i kundenes sygdom og lidelse. Dette til- fælde blev rapportert i medicinske skrifter i august maaned 1915. I 1914 rapporterte Minnesotas sundhetsvæsen et lignende til- fælde. Et tilfælde av nervefeber forekom pludselig i en fami- lie i en mindre by i staten. Sundhetsvæsenet blev underrettet og undersøkelser sat i gang. Drikkevandsforsyningen fandtes at være fri for bacillen. Melkeforsyningen kom fra en farm i nærheten, hvor alle tilsynelatende var friske. Men baade Mr. og Mrs. L. B. hadde tyve aar tilbake hat nervefeber. For nær- værende hadde de kun to melkekjør, saa det var bare nogen faa kunder som fik melk derfrå. Mrs. L. B. utførte melkingen nu. Prøver blev tat fra alle paa farmen. Alle viste sig at være fri undtagen Mrs. L. B., der endnu bar paa nervefeberbaciller. Myndighetene henvendte sig nu til lægen der i byen, som kun- de berette at i alle disse aar hadde hans husholdning tat melk fra denne farm. Seiv hadde han hat nervefeber i 1907. Ved at se efter i sine bøker hadde han rede paa seksten tilfælder av nervefeber ned igjennem aarene, og det viste sig ved nærmere undersøkelse at alle disse hadde erholdt melk fra denne farm. Vort sundhetsvæsen beretter blandt andre ogsaa dette til- fælde: I en skogleir i det nordlige Minnesota fik fem mænd samtidig nervefeber. Ved undersøkelse viste det sig at kokken blot seks uker i forveien var utskrevet fra et hospital i storbye- ne, hvor han hadde ligget syk av nervefeber. Da der ikke fand- tes melk i leiren fandt man ved nærmere eftersyn at denne mand brukte at vaske sine hænder i det fat med hvilket han øste drik- kevand til arbeidsfolkene. Minnesotas sundhetsvæsen beretter ogsaa dette tilfælde: I en mindre by forekom der flere tilfæl- der av nervefeber. Undersøkelse blev sat i gang, og ved en mangfoldighet av prøver blev det fastslaat at baade drikkevan- det og melkeforsyningen var fri for bacillen. Ved nærmere un- dersøkelse fandt man at flere av de sykes familier kjøpte smør fra en og samme butik. Butikken fik sin smørforsyning fra en farm i nærheten. Smørret var hjemmelaget. Konen som laget 104 smørret med al prisværdig renslighet hadde kort tid i forveien ligget syk i nervefeber. Saaledes er det en livsulykke at faa nervefeber. Man kan aldrig vite naar man blir fri den slendrian av en bacille. De nyeste undersøkelser godtgjer at det er disse "bærere" som blir et vanskelig problem for samfundet at løse. Ottende kapitel HUSFLUENS ROLLE I FEBERSYGDOM Det er merkelig, synes nogen, at man vil spilde tid og kræf- ter paa et saa ubetydelig væsen som fluen. Men det kan hverken vi eller fluen for. Alle ting der har noget med denne sak at gjøre, maa tas med. Vi har skrevet adskillig om baciller, men vi vilde gjerne si litt til - og det er, at hvor smaa og usynlige disse end er for øiet, saa er de ialfald store nok til at kunne fæste sig ved de spinkle føtter og de tynde vinger samt andre ting som fluen eier. Og som følge derav egner fluen sig fortrinlig som bacille- og smittebærer. Liten som den er, kan dog en eneste flue sætte en hel liten flok mennesker i bevægelse for at jage eller øde- lægge den. Saadan bestyrtelse finder altid sted i operations- stuen, naar en eneste eller flere fluer kommer ind. Den har in- gen respekt eller persons anseelse. Den tar ikke i betænkning at nærme sig de blankeste og skarpeste instrumenter, ei heller at spasere op og ned de rene, hvite lakener og andet mere som operationssøsteren har behandlet efter alle videnskapens regler for at sterilisere og ellers sætte dem i stand til bruk for lægen og den syke. Saaledes kan en eneste flue ødelægge flere timers arbeide og desuten utsætte den syke for alvorlige følger. Ti faar den, om end kun for et eneste øieblik, sætte sine føtter paa disse ting, har den utført et ødelæggende verk. Og det vet alle læger og sykepleiersker. Ti seiv med det lette fottryk som en flue har, kan der sættes igjen farlige baciller i tusenvis. Og det er jo netop disse man søker at undgaa i kirurgisk arbeide. Derfor blir der staahei naar en flue har fundet sin vei ind i operationsstuen. PAA ANDRE TOMTER er den like farlig. Staten Connecticuts sundhetsvæsen har ut- færdiget en liten liste med spørsmaal og svar om fluen. I over- sættelse lyder den omtrent saaledes: i. Hvor er fluen født? I staldgjødsel og al slags urenslighet. 2. Av hvad lever den? Av skiddenhet, spyt, kjøkkenavfald, døde dyr osv. 106 3. Hvor gaar fluen hen naar den forlater toiletten, gjød- selhaugen eller spyttebakken? Ind i kjøkkenet og spiseværelset. 4. Hvad gjør den der? Den tar sig en rundtur over brød, kjøt, grønsaker og frugt. Den blir sittende fast i smørret. Den bader sig i melken. Den spytter paa tørre fødevarer saasom brød forat blødgjøre det saapas at den kan forsyne sig. Alt og alle ting smørres til med urenslighet. 5. Avlægger fluen besøk hos folk der lider av nervefeber, lungetæring, mavesyke og alle andre smitsomme og far- lige sygdommer? Ja, den kryper over disse og forsyner sig av kroppens avsondringer, saa den er baade fuld og mæt. Den faar altid en ekstra portion av farlige baciller med sig. 6. Hvad gjør den næst? Den avlægger visit hos dig seiv, kryper gjerne over die- barnets ansigt eller tar sig en tur over krus og fat i kjøkkenet eller paa spisebordet. 7. Hvordan kan vi vite at fluen er farlig? I den spansk-amerikanske krig dræpte den flere ameri- kanske soldater end spaniernes kuler. Av et hundre og tyve tusen mand var der tyve tusen der fik nervefe- ber, hvorav syv procent døde. Dette gjorde den ved at bære nervefeberbacillen til soldatenes fødevarer. Nu dræper den enkeltpersoner i det stille paa samme vis allesteds. 8. Hvorfor og naar bør vi dræpe fluen? Vi maa søke dens ødelæggelse til alle tider, før den faar vinger, mens den endnu er i egget liggende skjult i staldgjødselen. "Swat the fly" (Slaa ihjel fluen) maa være vor pligt til alle tider, ellers vil den dræpe os og vore barn. FLERE SLAGS FLUER Her er ikke tid og sted at nævne alle disse. Husfluen kjen- der alle til. Dens videnskabelige navn er musea domestica. En Mr. Howard, ansat ved regjeringens landbruksavdeling i Washington, foretok i aaret 1900 en prøve paa hvor mange slags fluer der findes i hjemmene. Av 23,087 fluer samlet fra spise- værelser og kjøkkener i alle dele av de Forenede Stater fandt 107 han, at 22,808 var almindelige husfluer. Deres formerelse er saa hurtig og deres evne til at befordre baciller, særlig av nerve- feber og kolera, saa stor, at fluen maa regnes med som en stor og sterk faktor i bekjæmpelsen av sygdommer. Prof. A. D. Wilson ved statens landbruksdepartement sier at ofte kan der komme 2,500 fluemark i et pund staldgjødsel. Det fornuftige middel mot flueplagen er at ødelægge hvereneste mark. Den almindelige skik at kaste gjødselen i en haug uten- for stalddøren skaffer fluene ideale forhold til at yngle i og er desuten en daarlig skik. Bakteriene i gjødselen faar den til at gjære og forhøier dens temperatur til det punkt, som mark- ene trænger for at utklækkes. Gjødselen er værd mindre naar den faar lov til at bli ødelagt ved gjæring, end hvis den straks blev spredt ut over marken. Den mest virkningsfulde maate at bekjæmpe fluene paa og øke værdien av gjødselen er at kjøre den ut hver dag. Gjødse- lens forøkede værdi vil betale for det ekstra arbeide. Hvis gjødselen spredes saa tyndt at den straks tørker, liker fluene den ikke og vil ikke lægge sine egg i den. Hvis eggene er lagt i gjødselen før den spredes ut over marken, vil markene dø efter- som gjødselen tørres. Hvis de derimot har ligget i gjødselen til de er halvt utviklede, vil de hurtig omdannes til voksne fluer, efterat deres reder er bragt ut paa marken. Derfor er det nødvendig at kjøre ut gjødselen hver dag og hindre markene i at bli store nok til at forvandle sig i den tørrede gjødsel. Man maa ogsaa passe godt paa, at ikke smaahauger av gjød- sel samler sig i rendestener eller mørke hjørner i staldene, hvor de holder sig fugtige nok til at la fluene yngle i dem. Gjødse- len maa ikke faa lov at falde i hauger fra vognen omkring stal- dene eller paa farmen, hvor den vil holde sig fugtig og varm. Slike hauger danner altid ammestuer for fluene. LANDFLUEN ER VÆRRE END BYFLUEN Det tør være at dette er et noget sterkt uttryk. Men ikke destomindre er det nok sandt. Byfluen har ikke saa mange an- ledninger til at yngle. Forresten gjøres visse anordninger og regler mere gjældende i byen i saadanne ting. Til eksempel kan nævnes at nabolaget ikke vil taale et hestedyr i sin midte uten at den største forsigtighet iagttas med gjødselen. Enten maa den kjøres væk hver dag, eller maa den bevares i tætte kan- der med gode lok paa. Der skal ikke megen forpestelse av luf- ten til før der klages, til rette vedkommende. Kjøkkenavfald og saadant mere søkes samlet og bevaret i kander. Disse kan dog bli ammesteder for fluer dersom de ikke holdes strengt rene. For at hjælpe noget paa dette anbefaler sundhetsvæsenet at alt kjøkkenavfald (garbage) indtulles i avispapir før det lægges i 108 kanden. Dette hjælper meget. Fluen faar saaledes ikke anled- ning til at yngle i det. Desuten er utendørs toiletter (privy closets) forbudt i større byer. Rørledninger med avløp fra hvert hjem, seiv om noksaa ringe, befordrer husholdningens avfald til kloaken (større rør) og videre ut i elven som regel. Det er da helst paa grund av de større anledninger at landfluen er værre end dens søster i byen. Folk flest paa landet tar det ikke saa nøie med disse ting. Det vil aldrig falde en farmer ind at hestegjødsel er noget far- lig element. Man har altid trodd at jo større haug man kunde samle, des bedre. Og naar det gjæret og brændte rigtig dygtig i haugen, saa det hele faldt sammen og raatnet, da holdtes det gjerne for at dette vilde være et aparte middel til at berike jor- den. Det forholder sig dog ikke saaledes. Vi indrømmer det er umulig at kjøre gjødselen hver dag. Vi indrømmer det er umu- lig ganske at forhindre at fluene formerer sig. Men NOGET KAN DA GJØRES Det har vist sig ved gjentagende forsøk, at hestegjødsel kan umuliggjøres som ynglested for fluen ved hjælp av forskjellige slags kemikalier uten at ødelægge gjødselen. Den bedste av disse er pulverisert hellebore - et halvt pund sat til ti galloner vand. Dette maa dog røres godt og ikke benyttes før efter fire og ty ve timers forløp. Dette vil være tilstrækkelig for en gjød- selmængde svarende til otte bushels og kan bedst anvendes ved hjælp av en passende sprøite. Men den dag er langt borte, da man kan faa den almindelige farmer til endog at tænke paa slikt, langt mindre gjøre det. I forbigaaende vil vi nævne at den saakaldte "biting stable fly," der er en blodsuger og desformedelst en vitterlig plage for alle hestedyr, ogsaa yngler i hestegjødsel under samme vilkaar som husfluen. Fluen yngler som sagt i hestegjødsel. Men den undser sig ikke for anden gjødsel og andet avfald. Raatne vandmeloner, bananer og anden frugt er ofte ammesteder for den. Uthus (privy closets) omtales som regel ikke; men vi vil minde vore læsere om, at nedskriveren er læge, og som saadan er det vor pligt at si folk sandheten baade om det ene og det andet. Disse smaa hus betragtes gjerne som et meget nødven- dig onde. Litet skjøn i valg av sted og mindre skjøn i efterføl- gelsen av sundhetens love utvises ved opførelsen av disse. Vi maa atter minde om at fluen undser sig ikke for at avlægge be- søk ret som oftest paa saadanne trakter. Og hvad værre er: den undser sig ikke for at motta en gufs fra kjøkkenet, under matens forberedelse, som en direkte indbydelse til at komme der ved næste flugt gjennem luften. Disse uthus er i grunden meget farlige. Ved at tænke os litt om, kan vi med tryghet si 109 at de mange farlige sygdommer et menneske kan lide av staar mere eller mindre i forbindelse med tarmkanalen. Derfor blir kanalens avsondringer farlige. I priveten er det meningen at disse avsondringer skal gjemmes. Men det er langt fra tilfæl- det. Vi har allerede før pekt paa hvorledes baciller fra disse steder sammen med jordvæsken, særlig naar det regner, siler gjennem jordlagene og finder vei til brønden, som farmere flest er saa kry av for det rene og deilige vand den gir. Og hvad som er bedrøvelig sandt for priveten, er i mange tilfælder like sandt for ko-, svin- og hestestaldens vedkommende. Det er ikke saa greit at holde regning med denne silingen i jordlagene. Ei heller er det saa greit at holde styr paa fluene. DET SOM KAN GJØRES er simpelt og like til. Vi har ingen lyst til at bli latterliggjort. Men vi vil gjøre den paastand, at utendørs privetter burde byg- ges saaledes at fluen umulig kan komme ind. Først bør den lille bygning staa eller ligge nær til jorden. En tæt grundmur er saa meget bedre. Dernæst bør en eller flere luftglugger ind- sættes. Og endelig kommer det vigtigste - screens, (fluenet) i likhet med dem som benyttes i vore hjem, bør anvendes uten besparelse paa dør og glugger. Intet tænkende menneske vil negte nødvendigheten at at ha saadanne paa vore dører og vin- duer. Og dog har flere missionærer sat livet til paa hedninge- marken paa grund av mangel paa fluenet end vi har nogen anel- se om. Vi sender disse til hedningene med et godt budskap - og saa lar vi fluer og myg dræpe dem for os. Hver gang dette sker faar Vorherre det skudsmaal at saa var hans behagelige vilje. NERVEFEBEREN BESEIRET Efter hvert som folk faar kjendskap til denne sygdoms aar- sak og at dens forebyggelse virkelig er mulig, blir der færre og færre tilfælder. Statistiken beviser det. Vi har endnu at nævne den overmaate glædelige kjendsgjerning, at i likhet med serumbehandling for difteri, som vi før har beskrevet, har de vi- denskabelige laboratorier i det senere frembragt et motserum for nervefeber. Det er i grunden en vakcination mot sygdom- men. Hitindtil har det været benyttet næsten utelukkende paa soldater og det med stort held. Hvorom alt er, kan videnskapen rose sig av en nu næsten fuldkommen seier over nervefeber. lalfald er det sandt hvor vi- denskabelige metoder benyttes i kampen mot den. Niende kapitel LUFTRØRLEDNINGERS BYGNING OG SYGDOMMER Næsen er et meget vigtig organ for sundhetens bevarelse og ellers for ansigtets utseende. Naar alt er rigtig, gaar hundreder kvadratfot luft gjennem den hver dag baade ind og ut. Det er ialfald saa ordnet fra skapelsen av. Munden har aldrig været bestemt til at befordre luft, men den maa tjene naar "øvre etage" er opstoppet. Dette hører dog hjemme under en anden rubrik. Først varmer slimhinden luften før den naar ned til lungene. Hinden i næsen er ganske blodfuld, og derav har den varmeevne. Den luft som kommer gjennem næsen er flere grader varmere end den som kommer gjennem munden ind i lungene. Dette kan godt erfares ved at gaa mot en stri, kold vind - munden synes bedst om at være lukket da; ti det føles saa koldt ned gjennem brystet. Anderledes godt føles det at trække luft gjen- nem den naturlige ovn, næsen. Dernæst beskytter næsehinden mot baciller, støv og alle andre farlige ting. Næsehullet er in- genlunde en ben aapning. Den er kroket og møisommelig. Der- til findes overalt de tildels lange og tykke haar som før er nævnt. Det hele er likesom et sileapparat, hvor farlige elementer blir sittende fast. Og ret saa. For at gjøre beskyttelsen end mere nøiagtig foregaar der en stadig avsondring av slimstof fra næsehinden, der virker som et skyllemiddel. Under normale forholde er dette ganske ubety- delig, idet avsondringen ikke er større end at fordunstningen tar vare paa den. NÆSEN ET MEGET VIGTIG ORGAN Som næsen er et vigtig organ, er den ogsaa mindre renslig. Det trænger neppe nogen forklaring. Alle og enhver vet hvor- ledes der i næsen kan samle sig støv og alslags uhumskhet - til ens egen forfærdelse og andres gru. Men værst av alt er de mange slags baciller der synes om at holde til der endog under ganske normale forhold, for ikke at si noget om tilstanden naar sygdom er tilstede. Saaledes kan man her finde influensabacil- len, lungebetændelsesbacillen, staphylokok, streptokok, difteri- bacillen og fremfor alt micrococcus catarrhalis eller forkjølelses- bacillen. Disse ligger og lurer paa os for at benytte enhver an- ledning til at angripe os. 111 HVAD ER FORKJØLELSE? Den er først og fremst en tilstand der sætter strek i reg- ningen for mange folk ret som det er. Dernæst er den til at begynde med en mild grad av betændelse, der kan tilta i omfang og virkning ikke alene i hodet men for hele kroppens vedkommende. Det første man egentlig merker er at næsen er blit en rindende kilde. Først er det vanlig slim, der litt om senn blir tykkere og faar en gul-grøn farve. Omsider kan denne væske bli saa tyk og uhumsk at den ikke rinder ut av sig seiv, og man maa da gjøre større eller mindre anstrengelser for at blaase den ut for at bli den kvit. Før dette stadium naaes, maa munden gjerne tas i bruk som indaandingsapparat; ti den naturlige vei stænges nu litt efter hvert. Næsetippen føles saar, og hele øvre etage er tung og grætten. Det verker i leddene og i ryggen. En følbar mattelse gjør sig gjældende - og saa gaar man der som enslags raring, der ikke linder sig til rette nogen- steds. Vi sa at forkjølelse er en betændelse. Ja vist er den det. De mange iboende baciller, tildels med bistand av andre uten- fra, faar for nærværende overtaket. Og saa bær det løs. Næse- hinden avkaster slim for likesom at skylle det hele ut. Folk kalder dette "snue". lalfald faar man bruk for næsekluten og saadant mere - og stundom faar man slet ikke hverken tid el- ler anledning til at benytte disse. Denne tilstand kaldes i me- dicinen "hypersecretion". AKUT KATARRH eller coryza er det videnskabelige navn for forkjølelse. Ved at nævne katarrh utsætter vi os for megen vanskelighet like over for vore læsere. Ti dette uttryk dækker saa meget baade av ondt og uhelbredelig blandt vort folk, at det er næsten far- lig at indlate sig derpaa. Og tildels/ kalder lægene alt mulig for katarrh - det vil si, naar de ikke anderledes forstaar det. La det være forstaat at katarrh i almindelighet er en sygdom i slimhinden (the lining called mucous membrane) og at den al- drig gaar utenom denne. Den kan saaledes ikke være eller fin- des i hjertet, hjernen, nyrene eller leveren. Den er en akut be- tændelse (før omhyggelig beskreven) i slimhinden, hvor denne blir hoven, rød, ømtaalig for koldt vand eller kold luft, og for- øker avsondringen av tyndt slim. Efter nogen tid blir avson- dringen tykkere og omsider litt verkblandet, for saa tilslut at danne tykke, nok saa faste, grøngule klatter. Det hele er en motstandsbevægelse for at forhindre "infection" eller betæn- delsens anmarsj foraarsaket ved specielle bacillers midlertidige 112 overtak. Med andre ord, hinden blir tykkere og mere blodfuld. Strækker betændelsen sig til cellevævet nedenunder, saa danner der sig gjerne verk deri. Svetting og rikelig urinladning sammen med stedse forøket avsondring fra næsen er veier og midler hvorved systemet gjør forsøk paa at avkaste katarrhen. Naar den gjennemløper sine utviklingstrin hurtig og paa en uke eller to kan være overstaat, da kaldes den akut. Naar den trækker i langdrag med stadig forøket verkblandet avsondring - snart værre, snart bedre - da kaldes den kronisk. Under forløpet av en saadan tilstand blir slimhinden gjerne fortykket og dens bygning forandret paa en maate som gjør at katarrhen blir meget vanskelig at hel- hrede. Med andre ord: slimhinden, som under den akute til- stand blir fortykket og blodfuld, har vanskeligheter med at krympe sammen til sin normale tykkelse. Det er kronisk ka- tarrh. Men mere derom senere. HVORLEDES FAAR VI FORKJØLELSE? Et liketil svar her er ikke saa greit at gi; ti der kan svares paa saa mange vis. Somme vil lægge skylden paa et tilfælde, og andre igjen vil kræve direkte aarsak. Nok er det, at for- kjpJlelse er en egen art betændelse, hvori flere slags baciller spil- ler ind. Vi har allerede nævnt de forskjellige slags som der findes mere eller mindre av til alle tider i næseborene. Og andre kan komme til. Først som sidst kan vi opgi den mening at koldt veir foraarsaker forkjølelse. Forholdet er netop det motsatte; ti i kulde stivner alle baciller, ja ofte fryser de endog ihjel. Der er merkelig liten forkjølelse eller snue i streng kulde - det vil da si naar folk lever paa rimelig vis. Forkjølelse fore- kommer jo endog i varmeste sommertiden. Det er abnorme tilstande i næsen og halsen som gjør at snue kan indtræffe lettere og hyppigere end ellers - saasom næsepolyp og næsetranghet, m. m. De første er godartede ut- vekster paa slimhindens folder. De virker generende paa grund av sin størrelse og sit sæte. Den anden tilstand kan være for- aarsaket paa forskjellige maater. Den kan endog være medfødt, idet det ene næsebor med sine ganger er meget stort paa det an- det næsebors bekostning. Ganske ofte foraarsakes trangheten av smaa utvekster paa de saakaldte turbinates. Ardannelse efter et uheld kan ogsaa være en aarsak. DET ER ALTID VOR EGEN SKYLD naar vi faar snue og forkjølelse. At gjøre en saaden paastand kan gjerne kaldes erfaringsmæssig videnskap. Intet rimelig tænkende menneske vil motsi os heri. Og dog er der hundre- 113 der, ja tusener av mennesker som atter og atter undres paa hvor de fik sin forkjølelse. Dersom saadanne vilde samvittighets- fuldt tænke efter hver gang de har hat en tur, saa vilde de uten vanskelighet kunne sætte fingeren paa det punkt hvor den di- rekte aarsak laa. Hvad er saa den direkte aarsak? I en sætning kan vi sva- re: Naar likevegten forstyrres, saa motstandskræftene ikke for- deles rettelig, eller med andre ord: naar det tilfældige indtræffer, saa bacillene i næsens slimhinde i en ubevogtet stund faar over- taket - da faar vi forkjølelse. Det vilde være for meget at nævne de hundrede og en aarsaker der leder op til dette. Folk vælger at gjøre som de vil paa nær sagt alle omraader, og al- likevel venter de at kunne undgaa følgene av sin paagaaende uforsigtighet. Vi kan ikke undlate at nævne litt om klær, sko osv. i denne forbindelse. Gjennemvaatt og fugtig skotøi foraar- saker forkjølelse. Hvorledes det? Jo, det er en forstyrrelse av likevegten i blodomløpet som gjør, at næsehinden for tiden blir likesom overlatt til sig seiv. Det varme blod jages tilfældig ut av de smaa aarer i føttene og ind i de dypere liggende organer. Men det gjør stormløp tilbake for at opvarme de lidende lemmer. Her er sandelig en forstyrrelse - og under denne benytter de skumle fiender, bacillene, sig av anledningen. Disse gjør an- grep, og fortykket hinde med slimavsondring paafølger. Det samme kan komme av andre aarsaker - saasom fugtige klær, lufttræk av enhver art, for faa sengetepper, heftig svetting med hurtig avkjølning, somme tider for tynde og somme tider for tykke klær, litet søvn, kold, raa og uren luft i huset, irriterende støv og røk i ansigtet (tobaksrøk indbefattet), træg mave med daarlig avsondring, sammen med mange andre ting der kan kaldes tilfældige, med forstyrrelse av likevegten. Endnu en gang vil vi gjenta: Det er altid vor egen skyld, naar vi faar snue og forkjølelse. Der er nemlig noget vi har gjort eller noget vi har forsømt, og saa kommer forkjølelsen. Ved at tænke ef- ter kan vi hver eneste gang avgjøre hvor feilen laa. Det er ial- fald vor egen erfaring paa dette omraade. MIDDEL MOT FORKJØLELSE Det bedste og uten tvil sikreste middel mot forkjølelse er ikke at faa den. Og da det er mulig at avstaa fra denne syg- domsgjest, saa bør dette middel benyttes i mest mulig utstræk- ning. Men det er vel like let at "ta manden ned fra maanen" som at haabe paa, at folk vil følge denne anvisning. Noget maa de gjøre for at faa forkjølelse: Enten undlater de at ta paa sig tilstrækkelige klær, skotøi, hovedplag og votter, eller ogsaa tar de paa sig saa alt for meget at kroppen ikke kan andet end protestere imot denne urimelighet, og protesten kommer da i 114 form av svette. Det er nutildags ikke sjelden at se især unge folk saa tyndt antrukket med klær at endog den onde seiv vilde grues ved at betragte dem nøie. Og i motsat tilfælde er det ikke langt imellem at se endog middelaldrende folk med saa mange klær paa kroppen at deres utseende ikke er til at faa be- hag i. De regner muligens som beboerne i Nord-Kina: De har endnu ikke termometer, og saa benævner de veiret som fem, otte eller ti frakker koldt, alt eftersom det trænges. Og fØttene maa jo være fine nutildags, derfor kan man ikke ha oversko paa. Ryggen sættes gjerne op mot radiatoren eller ovnen, og saa gaar man ut i et koldt værelse eller endog utendørs med hudporene aapne. Og saa længe folk ikke har lært at lufte ut et værelse eller et hjem uten at foraarsake direkte lufttræk, saa længe vil der altid findes folk med forkjølelse. Dette og usigelig meget mer i samme retning til eftertanke for nogen hver av os. MEDICIN ALENE HJÆLPER IKKE Det kan sies like saa vel først som sidst: Sengevarme er det paalideligste middel til at helbrede forkjølelse. At ta til sengen er simpelt, men det er ogsaa vanskelig. Ofte er man slik stillet at man ikke kan avse tid dertil. Og kanske man synes, seiv om man har tid, at det er for barnagtig. Nu vel. Sengen har hjul- pet mangt et menneske til at gjenvinde sin helbred. Vi har nævnt det før, at under en streng forkjølelse svetter man, og det er kroppens forsøk paa at avkaste sygdommen. Dette er saa- ledes en antydning til hvorledes vi skal behandle den; ti hvor na- turen viser vei, der kan vi ofte trygt følge efter. Et godt svette- bad paafulgt av to eller tre dages sengeleie i begyndelsen av snuen vil altid hjælpe. Naar kroppen holdes jevnt varm under sengeteppene, da kan blodet gi sig litt taal med opvarmningsan- strengelsene og derimot bekjæmpe snuen i dens egentlige sæte, nemlig næsen. Det nytter nemlig litet at ta svettekur uten at gaa til sengs. I begyndejsen av snuen kan lægen foreskrive me- diciher der indskrænker slimavsondringen i næsen. Men det nytter litet dersom patienten følger sit eget lune istedenfor læ- gens raad og fortsætter med at være oppe. Endvidere kan læ- gen hjælpe paa med medicin der frembringer et ordentlig svette- bad; men det er ikke litet farlig dersom forkjølelsens bytte fort- sætter i sin egenraadighet. Klor-gas (chlorine) benyttes nu til- dels med noget held imot forkjølelse. MANDELSYGDOM (TONSILITIS) Med forkjølelse følger gjerne mandelsygdom. Den kan dog meget ofte indtræffe alene. Sygdommen har sit sæte i de to smaa kjertelorganer i svælget, en paa hver side. Disse kaldes mandler - vistnok fordi de ligner i form og størrelse den frugt der vokser paa mandeltræet. Hos os kan disse organer bedre 115 lignes med bitte smaa fugleegg. Ved at iagtta munden og svæl- get, helst det sidste, mens tungen holdes nede med en ske eller lignende, kan man let skjelne mellem sidevæggene, drypelen og svælgets bakerste væg. Sidevæggene har to muskelstriper (pilarer), en foran og en bak, og mellem disse er mandelen indkilet. Disse muskelstriper tar sin begyndelse nede ved tun- geroten paa hver side. De, nemlig parret paa en side, hæver sig majestætisk i bueform indtil de kommer sammen og møtes i midten paa den bløte gane, hvor drypelen, en muskeltop, hæn- ger og peker ned mot tungeroten. Her møtes begge par mu- skelstriper. Den bakerste hænger litt lavere end den forreste. Drypelen er som sagt midtpunktet. Selve mandelen bestaar av flere, ofte op til tolv eller femten smaa slimsækker, der er nøie forbundet med halsens øvrige slimhinde. Disse smaa sækker utgjør dog et hele, der er indhyllet i en egen hinde (capsule), særlig den del som ligger op til sidevæggen, kilet ind mellem muskelstripene. Denne capsule er overmaate vigtig. Vi vil merke os allerede nu at endog ved et forsigtig blik ind i ganebuen er det ofte vanskelig at se mandlene helt til tunge- roten. Det er gjerne den øverste del man ser, og stundom ikke engang denne, da der mellem de to muskelstriper ofte har dan- net sig en tynd hinde som ganske skjuler mandelens øverste og meget vigtige del. MANDLENES ØIEMED OG NYTTE Ja, derom er der delte meninger. I sin naturlige størrelse er disse vistnok til nogen nytte. Man har gjættet paa at hver matbit som spises blir lettere at sveige som en følge av den ri- kelige slimavsondring fra mandlene. Især gamle folk klager over at halsen blir trang og tør; men det er endnu ikke bevist at mandlene og deres slimavsondring har noget med denne sak at gjøre. Andre igjen tror at matbitens størrelse bestemmes av mandlene. Dette er ikke rimelig. De fleste læger tror at mandelvævet med sin rikelige slimavsondring er bestemt til at betrygge kroppen mot bacillers indvandring og skadelige virk- ning. Dette er meget rimelig. Mandlene med de mange slimsækker er saaledes et arnested for nærsagt alleslags baciller. Om de fanges og ødelægges der, vet vi ikke med sikkerhet. Men at de er der saa vel som ellers i munden, det vet vi. Det er vanskelig at avgjøre hvad mand- lenes naturlige størrelse er. Seiv den kyndigste læge kan ta feil her. Ved at fjerne hvad man ansaa for ubetydelige mand- ler, har det gang paa gang vist sig at disse i grunden var me- get store og dype i sit sæte. Hvad man med nogen rimelighet kan avgjøre er om der har været eller er betændelse tilstede, der virker skadelig ikke alene for halsens men for hele kroppens vedkommende. Tiende kapitel TONSILITIS Den engelsk-amerikanske benævnelse for mandel er tonsil. Den græske endelse "itis" benyttes nu for at betegne betændel- se. Saaledes faar vi det almindelige uttryk for mandelsygdom. Denne er meget almindelig baade hos barn og voksne. Mange folk paastaar der er mere av den nu end før i tiden. Det kan saa være. Ingen vet med sikkerhet om det forholder sig saa. Seiv om denne sygdom nu er mere almindelig end før, saa er aarsaken ukjendt. Det tør være automobilen har noget med saken at gjøre, da der nemlig er god grund til at tro at let fly- vende støv virker irriterende paa slimhinden i næsen og ganen, og derved foraarsaker overvekst. Dette indebær som regel alle slags levende baciller. Og støv blir der gjerne efter dette mo- derne befordringsmiddel. "Saar hals" sier man gjerne om alle tilstande i svælget. Der kan nemlig være saar hals uten at mandelen er angrepet. Tre dages halsesyke hører nu til sjeldenhetene. Den bestaar oftest kun i navnet. De to benævnelser anses i regelen som andre betegnelser for tonsilitis. Tre dages halsesyke svarer nemlig saa nogenlunde til vort tonsilitis, dog ofte med den forskjel, at istedenfor tre kan der bli mange flere dage. Den trondhjemske halsesyke er som før nævnt det samme som difteri. Naar man faar ondt i halsen, det vil si i svælget, følger der mange andre ubehageligheter med. Mandelsygdom er jo ikke noget andet end en heftig og stundom noksaa voldsom betændel- se i mandlenes slimhinde med deres mange slimsækker. Høi feber - gjerne op til 104 F. - med en egenartet, ubeskeden og meget uvelkommen tirrende smerte i hele kroppen paafølger. Det gjør ondt at bruke svælget, som det ogsaa gjør ondt at aapne munden frit. Grunden hertil er denne, at efter hvert som den mellem pilarene (muskelstripene) indkilede mandel svul- mer op og blir øm som følge av bacillenes virkning, nemlig be- tændelse, gaar der en viss stivhet i de omkringliggende væv, særlig den bakerst liggende pilar. Buen, som før antydet, blir spændt istedenfor slap. Naar svælget fører maten ned, sker det først ved at tungen befordrer biten bakover til tungens rotspids, hvor den føres op imot svælgets inderste væg og indimellem det bakerste par av pilarer (muskelstriper), en paa hver side av svælget. Disse pilarer befordrer matbiten videre. Ved at træk- 117 ke sig sammen ovenfra som man trækker sammen et par like hængende gardiner skyver de biten ned i matrøret. Tungen og disse muskelstriper arbeider i saadan harmoni at det er ganske umulig at svælge noget dersom tungen holdes ute i munden. Den maa som regel samtidig faa styrte bakover en vending. Naar nu disse pilarer har saa meget med det egentlige svælg at gjøre, er der god grund hvorfor det gjør saa ondt at faa ned en matbit naar tonsilitis er tilstede. Muskelstripen, som ligger tæt op til mandelens bakerste væg i sin bevægelse over til cen- trum for at skyve maten ned, trækker derved i den ømme man- del ved siden av at pilaren seiv er stiv og spændt. Det samme finder sted ved mundens frie aapning. Følgen herav blir liten bruk av svælget og mindre mat i maven. Ofte er der et hvitt belæg paa mandelen, som i motsætning til det graa belæg i dif- teri meget let kan strykes av. FRA ONDT TIL VÆRRE Denne tilstand kan gjerne vedvare tre eller flere dage før der kommer bedring. Den kan ogsaa gaa over til hvad man kalder quincy (byld i og omkring mandelen). For deres ved- kommende som har lidt av denne tilstand, trænges der neppe nogen forklaring. Mundhulen blir ganske lukket, saa man van- skelig faar noget hverken op eller ned. Dette har sin grund i stivhet i alle mund- og kjævemuskler. Som regel er bylden kun paa en side av svelget; men det er mere end nok. Da vi først begyndte at skrive om baciller, betændelse med mere, gav vi en nogenlunde nøiagtig beskrivelse av en verke- finger for at læseren kunde faa et nogenlunde simpelt og prak- tisk eksempel paa hvad der egentlig ligger til grund for smerter og lidelser, saaledes som lægevidenskapen forstaar disse. En verkefinger er kun et svakt billede paa den gjærings- og betændelsesproces der foregaar i svælget under navn av quincy. Intet kjendt middel kan stanse den, naar den først har begyndt. Det er da bedre at skyve paa end at holde igjen. Ti, jo før byl- den blir moden nok til at aapnes av sig seiv eller ved lægehjælp, des bedre for den lidende. Det burde være upaakrævd nu igjen at nævne bacillene som aarsak til lidelsen. Men nok er de det ogsaa i dette tilfælde. Betændelsens samtlige symptomer er til- stede ikke alene i mandelen, men ogsaa rundt omkring i muskel- vævet, dog saaledes samlet at der danner sig en begrænset pose, der litt efterhvert fyldes med verkblandet væske og blod. Ut- videlsen av denne foregaar indtil den sprækker eller hui sættes paa. Quincy kan gjenta sig endog paa samme side flere ganger, dersom de rette forholdsregler ikke foretas. 118 KRONISK TONSILITIS Dette er neppe et heldig uttryk. Men det svarer dog for nærværende bedre til hensigten end noget andet. En del folk har tonsilitis og quincy flere ganger hvert aar med længere eller kortere mellemrum. Indimellem føler de vel. Andre har store, daarlig utseende mandler med litt saar hals næsten uavladelig. Mange mennesker har smaa men dog meget beskadigede mand- ler, der uten netop at foraarsake saar hals i nogen videre grad, dog uavladelig virker ugunstig paa dette menneskes velbefin- dende. Det samme kan ogsaa sies om større mandler. Der er dog noget saadant som en forvoksen mandel uten de før anty- dede skadelige virkninger. Men som regel skiller denne sig ut fra alle andre slags ved sin fasthet og sin bestemte form. Om dens nytte vet ingen noget bestemt. FØLGENE AV MANDELSYGDOM Disse er mange. Det slemme er at alle sammen har daar- lige følger. En læge blir saa ofte spurt: Hvad er mandlene for? Og det er ikke altid saa greit at svare herpaa. Mandel- vævet er tilstede i halsens sidevægger for at virke som et slags sile- og motstandsapparat til betryggelse for de indre organer mot farlige elementer. Det er godt og vel saa langt. Men dette væv har blandt andre den slemme egenskap at det vokser og utvides i utilbørlig grad. Alle irriterende stoffer saasom støv og mange andre bestanddele som gaar gjennem mundhulen har andel i aarsaken hertil. Kan mandelvævet i sin naturlige stør- relse utføre sit motstandsarbeide, da er der ikke fare. Men saa- snart mandelen gir efter for betændelsens indflydelse ved at vokse, utvides og blødgjøres, da blir den seiv en kilde til uren- het ved at fostre saa mange flere farlige baciller og ellers ved at skaffe disse en behændig slagmark, naar anledningen gives dem til at angripe. Den forvoksne mandel er slagmarken; slaget seiv er tonsili- tis. Naar slagmarken blir for liten, da er det quincy. Det er nogenlunde med mandelvævet som med politimænd. En vel- bygget politimand er gjerne paa sin plads; men et forvoksent, ut- videt, blødgjort eksemplar er værre end intet. Det er det sam- me paa andre omraader i livet. En daarlig læge er værre end ingen læge. En ugudelig prest er værre end ingen prest. FORAARSAKER GIGT Blandt de egentlige følger av tonsilitis er først og fremst gigt. Denne legemslidelse skal vi muligens behandle senere hen. Først i de senere aar er lægevidenskapen blit opmerksom 119 paa dette. Enhver der har lidt av tonsilitis en eller flere ganger, vil mindes hvorledes det verket og tynget i hele kroppen. Gigt- smerter er det almindelige i mandelsygdom, ialfald til at begyn- de med. Der er videnskabelig grund til at tro at verkblandet væske fra betændelsens sæte i mandelen sættes i omløp med blodmassen og herved finder vei til alle nerver og muskler og foraarsaker som et irriterende element smerter og lidelser. Hjer- tefeil i enkelt form foraarsakes ogsaa av betændelse i mandelen og ellers. Det samme kan ske for nyrenes vedkommende. Kro- nisk katarrh (fortykket slimhinde) i svælgets sidevægger og bak- væg samt i alle dele av næsepartiet er en kjedelig følge. En almindelig svækkelse, især for barns vedkommende, finder sted efter gjentagne anfald av tonsilitis og quincy. Adenoids (prak- tisk norsk benævnelse mangler) troes av mange læger at være foraarsaket ved betændelse i mandelen. Disse er smaa godar- tede utvekster paa slimhindens folder over den bakerste væg mellem svælget og næsen. I og for sig er disse ikke saa far- lige; men ved sit sæte og sin størrelse (til sine tider større end ellers) virker de hindrende for indaandingen, idet de ganske stænger passagen, saa barnet maa aande gjennem munden. Det- te er ufordelagtig, som antydet under beskrivelsen av forkjø- lelse og snue. Ørepine er som oftest en følge av tonsilitis og adenoids. Dette lille uttryk indbefatter meget som der ikke er anledning til at nævne i denne forbindelse. Fra svælget til øret paa begge sider ligger et litet luftrør, øretrompeten, hvorigjen- nem betændelsen kan fortsættes til den del av høreapparatet som kaldes mellemøret. Mellemørebetændelse er en meget smerte- fuld lidelse baade hos barn og voksne. I utviklet form hindres den først ved at hui gaar paa eller sættes paa trommehinden. Ofte kan der efterlates blivende forandringer i øretrompeten, saasom tykkelse i rørets væg (katarrh), midlertidig tilstoppelse av selve røret, begge ledsaget av øresus og tiltagende døvhet. En ytterligere følge av mellemøreverk er den saakaldte mastoidi- tis, en meget farlig benbetændelse bakenom øret, der meget ofte truer med hjernebetændelse. Mens sygdommen staar paa er der svært litet at gjøre. Hjem- mebehandling med grøtomslag, varme fotbad o. 1. er omtrent saa godt som noget andet. Kolde omslag om halsen synes stun- dom at hjælpe bedre end varme, ialfald i det første stadium. Alkohol paa uldplag er ofte gavnlig. De forskjellige slags gurglevand kan alle tilsammen og hver for sig utføre kun en ringe tjeneste. Lægen kan kun være av betydelig hjælp i at avgjøre sygdommens egenskap. Mangen gang er tonsilitis blit forvekslet med difteri og endog skarlagensfeber - med BEHANDLING AV TONSILITIS 120 skjæbnesvangre følger. Desuten kan lægen være den lidende til stor hjælp dersom det er quincy patienten lider av, ved at frem- skynde verkdannelsen og dens begrænsning ved ytterligere var- me omslag for saa i det første beleilige øieblik at sætte hui paa bylden. Dette er ikke saa let gjort som sagt. Endog mangen kyndig læge har hat vanskeligheter med at faa dette til ved før- ste forsøk. Som regel sitter tændene saa tæt sammen at det er vanskelig at faa kniven ind. Desuten er det modne punkt i byldens hævelse ikke altid saa let at se. Lægen trækker ofte et lettelsens suk, naar han ser verkspruten komme sig imøte efter litt famlen og fremstøt med instrumentet. DET EGENTLIGE MIDDEL mot manclelsygdom er fjernelse av mandlene. Av let tænkelige grunder kan det ikke ske mens sygdommen paagaar. Og naar det onde er over, glemmer folk som oftest at forebygge dets gjentagelse. Dette leder os rigtignok ind i kirurgien - paa det- te omraade ialfald. Folk er altid ængstelige naar det gjælder kirurgisk arbeide, og det med rette. At fjerne mandlene er ikke betragtet for en vanskelig operation; men dog er den vanskelig nok. Mange læger vil meget hellere utføre en saakaldt større operation end at fjerne disse to smaa kjertelorganer. Grundene hertil kan være forskjellige. Der er hovedsakelig tre ting denne operation maa bestaa i: først at fjerne alle dele av mandelen; for det andet ikke at skade muskelstripene (pilarene) mellem hvilke mandelen er indkilet; og det tredje at stanse al blødning. Mandelen er kommet igjen, sier man saa ofte. Det er galt og betyr kun at hele mandelen aldrig har været fjernet. Dette kan træffe for enhver læge, seiv om han er aldrig saa kyndig. Det bør dog ikke være saaledes. Alle vet hvor vanskelig det er at arbeide i mørket. Om ikke netop i mørket, saa er det dog ofte vanskelig at se alle dele av mandelens sæte og begrænsning nede i svælget. Gapet er ofte meget mindre paa folk end man hadde tænkt sig. Naar fingre, instrumenter og dertil litt blod kommer i veien, saa er det som at sætte et fem-cent-stykke tæt op til øiet - man ser nemlig litet eller intet for øieblikket. At klØve og saaledes skille muskelstripene fra mandelens bakerste og fremste væg er ingen let sak. Det er heri kunsten bestaar - og heri feilen ligger dersom "mandelen kommer igjen." Lægene er enige om at man ikke skal skjære; ti da kan man saa let øde- lægge pilarene. At finde skilleveien mellem disse og mandelen ved at kløve med instrumentet er det eneste betryggende. Naar begge pilarer er fri eller med andre ord mandelen er løs fra disse, da gjælder samme fremgangsmaate for at løsne den fra svælgets sidevæg. Naar mandelen er fjernet og ligger paa bor- det, kan man bedre avgjøre om der er mere igjen av den ved 121 at se efter om den før nævnte hinde (capsule) er med i sin hele utstrækning - omtrent som naar man skræller ut et haardkokt, halvskaaret egg uten at ødelægge den fine, hvite omsvøpende hinde. Dette er dog ikke saa let gjort som sagt for svælgets og mandelens vedkommende. Enhver erfaren kirurg vet dette. Ofte er mandelen saa beskadiget, at den maa fiskes ut i smaabi- ter. Og her kan der være nogen grund til at den "kommer igjen." Seiv om saa sker, er det av mindre betydning, naar det blot ikke foraarsaker skadelige virkninger. Og om saa er, bør de gjenværende dele fjernes. Hvis en del av mandelen sitter igjen, saa har denne betingelser for at vokse. Hvis derimot hele mandelen fjernes, saa er der ingen betingelse for nydannelse. For de kjøtrike utveksters vedkommende - adenoids - be- staar behandlingen i at fjerne dem ved utskrapning med en hvass ske som er laget for dette bruk. Ellevte kapitel BRONKIT Under behandlingen av dette emne kommer vi tilbake til det organ, lungen nemlig, som vi før har indgaaende behandlet i be- skrivelsen av lungetæring. Der er dog meget rum igjen for videre beskrivelse, hvorav en del leveres her, og resten av hvad vi vil si om dette organ kommer senere under behandlingen av lungebetændelse (pneumonia). Vi har holdt os til en Central tanke under beskrivelsen av forkjølelse og tonsilitis. Denne tanke har været katarrh, eller med andre ord en akut betændelse i slimhinden, idet denne blir hoven, tildels rød, ømfindtlig, ømtaalig for koldt vand eller kold luft, og med forøket avsondring av slim paafulgt av en unaturlig tykkelse i hindens sammensætning, der ofte vedvarer efter at andre symptomer er forsvundet, og som derfor meget gjerne faar benævnelsen kronisk. Betydningen av bronkit eller bronchitis burde saaledes være forholdsvis letfattelig, da den bærende tanke allerede er forkla- ret. Bronchos er det græske ord for luftrør. Egentlig betyder det knudret (rough), vindblæst m. m. Det lille amerikanske hestedyr broncho er saaledes opnævnt paa grund av navnets betydning. Det egentlige luftrør kaldes trachea. Det tar sin begyndelse ut fra svælget foran matrøret, fra den saakaldte la- rynx eller voicebox (strupehodet). Luftrøret er sammensat av fra seksten op til tyve smaa hesteskoformede bruskringer med aapningen bakut, saa luftrøret blir flatt mot matrøret. Paa et punkt saa nogenlunde svarende til tredje ribben fra oven deler det sig i to store grener, en til hver lunge. Disse kaldes bronchi. Videre delinger av disse kaldes bronchioles, og disse igjen for- grenes mange ganger, indtil alle dele av lungen er gjennemlø- pet av bitte smaa luftrør. Om man kan tænke sig det hele vendt opned, vil det se ut som et stort, vakkert og meget sterkt forgrenet træ. Det kaldes ogsaa "the bronchial tree." Hovedrøret (trachea) er fra 4^ til 5 tommer langt og gjen- nemsnitlig en tomme tykt. De før nævnte bruskringer ser ut nogenlunde som en gummislange forsterket med pigtraadringer for at den ikke skal utvides ved trykket indenfra eller klemmes sammen utenfra. Benævnelsen trachea er som sagt græsk og betyr i likhet med bronchos, knudret (rough), ujevn eller med andre crd tung- 123 vint. Det populære uttryk "traaket", om en ujevn vei - skri- ver sig muligens herfrå. De to hovedfordelinger, bronchi, fortsætter videre likeledes beskyttet av bruskringer. Høire bronchos er blot en tomme lang inden den deler sig og derefter kaldes bronchiole. Venstre bronchos fortsætter to tommer inden den deles. De mindre og særlig de ytterste forgreninger kaldes kapillarrør. Uttrykket skriver sig fra det latinske "capillus" for haar. Det er ialfald kun de ytterst liggende som kan sammenlignes med tykkelsen av et haar. Hele dette "lufttræ" danner et rør hvis indre er beklædd med en slimhinde (mucous membrane), hvori mange smaa kjert- ler munder ut. Luftrøret er meget sterkt og elastisk. De oven- nævnte bruskringer er nøie forbundet med hinanden ved en mangfoldighet av muskeltraade. Rørets slimhinde (inside li- ning) er ogsaa besat med flimmerhaar, hvis bevægelser stadig svaier opad og driver med sig slim, luft o. 1. Ind og ut gjennem dette rør befordres al den luft det enkelte menneske trænger for at vedlikeholde livet. Der slites uavladelig paa slimhinden ved luftens passage, men dens cellevæv erstattes rikelig og uhindret. AKUT BRONKIT Vi har her for os en virkelig sygdom. Der kan være delte meninger i saa henseende om forkjølelse og tonsilitis; men neppe om bronkit i den akute form. Den kan komme alene, men helst indtræffer den sammen med forkjølelse. Det er som bekjendt en overordentlig hyppig sygdom baade hos barn og voksne, og for de førstes vedkommende kræver den stundom livet. Den egentlige sygdomstilstand er katarrh i trachea og i bronkialrø- rene. Hermed menes da en betændelse i rørets slimhinde, hvor- under denne blir hoven, ømfindtlig og ømtaalig for koldt vand eller kold luft og med forøket avsondring av slim. Den er uten tvil i mange tilfælder et resultat av forkjølelse, og naar begge indtræffer samtidig er der sikkerlig grund til at føle ilde. Og- saa i denne tilstand er slimavsondringen det mest fremtrædende til at begynde med, foraarsaket ved den akute hævelse og tyk- kelse i bronkialrørenes slimhinde. Dette paafølges av en merk- bar smertefuld saarhet bak brystbenet med hyppig trang til at hoste. En let feber, følelse av kulde med paafølgende hete, ho- depine og flygtende smerter i lemmer og led er det almindelige. Indaandingen, særlig av kold og fugtig luft, blir mere og mere følbar og pinlig. Det tynde opspyt til at begynde med blir litt efter hvert tykkere, gulgrønt og klumpet. Stedse mere anstren- gelse maa til for at faa disse op ved hosteanfald. Ti i grunden er de ikke andet end en opsamling i mindre forgreninger og stundom i en bronchiole av den forØkede slimavsondring, der 124 danner en prop i røret. Saaledes forminskes luftpassagen med ofte vanskelige følger. Det kan gaa saa vidt paa dette omraade at den syke lider av aandenød. KAPILLARBRONKIT eller broncho-pneumonia, som den kaldes her til lands, er en farlig sygdom især for barns vedkommende. Det betyr at den akute katarrh har fortsat længere nedover og har befæstet sig i de dypereliggende luftrørforgreninger, kapillarene nemlig. Da disse er meget smaa, taaler de ikke megen indsnevring av rø- ret. Betændelsen har her angrepet en meget utbredt slimhin- de, som i sin virksomhet i denne sygdomstilstand avsondrer en mængde slim. Dette er til at begynde med vandig, men blir senere tykkere og stundom verkblandet. Man kan let høre en stadig rallende lyd av luftens gang gjennem slimet. Blodet kan saaledes vanskelig renses, men istedet beholder det sin kul- syre, som ellers avsondres gjennem luftapparatet. De hyppige hosteanstrengelser for at klargjøre de finere forgreninger av luft- rørpassagen gjør barnet især mat og medtat. Livet er da i fare, og ofte slukkes det ut ganske hurtig og stille under et bryst- krampeanfald. Uttrykket "slim paa lungen" er feilagtig. Det kommer av den beskrevne tilstand. Det er slet ikke i lungen, men i luftrø- ret og dets forgreninger. SYGDOMMENS AARSAK OG BEHANDLING Den gjældende aarsak er "infection" eller bacillers indvan- dring og midlertidige herredømme i det beskrevne omraade. Bronkit er reaktionen som paafølger for legemets vedkommen- de for at bekjæmpe snyltegjesten og dens partifæller. Den di- rekte aarsak kan være forskjellig. En betragtelig del maa til- skrives vor egen forsømmelse i likhet med de mange aarsaker til forkjølelse. Kronisk tonsilitis, katarrh i næsehulen, saaledes som vi har beskrevet den, næsepolyp, store turbinates o. 1. er sikkerligen at betragte som forløpere for og i mange tilfælder di- rekte aarsak til bronkit. I det hele tat har de klimatiske forhold, veir og vind, stor indvirkning paa denne lidelse. Man taler saa- ledes om en tør bronkit, naar der blot er ringe eller intet op- spyt. Og der er folk som regelmæssig hver høst faar sin bron- kit igjen med hoste og rikelig opspyt. Naar sommeren nærmer sig med varme i veiret, blir de bedre. Klimatet har en hem- mende saa vel som stimulerende virkning paa bacillens ind- tog og herjinger. Bronkit gaar ikke over i lungetæring. Uttrykket har vist- nok sin berettigelse; men man maa i saadanne tilfælder anta at tuberkulosen har været tilstede fra begyndelsen av. 125 I BEHANDLINGEN av bronkit trænges først og fremst almindelig godt omdømme. Sygdommens art og sæte maa stadig mindes. Vi har kun ett luftapparat for indaandingens vedkommende, og da det er i de rør som leder til dette apparat (lungene), at bronkiten har lagt sig i veien, maa vi ta det i betragtning. Naar slimhinden i den akute tilstand av hævelse (katarrh) er ømfindtlig og ømtaalig for koldt veir, kold vind og ellers kjølig og vaat luft m. m., og naar man i overtrædelsen av helbredsregler føler som om en byld har dannet sig bakenom brystbenet med krampetræknin- ger - disse er virkelige, idet luftens passage vanskeliggjøres av rørets indsnevring - da burde man ta i bruk det lille vet man har til sin raadighet ved at komme sig ut av kulden og andre farlige omstændigheter. Sengen er ogsaa her at anbefale. Dens bruk sammen med indaanding av ren, varm luft er et godt, pro- bat middel. Men det lar sig vanskelig gjøre for et voksent men- neske at følge dette raad. Akut bronkit er saaledes en virkelig sygdom med tildels høi feber og verk i lemmene. Jo før den tages alvorlig, des bedre. Varme omslag til brystet saasom kamferolje, terpentin o. 1. er altid gode. Rikelig avsondring gjennem tarmkanalen og svette- bad er paakrævd. Lægen kan kun træde støttende til ved at beordre den lidende tilsengs, om han finder det paakrævd, samt foreskrive mediciner der vil løsne den tykke og verkblandede slimprop i bronkialforgreningene. Ved saaledes at "gjøre no- get" kan den akute bronkit hemmes i sin virkning, saarheten blir mindre, og hvis man ikke paany er uvørren med sig seiv, utsætter man sig ikke for at lidelsen blir kronisk. MERE ALVORLIG HOS BARN Her bør den altid behandles av læge; ti især kapillarbronkit kan være meget farlig. Det er kun det vel utdannede og er- farne menneske paa dette omraade som kan bestemme naar syg- dommen er alvorlig og likeledes hvor langt det kan gaa med pirrings-, styrke-, lindrings- og brækmidler. Den ofte plagsom- me hoste er en vanskelig opgave stundom endog for lægen at løse. Naar slimmassen synes at kvæle barnet før læge kan skaffes tilstede, er hos almindelige, kraftige barn virkningen av et brækmiddel, hvorved slimmassen med en gang kan skaffes op, av stor betydning. Et saadant brækmiddel er syrup of ipe- cac. For barn ikke over to aar gamle kan fra femten til tyve draaper gis i litt vand naar det er paakrævd. KRONISK BRONKIT eller vedblivende katarrh i luftrøret er haard især for ældre folks vedkommende. Ingen mediciner hjælper. Stundom vil flytning 126 til et varmere og mildere klima være av overordentlig stor be- tydning, samt liten eller ingen legemsanstrengelse, hvorved svetting og dermed hurtig avkjøling forhindres. Det sier sig seiv at forsigtighet i den regel ikke at utsætte sig for forkjølelse o. 1. er av stor betydning. Tolvte kapitel LARYNGIT: STRUPE-KATARRH Det kan ikke anderledes være; vi maa ialfald til at begynde med i beskrivelsen av denne tilstand holde os til det noget ukjendte, men dog rette navn. Strupebetændelse eller katarrh er dog benævnelser som egner sig bedre for folk med almindelig skolegang. Hæshet er forstaaelig for alle, og det er derom vi vil skrive. Det passer nemlig bedst nu umiddelbart efter tonsilitis og bronkit. I grunden hadde det passet bedre indimellem dis- se to; men beskrivelsen av den sidste vil hjælpe os noget i for- staaelsen av det foreliggende emne. Hæshet er en kjedelig ting. Den som har lidt av delvis eller fuldstændig hæshet i kortere eller længere tid vil sikkerligen ikke ønske sig den tilbake. Prester, lærere, sangere, politikere, foredragsholdere og andre som "snakker" meget lider mest. Ialfald sidstnævnte. Det gjør ondt naar man ikke kan tale, ial- fald hvis man har stor lyst og behov dertil. er et vigtig led i den menneskelige organisme. Stakkars det menneske som er stumt. Stemmedannelsen avhænger av rum- forholdene i strupehodet samt i næsens og mundens hulheter, lungenes kraft og øvelse i at bruke disse. Brystet, lungene, luftrøret, strupehodet, næsen og munden utgjør tilsammen et sindrikt apparat for at frembringe en av de gaver som vi men- nesker'har fremfor dyrene, og som vi misbruker mest av alle, stemmen nemlig. Det er ikke spørsmaal om talefrihet - den brukes og misbrukes under alle forhold. Brystkassen er den store, mægtige luftpumpe, lungene de tilstrækkelige beholdere, luftrøret - trachea og bronkialrørene - den velbeskyttede led- ning, strupehodet det kontrollerende apparat, mund- og næse- huler det utøvende apparat. Denne vidunderlige sammensæt- ning har to fælles opgaver, først den at bibringe kroppen til- strækkelig luft med dens surstof og andre bestanddele, og den anden at frembringe det forunderlige noget som kaldes stem- men. I likhet med ansigtet er stemmen eiendommelig for hvert enkelt menneske. Som der neppe i den vide verden er to an- sigter ganske like, saaledes findes der sjelden - om nogen gang - to stemmer der har samme klang og farve. Vidunderlige skaperverk! STEMMEN 128 Vi nævnte at strupehodet er det kontrollerende apparat. Og det er denne kontrol vi nærmere vil holde os litt til. Nogen hver kjender til de forskjelligartede lyd som høres, naar vinden blaa- ser sterkt rundt hushjørnet, videre gjennem sprækker og dør- aapninger - og endnu merkeligere naar den stryker over skor- stenen o. 1. De merkelige lyd dannes ved den kontrol eller hindring som lægges i veien for luften i dens flugt. Kløgtige hjerner har an- vendt denne foreteelse paa andre omraader og saaledes frem- bragt musikalske instrumenter saasom orgel, fløite, trompet og horn. I alle disse kontrolleres luftens løp og omfang gjennem bestemte aapninger, større eller mindre huller, og saaledes frem- bringes der orden, som forresten i den musikalske verden kal- des harmoni. I fløiterøret er der saaledes en række huller av stadig formindsket eller tiltagende størrelse. Naar luften blaa- ses gjennem et av de større mens de andre lukkes med fingrene, da frembringes en grov lyd. Og omvendt, naar alle undtagen et av de mindre huller holdes tillukket, da fremkommer en tynd, skarp tone. Det er kontrollen det her gjælder; og den antar kunstmæssig form. Naar vinden trænger gjennem sprækker og døraapninger og derved frembringer underlige lyd, da er det ingen kunst. Men naar mennesket sætter sæle paa den ved at lede den gjennem bestemte aapninger for derved at frembringe toner, da blir det kunst. STRUPEHODET er det mesterstykke av et kunstverk som i forbindelse med de andre dertil hørende organer frembringer lyd, som snart egner sig til tale, snart til sang, atter igjen til latter og graat. Lydene kan være uhemmede og dog saa forskjelligartede at her ligger ophavet til de mange sprog paa jorden. Barnesproget, eller den lyd som dannes i det nyfødte barns strupehode, er fælles for alle folkeslag; men som dage og aar lægges til, antar barnet evnen til at efterligne forældrene og omgivelsene ellers. Der er saa- ledes intet i veien for at et barn kan lære hvilketsomhelst sprog, om barnet blot faar tilstrækkelig anledning til at høre. Vi nævnte at strupehodet (larynx) er det kontrollerende apparat. Det sitter ved den øvre ende av luftrøret (trachea) og danner forbindelsen mellem dette nedad og svælget opad. Det er kro- nen paa luftrøret, ikke alene fordi det sitter øverst, men ogsaa fordi det er en betydelig utvidelse av luftrørets øvre ende og i saa maate indehar et hodes majestætiske stilling. Seiv danner det en hulhet i hvis vægger er flere smaabrusker og i hvis indre forekommer de saakaldte stemmebaand, et paa hver side, lø- pende forfra og bakover. Den største av de nævnte brusker, skjoldbrusken (thyroid), er som navnet betyr skjold og skjerm. 129 Den er flat paa begge sider, løper bakfra og forover, og danner en spids, hvis midtpunkt har været en gaate for mangt et barn naar det i eventyrlyst har forsøkt at utgrunde hvorfor far eller nogen anden skulde ha en klump i halsen. Vi kjender den alle. Hos nogen er den mere fremtrædende end hos andre. Den har faat navnet pomum Adami eller adamseplet. Muligens dette navn er git av spottere, da det sies at Adam efter at ha spist av eplet angret, og eplet blev saaledes sittende fast i halsen. Larynx eller stemmekassen trænger beskyttelse, og derfor har vi skjoldbrusken. Andre brusker er ringbrusken (cricoid), som neppe trænger videre beskrivelse, og strupeloket (epiglot- tis), hvis navn i og for sig er betegnende. Vi hører ofte uttryk- ket voicebox (stemmekassen), og det er en ganske rigtig be- nævnelse av luftrørets utvidelse i øvre ende. Fuglene, som er de mest syngende av Herrens skapninger, har ikke larynx i lik- het med os. De har syrinx placert ved den nedre ende av luft- røret, det vil si like nede i lungen. Om fuglene lider av hæshet eller ei, vet vi ikke. Vor stemmekasse trænger et beskyttende lok; ti den ligger saa nær svælget og matrøret at der er stedse fare for at mat og drikke kan gaa den gale vei. Luftrørhodet ligger som før antydet foran matrøret, og for at maten ikke skal gaa i lungen er dette lille lok placert nogenlunde som loket eller luken over en kjeldertrap beliggende i en smal gang, hvor luken for at aapnes maa svinges op mot selve indgangsdøren. Strupeloket (epiglottis) er løvformet og dækker tæt over ind- og utløpet til luftrøret. Ved hvert aandedræt bevogter det ind- gangen. Hver gang vi svælger, enten der er mat eller ei med i passagen, lukker det sig tæt igjen indtil "faren" er forbi. Ja, saaledes er det. STEMMEBAANDENE Om disse er der ogsaa noget at si. Indenfor døren, strupe- loket, dannes stemmekassens hulning ved den egentlige utvi- delse av selve luftrøret, og den maaler fra en til en og en halv tomme i længde. Herfrå fortsætter luftrøret sit normale løp. Forøvrig dannes kassens vægger av baand der binder de før nævnte brusker sammen, samt smaa muskler, ialt otte, der er fæstet slik i kassens vægger og videre heftet saaledes paa kryds og tvers, at disse ved at gjøre stemmebaandene mere eller min- dre stramme bidrar til at danne stemmen. Stemmebaandene er som sagt to, et paa hver side, løpende bakfra forover. De ligner en V med en ridse, stemmeridsen, en foranderlig aapning, mellem de to baand. Baandene seiv er smaa, ganske flate, tynde, gule i sin sammensætning, beklædd av en slimhinde, likesom resten av luftrøret. Stemmebaandene ligger ut fra kassens vægger og møtes i midten og danner den 130 før nævnte stemmeridse, hvor den egentlige kontrol for luftens passage ligger. For at frembringe større eller mindre toner har fløiten og især orgelet mange huller av forskjellig størrelse; men stemme- kassen har bare et hui, denne ridse, som dannes og forandres, avpasses og bestemmes til behovet ved hjælp av baandenes bøie- lighet og de otte smaa muskler der stadig staar dem til tjeneste. Naar en tynd, fin tone kræves, trækkes de sammen, saa ridsen blir liten og smal, naar en grov tone skal frem, saa slappes baan- dene og ridsen blir større osv. Naar mennesket vil tale strammes eller slappes disse otte smaa muskler, og derved fremkommer lyd som ved hjælp av det utøvende apparat, især munden, blir til sang og tale, forstaaelig for enhver i hans eget sprog. At der maa øvelse til baade for at tale og for at synge burde saaledes være indlysende. DETTE MED SANGEN har sine vanskeligheter. Folk flest kan ikke begripe hvorfor sangere "steller sig slik til" naar de synger. Ja, mange mener det er rent ut bespottelig slik som disse gaper og sætter til mun- den. Nok kan det være - men der en ingen som har lært at synge med fuld, bløt, klangfuld og fremforalt bærende stemme, der ikke i nogen grad har lært at bruke musklene i strupehodet og ellers at sætte til munden saaledes, at de lyd som dannes i stemmekassen ikke ganske forkvakles av et daarlig utøvende apparat. Desuten har vi ogsaa et ekstra par stemmebaand som stundom kaldes de øvre eller falske. Dette er fremtrædende slimhindefolder, en paa hver side, og ligger likeovenfor og tje- ner som beskyttelse for de egte stemmebaand. Det slemme er at mange av os synger med disse istedenfor at bruke de egte. Deilig som kirkesangen altid er, kan det dog ikke virke andet end forstyrrende, naar folk hviner istedenfor at synge med aapen mund og aapent hjerte. Litt øvelse i den rette bruk av det kon- trollerende og utøvende apparat paa sangens og talens omraa- de kan ikke være ut av orden. AKUT LARYNGIT Med det foregaaende som grundlag kommer vi nu til det egentlige emne. Naar katarrh, slik som vi har beskrevet den, indfinder sig i strupehodet og særlig paa stemmebaandene, da blir folk hæse. Katarrh er jo en tykkelse i slimhinden. Den ellers smale stemmeridse taaler ikke megen indskrænkning ved at slimhinden over stemmebaandene hovner op, ti da lukkes ridsen til. Det er umulig at faa lyd av en fløite naar alle hul- ler lukkes til; man kan ellers blaase alt man vil, det hjælper 131 litet. Strupebetændelse (laryngitis) kan være egen for stem- mekassen, eller den kan komme ned fra en forkjølelse (coryza) eller op fra en bronkit og atter igjen sammen med begge to. Nok er det, den er kjedelig. AARSAKENE er mange. Først og fremst de allerede nævnte, forkjølelse og bronkit. Dertil overdreven bruk av stemmen enten i tale eller sang; indaanding av irriterende partikler i luften, vaate føtter, og en del sygdommer ellers - saasom difteri, influensa, mes- linger o. 1. Symptomene er kjendelige, saasom en irriterende fornemmelse paafulgt av tørsmak og adskillige smerter ved at svælge. Hos barn er ofte aandenød tilstede. Det mest frem- trædende er tap av stemmen, delvis eller absolut. En kjedelig hoste medfølger gjerne - for likesom at rengjøre svælget. BEHANDLINGEN er simpel og liketil: La være at bruke stemmen. La stemme- baandene hvile, og vær for en gangs skyld tilfreds med blot at hviske. Verden vil nok staa allikevel seiv om du som maatte lide av akut laryngit, holder op med at bruke stemme, organet en stund. Kolde omslag om halsen samt indaanding av compound tincture of benzoin, hvorav en teske i en liter dampende vand, vil gi lindring om føie tid. Fornøden hvile av kroppen ellers samt let diæt og passende avsondring er midler som alle sammen hjælper paa denne tilstand. KRONISK LARYNGIT indtræffer som regel hvor hyppige anfald av den akute form har fundet sted. Den forekommer mest hos folk der taler og skri- ker høit utendørs, samt hos saadanne der stadig er utsat for indaanding av røk og irriterende partikler i luften. Som regel er der kun liten smerte forbundet med den, men den ledsages stadig av en hakkende hoste og en mild grad av hæshet. Behandlingen er vanskelig. Hovedsakelig gjælder det uten videre at rette paa de ting som kan ligge til grund for lidelsen. En læge bør i alle tilfælder konsulteres. STRUPETÆRING har sit sæte i larynxen. Denne sygdom har vi allerede før be- skrevet men vil atter nævne den her for at det samlede indtryk av strupehodelidelsene kan bli saa nogenlunde fyldig. Likele- des laryngeal diphtheria, hvorom vi skrev umiddelbart efter tæringens behandling. Vi maa ikke undlate at nævne to andre 132 tilstande som forefindes i strupehodet og som derfor med rette kommer under hovedtemaet, laryngit. Den ene er syfilis og kan foraarsake hæshet. Den anden er en tilstand i strupehodet, især i strupeloket (epiglottis), idet dette under forskjellige syg- dommer, særlig nyresygdom, pludselig faar en hævelse (edema) som aldeles stænger aapningen til luftrøret og lungene og har den visse død til følge. ET BETIMELIG RAAD er dette: I alle tilfælder av hals- og strupelidelse altid at søke kyndig læge, der kan skjelne mellem de forskjellige tilstande, der i øieblikket kan synes ubetydelige, men dog kan være me- get farlige. Trettende kapitel LUNGEBETÆNDELSE Vi har her for os den tredje i rækken av dødsaarsaker. Kun hjertesygdom og lungetæring gaar foran. Bright's Disease (nyresygdom) strider haardt med den om nævnte plads. Denne sygdom er saaledes en av menneskeslegtens erkefien- der. "Se, jeg staar for døren og banker" er et ord fra den hellige skrift som godt uten at misbrukes kan anvendes paa denne sygdom likeoverfor hvert menneske paa jord. Hos den er der ingen persons anseelse. Den angriper manden i hans bedste aar og største kraft likesaa gjerne som den ikke undser sig for at slukke livet hos det spædeste barn. Den hjemsøker ung- dommen i vellystens dage og lægger intet skjul paa at den kommer for at true og meget ofte kræve livet. Den er en tyv, der stjæler sig ind for at sætte kronen paa verket, efter at andre sygdommer har herjet i længere tid uten dog at kræve livet. Den kaldes stundom de gamles ven, idet den hjælper saadanne som er trætte av at leve - ut av livet. Den kommer uten var- sel og herjer sit bytte med gru. Paa mange maater er den at betragte som dødsaarsakenes øverstbefalende. Fra seksti til sytti procent indtræffer hos det sterkere kjøn (manden). Negrene i vort land lider mere end de hvite. Barn fra to til seks aar er meget antagelige. Sygdommen forekom- mer mest om vinteren og vaaren. Fra juni til december maa- ned findes de færreste tilfælder. Ingen del av verden er fri for den. Paa visse høitliggende steder, for eks. i Butte, Montana, er den meget hyppig og ondartet. Ifølge statistikken er ti pro- cent av dødsfaldene i de Forenede Stater en følge av lungebe- tændelse alene. LUNGEN er det organ hvori den holder til. I likhet med en del andre or- ganer er dette dobbelt. Det vil si: vi har to lunger, som vi har to nyrer, to øine, to ører, to hjerner, høire og venstre avdeling, og vi kan gjerne si to hjerter, nemlig høire og venstre kammer. Der tales ofte særskilt om høire og venstre lunge. Disse lun- ger hører hjemme i den hulning som dannes av brystkassen. Denne tilhører den øvre kropsdel og danner et kaggeformig rum, der er trangt opad og vidt nedad. Den er begrænset fortil av brystbenet og de fleste ribben, baktil av rygbenet og alle ribben, 134 opad av en senehinde og nedad av mellemgulvet (diaphragm). Dette skraaner sterkt bakover, og saaledes er brysthulen her dypere end fortil. Indimellem ribbenene ligger der paa alle kanter muskler og sener saaledes sammensluttet og anbragt at der formelig dannes en paalitelig væg. Det hele er saa meka- nisk indrettet, at naar disse muskler sammentrækkes eller slap- pes gjennem utøvende kontrol fra hjernen - gjennem og ved særskilte nerver - da stiger og synker brystkassen (ribben- ranglet), og det hele utgjør et pumpeapparat der fylder og tøm- mer lungen, som er den egentlige luftbeholder. Under normale forhold foregaar dette atten ganger i minuttet. Man pleier at kalde denne bevægelse av brystkassen for aandedræt, og det kan iagttas og beundres efter behag. LUNGENS SAMMENSÆTNING er vanskelig at beskrive. Vi har ved behandlingen av lungetæring lignet den med en svamp. Og det er en nogenlunde træffende beskrivelse. I likhet med svampen har lungen større og mindre porer og ganger. Dens bygverk er saa indviklet hvad disse angaar, at man kan kun meget vanskelig tænke sig de mange krokveier. Ved siden av de mange porer og ganger og smaa- rum er ogsaa de mange mellemvægger av særlig interesse. De er meget tynde og næsten gjennemsigtige. Som tidligere be- skrevet er ikke destomindre disse bærere av de mange bitte smaa, haarfine blodaarer med og i hvilke en stadig utveksling lin- der sted mellem luften i lungens kamre og blodet i de smaa rør -• muliggjort av de tynde vægger. Saaledes linder luften vei gjennem næsehulen forbi strupeloket og videre gjennem trachea, bronchi, bronchioler, og kapillarrør og ind i disse bitte smaa kamre, hvorfra den gjennem disse tynde vægger suges op av de røde blodlegemer. Og endvidere linder den vekselvirkning sted at blodcellene, særlig de hvite, kaster fra sig de stoffer som legemssystemet er færdig med. Derfor er den utaandede luft farlig. Høire lunge er større end venstre. Dette kommer derav at hjertet, som ligger indimellem de to lunger, optar mere rum paa venstre side. Hvis f. eks. venstre lunge veier omtrent tyve unser, saa veier høire lunge omkring to og tyve unser. Begge lunger er opdelt i mindre avdelinger, de saakaldte lungelapper eller "lobes." Saaledes har høire tre saadanne, nemlig øvre, midtre og nederste, mens venstre har kun to. En meget frem- trædende egenskap ved lungevævet er dets elasticitet, nemlig evnen til sammentrækning og utvidelse. Man kan i saa maate gjøre en sammenligning ved at iagtta blæsebobler som barn le- ker med, idet disse vokser eller minker ifølge lufttrykket inden- fra. Lungens stilling og virksomhet i brystkassen kan man 135 anskueliggjøre ved at ta en tør svamp mellem hændene: efter- som hændene klemmes sammen eller fjernes fra hinanden, sam- menstuves eller utvides svampen. Det er den maate hvorpaa vi faar luft, hvorved en av legemets vigtigste rensningsproces- ser foregaar. Naar strupeloket er aapent, strømmer der luft ut av eller ind i lungevævets mange kamre ifølge det almindelige lufttryk. Brystkassens muskler og mellemvæggen klemmer brystkassen sammen for at tømme lungene, samtidig med at nerver fra det centrale nervesystem, hjernen, ser til at strupeloket holdes aa- pent for lufttogtet baade ind og ut. Lungen kan sammenlignes med et net og likeledes med et flor. Det er en pose hvis talrike kamre er fyldt med luft og som vi bærer i brystkassen. Dersom hui sættes paa den enten ved kule eller kniv, er den ikke lufttæt mere og kan saaledes ikke tjene kroppen. Mere derom senere nogen gang. I dette forunderlige lufttætte "netverk" forekom- mer den voldsomme forstyrrelse som kaldes lungebetændelse. OPHAVET til denne forstyrrelse er et intet mindre eller større væsen end en bacille. Usynlig for øiet - som hele dens slegt forresten - er dog denne fiende stor nok og mægtig nok til paa nogen faa dage at ødelægge og tilintetgjøre det deiligste og mest virksom- me menneskeliv. Allerede før aaret 1882 var der en sterk formening blandt læger, at lungebetændelse hadde en bestemt men endnu ukjendt aarsak. Baade læg og lærd hadde hyldet den opfatning, at den- ne sygdom gjerne kom ved streng kulde. Dette var dog ikke tilstrækkelig aarsak for saadanne mænd som Friedlander, Weich- selbaum og Frænkel. Den sidste især har æren av at ha opda- get og beskrevet lungebetændelsens bacille. Den kaldes saale- des Frænkels pneumokok. Dette er første gang vi har anledning til at fortælle noget om "kokke"-slegten blandt baciller. Alle- rede i begyndelsen av disse artikler nævnte vi at der er tre ho- vedklasser blandt baciller, nemlig de egte (stavformige), de runde (kokker) og spirillene (med korketrækkerutseende). Kok- kene er bitte smaa og ser ut som runde prikker. De tæller blandt sine muligens den farligste av alle arter, nemlig streptokokken. Her ligger disse runde prikker efter hverandre saaledes at de ligner en kjede. Det er ogsaa herav de har sit navn, idet "strepto" paa græsk kan betyde kjede. Naar de ligger i klyn- ger, som vindruer, da heter de stafylokok efter det græske ord "staphyle" for vindrue. Naar de kommer parvis kaldes de dip- lokokker efter det græske ord "diploos," dobbel. Det er saaledes en utbredt slegt. Lungebetændelsens bacille er en diplokok. Hittil har vi opholdt os ved svgdommer hvor bacillen har væ- 136 ret "enslig." Nu har vi for os en art av slegten der aldrig kom- mer alene, men altid har nogen med sig. I saa maate er den lik en del mennesker, mænd ikke undtat, der aldrig kan være alene. De maa altid ha nogen med sig. En bok er ikke nok. Der maa være et eller flere mennesker. En anden benævnelse for lungebetændelsens baciller er som før sagt pneumokok, et ord som tydelig er beslegtet med ordet pneumonia, det engelske navn paa lungebetændelse. "Pneumo" kommer fra græsken og har noget med luft og luftbeholder at gjøre. Lungen er jo en luftbeholder. Saaledes har vi paa et andet omraade "pneumatic tires." PNEUMOKOKBACILLEN er ydermere "forsterket," idet den har en kapsel omkring sig. Ved at sætte to blyantprikker paa papir og saa tegne en ring omkring disse faar man et godt billede av pneumokokkens utse- ende. Dens størrelse er en micron, som er en fem og tyve-tu- sendel av en tomme. Frænkel møtte store vanskeligheter i sit arbeide med at lære at kjende denne bacille. Ulik en del andre baciller kan den ikke med noget videre held dyrkes kunstig. Saaledes vil den neppe gro paa poteter, vanskelig ogsaa paa gelatin og i melk. Kjøtsaft og agar synes at være mere tiltræk- kende for den; men endog her er arbeidet med den ikke altid heldig. I blodserum vokser og utvikles den bedre. Paa agar eller serum med litt rent blod heldt ovenpaa, vil under gunstige forhold pneumokokken saaledes efter kort tids forløp staa frem som en mangfoldighet av skimtende prikker, omtrent lik saa mange dugdraaper i morgenrøden. Ved at ta det rustrøde opspyt fra en som er syk av lungebe- tændel^e og sprøite det ind under huden paa harer eller guinea- svin, og saa vente indtil døden inden kort tid indtræffer hos det lille dyr, vil der bli anledning til at arbeide med og studere denne bacille. EN DAARLIG TRØST er det, at pneumokokbacillen under normale forhold findes nær- sagt til alle tider og hos alle mennesker i munden, halsen, og aandedrætsveiene. Den er likesom "Johnny on the spot" fær- dig til at benytte enhver anledning som maatte gives den til hurtig at utvikle sig og at arbeide. DET TILFÆLDIGE maa tas hensyn til i denne forbindelse. At der til enhver tid findes pneumokokbaciller i munden i de fleste mennesker er jo en frygtindjagende kjendsgjerning. Men paa samme tid er det 137 dog en trøst at ikke alle mennesker har hat eller faar lungebe- tændelse. At vi saaledes bærer paa en fiende er ikke videre be- hagelig at vite; ti i saa maate er vi noget lik den mand som al- tid har et laddet gevær i huset. I et ubevogtet øieblik, enten ved et tilfælde eller ved fræk uforsigtighet, gaar skuddet av og dræper manden seiv eller nogen anden. Var ikke det tilfældige kommet til, hadde han maaske undgaat døden. Eller hadde ikke geværet været laddet, eller om der intet gevær hadde været i huset, saa hadde dette menneske fremdeles været eiermand av sit eget liv. Men saaledes gaar det neppe at filosofere med hensyn til pneumokokbacillen og dens nærpaarørende. Den kan hverken tænkes, ønskes eller troes bort. Om det tilfældige er der ikke meget at si, uten det vi skrev i forbindelse med aarsakene til forkjølelse og snue. Disse be- tragtes ret ofte som forløpere for lungebetændelse. Den prak- tiserende læge finder dog ret ofte at lungebetændelse kommer uten nogensomhelst forbindelse med disse. Men oftest kan den tilfældige aarsak være den samme for begges vedkommende, med den forskjel at det gjælder hvilken av de to baciller, pneumokok- eller forkjølelses-bacillen, faar overtaket. Det amerikanske ut- tryk "exposure" kan gjerne benyttes og passer meget godt ind under det tilfældige i denne forbindelse. Der er intet bestemt un- der nærværende overskrift, uten der hvor lungebetændelse føl- ger paa andre sygdommer eller efter bedøvelsen for kirurgiske operationer. Disse kan i saa maate betragtes som det tilfældige. Desuten kan træk, tynde og daarlige klær, hunger, strabaser, efterlatenhet i at vogte sit legeme, nattevaaken og meget andet sættes i samme rubrik. Det samme gjælder her som i forkjø- lelse: Naar likevægten forstyrres, faar bacillene midlertidig overtaket. Frugten derav blir betændelse i en eller anden skik- kelse. EN FORM AV HURTIG BETÆNDELSE I vor beskrivelse av lungetæring gjaldt det at faa en klar for- staaelse av uttrykket "tubercle." Hævelse følger med al betæn- delse. Det er en naturregel at virkende kræfter samles til mot- stand der hvor det kræves. En saadan samling faar forskjellige navn grundet paa forhold og omstændigheter. I det nationale liv kan den hete krigsforberedthet; i den skolerte verden kan det være kundskapsforraad; paa sjælelivets omraade kan det være gudserkjendelse og gudsfrygt; i dagliglivets stræv kan det være nok mat og varme klær; i præriebranden kan det være plog og hester eller regn fra oven osv. Men paa legemsvævets omraade er i vort sprog hævelse det uttryk som betegner de samlede kræfter til ialfald foreløbig motstand mot en stedse til- stedeværende og ret ofte umiddelbart indrykkende fiende. 138 Lungetæring er en form av langsom betændelse. Rundt en tæringsbacille i lungevævet danner der sig en væg av blod- kar, lungeceller og andre trevler for likesom at frembringe en forskansende ring rundt den farlige fiende til beskyttelse for re- sten av lungen og legemet i det hele tat. Denne lille samling har faat det latinske navn "tubercle," som er omtrent ensbety- dende med vort norske ord klump. Det er hævelse og skal tje- ne som verge. I et stykke lungevæv ikke større end et frimer- ke kan der saaledes være i tusenvis av disse samlinger (tuber- cles). Og der kan hengaa uker og maaneder i dannelsen av dis- se. Saaledes og av denne grund er det altsaa at vi betegner lungetæring som en form av langsom betændelse. Anderledes er det med lungebetændelse og pneumokokbacil- len. Her ei begyndelsen og forløpet hurtige. Istedenfor man- ge smaa samlinger eller hævelser, som i lungetæring, blir der en eneste stor samling eller klump i det utspændte svampagtige lungevæv. Og dette foregaar likesom i en haandevending. Det er gjerne en hel lungelap som angripes, i voksne mennesker helst den nederste paa høire side. Dog er andre dele av lungen like let angripelige. Til motstand mot bacillen kastes der ind i den- ne lungelap blodceller, røde og hvite; lungeceller, lymfceller og andet cellevæv (fibrin) i saadan mængde, at der blir en eneste stor klump, hvorigjennem ingen luft kan passere for nærværen- de. Det hele synes at være beregnet paa at indeslutte og holde fienden indtil den kan overvindes. Dette er en form av hurtig betændelse. Den angrepne del av lungen blir en kjøt-klump istedenfor et utspændt væv med porer og ganger for luftens befordring. I lungetæringen med langsom betændelse er det fienden (tæringsbacillen) som er og forblir farlig, idet den "tæ- rer" ut disse klumper og saaledes ødelægger lungen. Men i lungebetændelse er det ikke netop pneumokokbacillen, men snarere den voldsomme hævelse (reaktion) den fremkalder, som er farlig og truer livet - og det ganske mekanisk. LUNGELAPPENS KLUMPEFORMATION volder forstyrrelse derved at lungens evne til at forsyne kroppen med ren luft mdskrænkes i betragtelig grad. Dette organ er i likhet med de andre ikke større end at det trænges til forsynin- gens behov. Naar begge lunger er klare og fri for sammenstuv- ning, frit utspændte i brystkassen, virkedygtige og elastiske, da er der ingen hemmelse i luftens fart indover mot blodstrømmen og ei heller nogen hindring for den avsondring som den omlø- pende blodmasse avkaster i aandedrættet. Men naar en klump dannes i lungevævet, tæt og uigjennemtrængelig, da sier det sig seiv, at enten det er en sagte fremadskridende dannelse som i lungetæring, eller det er en hurtig fremsprungen samling som i 139 lungebetændelse, saa blir virkningen den, at den resterende del av lungen ma? utføre det hele arbeide med at skaffe luft og tjene som avsondringsorgan. Det blir ekstraarbeide. Paa det- te punkt vil det være beleilig at peke paa nødvendigheten av, at den luft som det indskrænkede lungevæv maa skaffe, bør være ren. Ti det er ikke luften men meget mere det surstof (oxygen) den indeholder, som det beror paa. Dersom det ind- skrænkede lungevæv maa holde paa at pumpe luft som er fat- tig paa surstof, sier det sig seiv at saa meget større masse av luft maa gaa frem og tilbake for at forsyningen kan bli til- strækkelig. Det er nemlig en regel som intet menneske kan forandre, at kroppen for at leve maa ha et bestemt kvantum sur- stof. Dykkere som holder sig under vandet nogen tid, har nøie rede paa hvor længe deres forsyning av surstof vil holde ut, og før "trommen" blir tom, nærmer de sig uten nølen overflaten. Det almindelige menneske derimot tænker ikke paa saadanne ting. Luft, surstof (oxygen) og saadant mere faar ta vare paa sig seiv. Ja, det gjør det nok, bare den frie gave faar komme ind. FOR HJERTETS VEDKOMMENDE volder ogsaa denne klumpesamling i lungen nogen forstyrrelse. Dette vigtige organ tør vi ikke begynde at beskrive i denne forbindelse. Det er tilstrækkelig at nævne at blodet pumpes om i aarene ved de sammentrækninger og slappelser som fore- gaar i hjertet. Derved kan ethvert normalt menneske tænke sig, at dersom en eller flere smaa aarer stoppes op, saa maa pum- pen (hjertet) arbeide saa meget haardere for at blod- strømmen kan holdes gaaende. Det er netop det som foregaar i lungevævet ved denne klumpeformation. Og av den grund blir slagene i pumpen hurtigere og haardere og tildels svakere, eftersom kræftene slipper op. Forstyrrelsen er saaledes av vidt- rækkende betydning. FORANDRING I KLUMPENS SAMMENSÆTNING Det første stadium i den angrepne lungelap kan meget gjerne kaldes hævelse. Her blir lungevævet opfyldt som før antydet. I dette stadium er ikke det angrepne parti aldeles frit for luft. Obduktion (undersøkelse av lik) har vist at saa- dant lungevæv fremdeles vil flyte paa vand, skjønt det er me- get tyngre end det normale svampevæv. Det har mistet sin elasticitet, som det ogsaa har mistet sin farve, idet det nu er mere mørkt og tildels sort. Fra tolv til fireogtyve timer kan hengaa i dette stadium. Det næste stadium kan gjerne betegnes som en sammen- 140 stuving. Det angrepne lungeparti, som er sætet for en saadan betændelse, er fast at føle paa, næsten kjøtagtig, eller som et stykke lever. Ved denne sammenstuving eller hærdelse, som følger av betændelsen, drives lutten ut av lungepartiet. Det vil da ogsaa synke i vand. Ingen luftbobler kan klemmes ut, men isteden en rustrød, blodagtig væske. En mangfoldighet av bitte smaa luftrørspropper kan let skrapes ut av de skaarne kanter. Flere dage, helt op til to uker kan hengaa under dette stadium. Fra tre til ni dage er det almindelige. Det tredje er et løsningsstadium, hvor smeltning og opløsning foregaar. Det er det fremtrædende ved lungebetændelse fremfor lunge- tæring, at det angrepne lungeparti atter kan opnaa sin normale tilstand efterat "stormen er forbi". Og har angrepet været hurtig, saa kan ogsaa smeltnings- og opløsningsprocessen fore- gaa hurtig, saaledes at en hel forandring kan indtræ paa nogen faa timer. Om de slemme følger av betændelse og klumpeformation i lungevævet skal vi si noget efterat vi først har skrevet om sygdommens kjendetegn og forløp. DEN TREDJE I RÆKKEN AV DØDSAARSAKER Der er ingen fast regel for disse. Dog er lungebetændelse en sygdom hvori de forskjellige kjendetegn er saa fremtræ- dende, at de neppe er til at ta feil av. Det skal da heller 'ikke' altid nogen læge til for at bedømme disse. Hos gamle folk arter sygdommen sig ofte slik at det endog for lægen er van- skelig at opdage symptomene. Meget gamle folk sykner ofte hen og dør uten at man vet rigtig hvad den egentlige dødsaar- sak var. I ret mange saadanne tilfælder er lungebetændelse i en skjult form den egentlige aarsak. Det forundes meget faa mennesker at dø fordi de er "mæt av dage", eller som en klokke stanser naar den ikke er trukket op. Der er gjerne nogen direkte aarsak der slukker det sidste svake livslys. Hos barn arter sygdommen sig ogsaa noget forskjellig, særlig i sin be- gyndelse. SYMPTOMER I vor beskrivelse vil vi derfor nu som under behandlingen av nervefeber holde os til et typisk tilfælde. Og paa samme tid vil vi minde vore læsere om at de fleste tilfælder med sik- kerhet kan regnes at komme under denne rubrik. Sygdommen begynder pludselig. Der er ikke tid til at vælge, der er ikke tid til at angre; der er ikke tid til at gjøre sig færdig til at bli syk; ti syk er man fra det øieblik det før- ste symptom indtrær, nemlig en sterk frysning, saa at man skjælver og hakker tænder. Dette kaldes gjerne et rystende 141 frostanfald. Det kan vedvare op til en tyve minutter, eller det kan holde ved med korte mellemrum i form av stivkrampe. Det sidste forekommer helst hos barn. I engelsk-amerikansk sprogbruk benyttes ordet "chill" for at betegne denne tilstand. Med "chill" forstaar lægen én ting og lægfolk en anden ting. Paa forespørsel av ham om den syke har hat en "chill" svares soim regel, "Jeg følte mig noget kold igaar" eller den og den tid. Og hermed menes gjerne at man følte sig kold, som naar man har for tynde klær paa. Men det er ikke hvad lægen vil vite. En "chill" eller et rystende frostanfald betyr for ham noget ganske alvorligere. ET VIGTIG SYMPTOM i enhver sygdom er et saadant anfald. Det er en vigtig del av en sykepleierskes utdannelse at kunne skjelne naar en syk har et rystende frostanfald. Man kan føle sig kold uten at ha nogen frysning. Og man kan endog hakke tænder uten at ha et rystende frostanfald i egentlig betydning. Den som har noget kjendskap til koldfeber (malaria) vet hvad en frysning er. Den kan komme i mange andre sygdomstilstande, som for eksempel i nervefeber, hvor en byldedannelse er i sin begyndelse - eller i barseltilfælder, hvor puerperal sepsis (blodforgiftning) sætter ind. Her er den meget haard saa ofte den syke ryster og skjæl- ver, og desuten synes den at holde ved længere. Den forekom- mer kortsagt i ethvert tilfælde hvor en indvortes byldedan- nelse er i anmarsj. Paa kirurgiens omraade er den meget vel- kjendt, som for eksempel i en blindtarmbyld, hvor det avledende rør, som anbringes ved operationen, er blit opstoppet, saa verk- blandingen ikke faar utløp. Det er altid et varsko naar dette symptom trær ind. Nogensteds i kroppen er betændelse eller dens produkt (pus) sluppet løs. En "chill" paafølges altid av sterkt stigende feber. I lungebetændelse gaar den gjerne hur- tig op til 103-105 grader F. og holder sig der gjennem de to første stadier av sygdommen, nemlig 1) "hævelse" og 2) "sam- menstuving" i lungelappens før beskrevne klumpeformation. I andre sygdomstilstande stiger feberen ogsaa, men holder ikke altid ved saa jevnt. Svetting er en naturlig følge av et frost- anfald og feberstigning. Svettingen forøkes selvfølgelig derved at varme omslag benyttes for at hjælpe den angrepne. Hakken med tændene og skjælven og i enkelte tilfælder stiv- krampe hører med, undertiden ogsaa forandring av hudfarven til blaa og rødblek. Disse symptomer forekommer noksaa tidlig. Aandenød ytrer sig med det første. Samtidig indfinder sig gjerne et sting i siden med smertefulde hosteanfald. Efter det første stadium er forbi, og gjennem hele det andet befordrer hosten et rustrødt opspyt. Dette er seigt og tykt. Det er gjerne et utpræget kjendetegn at dette rustrØde opspyt er saa seigt at 142 spyttebakken kan vendes opned uten at det rører paa sig. En merkbar angst er tydelig tilstede hos de fleste patienter. Aande- drættet blir hurtigere efterhvert. Pulsen tiltar og stiger gjerne med feberen. I denne sygdom er forholdet i stigningen gjerne betegnende, idet for hver grad (Fahrenheit) opad over den natur - lige temperatur slaar pulsen ti flere slag i minuttet. Tungen er gjerne furet og belæsset med slagg. Liten urinavsondring er en regel. I enkelte tilfælder indtræffer næseblødning. VED LÆGENS ANKOMST blir der spørsmaal om alle disse ting og endnu flere. Dette er heldigvis en sygdom som ikke gjør det nødvendig at vente i dagevis (i motsætning til for eks. lungetæring og nervefeber) for at kunne bedømme dens art og egenskaper. En ung læge kan nok kjende den ifølge "lærdommen", og en gammel læge, som forresten maaske har glemt alt han har læst om det emne, kan kjende den fra erfaringens skolegang. Det er da ganske vigtig her som ellers for lægen at undersøke den syke. Hvis han begaar feil, saa kan det altid tilskrives en daarlig og ufuld- stændig undersøkelse. Derfor maa brystet blottes fuldstæn- dig saa brystbevægelsen paa begge sider kan sammenlignes. I lungebetændelse saa vel som i lungetæring kan tydeligvis den angrepne side sees at sakke bakut ved indaandingen. Dernæst ved at lægge haandflaten paa brystet kan lægen bestemme om det saakaldte fremitus - en tilstand hvori den sykes stemme synes at være /mere gjennemtrængende ved en dirrende for- nemmelse til haanden paa den side av brystet, hvor lungen er i klumpeformation. "Ninety-nine" eller en, to, tre benyttes gjerne av lægen som prøvesprog. Desuten vil ved en let og forsigtig fingerbanken den haarde del av lungen gi fra sig en let, tynd, mekanisk lyd, mens den friske del (den med sponge- egenskap, hvor luften strømmer ind og ut) gir fra sig en dyp, bred musikalsk lyd - akkurat som naar man banker paa en træ- kagge halv fuld av vand: Den nedre og den øvre del gir fra sig forskjelligartede lyd ved let banken paa utsiden. SYGDOMMENS GANG Lungefeber er et betegnende og godt uttryk for sygdommen; ti feber er der i lungene, det er visst og sandt i alle maater. Felgen av den pludselige klumpedannelse og den derav følgende heftige betændelse som saaledes udygtiggjør en del av lungen er den, at den paagaaende forbrænding virker som gift i den sykes krop. Avsondring fra den syke del av lungen finder sta dig sted. Denne suges tildels op i blodmassen og virker svæk- kende paa kræftene i det hele og særlig forstyrrende paa hjernen. Det er meget almindelig at saadanne lidende er "fra sig i hodet". 143 Meget ofte er forbrændingen og giftavsondringen saa over- vældende, at den syke dør inden nogen faa dage. Hjertet er mest utsat for at bukke under, dels paa grund av det før nævnte ekstraarbeide som maa utføres og dels paa grund av at ogsaa selve hjertemuskelen svækkes ved giftavsondringen fra lungen. Det andet stadium, sammenstuvingen, som vi her kalder det, er den farlige periode. Her er det kampen egentlig kjætnpes, og herfrå er det den farlige avsondring finder sted. Lungebe- tændelse i den her beskrevne form er nemlig en av de faa syg- dommer som har et temmelig regelmæssig forløp, saa at der paa et visst punkt indtrær en vending i sygdommen. Dette finder sted mellem andet og tredje stadium, med andre ord i overgangen fra "salmmenstuving" til "opløsning." Dette vende- punkt kaldes krisen og kan ventes fra den syvende til den niende dag. Her indtræffer pludselig den forandring, at opløs- ning eller smeltning av klumpesamlingen finder sted, hvorved lungevævet vender tilbake til sin naturlige tilstand. Med krisen i denne forbindelse forstaar vi et i løpet av faa timer, ofte i løpet av en nat indtrædende sterkt temperaturfald. Det kan være flere grader, ofte med den fare at temperaturen synker under det normale. Samtidig med det sterke tempe- raturfald er der gjerne en betydelig nedgang i pulsslagenes hyp- pighet, saaledes at disse fra 100-130 blir langsommere end nor- malt, kanske blot en femti slag i minuttet. Undertiden føler den syke sig meget svak og utmattet gjennem krisens forløp. Der er avvikelser fra det her nævnte. I mange tilfælder er der en uthaling av krisens indtræden, eller med andre ord en forlæn- gelse av det andet stadium, sammenstuvingen. Denne tilstand er meget kjedelig og ofte meget farlig. I det engelske sprog kaldes den "delayed resolution". Dette uttryk benyttes meget hos lægestanden. SYGDOMMENS BEHANDLING Her gjælder det hengiven troskap og kyndighet. Disse maa gaa haand i haand og utøves i størst mulig utstrækning. Seiv da kan dødsengelen avlægge besøk endog i haabefulde tilfælder. Der er hovedsakelig tre ting som maa til. Først og fremst et efter forholdene bekvemt sykeværelse. I ubemidlede hjem er dette som oftest meget vanskelig at erholde. For manges ved- kommende, endog hos mere bemidlede, anses det for at være av liten betydning hvor sengen staar. En kraa stor nok til at rumme den synes tilstrækkelig, seiv om der ikke er nogen aapning i væggen for luft og lys. Begge disse maa til ved be- handlingen av lungebetændelse. Luften maa til alle tider være ren og frisk, og dertil bør den være passende opvarmet. Det er bekjendt at blandt norske folk er det nær sagt baade i tide 144 og utide vanskelig at faa "aapne vinduet". Den betragtnings- maate er ganske almindelig, at vinduer er til kun for at slippe lyset ind. I denne forbindelse vil vi nævne HVAD EN PRESTEMAND GJORDE i et tilfælde av lungebetændelse, hvor lægen stod raadvild, fordi han ikke kunde faa folk til at sørge for ren luft i sykeværelset. Lægen klaget sin nød for presten. Denne forela simpelthen saken for "rette vedkommende" og befalte at vinduene maatte aapnes. Naar saa heller ikke dette hjalp, kom han igjen næste dag og satte uten betænkning skohælen gjennem "fønstret". Dette hjalp meget til at redde den sykes liv. Presten var rig- tignok katolik. Dog er dette slags samarbeide mellem prest og læge for de syke anbefalelsesværdig hos baade katoliker og protestanter. Der hvor presten følger "sine syke" til stor- byen for at konsultere en læge, kan saken stundom stille sig anderledes. Det bedste værelse i huset bør vælges, seiv om det skulde gjælde storstuen. Hvor adgang gives, er et "up to date" hospital at foretrække. Dernæst maa vælges EN DYGTIG SYKEPLEIERSKE om man for resten har noget valg. Det er av største betydning at ha en kyndig og erfaren sykepleierske; ti sygdommen er av den art, at det gjælder livet medens den staar paa. Det er ikke nok bare at skjøtte om den syke. Patienten maa nøie iagttas. Hvert aandedræt maa vogtes; hvert pulsslag maa bedømmes; enhver forandring i temperaturen maa forstaaes; angst og uro maa tydes; svækkelsesanfald maa merkes; døds- tegn maa kjendes; de svakeste tegn til nogensomhelst foran- dring maa meldes - kort sagt, for alt og alle ting vedrørende den syke maa regnskap avkræves pleiersken. Det sier sig seiv at ikke engang mor kan gjøre dette til- fredsstillende. Vi nævner sidst av de tre nødvendige ting det som folk gjerne tænker paa først, nemlig LÆGEN Han er uundværlig i lungebetændelse. Han alene vet hvor- ledes lungen "ser ut" i denne sygdom. Han alene vet hvorledes hjertet lider av overanstrengelse paa grund av at een lunge delvis er opstoppet. Han alene vet hvorledes det koker ind- vortes i brystet hos den syke og hvor farlig den giftige avson- dring fra "slagmarken" er for ham. Der er jo læger som slet ikke vet alt dette. Det er jo ogsaa de ansvarshavendes pligt at faa nogen som forstaar sig paa det, saa langt som det staar til deres raadighet. Her vil vi faa si, at i valg av læge bør 145 omtanke og forsigtighet lægges for dagen. Det er galt og uret- færdig at tilkalde en læge for likesom at begynde behandlingen for senere at kassere ham, saasnart man tror at en bedre er fundet. Hensyn er i orden. Man kan jo altid kræve at en anden læge tilkaldes i konsulterende øiemed, dersom man ikke har fuld tillid til den første. Det gjælder nemlig ogsaa saa meget som mulig at spare den syke for unødvendige ængstelser. Ogsaa i lungebetændelse med høi feber er det almindelig blandt læger at benytte bad og særlig kolde omslag til hodet nogenlunde efter den maate vi beskrev for nervefeber. Folk protesterer her som ellers. Men det er det gode med lægene fremfor en del andre mennesker, at de følger det de vet hellere end at høre paa hvad folk sier. Behandlingen er ellers av rent videnskabelig art. Hjertets pludselige svækkelse er altid en grund til ængstelse for lægen. Og derfor lytter han ofte med instrumentet for at avgjøre hvor vidt og hvor snart det er nødvendig at begynde med at gi stimulerende mediciner. Det samme gjælder ogsaa med an- strengende hoste og søvnløshet. er spændt paa at faa svar paa det spørsmaal: Naar kommer krisen eller med andre ord overgangen f ra andet til tredje sta- dium? Her er sykepleiersken lægen behjælpelig; ti han kan ikke altid være tilstede naar forandringen indtræffer. Hun er dog oplært og erfaren og vet hvad som skal gjøres baade for at faa den syke varm og for at stimulere med dertil skikkede medi- ciner om det paakræves. Døden kan indtræffe uventet paa hvil- ketsomhelst stadium i sygdommen. Paa den anden side er det altid at betragte som aarsak til stor glæde naar en lunge- betændelsespatient blir frisk. DEN STORE FORVENTNING Fjortende kapitel LUNGEHINDEBETÆNDELSE (PLEURIT) Dette er en sygdom hvorom der høres meget nutildags. Den er tildels en efternøler av lungebetændelse, dels kommer den alene. Pleurisy er det gjængse uttryk hvorunder den er bedst kjendt her tillands. Ordet kommer av det græske "pleura", som betyder side, ribben, o. 1. Ved en liten forvridning kan man faa dette fremmedord til at betyde noget. Plevra eller pleura kan betyde paa indsiden av ribbenet - itis er jo nu forhaabentlig bekjendt for vore læsere som uttryk for betæn- delse - altsaa en betændelse paa indsiden av ribbenene. Pleura gjælder egentlig for det samme som lungehinde. Med vort nær- værende kjendskap til lungene (fra lungebetændelsen) kan vi let tænke os at disse ikke kan ligge nærmest til ribbenene. Der maa nødvendigvis være et lag av noget passende imellem. Hinde er et godt uttryk, som stykkevis forklarer "det som ligger imel- lem". Det er det samme som en lufttæt og tom, lukket sæk, hvori lungen likesom er puttet ind utvendigfra saaledes, at sækken med sine to vægger omgiver lungen allevegne og hvor den ene av sækkens vægger, den ytterstliggende, klæber fast ved brystkassen, d. e. ribbenene og mellemgulvet; mens den anden av disse vægger, den inderstliggende, klæber fast ved lungen. Den kaldes ogsaa for lungesækken. Imellem dens væg- ger dannes saaledes en hulning, den saakaldte pleurahule. Disse vægger er i sund tilstand glatte og beklædd av en fin hinde, som i dette tilfælde kaldes serøs i motsætning til den før beskrevne slimhinde. Forskjellen er den, at en slimhinde altid staar i forbindelse med ytterverdenen, mens en serøs hinde er og for- blir en lukket sæk. I sund tilstand avsondrer pleurahulens vægger bare saa vidt nok fugtighet at de ved brystkassens og mellemgulvets aande- drætsbevægelser glir glat over hinanden. Denne fugtighet er av samme slags som ledvand. Den indre hinde omgir som sagt lungen og strækker sig derfor saalangt ned som lungen gaar. Den ytre hinde kan stundom strække sig litt længere, idet den klæber fast paa indsiden av det ytre bygverk, ribbenene. Der blir saaledes en noksaa bestemt huie mellem disse to. Bryst- kassens hævelser strækker sig stundom længere end lungens be- \ægelser følger med; men ved hjælp av den normale fugtighet, som i dette tilfælde virker som olje for en maskine, merkes ingen sammengnidning. 147 VAND PAA LUNGEN er et kjendt uttryk blandt almindelige folk. Vand i lungesæk- ken eller pleurahulen er selvfølgelig det som er ment. Først er det dog nødvendig at forklare en anden tilstand, da der nem- lig er flere slags lungehindebetændelser. En let betændelse i større eller mindre dele av lungesækkens vægger kan foraarsake en utsvetning, der i form av et belæg fæster sig paa lunge- hinden. Imens denne klat holder sig, er der ikke tilstrækkelig fugtighet (olje) tilstede, saa at denne del av hinden blir tør og derfor ikke glir jevnt og bløtt op imot den anden side, eller det andet lag av lungesækken. Dennei tilstand kaldes for tør pleurit og er meget almindelig. Aandedrættet er kortere, tildels hyp- pigere og ledsaget av stikkende smerte (hold) et eller andet sted i brystet. Dette føles værst ved sterkere bevægelser, saa- som hoste, nysen, hikken o. 1. En lettere febertilstand med- følger gjerne. Imidlertid er ikke ethvert sting eller hold i bry- stet at henføre til denne sygdom. Der er nemlig en gigttilstand hvis sæte er brystmusklene, som let kan forveksles med denne. Aarsaakene til tør pleurit (dry pleurisy) kan være flere, saa- som forkjølelse, saar hals, bronkit, kolde og vaate føtter, lunge- betændelse, et brukket ribben, hvor splintene stikker ind i og tildels gjennem lungesækkens ytre væg, eller endog bare et voldsomt støt i siden o. 1. Behandlingen for lægens vedkommende er ganske enkel og liketil, idet han indsnevrer brystbevægelsene ved at sætte paa et omsluttende bind, helst et plaster, som han strammer til mere og mere eftersom den lidende er istand til at "tømme" brystet" ved utaanding. Ved ret anbringelse av et saadant bind skaffes øieblikkelig lindring. Det typiske kjendetegn ved denne lidelse kan bestemmes av lægen kun ved hjælp av lytteapparatet, almindeligvis kaldt "stethoskop". For ham lyder sammengnid- ningen av lungesækkens vægger i tør pleurit som naar et par tørre skosaaler gnides mot hinanden. Denne tilstand er ofte kronisk. "A ! VAAT PLEURIT er en ganske anden form og svarer egentlig til "vand paa lun- gen". I denne tilstand er symptomene saavel som smertene mere utstrakt. Vand omkring lungen vilde være et mere beteg- nende uttryk; ti det er netop hvad det er. I forbindelse med betændelse (hævelse) i lungehinden foregaar der en utsvetting av væske som er lik blodvand eller ledvand i lungesækken, saa denne mere eller mindre fyldes. De ,av vore læsere som har hat vaat pleurit vet hvilken merkelig følelse denne ansamling av væske i lungesækken medfører. Brystkassen er ikke saale- des bygget, at der i lungesækken skulde være rum til flere liter 148 væske saa som tilfældet ofte er i denne sygdom. Flytende saker søker altid tilbunds, saa ogsaa her. Lungesækkens bund, over mellemgulvet, fyldes først. Utsvettingen kan foregaa med en stadig forøkelse av væskemængden, ved hvis tryk lungen for- skyves og sammenklemmes, ja den kan endog gjøres helt ubruke- lig. Hjertet kan likeledes forskyves og endog milten og leveren kan gjennem tryk i mellemgulvet hemmes i sin virksomhet. Lykken er imidlertid den, at som regel er det kun een side av brystet som angripes ad gangen. SYMPTOMENE for den akute tilstand er en tung fornemmelse i siden med eller uten et let frostanfald. Endvidere infinder sig en vedholdende hoste og et kjedelig hold i siden. Feberen kan gaa op til 100- 102 F. Pulsslagene forøkes ikke altid, men de blir fyldigere og sterkere. Et fremtrædende symptom er aandenød, idet aande- drættet blir kortere og hyppigere som følge av indsnevring av lungens bevægelser. I langt fremskredne tilfælder kan hævel- sen paa grund av væskemængden iagttas paa utsiden av brystet. Sygdommen kan dra sig gjennem flere uker eller endog et par maaneder, mens væsken ved naturens egen kraft litt efter litt kan opsuges. Men det er en undtagelse snarere end regelen. Aar- sakene til denne tilstand kan være mange. lalfald maa de samme aarsaker regnes med her som i tør pleurit. Og end- videre maa man altid komme i hu at tuberkulose - helst i lungehinden - kan være den direkte aarsak. BEHANDLINGEN er enkel og liketil. Først forsøker lægen at bestemme hvad aar- saken er. Dersom tuberkulose spiller ind som aarsak, maa be- handlingen anlægges efter de almindelige principper, som før be- skrevet for tæring i enhver form. Naar der er andre aarsaker, blir det først og fremst at avgjøre hvorlænge sygdommen har været tilstede. Dernæst vil nok lægen ved hjælp av svetting, tarme- og nyreavsondring, indskrænkning av vandforsyningen o. 1. prøve at formindske væskemængden. Herved kan ogsaa spanskflue anbragt utvendig og mediciner benyttet indvendig staa ham til raadighet, skjønt det ofte er litet mon deri. Imid- lertid vogter han væskemængden nøie ved at lytte med stetho- skopet og banke forsigtig med fingeren paa brystet o. s. v. Der- som forøkelse finder sted, benytter han sig av en dertil skikket stiknaal for at sætte hui paa lungesækken. En liter eller mere, somme ganger mindre, tappes av ad gangen. Den syke føler let- tere med en gang. Det kan gjentages uten frygt. Det er gjerne mellem sjette og sy vende ribben, foran skulderbladet, at naa- len sættes ind. Det er ingen vanskelig operation og utføres - efter vort skjøn - altfor sj elden i slike tilfælder. 149 VERK I LUNGESÆKKEN er en tredje og vistnok den værste form av lungehindebetæn- delse. Hvis ansamling av verk er farlig nogetsteds, saa er det i lungesækken. Det er som at slippe staalstøv ind i et aapnet lommeur. Der er ikke rum hverken for vand eller verk her. Disse glatte, mot hinanden glidende vægger er ikke forberedt paa en saadan ubuden gjest. Den kommer dog, som al sygdom gjør, uten indbydelse. Empyema (i Norge empyem) er det frem- meduttryk som benyttes for at betegne denne sygdomstilstand. Den følger gjerne paa lungebetændelse og tildels andre syg- dommer. Den kan dog forekomme alene. Meget hyppig gaar vaat pleurit over til verk i lungesækken. Det vil si at baciller har fundet vei ind til væskeansamlingen, som for dem er et ypperlig nærings- og utviklingsmiddel. Følgen er hurtig verk- dannelse med ofte vanskelige følger for den syke. Ogsaa her er imidlertid lykken den, at som regel angripes kun en side ad gangen, men paa den anden side er ulykken den, at de fleste læger er sene til tidlig at opdage og behandle denne til- stand. Det være langt fra os at føre utilbørlig kritik over vor stand, men kjendsgjerninger i det praktiske arbeide bør ikke skjules. VED SIDEN AV de før nævnte symptomer paa vaat pleurit, som alle sammen ogsaa er tilstede i empyema, maa vi desuten føie til følbare frost- anfald (chills). Hektisk feber er ogsaa fremtrædende. Det vil si feberen gaar op og ned, ofte flere ganger i døgnet. Materien maa faa utløp. Meget sjelden bryter "bylden" indover i lungen. og endnu sjeldnere ut gjennem og mellem ribbenene. Dog sker det nu og da. Dersom materien ikke faar utløp, suges den som regel op og forgifter derved hele kroppen. Den syke blir me- get svækket og medtat av denne tilstand, som ofte kan vedvare i uke- og maanedsvis. Pulsslagene blir da matte og hyppige og kræftene svinder litt efter hvert. Det er da ikke nogen vanske- lig sak for lægen at avgjøre, om en verkansamling er tilstede i lungesækken. Først maa han ved fingerslag o. 1. finde hvor lungesækken synes at være opfyldt. I begge tilfælder, nemlig baade med verk og vand, vil man ved at iagtta det blottede bryst se at den angrepne side sakker bakut ved indaandings- bevægelsene. Ved en liten dertil passende sprøite kan lægen gjøre et indstik for at undersøke av hvad beskaffenhet samlin- gen i lungesækken er. Det er her lægen stundom er litt sen. X-rays er ofte til hjælp i diagnosen. Er verk (materie) tilstede, maa der skaffes utløp. Kirurgisk operation maa altsaa til, som dog i en kyndig læges hænder ikke er farlig. Smaa dele av et eller flere ribben (cirka to tommer) maa fjernes for at gi utløp. 150 Enhver kirurg med erfaring vet hvorledes verkspruten staar en imøte naar lungesækken aapnes i saadanne tilfælder. Herved gives lindring, som kan forstaaes kun av folk med erfaring paa dette omraade. En længere tid kan ofte hengaa før lunge- sækken renser sig og utstrømningen stanser. PLEURITIS er en fjerde form av lungehindebetændelse. Til vor fælles glæde er den meget sjelden. Der er hverken vand eller verk tilstede i Inngesækken, men derimot en substans som for øiet ser ut om- trent som "jelly" eller grøt. Man er altid sandheten nær ved at betragte den som en egen form av tuberkulose. Femtende kapitel INFLUENSA - LA GRIPPE Vi kommer nu til at drøfte en av dagliglivets sygdommer. "Grippa" er et godt kjendt uttryk blandt norske folk ialfald i dette land. "Grippa" volder ofte mere spektakel og elendighet, naar alle ting i forbindelse med den lægges sammen, end alvor- ligere sygdommer gjør. Naar mor i huset ikke kommer til kvindeforeningen eller til kaffeslabberas, saa er det "grippa" som har grepet hende. Naar far ikke kommer sig ut av huset for at gaa til kontoret eller til arbeide ellers, saa er det "grippa" som faar skylden. Naar læreren er hjemme fra søndagsskolen, saa har "grippa" lagt sig i veien for ham. Naar tjenestepiken ikke orker at staa op til sit dagsarbeide, saa kommer det av "grippa". Kaffekanden blir tom og kold, frokosten ikke nævneværdig - hele huset blir grepet av fortvilelse. Naar postmanden ikke kommer rundt paa et par dage, skylder han paa "grippa." Naar klokkeren har forfald, naar menigheten ikke kan synge, og presten ikke kan messe retteligen, saa har "grippa" atter været rundt uten omsvøp. Og naar presten er syk, bare saa- dan almindelig syk, som naar andre folk er syke - da faar "grippen" eller "grippa" sandelig kjørt paa sig. Dommeren kan ikke dømme, handelsmanden kan ikke handle, advokaten kan ikke føre sak, vaskerkonen kan ikke vaske, farmeren kan ikke farme, studenten kan ikke studere, redaktøren kan ikke skrive, bokholderen kan ikke føre bøker, kassereren kan ikke haandtere penger - naar "grippa" griper dem. VEIR OG VIND FAAR SKYLDEN Iblandt de hyggelige og morsomme ting man kan høre især av gamle folk er dette om "ondt i kroppen mot uveir" o. 1. Det gode med veiret er at det bedrøves aldrig over at folk skylder saa meget paa det. Det er forresten vant dermed fra gammel tid. Influensa er et italiensk uttryk og kommer av samme stammeord som influere, indflydelse o. s. v. I det syt- tende aarhundrede hadde en viss farsot herjet saa meget over- alt i Europa at de latinske folk, som ellers trodde meget paa himmellegemenes indvirkning paa alle ting, kaldte en viss syg- dom for influensa. Især var det stjernene som influerte saa 152 meget. Maanen spiller derimot større rolle i vor tid. Det er især mot maaneskifte at folk blir syke. Saa langt tilbake som i det femte aarhundrede før Kristus beskrev Hippokrates, den moderne medicins fader, en sygdom som uten tvil er den samme som influensa. Han tilla forsynet skylden for dens herjinger. Thomas Sydenham, læge for vel tre hundre aar siden, beskrev den og tilla "forvrængninger i jordens indvolde" skylden for dens opkomst og herjinger. I 1743 gav franskmændene sygdommen dens egentlige navn, nemlig la grippe. Allerede i 1403 og atter igjen i 1557 maatte forhør (sitting of law courts) utsættes i Paris paa grund av denne sygdom, og i 1427 og atter igjen i 1510 maatte den offent- lige præken sløifes paa grund av sygdommen. Utbrud av den kom paa forskjellige steder i Europa i aarene 1580, 1676, 1703, 1737, 1762, 1787, 1833, 1847, og værst av alle i 1890. Skib blev liggende hjælpeløse, armeer blev udygtiggjort av influensa. I 415-13 før Kristus angrepes den græske arme av denne sygdom i sit togt mot Syracuse og blev for en tid udygtig- gjort. I 1872 maatte admiral Richard Kempenfelt vende til- bake til England fra Frankrikes kyst paa grund av at de fleste av hans mandskap var syke av influensa. ET SKRÆKKENS BUDSKAP Det var først i 1890 at vor tid fik erfare en epidemi eller et utbrud av influensa. Vi husker det godt fra guttedagene. De ukentlige blade fra tvillingbyene bragte nyheter til Todd Co., Minn., om denne "nye" sygdom som raste allevegne i Europa og nu endelig hadde naadd hit til Amerika. "Influenza" i store typer stod at læse paa første side - og navnet i og for sig var jo nok til at skræmme os ukyndige folk derute i skogen. Da opgavene fra uke til anden viste at saa langt vest som til Chicago hadde sygdommen kommet, blev der alvor baade blandt unge og gamle. Mangen kveldstund kom de nærmeste naboer sammen for at læse i sine forskjellige aviser om sygdommens herjinger. Vi unge turde ikke gaa utenom døren efter mørket kom paa - tilsengs gik vi med tungt hjerte og et suk til Vor- herre. Influensa, influensa, tænkte vi paa dag og nat. I mai 1889 rapportertes i kildeskrifter at paa tre helt for- skjellige steder var influensa epidemisk, nemlig i Bokhara (Asien), nordvestre Canada og paa Grønland. I oktober samme aar brøt den ut i Sibirien og omtrent samtidig i det nuværende Leningrad. Paa en maaneds tid spredte den sig over hele Rus- land. Nat til 15de november samme aar blev 220 av 260 be- tjente ved det keiserlige hof syke av influensa. Den dukket op omtrent samtidig i Paris, Wien, Berlin og i hele Syd-j Europa langs Middelhavet, saa vel som i Ægypten. I London 153 og De Forenede Stater herjet den værst i begyndelsen av 1890. Paa Ceylon, i Japan, Honk Kong og i Indien fremtraadde den paa vaarkanten. Hele verden syntes at staa i lue av den. Epidemien varte hele aaret, gav sig derpaa noget, men kom igjen i 1891 og for da over de trakter den hadde forbigaat aaret før. Dette var tilfældet nærmest for Europas og Asiens vedkommende. I De Forenede Stater var det vistnok Chicago og New York der led mest. Opgavene er ikke saa nøiagtige, men i aaret 1890 døde der i hele verden mindst 4,500 og i 1891 16,600 mennesker av denne sygdom. Den utbredte sig med lynets hast over landene. Man har saaledes eksempel paa at den utbrøt paa en og samme dag i Moskva, Odessa, Alexandria og Paris. Siden den tid har den ofte optraadd paany med forskjellig karakter og styrke. Baade vinteren 1915 og 1918 vil her i De Forenede Stater mindes paa grund av influensaens hyppige forekomst. Den begyndte i østens store byer og spredte sig hurtig utover hele landet. Store lidelser fulgte i dens spor. EN INFEKTIONSSYGDOM Influensa er en av de smitsomme sygdommer. Den skyldes en bacille. Særlig siden dens herjinger i 1889 og 1890 har denne sygdom været gjenstand for lægestandens grundige stu- dium. Lægene Pfeiffer og Canon opdaget en bitte liten bacille i blodet og i opspyttet fra luftveiene som de da paastod var aar- sak til den sygdom som almindeligvis er kjendt under navn av influensa eller la grippe. De forskjellige epidemier viser at ba- ciller avles i uhyre mængder, og at de er saa lette at de hvirv- les op og følger med luftstrømningene. I epidemier svæver de omkring overalt og indaandes let med luften, og desuten svælges de ogsaa sammen med fødemidlene. Utviklingsperio- den i kroppen (period of incubation) er kort, nemlig fra to til fire dage. Deres giftige avsondringer virker hurtig, og saa- ledes indtrær symptomene med næsten lammende virkning i et nu. Man føler sig grepet av EN EIENDOMMELIG MAGT der river og sliter i kroppen paa en ubønhørlig maate. Det er som hundreder av naaler var i virksomhet for at pirre og pine den angrepne. Det er ondt hvad man gjør. Øielokene er stive, og ondt gjør det at bevæge dem. Rygsmerter er tilstede paa en aldeles ubønhørlig maate. Ryggen er som der var sat kni- ver i den. Slimhinden i halsen og luftrøret er hoven og øm. Saar hals er et tidlig symptom. I mange tilfælder antar syg- dommen en form av forkjølelse med slimavsondring og op- 154 spyt. Hodepine følger med. Mest paagaaende er den utpræ- gede mathet med paafølgende nervelidelser. Den angrepne - seiv om han eller hun er aldrig saa sterk - føler sig berøvet sine legemskræfter i den grad at de ængstes over sin avmagt. De kan ikke løfte eller bevæge sine lemmer uten at det kj en- des som tyngden av en melsæk paa ryggen. Nervelidelsene er dog de værste. Saaledes forekommer forstyrrelse i hjernens virksomhet med fantaseren, bevisstløshet og krampe, smerter i nerveleiene som pileflugt, ømfindtlighet o. 1. Feber og nat- svetting følger altid med. Man føler sig som mørbanket. Naar franskmændene gav influensa navnet la grippe, da traf de uten tvil det rette. Det griper en i alvorligste forstand, naar han faar influensa. Om der er mange folk som ellers ikke influeres eller gripes av nogen verdens ting her i livet, saa maa de dog bukke sig og gi efter naar de gripes av grippen. Den skaaner ingen undtagen de smaa. Saa vidt os bekjendt er barnealderen fri for angrep. I de store epidemier antar som før sagt sygdommen en ster- kere form end naar bare nogen her og der lider av den. Grun- den er den, at i saadanne tilfælder er luften fuld av bacillene, der spiller og leker som de vil. Dertil er de unge og sterke, saa naar de indaandes i en ny krop, er deres avsondring og virkning saa meget mere kraftig. OM DER ER NOGET AT GJØRE for at forhindre grippen i at komme, er det at bemerke: Jo fornuftigere man lever under en passende personlig legems- pleie, jo sundere og kraftigere man kan holde sig i sind og skind, desto mindre ligger man under for influensabacillen som for alle andre sygdomsavlende bakterier. Noget direkte læge- middel mot denne sygdom gives der for tiden ikke. Alle de hyppige anvendte midler, deriblandt ogsaa et saa ufortjent populært stof som "brandy", er uvirksomme mot selve syg- dommen, omend enkelte av dem kan gjøre nytte ved at lindre smerter til en kort tid. Vigtig er det at holde sengen samt at holde sig inde tilstrækkelig længe efterpaa. Grippen for- løper i regelen som en ufarlig sygdom, men fordrer dog en viss forsigtighet, naar man vil sikre sig mot at et eller andet organ kan bli alvorligere angrepet av komplikationer. Vi har gjentagende ganger i disse redegjørelser anbefalt sengen iste- denfor apoteket som et probat middel. Det vil vi gjøre ogsaa denne gang. Det sier sig forresten seiv at naar man er grepen av grippen, saa griper man gjerne til sengen. Men her kom- mer det gamle spørsmaal, "Hvorlænge skal jeg holde mig saa- ledes i ro?" Her vil vi svare ut av vor erfaring som læge, at mindst to til tre dage efter at alle symptomer er forsvundne, 155 bør man holde sengen. Herved kan man avverge ialfald et nyt angrep samme vinter. Endvidere vil vi si, at hvis en grip-patient ikke holder sig i ro i seng og ellers indendørs indtil sygdommen er fuldstæn- dig overstaat, men derimot staar op og gaar ut for tidlig, risikerer han eller hun at forbli skranten av grippen i lange tider. Der findes ikke engang lindrende mediciner der kan hjælpe ham i dette stadium. Lægen kan rigtignok som før be- merket foreskrive mediciner der vil lindre alle smerter; men dersom den angrepne ikke fremdeles holder sig rolig i til- strækkelig lang tid, er det til liten eller ingen nytte. Videre maa bemerkes at i ikke faa tilfælder indfinder der sig efter- sygdommer (komplikationer), specielt lungebetændelse, nervø- sitet med mere. Et menneske der har lidt av influensa flere ganger er mere mottagelig end ellers for andre sygdommer. For kort tid siden oplyste dr. Simon Flexner ved Rockefeller Institute, at han og hans medarbeidere hadde opdaget en bacille som de hadde kaldt bacterium pneumosintes og som ifølge de- res mening er ansvarlig for influensaen. Et motserum er i den senere tid utviklet og meget benyttet. Sekstende kapitel HUDSYGDOMMER MESLINGER - SKARLAGENSFEBER Disse er begge to akute, smitsomme utsletsygdommer. Vi vil beskrive dem sammen for om mulig at hjælpe den agtpaa- givende læser til at lære at skjelne mellem dem. Ikke netop for at fremhjælpe kvaksalveri, ti det er der nok av før; men vi vil gjerne at disse avhandlinger om de forskjellige, sygdommer skal være saa praktiske og paa samme tid saa ind- gaaende at familien som saadan kan ha nytte og gagn derav. Hvorfor ellers alt dette arbeide. Det første vi vil bemerke er at huden saa vel som andre dele av legemet kan være gjenstand for sygdommer. Den er og- saa et organ. Om den vil folk helst tro at den er et dække blir de syke av skræk alene. Ind eller ut eller til alle kanter gjør liten forskjel i de fleste tilfælder. Hovedsaken er at man kan forstaa litt av hvad det er som har begyndt at slaa om sig. Det første vi vil bemerke er at huden kan være gjenstand for sygdommer saa vel som andre dele av legemet. Den er og^aa et organ. Om den vil folk helst tro at den er et dække kun, der egentlig ikke har meget med kroppen at gjøre. Den kan dog lide av flere tilstande, saasom flekker og misdannelser, fregner, vorter, liktorner, horndannelser og fiskehud; simple betændelser, saasom erytem og ringorm; betændelser med feber, saasom meslinger, skarlagen, kopper og rosen; utslet, saasom ekzem og andre alvorligere tilstande, av hvilke kan nævnes syfilis, spedalskhet, tuberkulose og kræft, med flere. Og med rette kan dette spørsmaal om det er farlig altid være i orden, naar det gjælder en utsletsygdom. DEN ALMINDELIGSTE av alle sygdommer er meslinger. Den gaar ingen forbi, seiv ikke spædbarnet som er kun nogen dage gammelt. Alderdom- men spares, men kanske helst av den grund at hjemsøkelsen fandt sted i barneaarene. Enhver læge har den erfaring at den overveiende del av hans patienter svarer ja paa spørsmaal om de har hat meslinger. Enkelte forstaar ikke uttrykket, men naar man for norskenes vedkommende nævner "krilla" kom- mer som regel det bejaende svar. Det gamle norske folkesprog 157 kjender sygdommen under dette navn. Meslinger er engelsk og betyder i grunden det samme som flekker. Morbilli, rubeola er fremmede navn for en og samme sygdom. Flek eller flekket er ogsaa betegnende for sygdommen. Den omtales av arabiske læger i det tiende aarhundrede. I lang tid trodde man vore nuværende meslinger var det samme som smaakopper. Filippo Ingrassias, en spansk læge, nævner den i 1510. Og Thomas Sydenham beskriver to epidemier av den i London, nemlig i 1670-74. Alle folkeslag synes at være mottagelige for den uten forskjel. Enkelte land synes at ha været fri for den i lange tider. Men naar den kommer igjen, er den saa meget værre. Dette synes at ha været tilfælde paa Færøene i 1846, hvor tre fjerdedele av den hele befolkning seks maaneder efter det første tilfælde synes at ha lidt av den. Mange døde under denne epidemi, men i regelen av følgesyg- dommer. Likeledes raste meslingene som en farsot paa Fijiøene i 1875, hvor en tredjedel av befolkningen døde inden tre maa- neder. Hovedsakelig skyldes ogsaa denne dødelighet følge- sygdommer, hvorav der kan indtræ flere. I 1893 bragtes smitten (meslinger) med et skib til den lille øgruppe Samoa i Det Stille Hav. Av de ca. 34,000 indvaanere, omtrent utelukkende indfødte, der aldrig hadde kjendt syg- dommen, angrepes de allerfleste, og der døde mindst tre tusen. Et eksempel fra Norge viser ogsaa dens sterke utbredelse. I 1902 blev Kristiania hjemsøkt av farsotten. Der anmeldtes for sundhetsvæsenet dette aar ca. 3,000 tilfælder med 163 døds- fald. Kun 4 av ofrene var over 15 aar. Uten følgesygdom- mer er meslinger rigtignok ganske ufarlige. Selve sygdommen regnes i grunden ikke for noget av helsige folk. Men den kan dog danne grundlag for andre sygdomstilstande, der kan kræve livet. er fra ti til fjorten dage. Dette er den skjulte smitte eller med andre ord den tid som kræves for smitten til at befæste og ut- vikle sig i kroppen inden de første symptomer bryter ut. Der regnes da fra den tid man har været utsat eller "exposed" som det heter. I denne tid forefindes ingen forstyrrelser i helbreds- tilstanden. Pludselig indtrær en akut katarrh (slimhindebe- tændelse) i hodet, der i alle maater ligner en forkjølelse. Ny- sen, vandig avsondring fra næsen, til sine tider litt blødning, røde øielok med let rindende væske, ømtaalighet for lys og en let hoste - disse er de første indtrædende symptomer. Og for saa vidt kan det betragtes som snue eller forkjølelse. Man- gen læge har da ogsaa uskyldig faat et daarlig ord paa sig, idet han har kaldt sygdommen forkjølelse mens det var mes- INKUBATIONSPERIODEN 158 linger. Det er ikke noget til læge, mener folk, naar han ikke kan skjelne mellem disse to. La det da være forstaat at meslinger altid begynder med snue, eller med andre ord, snue gaar foran meslinger - i mot- sætning til skarlagensfeber, som vi senere skal se. Der er et andet forutgaaende symptom, som er betegnende naar det er tilstede, nemlig smaa, hvite flekker paa mundhulens sidevæg- ger eller rettere paa disses slimhinde. Men disse er ikke altid tilstede. Ved siden av de før nævnte er ogsaa følgende symp- tomer gjerne tilstede, nemlig feber, hurtig puls, hodepine, tørst, og stundom litt saar hals. De sidstnævnte er i mange tilfælder meget lette, og som regel fortsætter barnet at leke baade ute og inde indtil mere skrækindjagende symptomer ind- trær. Det er netop denne omstændighet at de færdes omkring som er farlig for nabolaget; ti under denne periode er det at smit- ten lettest overføres paa andre. Vi vil her bemerke at smittens egentlige aarsak kjender vi endnu ikke til i denne sygdom. Antagelig er det en bacille. Der er grund til at tro det. Ba- cilleslegten er saa stor og sterkt forgrenet at vi kjender kun en ringe del av den. Erfarne forskere har paavist at smitte- stoffet dannes i forløperstadiet; og hvor avsondring særlig fra næsen og øinene samt fra aandedrættet kommer i berøring med andre barn, blir disse altid utsat for sygdommen. Smitte- stoffet synes at være meget let, og av den grund findes det i luften omkring den syke, hvorfra det ogsaa hefter sig ved personer og gjenstande som kan bringe det videre. ANDRE SYMPTOMER saasom krampeanfald er meget sjeldne, dog kan saadanne ind- træffe. Feberen mildnes noget om et par dages forløp. Paa den fjerde eller femte dag efter dens indtræden kommer i re- gelen det egentlige tegn, nemlig utslettet. I motsætning til skarlagensfeber begynder det først i an- sigtet og ganske nær haarranden. Det sprer sig hurtig til nak- ken, brystet og ryggen. Tilsidst kommer det paa armer og ben. Utslettet er flekket. Det viser sig som smaa, røde flekker her og der, litt ophøiede og ofte samlet sammen til smaa, røde hudpartier. Endvidere er disse flekker mindre sammenflytende end i skarlagensfeber, hvis utslet har et opstukket, men jevnt sammenhæng, dypt rødt av utseende. Utslettet fortsætter med at komme frem en to til tre dage, siden begynder det at for- late huden i form av klidagtig, til enkelte tider tør avskalling i den orden det kom. Et fremtrædende svmptom allerede fra begyndelsen av utslettet er øinenes ømtaalighet for lyset. Det er meget ofte et særtegn for lægen, naar han finder gardinene 159 nede. Som følgesygdommer kan nævnes øreverk og ørepine, bronkit og lungebetændelse. Svakelige barn kan ellers hemmes meget i veksten ved denne sygdom. BEHANDLING Nogen anden behandling end rolig sengeleie indtil nogen dage efter feberens ophør behøves i regelen ikke. Kvarantæne bør overholdes strengt til at begynde med. Feberen maa be- handles som al anden feber, nemlig med bad. Folk flest er bange for dette, særlig av den grund at feberen og dermed meslingene kan "slaa ind" som de tror og sier. Det maa betragtes som uvidenhet. Utslettet er som regel ikke ute i noget tilfælde mere end to til tre dage. Det slaar derfor ikke ind om det træffer til at ophøre samtidig med et bad. Den gjængse folke- mening at et barn er sykere naar utslettet ikke kommer til- strækkelig ut, har kun liten grund for sig. Naar voksne folk faar meslinger, er de som regel sykere end barn. Meslinger er en sygdom som meget sjelden kom- mer til samme individ mere end en gang, men det træffer dog. ROTHELN eller "German measles" er en sygdom for sig seiv. Man vil gjerne nu kalde den American eller Liberty Measles isteden. Den skiller sig fra de egentlige meslinger i det at de forut- gaaende symptomer saasom snue, vandig avsondring fra næse- hulen, lyserøde øine, feber og deslike slet ikke forefindes eller i forholdsvis meget ringe grad. Endvidere er utslettet noget anderledes. Rigtignok kommer det ogsaa her først i ansigtet, men flekkene er mindre, blekere og tilbøielige til at løpe sam- men. Det kan vedvare høist en til to dage. Der er liten eller ingen feber. De hvite flekker paa mundhulens sidevægger er mere fremtrædende end i meslinger. I det hele tat er denne sygdomstilstand en mindre fremtoning av de egentlige meslin- ger. Følgesygdommer er meget sjeldne - hvis de nogensinde forekommer. Paa grund av dens utbrud i ansigtet først kan den ikke saa let forveksles med skarlagensfeber. Skarlagensfeber er uten tvil farligere end meslinger baade i og for sig og paa grund av følgesygdommene. Den har væ- ret og er et skrækkens tegn. Netop fordi den er saa farlig, blir det altid et vigtig spørsmaal at faa besvaret ved tilsynekom- sten av de mindste utslet hos barnet eller den voksne - om skarlagensfeber holder paa at gjøre sit indtog. Meslinger kan være slemme nok, men i grunden er de av liten betydning mot et anfald av skarlagensfeber. Skarlagen betyder rødt - og denne farve er altid den som benyttes naar der manes til 160 forsigtighet. Hvem kjender ikke det røde flag og dets betyd- ning i jernbanetrafikken, eller den røde lampe for automobiler, tog og baater! Hvilke bange anelser opkommer ikke hos mange ved synet av en rød flek paa gulvet eller landeveien, idet de øieblikkelig tænker paa blod av mennesker eller dyr. Hvil- ken forunderlig indflydelse har ikke en rød opgaaende sol paa de fleste av os, og likeledes hvor skrækindjagende er ikke de bølgende, buktende flammer ved en ildebrand! Rødt som skarlagen og hvidt som sne er betegnelser for de største motsætninger i farver. Saaledes har denne sygdom faat sit rette navn. Den er farlig baade for sit eget og sine følgesygdommers vedkommende. Den indtræffer helst hos barn, men holder sig ikke altid til barnealderen. Unge folk og stundom voksne kan ogsaa faa den. Lægevidenskapens historie er ikke paa det rene med hvor længe skarlagensfeber har herjet i verden. Den engelske læge og forsker Sydenham beskrev den nogenlunde nøiagtig i 1676. Før den tid blev den henregnet til smaakopper eller meslinger. Syttende kapitel SKARLAGENSFEBER EN STERK SMITTESYGDOM Av alle smittesygdommer er skarlagensfeber en av de vær- ste. Den frygtes av alle læger. Mange, især kirurger, negter at behandle skarlagensfeber av den grund at lægen kan bli middel til at overføre smitten til sine kirurgiske patienter. Der er helsebot i slik forsigtighet. Det samme gjælder for barsel- tilfælder. Smitten overføres altid fra en syk til andre, og som oftest ved en tredje person der er frisk og sterk. Det er især i sygdommens første og dens avsluttende stadium at smitten er farligst. I det første stadium, endog før sygdommen har bidt sig rigtig fast, kan en mellemmand ved blot at berøre huden paa en skarlagenssyk overføre smitten til andre men- nesker. Og senere, under avskalling av huden og endog flere uker derefter, kan avsondring fra ørene eller næsen bli direkte aarsak til smitte hos andre. Vi kjender ikke den direkte foraarsakende bacille; men det paastaaes med stor rimelighet at den værste og farligste gruppe av bacilleslegten, nemlig streptokok-familien, er den skyldige, lalfald er den blit fundet gang paa gang i avsondringen fra skarlagenssyke. Dette vet lægen, og derfor er han forsigtig. Især i større byer kan han ikke være for forsigtig. Som regel spør han gjerne ved sin ankomst til den syke om hudutslet i nogen form er tilstede. Hvis saa er beholder han gjerne hat- ten, overfrakken og hanskene paa, eller han ber om et laken til at kaste om sig indtil han har avgjort om en smitsom syg- dom er tilstede eller ei. Det er ikke alle læger der er saa forsigtige, men de ellerfleste er det. Det er likefrem en udaad for en læge at gaa ind til en skarlagenspatient ubeskyttet og saa fortsætte videre til andre syke, især kirurgiske patienter og barselkvinder. Folks uvidenhet har tillatt saadant hittil, men vil det ikke meget længere herefter. Folk har gjerne trodd, som vi paapekte under behandlingen av difteri, at lægene altid har et hemmelig indsprøitningsmid- del i frakkelommen, men det er ikke tilfældet. Renslighet og forsigtighet er deres middel. Om en læge negter at ta imot eller behandle tilfælder av smitsomme sygdommer, bør han ikke klandres derfor, ialfald dersom han befatter sig med kirurgi eller barselsarbeide. For begge dele er behandlingen av smitsomme sygdommer, og især skarlagensfeber, farlig. 162 SYPMTOMER OG KJENDETEGN Inkubationstiden, under hvilken den skjulte smitte utvik- ler sig i kroppen før sygdommen bryter ut, varer fra to til syv dage. Fem dage betragtes gjerne for den almindelige tid. Av forutgaaende symptomer er der ikke mange. Stundom kan der være litt upasselighet med ondt i ryggen, men ikke altid. Ganske pludselig kommer den paa med høi feber, opkastning og gjerne frysning og med ondt i halsen og litt hodepine. Hos smaa barn er stivkrampe meget ofte tilstede. Allerede samme dag eller dagen efter viser der sig utslet paa halsen i form av større og mindre røde flekker, som i løpet av et døgn breder sig videre utover bryst, ryg og lemmer. Det er betegnende at utslettet viser sig først paa halsen, som om det vil gaa efter selve livet med en gang. Det er dog paa brystet at utslettet egentlig merkes først. Ansigtet spares - ialfald til at begynde med. Disse flekker er bitte smaa, runde prikker, der ganske ofte synes at flyte sammen til en eneste rød hudflate. Og her- av er det sygdommen har faat sit navn, skarlagen. Utslettet ligner meget tilstanden i huden hvor en seneps- kake har været anvendt for en kort tid. Et par dage hengaar gjerne før det bryter ut over hele kroppen. Det følges av en slem, irriterende kløe, som ofte er til hjælp i at avgjøre syg- dommens art. Pulsen slaar meget hurtig. Tungen antar et eget utseende, der er ganske betegnende for sygdommen. Først er den meget belagt, men efter et par eller tre dage skaller dette av, og den faar utseende av jordbærhud. Derav kom- mer benævnelsen "jordbærtunge", som er ganske særegen for skarlagensfeber. I den senere tid har en dr. Dick anvendt en prøve, der kj endes ved hans navn og som gaar ut paa at vise enten en person er mottagelig for smitte eller ei. Prøven er for ny til at være tilforlatelig. DE FREMTRÆDENDE SYMPTOMER I motsætning til meslinger er de forutgaaende symp- tomet - opkastning, hodepine, saar hals o. s. v. - meget kort- varigere end de forutgaaende symptomer paa meslinger. Sidst- nævnte udmerker sig især ved en avsondring fra næsehulen der nærmest minder om snue eller forkjølelse. Og dertil er øinene lyserøde. De hvite flekker paa mundhulens sidevægger forekommer aldrig i skarlagensfeber, og ikke altid i meslinger. Saar hals er meget sj elden tilstede ved sidstnævnte, mens den altid er tilstede ved skarlagensfeber. Forskjellen paa utslettet for de to sygdommer er først og fremst at de to ikke begynder paa samme sted. Dette er vig- tig. Utslettet for meslinger begynder altid i eller nær haar- 163 randen i ansigtet, mens det i skarlagensfeber gjerne begynder først litt paa halsen for saa at bryte ut paa brystet. I mes- linger er utslettet flekket, i skarlagensfeber punktert, likt smaa prikker. I sidstnævnte flyter som før nævnt disse prikker sam- men til en rød hudflate, mens utslettet i meslinger forblir flekket. Dernæst er kløe meget fremtrædende og altid tilstede i skarlagensfeber, mens den meget sjelden - maaske aldrig - forekommer i meslinger. Tungens utseende frembyder ikke noget kjendetegn i meslinger, mens den i skarlagensfeber er ganske kileformig og rød og ser ut som jordbær. Pulsen er av stor betydning i skarlagensfeber, idet den slaar meget hurtig allerede fra begyndelsen. Dette om pulsen er ikke saa vanskelig at lære. Mange folk kan lære at "ta" fe- beren ved at læse termometret; ti enhver "druggist" der sæl- ger saadanne instrumenter kan gi underretning om hvorledes det skal gjøres; men der er meget faa som synes at kunne lære at "ta" pulsen. Naar feberen skal maales er det at bemerke at termometret ikke bør stikkes under tungen straks efter ny- delse av hverken kold eller varm drikke, og at instrumentet bør holdes under tungen mindst to minutter. Pulsslagene kan man let lære at tælle ved at holde peke- og langfingeren tæt sluttet over indsiden av den sykes armledd omtrent halvanden tomme bakenom tommelfingerens rot. Erfaringsmæssig vil man lære at trykke til med fingrene ind- til pulsslagene føles. Hos et normalt, voksent menneske slaar pulsen 72 ganger i minuttet, hos smaabarn litt mere. SKARLAGENSFEBERENS GANG Sygdommen begynder hastig og avtar litt efterhvert. Det tar som regel to døgn for utslettet fra den tid det begynder indtil det er færdig med at bryte ut. Fra den tid av begynder det at blekne, og om en ukes tid er det ganske forsvundet. Det blekner først paa halsen og brystet, hvor det begyndte, og fortsætter dermed i den orden det kom. Feberen er ved- varende høi. Til at begynde med kan den gjerne gaa op til 104 eller 105 grader Fahrenheit. Den synker som regel med utslettets forsvinden. Det er ikke sjelden at den syke raser og fantaserer under feberens tryk. Halsens slimhinde forblir raa og saar. Ikke sjelden finder man graahvitt belæg paa mand- lene. En læge maa altid tilkaldes for at avgjøre om dette er difteri eller ei. Denne er ofte en følgesygdom av skarlagens- feber. Sygdommen udmerker sig ved en avskalling av den ytre del av huden, som begynder først naar utslettet er bleknet og forsvundet. Avskallingen begynder ogsaa først paa halsen og brystet og fortsætter nedover i den orden utslettet kom. Hvor huden er tykkere, som for eksempel i haandflaten og paa 164 fotsaalen, kan den gamle hud skalle av lik en vante eller en sok. Dette hudavfald kan holde paa op til seks ukers tid. Den før omtalte kløe er kortvarig. Den volder størst fortræd i begyndelsen av sygdommen. FØLGESYGDOMMER Vi har allerede nævnt difteri. Ikke sj elden indtræffer denne samtidig - og med skjæbnesvangre følger for den syke. Der- næst maa nævnes nyresygdom, skjønt denne nærmest maa betragtes som en eftersygdom der lumsk og uventet kommer paa den syke og ofte er meget farlig, især hvis den ikke i tide opdages og behandles. Her anbefales daglig eller ialfald meget hyppig undersøkelse av urinen for eggehvite. Muskel- svækkelse i hjertet er ganske hyppig en følgesvend av skar- lagensfeber. Hjernebetændelse med krampeanfald indtrær ikke sjelden. Sidst men ikke mindst maa nævnes mellemørebetæn- delse med verkdannelse. Denne tilstand kan komme paa noget sent, men er ikke destomindre en følge eller rettere sagt en eftersygdom. BEHANDLING AV SKARLAGENSFEBER Først maa den syke avsondres eller med andre ord sættes i kvarantæne tillikemed den eller de som skal passe ham. For- resten bestaar behandlingen i sengeleie, diæt, god og forsigtig pleie. Dette er lettere sagt end gjort. For kvarantænens ved- kommende gjælder her alt det vi skrev om den sak i for- bindelse med difteri. Det er uhyggelig at faa plakat paa huset. Men det er et daarlig menneske der ikke vil varsle sine venner og naboer om at der er en smitsom sygdom i huset. Der er lov og regel for dette i de ellerfleste stater. Loven gjælder ogsaa for lægen. Den gir ham et tidsrum av et døgn til at underrette sundhetsvæsenet om hvert enkelt nyt tilfælde der kommer ind under hans praksis. Den som pleier en skarlagens- syk maa likeledes avsondres med ham. Om den egentlige pleie er der ikke meget at si. Behand- lingen er næsten utelukkende symptomatisk. Det vil si hvert enkelt symptom behandles eftersom det viser sig paakrævet. Altsaa behandles høi feber bestandig som høi feber, nemlig med lunkne eller kolde bad. Disse har vi allerede før beskre- vet, særlig under behandlingen av nervefeber. Svækkelse i hjertemuskelen kan kun lægen paa stedet bestemme om og gi stimulerende mediciner for. Let diæt bestaaende av melk, grøt, suppe og hvetebrød maa anvendes nøiagtig, ialfald indtil det viser sig at ingen følgesygdommer opstaar. Forut for og under avskallingen maa man være opmerksom paa den syke og hver dag undersøke urinen, om den indeholder eggehvite (albumin). 165 Dette er meget vigtig. Klages der over ømhet og smerte ved utslettet, særlig kløen, kan dette lindres nogenlunde tilfreds- stillende ved anvendelse av en salve bestaaende av vaselin til- sat med optil fem procent karbolsyre. Patienten maa holde sig tilsengs indtil alle symptomer er forsvundne, tiden for eftersygdommer er forbi, og avskallingen avsluttet. Kvarantænen kan kun hæves naar avskallingen er aldeles fuldbyrdet. Fotsaalen og haandflaten er gjerne de sid- ste i saa henseende. Seks ukers kvarantæne betragtes for al- mindelig tid, og ved eftersygdommer ofte meget længere. Attende kapitel SMAAKOPPER, BARNEKOPPER O. S. V. Vi vil fortsætte med at si noget mere om utslagssygdom- mer, ialfald indtil de fleste av disse er omtalt. Smallpox her hos os er et farlig navn at nævne. Men det er det gode ogsaa her at denne sygdom ikke mer forekommer saa hyppig som i tidligere tider. Den er i vor tid en forholdsvis sjelden sygdom, mens den derimot i middelalderen og senere var en av menne- skehetens værste fiender, der rev bort folk i hundretusenvis uten avladelse. Den tidligere historie kj ender litet til denne sygdom. Det fremgaar at den er asiatisk i sin oprindelse og blev antageligvis bragt til Europa i korstogenes tid. Den optraadde i Arabien og Ægypten i det sjette aarhundrede e. Kr. Den arabiske læge Rhazes, som levde i det niende aarhundrede, beskrev den noksaa nøiagtig. Den var kjendt i England i det trettende aarhundrede, men har sandsynligvis optraadd ogsaa før den tid. Navnet smaakopper fik den i motsætning til de store kopper eller syfilis, som ogsaa herjet grusomt i den tid. Den kaldes ogsaa barnekopper i motsætning til kokopper, som vi skal si litt mere om. I Norge optraadde den for første gang i 1379. Først blev den i oldnorsken kaldt bolnasott. Senere blev den kaldt "smaa- pocker" (sammenlign smallpox). Det kan ogsaa være inter- essant at ordet "pokker", som vi kj ender fra den nu forhaa- bentlig avlagte ed "for pokker", er det samme ord som kopper. Naar man skulde stadfæste en paastand maatte det være ved koppene eller "ved pokkern". Det er da ogsaa et bevis for at sygdommen hadde gaat ind i folkebevisstheten som noget al- vorlig. Sygdommen kom til Amerika med spanierne i den første del av det sekstende aarhundrede. Ret som det var brøt smaakoppene ut som landfarsot ned igjennem aarhundredene. I korthet kan det nævnes at endog saa sent som aaret 1902 krævde smaakoppene ikke mindre end 2,464 menneskeliv i Eng- land alene. I 1905 var antallet sunket til 116, og i 1908 til tolv. Endog det sidste tal var og er for meget. Smaakoppenes videnskabelige navn er variola, som er be- slegtet med varus, (kveise, flek). SYMPTOMER Der er flere ytringsformer for denne sygdom, og derfor vil vi kun som prøve beskrive et typisk tilfælde. Inkubationsperio- 167 den eller tiden for smittens skjulte utvikling er fra ti til fjorten dage. Hvis smitten overføres ved inokulation, det vil si ved direkte overførelse av stof fra de verkfyldte blærer hos den syke, vil inkubationsperioden forkortes noget. Sygdomsspiren, som saaledes ligger skjult i legemet op til tretten fjorten dage, bryter ut ganske pludselig med høi feber, gjerne 103 eller 104 Fahrenheit, hodepine, rygsmerter og saarhet i halsen. Feberen kan være høi seiv om patienten svetter allerede fra begyndel- sen av. Hurtig puls er som regel fremtrædende. I mange til- fælder indvarsles sygdommen med lette krampeanfald. Efter en dag eller to begynder utslettet at vise sig, først i ansigtet, saa paa brystet, maven og hele det øvrige legeme, som smaa, røde flekker, der hæver sig litt og danner smaa blærer med et seigt men klart indhold, og omkring er en rød ring. Blæren utvider sig i et par dage, og indholdet blir grumset. I løpet av en uke gaar det helt over til verk og begynder derefter at tørre ind til skorper, som endelig efter flere ukers forløp falder av og efterlater ar, som er vansirende for hele livet. Kløe føl- ger stundom med utslettet. Paa grund av at disse verkblærer falder ind efter nogen dages forløp, har sygdommen faat nav- net kopper. De ligner noget indsiden av en kop. Utslettet og koppeblærene holder sig mest til ansigtet og hændene. De synes at ha avsky for bedækning. Slimhinden i mund- og halspartiene er ogsaa sæte for verkblærer. Der sies med nogen grad av rimelighet at for hver blære paa utsiden - i huden - er der ogsaa en paa slimhinden indvendig. Fe- beren avtar saasnart utslettet er kommet frem, men tiltar igjen under verkdannelsen, som i de fleste tilfælder ledsages av me- gen uro og ofte store smerter. DIAGNOSEN er ikke saa grei. Mangen læge har faat ukvemsord for at han ikke duer saapas som til at forstaa sig paa smallpox. Folk flest er urimelige i sine domme naar det gjælder sygdom og læge. At der mangen gang kan være grund til misnøie paa dette omraade som paa andre omraader i livet, er jo ikke saa rart; ti hvor mulighetene er mange, der er ogsaa vanskelig- hetene større - her som ellers. De forutgaaende symptomer vi allerede har nævnt, saasom hodepine, saarhet i halsen, høi feber, er jo fælles for mange sygdommer. Det er ikke før ytringstegnene i panden viser sig, at lægen har noget bestemt at holde sig til. Disse er smaa, runde knuter i huden nær haarranden, og de ruller næsten som smaa blykuler under fingeren. Fra disse utvikler der sig koppe- blærer. Om sygdommens gang er der ikke meget at si. Rolig senge- 168 leie med rensende, motvirkende medicinske bad samt let diæt er paakrævd. Følgesymptomer eller komplikationer maa be- handles efterhvert som de forekommer. DEN EGENTL1GE BEHANDLING bestaar i at forhindre sygdommen fra at opstaa eller komme til et individ eller en familie. Dette forebygges ved vaksina- tion. Dette middel mot smaakopper var det første som blev opfundet og benyttet ved den nu i den senere tid saa meget benyttede serumbehandling. Længe før lægevidenskapen kjend- te til difteri-antitoxin og serum mot nervefeber, som begge har været heldige - for ikke at nævne andre - hadde den engelske læge Edward Jenner i 1796 opdaget eller rettere iagttat at ko- koppesmitten overført til mennesker forhindret smaakopper fra at bryte ut hos disse. Det hænger nemlig saaledes sammen: Hos kuene findes en sygdom som kaldes1 kukopper og som viser sig ved et utslet av materiefyldte blærer paa juret. Denne sygdom er smitsom fra dyr til mennesker, saa at folk som mel- ker av og til angripes paa hændene. Sygdommen er ikke far- lig. Nu hadde Jenner iagttat at budeier der hadde hat kukop- per ikke var mottagelige for de egte kopper eller barnekopper, som de senere blev kaldt. Herved kom han paa den tanke at beskytte dem mot smitten av de egte kopper. Materie fra verk- blæren paa juret blev skrapet og gnidd ind i huden paa men- nesker. Eftertiden har fuldt ut bekræftet hans paastand og stadfæstet betydningen av hans opdagelse. Vaksination saa- ledes som den anvendes i vor tid er selvfølgelig mere renslig og mere metodisk, men princippet og forutsætningen er den samme. Kalven benyttes nu for at skaffe vaksinationsserum. Mange folk synes dog ikke om denne KALVEHISTORIE De er imot vaksination. Men de selvsamme mennesker ser dagligdags virkningen av difteri-antitoxin, og under den store krig blev serum benyttet mot nervefeber med slikt held, at denne sygdom blev ganske fordrevet fra tusener av leire i alle krigens land. Og dog vil, de ikke tro. Det maa skrives paa vaksinationens konto at smaakopper holder paa at dø ut. Derom kan der ikke være delte menin- ger. Dødeligheten regnedes tidligere op til femti procent. Nu sættes den meget under ti procent. Det er ynkelig at se et menneske der har gjennemlevd et an- fald av smaakopper uten forut at ha været vaksinert. Der er flere saadanne endog den dag idag - og hvor deres ansigter dog ex vansiret av koppear! Om selve vaksinationsmetoden er der 169 ikke meget at si, kun det at en læge bør utføre handlingen for at renslighet i kirurgisk betydning kan iagttas. Det sies at man bør vaksineres hvert syvende aar. Og der er rimelighet i det. Vor mening er at vaksination bør foretas saa ofte som nogen anledning til smitte opstaar. Det sier sig seiv at be- handlingen av en syk først og fremst maa gaa ut paa at holde ham for sig seiv og under saa sunde forhold som mulig. Et menneske som engang har hat smaakopper blir i fremtiden som regel uimottagelig for denne sygdom. VANDKOPPER (CHICKEN POX) Det er klart at man ikke kan oversætte dette med hønepox. Dog har "chicken pox" noget med "forehead" at gjøre - ifølge ordboken. "Henpecked" er et uttryk som ikke netop passer ind, men forklarer dog nogenlunde utseendet av en der lider av denne sygdom hvad huden og særlig haarhuden betræffer. Saar i hodet er særlig betegnende for denne sygdom. Vand- kopper er et bedre navn og skiller den nogenlunde ut fra smaa- kopper. Den er av en langt uskyldigere natur end de egte kop- per. Utvilsomt er der slegtskap mellem de to, dog ikke saa- ledes at gjennemgaaelsen av den ene beskytter mot anfald av den anden. Varicella er dens egentlige videnskabelige navn. Den angriper i regelen barn fra to til seks aars alderen og er ufarlig. Der er ingen forutgaaende symptomer med undtagelse at litt feber. Om en til tre dage viser sig smaa, røde knuter, der hurtig utvikler sig til blemmer. Disse er fyldt med en først klar, senere noget blandet og grumset væske, der allerede efter et par dage tørrer ind til skorper. Efter hvert som blemmen tørrer ind blir der en mørk prik som et punktum i midten. Den danner ingen koppeagtig fordypning, men tvertimot forhøining og efterlater intet ar. Ofte kommer der efter avløpet av før- ste utbrud baade et og to nye utbrud av friske blemmer, der likeledes tørrer ind. Der synes at være en uendelig efterhøst. Disse blemmer kommer ut særlig paa kroppen, mindre paa lemmene og i ansigtet, og altid i den behaarede hovedhud. Dette er i grunden betegnende. Sygdommen er meget smitsom og gaar gjerne som farsot. Nogen behandling behøves ikke, uten det at holde sig inde og væk fra andre barn. Er der feber og ildebefindende, bør patienten faa let diæt og holde sig i ro tilsengs indtil utslettet har hat sit løp. Meget sjelden vil disse blemmer vise sig paa mundhulens slimhinde. ROSENFEBER (ERYSIPELAS) Denne betragtes nu som en av de farligste smitte- og utslet- sygdommer. St. Anthony's Fire er ogsaa et navn paa den. 170 Hvem den helgen Anton var, som i sit livs dage maatte ha levd saadan at et helvedes tegn som "fire" blev heftet til hans minde - og allikevel blev han salig - derpaa tør vi ikke ind- late os; ti vi vet det ikke. Navnet erysipelas stammer f ra græsken. Erythros betyr rød. Og den første del av ordet erysipelas er en forvrængning derav. Pella betyr hud. Anton maa ha hat en saadan tilstand. Rosenfeber er betegnende for norskens vedkommende. Rød som en rose er vistnok meningen. Og det er tilfældet. Denne sygdom frygtes av alle mennesker, og det med rette. Den holder til utelukkende i huden. Og her har den stort spil- lerum. Sygdommen er mest frygtet paa grund av dens smit- somhet. I vor tid, da kirurgien er saa fremtrædende, spiller rosenfeber en farlig rolle om kun et eneste mildt tilfælde op- staar i sykestuen eller inden hospitalets vægger forresten. Hvor der er saar eller rift i huden eller ogsaa barseltilfælder i nær- heten, der er der altid fare for livet. Smitten kan overføres ved sengeklær, haandduker og andet mere, seiv om den største forsigtighet iagttas. Bare ved at staa ved rosenpatientens seng uten at røre ved ham eller sengen kan en person overføre smit- ten til en kirurgisk patient eller en barselkone. Derfor flyt- tes den angrepne ut fra stuen og endog fra hospitalet om der hos vedkommende er det mindste tegn til at rosenfeber er i anmarsch. Rosen overført til andre lidende vil i de fleste tilfæl- der volde megen forstyrrelse og ret ofte kræve livet. SMITTENS AARSAK er en bacille, et medlem av den værste gruppe i bacilleslegten, nemlig streptokokfamilien. Streptococcus erysipelatis er dens egentlige navn. Den er jevngod med streptococcus pyogenes eller den verkdannende bacille. Dens virkning er altid farlig. Det er i huden den raser. Det formelig brænder. Og derav har sygdommen faat sit navn. Sygdommen deles i to klasser, nemlig "traumatisk" og "idio- patisk". Den første benævnelse gjælder hvor der er et saar el- ler en liten rift i huden saapasj stor at det kan sees med øiet og kan tjene som indgangsport. Vi vet nu at rosenfeber frem- kommer ved at disse baciller kommer ind i huden eller slimhin- den gjennem smaa eller store saar, smaa rifter eller sprækker, avrevne finner eller dele av huden; ti baciller forefindes overalt paa vor hud, og det gjælder derfor at holde denne baade hel og ren. Trauma betyder saar. Naar en indgangsport skaffes ba- cillene enten paa ovennævnte maater eller ved utrevne næse- haar, ved den hyppige uskik at pille sig i næsen og derved at aapne vei for disse farlige kryp, o. s. v., kaldes sygdommens op- rindelse traumatisk. 171 Idiopatisk kaldes sygdommen naar den opstaar uten at et saar er tilstede. For ansigtets vedkommende kan betændelse i taaresækken, som ligger ved øiekroken, være den indgangs- port hvorigjennem rosenfeber har faat sin begyndelse. Det er nærmest fra ansigtet vi kjender mest til denne sygdom. ANSIGTSROSEN er en meget uhyggelig tilstand. Den har ingen persons anse- else. Det deiligste ansigt kan svulme op og vansires paa meget kort tid. Om rosen skal optræde voldsomt eller i en mild grad vil dels bero paa arten og mængden av smittestoffet, dels paa om den angrepne er sund og kraftig eller nedbrutt av kronisk sygdom, saasom syfilis, sukkersyke, alkoholisme o. s. v. Sidst- nævnte stiller ialfald meget store fordringer. Sygdommen be- gynder undertiden bare som en liten rød hævelse uten nogen videre lidelse. For ansigtets vedkommende staar smitten som regel i forbindelse med øiet, næsehulen eller øret. Smitten har som før antydet fundet indgang gjennem et litet saar eller en liten rift. I et nu kan ilden være begyndt. Den lille, røde hæ- velse spreder sig kraftig, og samtidig med eller en kort tid før opstaar feber med frysninger og hete, kvalme og ildebefindende. Farven blir dypere, undertiden blaalig, og endelig gaar den over i rosenrødt. Huden blir blank og het. Der føles heftige smer- ter, og det angrepne hudparti er ømfindtlig for al slags berø- ring. Der er en eiendommelig hævelse i huden, idet en spalt- ning av hudlagene kommer tilsy^ne. Betændelsen eller syg- dommen har som før sagt sit sæte i huden, eller den pløier saa a si mellem det ytre og det indre hudlag (epidermis og dermis). Efterhvert som dette pløiearbeide utvikler sig eller med andre ord sygdommen spredes, løftes det ytre lag (epidermis), idet det antar alle de ovenfor nævnte symptomer. Saaledes blir der en bestemt grænselinje (line of demarcation) mellem det an- grepne parti og den normale hud. Hele ansigtet kan angripes, øielokene lukkes, næsehulen indsnævres, og den angrepne del blir besat med blærer, saa ansigtet faar et aldeles ynkelig utse- ende. St. Anthony's Fire er saaledes et karakteristisk navn. Syg- dommen kan staa paa en ukes tid eller mere. Paa dens høide- punkt ser den syke temmelig ilde ut og befinder sig ogsaa me- get uvel. Efter fire til seks dage begynder hævelsen at ta av, og en del avskalling finder da gjerne sted. Uro og fantaseren er følgesvender. Haaret falder ofte av, men det pleier at kom- me igjen. Som regel er denne sygdom for ellers sterke og friske folk ikke farlig, men vel smertefuld og ubehagelig. Rosenfeber volder av og til døden, idet betændelsen forplanter sig til hjer- 172 nehindene og gjør saaledes ende paa livet ved hjertebetændelse. Særlig er drankere ilde stedt i tilfælde av rosenfeber. Desuten indtræffer døden ofte paa grund av en hastig hævelse i halsen, særlig i glottis eller indgangen til luftrøret. Denne tilstand synes at være en følgesvend, særlig naar kroniske sygdommer har ødelagt den sykes helse. Det angrepne hudparti gjenvinder sit normale utseende; men det er svækket, og sygdommen kan let komme igjen, da mot- standsevnen er svækket. Ihvorvel rosenfeber forekommer hyp- pigst i ansigtet, er det vel at merke sig at andre legemsdele ogsaa kan angripes. BEHANDLINGEN maa være symptomatisk, det vil si den maa tillempes efter de forskjellige symptomer, da der ikke findes noget direkte middel mot denne sygdom. Det første som maa gjøres er at tilkalde læge, ti han alene kan bestemme reglene for den symptomatiske behandling. Det er ikke likegyldig hvem der er villig til at ta paa sig ansvaret like over for den syke, familien og kommunen i det hele tat. Om ikke den angrepne seiv trues paa livet, saa kan der være andre i hans umid- delbare nærhet der som allerede før antydet kanske maa sætte livet til. Den angrepne maa avsondres fra andre mennesker. Lægen og sykepleiersken maa være saaledes bedækket (ekstra) naar de er hos ham, at den ytre bedækning kan fjernes naar de for- later sykestuen, ganske som i tilfælde av skarlagensfeber. Le- gemskræftene maa vedlikeholdes ved god og nærende men let diæt. Her maa lægen rette sig efter feberens gang. Den lokale behandling av ansigtet er vigtig, men ikke avgjørende. Saa mange forskjellige midler er blit benyttet at det her vilde være faafængt at beskrive nogen av dem. Dog kan det med tryghet sies at paa et tidlig stadium vil benyttelse av engelsk salt opløst i varmt vand og anbragt i form av omslag paa ansigtet lindre de heftige smerter. Disse bør være varme og skiftes hyppig. Den syke bør holde sig tilsengs. Tilstrække- Hg og regelmæssig avføring fra tarmkanalen kræves i alle disse sygdommer. Nittende kapitel BARNELAMMELSE Denne hører med til de smitsomme sygdommer, og derfor omtales den nu. Den "nye sygdommen" eller "den med det rare navnet" kaldes den stundom. Dens videnskabelige navn er acute anterior poliomyelitis. Ved at se litt nærmere paa den vil vi maaske finde at den ikke er saa vanskelig at forstaa. Ihvorvel lammelse i musklene er dens egentlige kjende- tegn, er sygdommens sæte i rygmargen. Den ytrer sig ved de forskjelligste slags lammelser, dels av een arm, dels av ett ben, dels blot av een eller nogen faa muskler, og undertiden endog av næsten hele legemet. Lammelsene kan forsvinde om- trent fuldstændig, undertiden aldeles, men kan ogsaa vedbli og medføre hel eller delvis forkrøpling. Og heri ligger just det skjæbnesvangre ved barnelammelsen. Sygdommen har optraadd i mild grad og med mellemrum av nogen faa aar. Det er kun i den senere tid den har optraadd hyppig og i sterkere ytringsform. I Europa, og særlig i de nordiske land, optraadde den i aarene 1904 og 1905 meget heftig. Indtil den tid hadde videnskapen liten eller ingen kjend- skap til sygdommens art. Saa sent som i 1916 blev særlig De Forenede Stater alvor- lig hjemsøkt av denne nu meget frygtede sygdom. I byen New York alene forekom der 2,500 tilfælder med en stor dødelig- hetsprocent. I 1841 var der nogen faa tilfælder av en mild art i Louisiana, og i 1894 optraadde der en let epidemi i Ver- mont med 132 tilfælder og 18 dødsfald. Men vort land hadde i grunden været spart indtil 1910. Norge led meget i 1904-5. Et par forskere i vort land ytret den mening at sygdommens voldsomme optræden her i 1910 og 1916 var en direkte følge av dens herjinger i de nordiske land i 1904. Og mange ukvems- ord fik skandinavene baade mundtlig og i avisene. Allerede før 1916 hadde sygdommen som sagt forplantet sig til De Forenede Stater, og der er ingen tvil om at immi- grationen var et bindeled. Saaledes var der i aaret 1910 5,093 tilfælder med 825 dødsfald i vort land. Sygdommens herjinger er endnu i friskt minde. Det er nu slaat fast at sygdom- men er MEGET SMITSOM Den hadde saavidt optraadd i Brooklyn i 1916 da den ogsaa optraadde i New York. Og inden man kunde rigtig tænke 174 sig om, var den allerede naadd til forstaden Newark. Man synes at ha rede paa at den blev bragt fra Brooklyn til New York ved en melkekjører. Barn under fem aar angripes først og fremst, dog synes ingen alder at være fri for den. Fra aaret 1910 blev sygdommen gjenstand for ihærdig forskning f;or vort lands vedkommende. Flere nyttige opdagelser var før blit gjort i Norge og Sverige. Alle bestræbelser synes at føre til det samme resultat, nemlig at sygdommen foraarsakes ved en bacille av kokke-typen. SYGDOMMENS SÆTE er i rygmargen. Dens art er en betændelse der virker øde- læggende paa cellevævet. Forbindelsen mellem lammelsen og rygmargen kan bedst forstaaes ved en oversigt over de legems- dele i hvilke sygdommen ytrer sig. Ryggen danner kroppens bakside. Dens benede del er rygraden og delvis ribbenene. Den har store, kraftige muskellag, en tyk hud, men er for- holdsvis fattig paa blodkar og nerver. Saaledes kan mennesket utholde mere bank paa ryggen end paa andre legemsdele. Ryg- raden bestaar av det samlede antal (33) hvirvelben, der alle er selvstændige ben, forbundet med hverandre ved mellemlig- gendc bruskskiver og sterke ledforbindelser. Den stundom gjængse tanke at disse hvirvelben, som utgjør rygraden, er saa daarlig sammensat at de kan gli ut av sin stilling, er mildest talt latterlig. Nordkap kan likesaa snart gli ut i havet. Den altskapende haand har befæstet disse for alle behov - som enhver kirurgs erfaring kan bevidne. I rygdelen mottar hvert hvirvelben sit par ribben, som ytterligere styrker sammensæt- ningens helhet. De før nævnte mellemliggende bruskskiver danner en god støtpute for de enkelte hvirvler under hop og tunge byrder. Da de trykkes sammen naar legemet er opreist, og omvendt, er man gjerne litt høiere om morgenen efter nattens hvile end man er om aftenen efter dagens opreiste stilling. RYGMARGEN er likesom en fortsættelse av hjernen nedad. Den kan sam- menlignes med en snor eller reiv der ligger i rygradens cen- trum. en hulhet, der passer til rv^marg-ens tvkkelse. De sam- lede hvirvelben eller rygraden tjener først som centrum for legemets tyngdepunkt, det hvortil den hele krop støtter sig, og dernæst tjener dens indre hulhet eller kanal som beskyt- tende leie for den fra hjernen nedover fortsættende del, nem- lig rygmargen. Den er av tykkelse omtrent sdm en alminde- lig blyant og dækkes av de tre hinder som fra hjernen følger den nedover. Dens sammensætning bestaar av en ytre hvit og 175 en indre graa masse. Den er ikke rund, men der løper en fure langs forsiden og en anden langs baksiden, saa der dannes likesom to sidehalvdele. Disse er igjen delt ved mindre furer, hvorved der i hver halvdel blir to avdelinger, fra hvilke de forreste og de bakerste røtter utspringer, der sammen danner en rygnerve. Rygmargen utsender 31 par saadanne nerver paa hver side gjennem de huller som dannes mellem hvirvelbenene. I disse nerver er følelses- og bevægelsestraader blandet sam- men. De forener sig til et net paa en ytterst indviklet maate - alt for at tjene de mange formaal som paahviler regulerin- gen av det hele legeme. De inderste saa vel som de ytterst liggende dele av lege- met staar i forbindelse med hjernen gjennem de mangfoldige forgreninger av nervesystemet. Bevægelsestraadene staar i for- bindelse med musklene. Man kan nemlig ikke tænke sig en bevægelig muskel uten at sætte den i forbindelse med en fin nervetraad. Ja, endog hver enkelt trevle av muskelen har sin egen nervetraad. Disse nervetraader leder viljens budskap fra hjerne og rygmarg til de vilkaarlige muskler. Alle legemets dele lystrer i sund tilstand disse bud, hvor hurtig de end følger paa hverandre og med hvor stor nøiagtighet de end maa ut- føre sit arbeide. Muskelspillet kan ikke sees gjennelm huden, men kjendes paa resultatene. Vi har hermed klargjort forbin- delsen mellem den bevægende muskel og hjernen, viljens sæte. Barnelammelsen kan nu LETTERE FORKLARES naar vi mindes denne forbindelse. Vi nævnte at acute anterior poliomyelitis er dens videnskapelige navn hertillands. Selve lammelsen er et tegn paa at der er noget galt fat, ikke med musklene, men med nervetraadene nogensteds i deres løp fra hjernen til muskelen. Sygdommen er en betændelse, so/m leirer sig i og omkring de forreste av de før beskrevne røtter netop hvor disse avledes fra rygmargen for sammen med de bakerste røtter at danne den samlede rygnerve, hvis forgreninger naar til de forskjellige muskelgrupper. Ordet acute trænger ikke videre beskrivelse. Det betyder hastig. Anterior er det samme som forreste (forreste røtter). Polio kommer av græsken og betyder her graa. Myelos er det græske navn for marg. Acute anterior poliomyelitis er altsaa en hastig betændelse i de for- reste røtter i rygmargen. Forbindelsen mellem muskel og nerve er her det allervig- tigste at mindes. En i og for sig ødelæggende betændelse nogensteds i den lille rygmargen avskjærer forbindelsen mel- lem hjernen og de muskler hvis nervetraader er angrepet, og en muskel blir ubevægelig naar dens livstraad, nerven, er øde- 176 lagt. Man kan avskjære en blodaare til 'muskelen, og allike- vel vil denne fortsætte at leve og virke; men man kan ikke avskjære nerven uten at muskelen straks blir uvirksom og dør, og da har man lammelse. Naar en betændelse leirer sig i rygmargen, avskjæres der- med nerverøtter og nervetraader. Naar vi i begyndelsen sa, at sygdommen optrær med de forskjelligste slags lammelser, dels av en arm, dels av et ben o. s. v., saa har det sin grund deri, at sygdommens sæte i rygmargen kan være saa forskjellig. Muskelgruppene i armen faar sine nervetraader avledet høiere oppe i rygmargen end for eksempel de som gaar til laarbenet. Musklene i brystkassen faar sine nervetraader avledet ganske uavhængig av dem som gaar til benene o. s. v. Saaledes beror det hele paa i hvilken del av rygraden betændelsen leirer sig. Hvis avledningen for nervetraadene til musklene i brvstkas- sen er angrepet, vil det ha den sikre død til følge, da intet menneske kan leve uten at brystet pumper luft. SYGDOMMENS KJENDETEGN Disse er ikke absolute med undtagelse av lammelse. Men hvis denne farsot forekommer i nabolaget, er der flere symp- tomer der kan tjene som kjendetegn; men ingen er at stole paa uten dette ene, fra hvilket ogsaa sygdommen har faat sit navn. Lægen vil først ta i betragtning om barnet har været utsat for smitten. Hvis han finder nogenlunde følgende symp- tomer: en akut (hastig) sygdomstilstand med hodepine, litt saar hals, høi feber, brækning med forutgaaende uregelmæs- sighet i tarmkanalens avsondring, let rystende, stundom skjæl- vende muskelbevægelser og dertil en ømhet der foraarsaker stivhet i nakken - da vil han tænke paa barnelammelse. Der- som han finder at barnet motsætter sig endog morens ømme favntak og foretrækker heller at ligge rolig paa ryggen, da bestyrkes han i sin tro; ti i tilfælde av barnela'mmelse blir hele rygraden øm og motsætter sig enhver liten foroverbøining. Det uhyggeligste av alle symptomer, nemlig lammelsen, kommer sidst. Da skal der heller ikke længer nogen læge til for at kunne forstaa tilstanden. Den er selvindlysende. SYGDOMMENS BEHANDLING er det vigtigste; men desværre er der ikke saa meget at si om denne sak. Den syke bør ligge rolig tilsengs og faa lunkne bad ret ofte for at hjælpe paa feberen o. s. v. Det sier sig seiv at læge bør tilkaldes. Hvis lam.melse i et eller flere lem'mer viser sig, saa er det en feilagtig behandling straks at begynde med bestemte bevægelser, gnidning, massage eller lignende for 177 likesom at formaa imusklene til at arbeide. Dette er ikke alene galt, men det er farlig. Resultatet kan bli at lammelsen ved- varer, mens bevægelsen i ret mange tilfælder kommer tilbake i de lammede lemmer om kortere eller længere tid. Faa, neppe noget menneske vil røre eller bevæge en øm finger. Saa bør det være ogsaa her, ialfald indtil betændelsen, ømheten og stiv- heten i ryggen er forbi. Lemmene burde indtil da ligge ro- lige og utstrakte. Lægen vil vite naar denne tid kommer. Serumbehandling i det akute stadium synes at love meget for fremtiden. Rockefeller Institute har tat ledelsen paa forsknin- gens omraade. De har drevet det langt i at tilberede blod- serum til indsprøitning for folk der heldig har overstaat et anfald av barnelamimelse. Princippet er her det samme som det vi beskrev for tilberedelsen av difteri-antitoxin. Den syke maa avsondres. Kvarantæne maa indføres. EFTERBEHANDLINGEN er det mere vigtig at dvæle litt ved. Naar den tid er kommen da al betændelse og ømhet i rygraden og ellers i kroppen er forsvundet, kan let gnidning eller massage anvendes - ikke før. Saadan gnidning maa utføres av folk der forstaar sig paa den ting. De rette Jmuskler maa gnides, det er jo selvsagt. Endnu mere vigtig er det at man ikke begynder at halte sig fram for tidlig. Er der nogen syk sojm trænger at beskyttes imot kvaksalvere, saa er det den der lider eller har lidt av bar- nelammelse. Folk sier gjerne: Dersom kvaksalvere ikke kan gjøre noget godt, saa gjør de da heller ikke noget ondt. Det er slet ikke tilfælde. Ubotelig skade gjøres dagligdags mot disse syke med for mange "raaer" og midler. Disse patienter maa, naar den rette tid kommer, begynde forfra igjen med det at lære at gaa. Forstandig bruk av stav og krykker og endmere videnskabelig anvendelse av støttende apparater (braces) vil yde de svake muskler hjælp. I muskelgruppen hvor bevægeligheten er ganske borte, kan omplantning av sener fra andre bevægelige muskler i ret mange tilfælder være til megen hjælp. Atter igjen ved at avskjære sener for eksempel i hælen, hvor tærne hænger paa grund av lammelse i de muskler der øver kontrol over disse, vil saadan behandling gavne det voksende barn meget, da det derved let- tere kan faa fotbladet med sig. De fleste stater i Unionen har oprettet hospitaler for særlig behandling av saadanne ulykkelige barn. Denne sygdom MAA IKKE FORVEKSLES med epidemic cerebro-spinal meningitis (hjernehindebetæn- delse), ogsaa en av de nyere sygdommer som indtræffer i bar- 178 neaarene. Medens barnelammelsens sæte som før beskrevet er et punkt bare etsteds i rygraden, saa er epidemic cerebro-spinal meningitis en heftig betændelse i den hinde som omslutter hele hjernen, av hvilken rygmargen er en fortsættelse nedad. Alt- saa en betændelse i den hinde (meninx) som helt indeslutter rygmargen og hjernen. Cerebro staar for hjerne, spinal for rygmarg. Dette er ogsaa en meget farlig sygdom. Symptomene er ikke ulike barnelammelsens. Et utpræget symptom er at hæl og nakke vil trækkes sammen. Sygdommen kaldes ogsaa "spot- ted fever" paa grund av de blaarøde flekker der stundom fore- kommer i huden. Sygdom\men foraarsakes av en bacille der i grunden blev opdaget og beskrevet av dr. Weichselbaum i 1887. Et bestemt kjendemerke kan den agtpaagivende læge faa ved at gjøre et indstik mellem hvirvelbenene til rygmargens hinde for derved at trække ut noget av hjernens og rygmargsækkens væ- ske. Hvis de før beskrevne symptomer er tilstede, og hvis den- ne væske er uklar og taaket, saa er disse tilsammen kjende- merker der kan stoles paa. Flexners serum, opfundet og til- beredt ved dr. Flexner ved Rockefeller patologiske institut, vil ved at bli anvendt i dette stadium redde to av hver tre barn som angripes. Tyvende kapitel HJERTET OG DETS SYGDOMMER Om dette livsvigtige centralorgan er det vanskelig at vite hvor man skal begynde at skrive; ti i en række avhandlinger der som disse er skrevet for et norsk-amerikansk publikum maa der i nogen grad ogsaa tas hensyn til de mange ting der knyt- ter sig til uttryk i forbindelse med centralorganet, der i og for sig er bare en muskel. Spørsmaalet lød for ikke længe siden: Hvad er hjertet? Svaret kom kort og greit fra en dansk mand - hjertet er en muskel. Men det er ogsaa paa mange maater noget mere. Haanden er ikke større end hjertet, sier man, naar det gjælder at gripe ned i lommen til hjælp for noget godt og nyttig øie- med. Dette uttryk skriver sig fra den gamle og tildels endnu brukte maate at avgjøre ved hjælp av en persons knytnæve hvor hjertet ligger i brystet. Det gaar slik for sig: Den høire albue lægges til ribbenene, den høire næve knyttes, og med albuen fast ind til ribbenene svinges knytnæven over paa brystet. Den falder saa nogenlunde hvor hjertet ligger, og hvad mere er, dets størrelse og omrids er ganske lik knytnævens. Saaledes og av mange andre let forklarlige grunder er det at livets talemaater dreier sig mere eller mindre om hjertet. Paa det religiøse, psykologiske, heroiske og filantropiske omraade spiller uttryk i forbindelse med hjertet en stor rolle. Frygt, kjærlighet, mod, glæde, sorg, ydmyghet, hat m. m. tilskrives hjertet. Hvem kjender ikke til følgende og mange andre uttryk: Harehjerte, varmt hjerte, stivt hjerte, modig hjerte, helt hjerte, stenhjerte, gudfrygtig hjerte, brutt hjerte, ømt hjerte o. s. v., o. s. v. Slike uttryk findes i alle sprog. Det er da helst paa det religiøse omraade disse uttryk brukes. Ti som muskelhjertet er central- organ for legemet, saa betragtes ogsaa det aandelige centrum som MIDTPUNKTET for et menneskes religiøse forhold, og omvendt. Dette har da væsentlig sit utspring fra bibelen. Paa det religiøse omraade og da særlig blandt den opvok- sende ungdom virker denne mangfoldighet av uttryk i forbin- delse med hjertet forvirrende. Alle unge mennesker vet at de har et kjøthjerte i sit bryst, et livets centrum hvorfra livets kræfter gaar ut. Det er noget av det første de lærer, seiv om 180 de aldrig gaar paa skole. De kan føle hjertets slag, særlig ved anstrengelser som barn ofte gjør ved at springe, hoppe og lig- nende. I frygtens øieblik føler de at dette livets centrum flyt- ter stilling op i halsen, og i sorgens vemod kjendes de dype suk som om hjertet vrir sig. I glædens forunderlige timer er brystet let, og i undselighetens øieblik rødmer ansigtet som gjensvar til "det indre jeg", som i alt væsentlig er det samme som hjertet. Naar hat og ilske sniker sig ind i sjælelivet, fø- les driften at stige op f ra hjerte og bryst med hevn og tugt i sin flugt. Naar kjærlighetens ubeskrivelige følelser regjerer tanke og sind, føles de altid at komme fra hjertet - og de fle- ste tror at det hele hjerte medvirker. Et hjertelig velkommen, en hjertelig hilsen er uttryk for at det hele hjerte, det hele menneske, mener hvad det sier o. s. v. Godt og vel. Saa kommer den tid i et ungt menneskes liv at opfordringer og formaninger lyder gjentagende, og det med rette, til at vite hvordan det staar til med "hjertet". Far og mor, men mor især, gjør sit bedste med at forklare disse ting. I søn- dagsskolen gjøres det kanhænde litt mere videnskabelig - og barnet begynder at tro at alle religiøse og kristelige forsæt og følelser har sit utspring fra hjertet i barmen, i likhet med de ovenfor nævnte naturlige følelser, som han eller hun ikke be- høvde hverken at sitte paa mors knæ eller i søndagsskolen for at lære. Alt er godt og vel saa længe barndommen varer. Men saa kommer ungdomstiden. Man gaar med i kirke for at høre det aapenbarede ord. Der prækes, der tales, der for- manes, der lokkes, der oplyses, der utlægges, alt ifølge evne, vedtægter og regler. Der tales om hjerte og hjertekristendom, hjertets omvendelse o. s. v. Men der er uro over sindet; ti der tales om saa mange ting som den unge ikke altid er saa sikker paa om de findes hos ham seiv. Næste gang prøver han eller hun igjen at faa rede paa disse ting; men der er noget som er galt; ti det stemmer ikke med det som utlægges. Hvor man- gen ungdom gaar ikke og vrir sig i aandelig nød over kristelige spørsmaal, fordi han eller hun ikke føler slik som han har hørt han bør føle. Nogen maa bære skylden for tvetydig forklaring av livsvigtige ting. Der er flere som har skyld, men PRESTER OG PRÆDIKANTER ER DE STØRSTE SKYLDNERE paa dette omraade. Hvor mangen prest har ikke gjort sig skyldig i den forhaabentlig oprigtige og hjertelige handlemaate at søke at gjøre det rigtig klart ved at lægge haanden paa sit bryst og si: Du maa føle det slik og slik derinde, min unge ven. Eller - du gamle synder, der maa bli en forandring her- inde o. s. v. Godt og vel - det er ret for saa vidt som han taler 181 om sjælslivet i et menneske; men seiv da kan et menneske, især en ungdom, bli forvirret istedenfor veiledet. Vi kjender til flere saadanne blandt ungdommen. Prestene synes at glemme at uttrykket hjerte i det aaben- barede ord er brukt saa forskjellig. Snart gjælder det et men- neskes aand, snart forstaaelsen eller fatteevnen, meget ofte vil- jen; til sine tider de forskjellige følelser, stundom samvittighe- ten; og som oftest den ganske og hele sjæl med alle dens egen- skaper og dens deltagelse i det som er enten godt eller ondt. Det aandelige hjerte er et abstrakt midtpunkt som ikke kan pekes paa, ikke regnes med som et organ der enten' er godt eller ondt. Det er godt eller ondt i samme grad som et menneskes sind, tanker, lyster,- men fremfor alt dets vilje - er god eller ond. Og den prest eller prædikant som lægger haanden paa brystet for at peke til det sted hvor det aandelige hjerte efter hans mening har sit sæte, bør faa plads bak plogen. Det vil endog være vanskelig for en saadan mand at lægge op en ben fure. Efter vor mening bør formaning til viljen høre med til da- gens orden baade for gammel og ung. Det er viljen som styrer og regjerer mennesket. Naar der staar: "Fra hjertet utgaar onde tanker" o. s. v. - eller om tolderen at han slog sig for sit bryst o. s. v. - saa er diisse konkrete uttryk for abstrakte gjen- stande. Det peker paa den indre bevissthet. "Si ikke i dit hjerte" o. s. v. kan godt læses: "Si ikke i dit indre", eller "Si ikke med dig seiv." Teologer og andre kan snu og vende paa uttrykket hjerte hele sin levetid, og folk vil ikke forstaa eller ha gagn derav uten at de lægger ind i meningen det som hører med til det personlige jeg med alle tilhørende egenskaper, men fremfor alt vilje og sind. HJERTET I VOR BARM Dette organ er et kraftig muskelapparat, der i alle enkelt- heter ligner en sugetrykpumpe - eller bedre sagt, alle suge- trykpumper ligner hjertet. Det er en kjøtpose med en indre hulning bestaaende av flere avdelinger. Det ligger i og er om- git av en pose der kaldes pericardium. Dette er en tynd hinde i likhet med den som omslutter lungene. Kardia er det græske ord for hjerte. Peri er det græske uttryk som stemmer med vort omkring. Hjerteposen, pericardium, betyder altsaa om- kring hjertet. Hjertet ligger mellem lungene og er vel beskyt- tet bakom brystbenet. Dets størrelse svarer noget nær til ved- kommende persons knytnæve, idet tommelsiden kan betragtes som hjertets bakerste og bredeste del, mens roten til lillefinge- ren kan betragtes som svarende til hjertets spidse del. I grun- 182 den er hjertet trekantet. Den bakerste eller bredeste del lig- ger i høide med fjerde og femte ribben, mens den smale del, hjertespidsen, ligger i høide med den bruskede del av sjette og syvende ribben. Hjertets gjennemsnitlige vegt er 350 gram (ca. pund) hos manden og ca. 300 gram hos kvinden. Den største del av hjertet ligger paa venstre side av legemets midt- linje. Ved siden av at ligge i hjerteposen, som er vid og rum- melig, hænger hjertet i sine store blodaarer, baade de som gaar ut og de som samler ind. Det har ingen anden befæstning. Av utseende er det knudret og slet ikke hjertelig - ialfald ikke med de billeder eller avtryk som vises i bøker og blade og den form som benyttes for "heart candy." Hjertet er nemlig ikke fladt, men fuldt og rundt. HJERTETS BYGNING er det nødvendig at si noget om for dermed at berede vei til en mulig forstaaelse av de forskjellige slags hjertesygdommer. Muskelvæv er saa at si det eneste byggemateriale ved siden av en egen slags hinde for den indre hulning. Hjertets muskelvæv er forsterket. Alt muskelvæv er stripet, baade det vilkaarlige og det som ikke er under viljen. En mu- skel er simpelthen hvad i daglig tale kaldes kjøt. Den bestaar av et visst antal trevler (fibers, smaatraader), som holdes sam- men med bindevæv i en bundt, og disse trevler er igjen bundter av finere trevler eller traader. Muskelens endepunkter dannes av senevæv, hvorved muskelen fæstes til bendele. Vi har to slags muskler, de "vilkaarlige," der staar under viljens indfly- delse, og de "uvilkaarlige," som arbeider uten vor vilje. De vilkaarlige muskler har tverstriper i sin sammensætning, mens de uvilkaarlige er glatte. Muskulaturen i hjertet er ikke alene tverstripet, men ogsaa korsstripet, ligger i lagvis og er forster- ket med mange forgreninger lagene imellem. Og der er grund for det; ti hjertet maa jo arbeide uavladelig. Det begynder længe før vi fødes til verden og fortsætter indtil det øieblik da øiet lukker sig i døden. Det har aldrig ferie. Dets vægger er altsaa forsterkede vægger. Skjønt hjertet rigtignok er en pose, saa har det allikevel sine avdelinger paa indsiden. Norske folk kjender noget til høire og venstre hjertekammer. Og det er ret saa. I grunden har vi to hjerter - høire og venstre. Det er vanskelig at tænke sig en pose med avdelinger. Vi vil ligne hjer- tets kamre med et hus med to etager og ialt fire værelser. Huset kan staa mot øst og vest. Og de fire værel- ser kan benævnes øvre venstre, øvre høire mot øst og nedre ven- stre og nedre høire mot vest. Øvre venstre og høire kan be- tragtes som forkamre til nedre venstre og høire kammer. For- 183 kamrene eller øvre høire og venstre er uregelmæssig firkan- tede og med forholdsvis tynde vægger. Disse kaldes i det en - gelske sprog "auricles." Rummet i høire og venstre nedre kam- mer danner en trekant med spidsen nedad. Deres vægger er tykke og kraftige. Disse kamre heter i det engelske sprog "ventricles." Der er bindetraader igjennem rummet i hvert kam- mer fra væg til væg, der ytterligere forsterker hjertets bygning. Øvre høire og venstre kammer holder normalt to unser blod hvert, mens nedre høire og venstre kammer holder tre unser hvert. La os se os om i disse "HJERTEVÆRELSER" for at finde hvilke forbindelser der er mellem dem. Vi finder to indganger til høire øvre kammer, og desuten er der en mel- lemvægsaapning fra dette kammer til nedre høire kammer. Dette nedre kammer har en stor utgangsdør. Saalangt har vi gjen- nemset bare høire hjerte. For at se den venstre del maa vi gaa ut igjen og omkring; ti i levende live er der ikke nogen direkte forbindelse mellem høire og venstre hjerte. Vi finder da at til øvre venstre kammer er der fire smaa ind- ganger, og fra øvre venstre til nedre venstre kammer er der en mellemvægsaapning. Dette venstre nedre kammer har ogsaa en forholdsvis stor utgangsdør. Der er tapetsering i alle disse værelser med en egen slags hinde der kaldes med det græske ord endokardium. Endo betyr paa indsiden, og kardia betyr som før sagt hjerte. Vi vil igjen merke os at der ikke i levende' live er nogen direkte aapning mellem høire og venstre side av hjer- tet. Men derimot er der før fødselen en saadan aapning mellem høire og venstre øvre kammer (foramen ovale), mens de fire indgangsdører til øvre venstre kammer er lukket samt likeledes utgangsdøren fra nedre høire kammer. I det øieblik barnet fødes, lukkes døren (foramen ovale) mel- lem øvre høire og venstre kammer, og de fire indgangsdører til øvre venstre og den store utgangsdør fra nedre høire aapnes. Det er den hjerteforandring som foregaar ved den naturlige fød- sel. Et menneske kan nemlig ikke være naturlig født uten at en forandring i hjertet har fundet sted. Alle disse døraapnin- ger som vi taler om for at anksueliggjøre hjertets bygning, re- præsenterer i de fleste tilfælder begyndelsen og avslutningen av blodets løp gjennem aarer og vener. HJERTETS ARBEIDE Hjertet kan ikke arbeide uten andre organers medvirken. Der er mange av disse; men for vort nuværende behov er det nødvendig at faa et overblik kun over hvad som kaldes det store 184 og lille kredsløp. Hjertet arbeider uavladelig med blod som er i den sterkeste bevægelse. Blodet har visse løp at gjøre gjennem aaresystemet. Dissse løp kaldes kredsløp. Der er to saadanne. Begge gaar gjennem hjertet. Begge er like vigtige og nødvendige. Uten det ene kan ikke det andet tjene. Det ene, nemlig det store, er nærende for kroppens vedkommende og det andet, det lille, er rensende for selve blodets vedkommende. Det store kredsløp kan sies at begynde i nedre venstre kam- mer; ti der tar den store aare, aorta, sin begyndelse. Blodet er kommet til nedre venstre kammer (left ventricle), fra forkamret, øvre venstre (left auricle), som vi nærmere skal se. Herfrå spre- des blodet ut gjennem aarer til alle kroppens dele for at ernære og styrke den. Disse aarer kaldes spredeaarer. Den begyn- dende aare, aorta, er ca. i% tomme i gjennemsnit. Den hæ- ver sig majestætisk op og ut av hjertet nogen tommer, hvor- paa den vender sin kurs bakover og nedover. Idet den bøier sig i brystets øvre del, gir den fra sig mindre aarer (branches) til hals og hode, til høire og venstre arm. Og idet den fort- sætter nedover, gir den hyppig fra sig mindre aarer til nyrene, milten, maven o. s. v., indtil den i underlivet forgrener sig i to like dele, en til hvert laar; og disse to fortsætter sit løp nedover like til taaspidsene. Gjennem hele sit løp blir spredeaarene mindre og mindre, idet de gir fra sig mindre aarer. I foten og tærne saa vel som i haanden og fingrene er saaledes spredeaa- rene ganske spinkle. Dette er i al korthet spredesystemet hvorved rødt blod finder vei ut til alle legemets dele. Disse spredeaarer kalder man i almindelighet pulsaarer. BLODET MAA OGSAA FINDE VEI TILBAKE Og denne vei gaar gjennem samleaarene, som ofte kaldes vener - eller ogsaa blodaarer i motsætning til pulsaarer. Disse aarer utgjør hvad vi kalder samlesystemet. Forbindelsen mellem de to systemer, nemlig sprede- og samlesystemet, ute i legemsvævet kaldes kapillarrør. Disse er smaa, haarfine av størrelse. Ofte er de ikke andet end ridsen, væg i væg, mellem to indtil hinanden liggende celler. Venene begynder som bitte smaa blodaarer, til eksempel i tærne eller fingerspidsene, og blir større og større efterhvert som de løper sammen paa veien tilbake til hjertet. Ethvert menneske ka)n se disse vener eller samleaarer paa haandbaken. De er blaa av utseende, da de fører mørkt blod i motsætning til sprede- eller pulsaarene, der fører lyserødt blod. De mangfoldige smaa vener samles i to hovedkanaler, den øvre hulaare (superior vena cava), som tar blodet fra hode, hals, armer og bryst, og den 185 nedre hulaare (inferior vena cava), som tar det fra benene, underlivet og fordøielsesorganene. Portaaren, som fører gjen- nem leveren, er den sidste vene som den nedre hulaare tar op i sig før den møter den øvre hulaare og de to hver for sig tømmer sit indhold ind i øvre høire hjertekammer (right auricle), for saaledes at fuldbyrde det store kredsløp. Dette kredsløp gaar saaledes som vi har set ut fra venstre hjerte- kammer og kommer tilbake til høire hjertekammer. Dets be- gyndelse er i nedre venstre og dets fuldendelse i høire øvre. Rent, rødt blod gik ut, mørkt og tungt blod kommer tilbake. Forbindelsen mellem høire og venstre hjertekammer er gjennem DET LILLE KREDSLØP Det kaldes det lille fordi det er kortere end det vi netop har beskrevet. Vi kan si at det tar sin begyndelse i nedre høire kammer (right ventricle), hvor en stor pulsaare stiger op og deles i to like dele, en til hver lunge. Det mørke blod drives gjennem lungene for at kunne komme i forbindelse med luften, hvorved det renses. Det samles igjen fra lungene gjen- nem to aarer fra hver lunge, altsaa fire samleaarer, som læg- ger sin vei tilbake til venstre øvre hjertekammer. Det lille kredsløp kan altsaa sies at begynde i høire hjerte- kammer, hvor det store kredsløp fuldføres, og det fuldføres i venstre hjertekammer, hvor det store kredsløp har sin be- gyndelse. Saaledes sker forbindelsen mellem høire og venstre hjertekammer i begge tilfælder ad en omvei, i det ene tilfælde for at ernære legemsvævet, i det andet for at faa blodet renset. Hjertets arbeide kan nu lettere beskrives. Vi kaldte det til at begynde med en sugetrykpumpe. Hjertet arbeider uav- ladelig med blod som en pumpe arbeider med vand, sa vi. Det har altid været saa, men verden har ikke visst det før William Harvey, en engelsk læge, i 1628 kundgjorde sin op- dagelse, den nemlig, at blodet cirkulerer, gaar i omløp og kommer tilbake til sit utgangspunkt. Harvey blev utledd og haanet av alle sine samtidige. Folk vilde ikke tro ham, kaldte ham for en galning o. s. v. Men hans anskuelse har vundet frem og er antat idag av alle mennesker, baade oplyste og uoplyste. Indtil hans tid trodde man at blodet silte gjennem cellevævet uten bestemt omløp. EN SUGETRYKPUMPE gjør to ting. Den suger til sig og den driver fra sig. De fleste vandpumper er sugetrykpumper, og er alle modellert efter hjer- tet. Vi vil ta for os knytnæven igjen. Ved at aapne og lukke den omtrent en gang hvert sekund og holde paa dermed et 186 helt minut, kan man faa et indblik i hvorledes hjertet arbei- der. Høire og venstre nedre kammer (ventricles) er den ar- beidende del av hjertet. I disse er det at de to kredsløp tar sin begyndelse, det store fra venstre og det lille fra høire kam- mer, som vi allerede har beskrevet. Naar hjertet trykker sig sammen, blir begge disse kamre mindre, og ved denne be- vægelse drives blodmassen ut gjennem pulsaarenes rørsystem, til hvert punkt i legemets organisme for at ernære, samtidig med at den anden blodmasse, som allerede er kommet tilbake fra ernæringshvervet rundt om i kroppen, sendes ut til lunge- nes væv for der at paavirkes og renses av luften. Begge blod- masser sendes ut samtidig av de to nedre kamre ved deres sammentrækning. Begges tryk og retning er opad og kan lignes med nævens lukning. I næste øieblik, da disse to nedre kamre slappes, utvides de og blod trænger ind fra forkamrene (øvre høire og venstre), hvor det har samlet sig fra samlerørene (venene) ved suge- kraftens virkning. Venstre øvre kammer har samlet fra begge lunger, høire øvre fra resten av kroppen gjennem øvre og nedre hulaare. Begge forkamre fyldes samtidig. Et blodlegeme (celle) vil i et normalt menneske gjøre turen gjennem de to sprede- og samlesystemers kredsløp en gang hvert halvt minut. Hjertets slappelse eller utvidelse kan sammenlignes med knytnævens aapning. I det medicinske sprog kaldes sammen- trækningen systole og slappelsen diastole. Begge disse bevæ- gelser i normal tilstand er vigtige for lægen at lære at kjende. Endnu en vigtig del av hjertets bygning maa beskrives, nemlig hjerteklappene. Vægger og værelser i et hus er vigtige, men dørene er ogsaa vigtige. Saaledes med hjertet. Dets vægger er umaadelig vigtige, som ogsaa dets inddeling i kamre er nødvendig for blodets befordring i de forskjellige retninger. Som dørene i et hus er av overmaate stor betydning, saa er ogsaa dørene i hjertet vigtige. For os er de av særlig betyd- ning; ti ved en nogenlunde klar forstaaelse av deres bygning og arbeide vil det falde forholdsvis let at forklare de forskjel- lige hjertesygdommer. Hvad nytter det at bygge et varmt hus dersom dørene mellem værelsene og særlig de som gaar ut ikke lukkes godt igjen? Somme dører lukkes slet ikke, og seiv om de lukkes, saa er der altid træk igjennem dem. Saa- ledes ogsaa i hjertet, som vi nærmere skal se. Som der er fire avdelinger eller kamre i hjertet, saa er der ogsaa fire dører, saakaldte klapper eller klaff er. (Paa engelsk kaldes de valves). Disse er en meget vigtig del av hjertets organisme. Ti skjønt blodet er i uavladelig sterk bevægelse, saa maa det dog stanses saapas længe i de forskjellige værelser i hjertet at det kan ledes i de rette løp, nemlig det store og lille kredsløp. Det 187 sker ved at somme klaffer (dører) holdes lukket mens andre er aapne, og omvendt. De to egentlige klaffer er mellem det øvre og det nedre kammer. De er i grunden en del av mellemvæggen, der hæn- ger lik en dør og svinges indad - det vil si, de hænger og svinger ind i nedre kammer (ventricle) fra mellemvæggen. Mellem venstre øvre og nedre kammer er klaffeapparatet to- fliket, det vil si at mellemvæggenes aapning er lik en dobbeldør, hvor begge dører svinges indad. Denne klaff kaldes ifølge denne sin form mitralen. Mellem høire øvre og nedre kammer er klaffeapparatet (døren) tredelt og svinges nedad, det vil si i ventrikelen eller det nedre kammer. Hvis man sætter en tre- kantet fil gjennem et tyndt papir og trækker den forsigtig ut, vil den treriftede aapning i papiret kunne sammenlignes med trekløver-klaffen i høire hjerte. Denne klaff kaldes tricuspid (tre-spidset). I denne forbindelse falder det beleiligst at si noget om de NORMALE HJERTELYD Ved at lægge øret til brystet vil man snart lære at merke to hjertelyd som høres nogenlunde som naar følgende stavel- ser uttales ifølge sin stavemaate, nemlig lub-dub, lub-dub, o.s.v. Den første lyd er litt længere end den anden. Den foraarsakes ved at begge nedre kamre trækker sig sammen for at drive ut blodmassen til de to kredsløp samtidig med at mitral- og tri- euspidnklaffene (dørene) lukkes tæt igjen mens dette staar paa. I normal tilstand lukkes disse igjen saa tæt som det overhodet gaar an at lukke nogen slags aapning. Begge disse klaffer er forsterket fra øvre kammer ved traader der er heftet til dem omtrent som spiralfjæren i en staaltraaddør. Ved luk- ningen av disse og den samtidige sammentrækning av de nedre kamre forekommer altsaa den lyd som ellers kaldes for første hjertelyd. Disse klaffer holdes lukket for at blodstrømmen kan fort- sætte den rette vei og ikke sendes tilbake hvor den netop kom fra, nemlig øvre kamre, samtidig med at disse sidst- nævnte (øvre kamre) kan tjene som midlertidige beholdere for det fra de to kredsløp tilbakevendte blod, som under denne ventetid har samlet sig. Tredje og fierde klaff (valve) er i nulsaarene. en paa hver side, ut av høire og venstre hjerte- kammer. Disse er i begge tilfælder halvmaaneformet og lig- ger inde i blodaaren som en utklippet halvmaane av papir kan lægges over mundingen paa et jernrør. I grunden er de fulde av pulsaarens indre hinde, som lægger sig i halvmaaneskik- kelse, altid tre i tall et og saaledes sluttet til hverandre at de fuldstændig kan lukke aapningen. De kaldes tildels ventiler. 188 Anden hjertelyd (dub) følger hurtig paa den første og for- aarsakes ved at disse klaffer i den store pulsaare, aorta, en fra venstre nedre kammer og en i pulsaaren til lungen fra høire nedre kammer, lukkes paa samme tid. Derved hindres blodet fra at løpe tilbake efter at det er drevet ut fra de nedre kamre. Det burde falde let nu at fatte at samtidig med disses luk- ning aapnes begge klaffer mellem væggene (mitralen og tri- cuspid) for at slippe blodet ned fra forkamrene til nedre høire og venstre kammer, som begge to fyldes og dermed paa samme tid utvides. Hjertets arbeide i taktfast sammentrækning (systole) og slappelse (utvidning eller diastole) taaler ingen avbrydelse, men varer fra den første fosterspire indtil døden. PULSSLAGENE kjender de fleste mennesker noget til. De svarer til sammen- trækningene (systole) og forekommer i det voksne normale individ 72 ganger i minuttet. Hos spædbarnet nærmer det sig det dobbelte antal. Et pulsslag er en utvidelse av pulsaarens væg ved tryk indenfra og er foraarsaket ved den løpende blod- masse der drives ut ved hjertets* sammentrækning» Pulsen kjendes bedst i haandleddet. Hjertets slag kan føles med fin- geren paa brystet litt indenfor og nedenfor venstre brystvorte. Hjertet har sit eget nerveapparat med traader og forbindelser indleiret i muskellokene. Men dette specielle nervesystem re- guleres og beherskes fra hjernen gjennem den store vagus- nerve, der kommer direkte fra hjernen uten npgen florbin-' deise med rygmargen. Hjertet er ogsaa under indflydelse av det sympatiske nervesystem, som indvirker paa dets arbeide. Til eksempel under frygt eller angst vil dette nervesystem mid- lertidig bibringe hjertet stimulerende impulser, som gjør at det slaar haardere og hurtigere og føles som om det har flyt- tet op i halsen. HJERTETS SYGDOMMER Hjertefeil i en eller anden form er ifølge officiel statistik den største av alle dødsaarsaker. Neppe gaar en dag, ialfald i de store byer, uten at man kan høre eller læse i avisen om et eller andet menneske som er avgaat ved døden i en hast - endog efter et velbefindende der i det almindelige omddmme tydet paa en god helbred. I de fleste saadanne tilfælder er dødsaarsaken hjertefeil i en eller anden form. Den græske læge Hippokrates ( i det femte aarhundrede før Kristus), som i den civiliserede verden altid er blit be- tragtet som den moderne lægevidenskaps far, lærte at hjertet 189 ikke kunde være sæte for nogen sygdom. Den samme opfat- ning var herskende like til midten av det syttende aarhundrede. Først da englænderen William Harvey som før nævnt opdaget at blodet gaar i kredsløp, begyndte man at granske hjertets lidelser. Og fra denne ikke fjerne tid har vi erhvervet os mere og mere kjendskap til hjertet og dets sygdommer. Folk flest har skræk for hjertefeil. Og det med rette. Men der mangler oplysning om hvad hjertefeil er og om aarsakene dertil. Det er heller ikke noget let emne at skrive om paa saadan vis at det som sies kan forstaaes. Vi vil først forutskikke den bemerkning, at der kan være flere slags feil i hjertet. Naar der sies og skrives hjertefeil, saa er dette uttryk for folk i almindelighet et fællesnavn for mange tilstande. For at være videnskapen tro maa vi inddele de forskjellige hjertesygdommer i to hovedgrupper, nemlig de funktionelle og de organiske. Den første gruppe er ikke av nogen videre betydning i og for sig; men ialfald forholdsvis volder den kanske likesaa megen angst og forstyrrelse som den anden. Det ligger da i sakens natur, at før Harveys opdagelse var det faktisk umulig at ha nogen rigtig forstaaelse av hjertets normale status. Og derav følger at de sykelige tilstande ikke kunde kjendes og bedømmes rigtig. Et sundt og friskt menneske som befinder sig i hvile, føler absolut ikke sit hjertes slag. Man kan leve sit liv igjennem uten at føle at man har et hjerte i den betydning. Men som enhver vil ha erfaret naar man har anstrengt sig med løpen, tunge løft o. 1., eller om man utsættes for en heftig sindsbe- vægelse saasom skræk eller vrede, vil ogsaa det sunde men- neske føle at han har et hjerte. Han faar nemlig hjertebanken eller hjerteklap, som det ogsaa kaldes. Palpitation of the heart er det tilsvarende engelsk-amerikanske uttryk, som begynder at bli noksaa vel kjendt og benyttes av visse mennesker. Her- med forstaar vi da den fornemmelse som man har av sit eget hjertes slag. Det vil ofte være merkbart endog for andre at hjertet paa vedkommende banker hurtigere end sedvanlig. Dersom man under saadanne omstændigheter lægger haanden paa brystet nær venstre brystvorte, vil man føle hjertets ham- ren tydeligere end ellers. Denne forsterkede virksomhet stilner dog hurtig av. Denne fornemmelse av hjerteklap er resul- tatet av en reaktion og foranlediges av saadanne aarsaker som her er nævnt. Det hører med hos det sunde menneske. Det er en sykelig tilstand og forresten meget almindelig, naar hjerteklap (palpitation) opstaar uten speciel foranledning og ialfald uten aarsak av den slags som ovenfor er nævnt. Den følelse av beklemthet og "angst for brystet", som mange ut- 190 trykker det, som kommer anfaldsvis hos ellers friske menne- sker, kan gjerne kaldes nervøs hjerteklap. Somme mennesker kan faa det naar de sitter rolig i en stol, efter de har gaat til- sengs, eller midt i en passiar. Kort sagt, naar og hvorsom- helst. De er nok uhyggelige, disse fornemmelser; ti ellers vilde ikke saa mange mennesker komme til lægen og beklage sig over sit hjertes handlinger. Ved at undersøke saadanne, finder vi at hjertet er aldeles friskt. lalfald er der ingen virke- lig hjertefeil tilstede. Spørsmaalet blir da: HVAD ER AARSAKEN til denne saa almindelige og plagsomme hjerteklap? Og da kan svaret bli mangfoldig. Det ligger allerede i uttrykket ner- vøs hjerteklap. Mange folk glemmer at legemets kræfter er begrænset. Der er altid en leilighetsaarsak til hjerteklap av den sykelige be- skaffenhet. Ofte er denne at søke i forskjellige slags legemlige eller aandelige anstrengelser. Nattevaaken, enten det er paa opbyggelsesmøter eller paa dans o. 1. er den hyppigste av saadanne leilighetsaarsaker. Sammen med nattevaaken kom- mer drikning av sterk kaffe og te, for ikke at nævne mat til alle tider og især sent til kvelds. Cigaretter og tobak har sin andel blandt alle andre leilighetsaarsaker til hjerteklap. Det er en sørgelig tilstand vor tids slegt befinder sig i paa dette omraade. Folk i hopetal synder mot sit eget legeme. Det er natten som er skapt til hvile, og den er tiltænkt mennesket saa vel som dagen. Men den benyttes ikke til hvile, men til; sus og dus, sene møter av enhver art, og ender gjerne med at maven fyldes med baade tørt og vaadt - og dertil røk inden man gaar tilsengs. Og her er igjen prestene STORE SKYLDNERE Vi nævner prestene saa ofte fordi de indehar en traditionel lederstilling blandt folk av norsk herkomst og- betragtes erierne som saadanne der burde foregaa andre med et godt eksempel. Men her kommer deres eksempel meget tilkort. Læger og prester burde leve eksemplarisk. Førstnævnte maa for at røgte sit livskald i mange tilfælder være oppe om nat- ten. Prestene derimot behøver slet ikke at være oppe om nat- ten. Dog sitter de som regel til sent paa kveld - ofte til midnatstimen slaar - førend de endog tænker paa at begi sig til hvile. Prestene er desværre ikke alene paa dette omraade. Der er mange andre mennesker som er uforstandige naar det gjælder at følge en sund og rigtig leveregel. Denne evinde- lige matspisning til alle tider som norske folk maa fare med! 191 Kaffekanden som staar paa "staaven" hele dagen har sande- ligen sin andel i manges hjerteklap. Dette og meget mere er aarsak i et ildebefindende som faar sit utslag i hjertets hef- tige banken. Dette organ er heldigvis saaledes konstruert, at det paa denne maate kan gi varsel om at nu er det nok av urimelighet i leveveien. Folk misbruker sig seiv paa alle omraader, og ikke desto mindre venter de at føle sig vel til alle tider. Det gaar ikke i længden. Den første gruppe av hjertefeil er saaledes kun en forøket utfoldelse av kraft i hjertets normale arbeide. Disse mange aarsaker griper ind og forstyrrer dets rutinehverv fra tid til anden. Lange sygdomsperioder kan ogsaa gjøre sit til at hjertebanken opstaar til enkelte tider. Som regel kan en saadan tilstand forbedres ved at rette paa den daglige levevis. Ogsaa en anden form av funktionel hjertefeil bør muligens regnes med her, nemlig hvor hjerteaapningene tilsyneladende lækker paa grund av bleksot eller blodmangel hos vedkom- mende. Det er da ikke en hjertefeil, men hører hjemme under blodet og dets sygdommer. Ved rolig sengeleie og passende god matforsyning vil denne tilstand bedres efterhvert som jernholdigheten i blodet tiltar. ORGANISK HJERTEFEIL er en ganske anden sak. Hjertets arbeide kan forstyrres av ovennævnte og andre grunder, men det er kun en mindre for- styrrelse i arbeidsplanens utførelse. Anderledes blir det naar der forefindes en virkelig forandring i selve organets byg- ning grundet paa en eller anden aarsak. Der findes som før nævnt mange slags hjertefeil. Og vi kan ikke her indlate os paa at forklare i de fineste detalj er alle feil, men vil forsøke paa at gi vore læsere et indblik i hvad følgen er og kan bli hvor feil i hjertet virkelig er tilstede. Vi har før nævnt hjer- tets klapper og deres anordning (se hjertets bygning og dets arbeide). De er nemlig dannet av en indre tynd hinde (endo- kardium), men er dog meget sterke og formaar, som før nævnt, at slutte tæt sammen, saa at ikke en draape blod flyter til- bake naar blodet pumpes ut av hjertet. Det er da i forbin- delse med disse klapper (dører) at tyngdepunktet ligger ved forklaringen av begrepet hjertefeil. Vi vil ialfald begynde her. En hjertefeil er kun i sjeldne tilfælder medfødt. Som oftest er den opstaat senere hen i livet. Man vil ogsaa uten videre forklaring indse at en saadan tilstand ikke kommer av sig seiv, men at den har sine aarsaker som enhver anden sygdom. Vi vil prøve at si noget om hvad vi nærmest vil betegne som en samling av tilstande og aarsaker, nemlig et 192 GIGTHJERTE Vi vil forutskikke den bemerkning, at under benævnelsen gigt i dette tilfælde vil vi samle alle aarsaker der paafører hjertet samme skade som gigtfeber gjør. Med andre ord, vi vil, kalde det infektionssygdommers virkning paa hjertet. Med ut- trykket gigthjerte forstaar vi et hjerte hvis indre beklædende hinde, endokardium, er angrepet av en bacille som medfører betændelse. Det kan for saa vidt være forskjellige slags syg- dommer som ligger til aarsak, til eksempel difteri, skarlagens- feber, tonsilitis, lungebetændelse, koldfeber (malaria), tildels nervefeber og andre. Raatne eller halvraatne tænder bør ogsaa regnes med som en aarsak. Av alle disse betragtes gigtfeber gjerne som den hyppigste aarsak til hjertefeil. Om gigtfeber vil vi her bemerke at alle fremtrædende og ledende læger ver- den rundt nu holder for at den er foraarsaket ved baciller. Den er en sygdom der hyppigst opstaar i den yngre alder, i 15- til 30-aarene. I denne alder og før har menneskene gjerne hyppig saar hals, raatne tænder, bylder av forskjellige slags o. 1. De er derfor ogsaa i denne periode av livet hyppigst ut- sat for at faa hjertefeil. Og har man engang faat en saadan, saa beholder man den som regel bestandig, hele livet igjen- nem. Ledgigt (articular rheumatism) er den form som er værst for hjertet. Høi feber følger altid med. Hjertefeil er da altid den følgesygdom som lægen er paa utkik efter i denne for- bindelse. Infektionen eller sygdomsspiren (bacillen) følger med i blodstrømmen og synes at ha en forkjærlighet for at sætte sig fast i hjertet. Hele endokardium, men særskilt visse dele derav, synes at være et yndet opholdssted for smittestoffer av forskjellige slags. Det kan falde vanskelig nok at forestille sig en betændelse i hjertets indre hinde. Men denne hinde er ikke destomindre sæte for langt hyppigere angrep i saa henseende end man tid- ligere trodde. Endog læger tok tildels feil. Senere tiders gransk- ning paa dette omraade har godtgjort at saa er tilfælde. Det fremgaar at en særskilt form av hjertefeil altid begynder ræk- ken av sygdommer som opstaar i hjertet som følge av feber- tilstande for hvilke vi før har gjort rede. ET SVAKT PUNKT findes i hjerteklappen, døren mellem venstre øvre og nedre kammer, ellers kaldt mitralen. Med svakhet her forstaaes en tilstand i klappens beklædende hinde og bevægende muskula- tur, der egner sig særlig til opholdssted for baciller i blod- strømmen. Motstandsevnen i selve klappen synes at være svæk- ket, og følgen er at klappebladets to mot hinanden vendende 193 kanter meget tidlig i en infektionssygdom blir gjenstand for bacillers efterbliven. Grunden til denne svækkelse ligger nær- mest deri, at selve klappebladet ikke er forsynet med tilstræk- kelig ernærende tilgang av blod. Blodomløpet i hjertet er- nærer nemlig ikke hjertebygningen. Det har særskilte smaa kapillarrør, der leder ind i muskulaturen paa kryds og tvers som i andre organer. Ellers maatte det suge til sig blandet lyse- rødt og mørkt blod fra de to kredsløp. Og det vilde ikke kunne tjene til det fornødne formaal: at holde hjertet vel ernært. Disse ernærende blodaarer i hjertevæggen kaldes coronaries. I nævnte mellemvægs aapning, mellem venstre øvre og nedre kammer (mitralen), findes saaledes sætet for en meget hyp- pig hjertefeil, nemlig de aarsaker som leder til en LÆK I MELLEMVÆGSAAPNINGEN Bacillene benytter sig av nævnte klaps (valve, dør) svake motstandsevne og tar sæte i dens underside og i selve kanten. Smaa hævelser som følge av betændelse opstaar og gjør at aapningen i klappen blir utæt, slutter ikke sammen saaledes at aapningen lukkes godt til under hjertets sammentrækning (systole), hvorved blodmassen drives ut i det store kredsløp fra venstre nedre kammer; men en del av det drives samtidig tilbake gjennem den utætte klap, hvorigjennem det netop kom ad naturlig rute fra forkamret, øvre venstre kammer. Den første hjertelyd, lub (utav lub-dub, som forklaredes under "normale hjertelyd"), foraarsakes ved at begge nedre kamre trækker sig sammen for at drive ut blodmassen til de to kredsløp samtidig med at mitral- og tricuspidklappene (dørene) lukkes tæt igjen mens det staar paa. Et dagligdags billede vil være en døraapning hvor døren ikke lukker tæt til fordi der er en eller anden liten gjenstand inde i dørkarmen eller fordi man rundt begge haandtak har tullet et stykke klæde forat døren ikke skal slaa til saa haardt naar den lukkes igjen. Inde i hjertet foraarsaker en saadan tilstand i mellemvægsaapningen som følge av betændelse en tilbakevenden av blodstrømmen. Selvsagt er den kun delvis. AARSAKER TIL HJERTEKLAP OG AANDENØD Læk i mitralklappen er meget almindelig. Det er ganske rimelig at denne hjertefeil hører ind under beskrivelsen av et gigthjerte. Der er maaske neppe et eneste menneske som har undgaat de før nævnte sygdommer, der i likhet med gigt i en eller anden form ødelægger hjertet ved sin giftige avson- dring ind i blodstrømmen. Og som før sagt er underloket av mitralklappen (aapningen mellem venstre øvre og nedre kam- 194 mer) det første sted i hjertets bygning hvor denne gift læg- ger sig til av grunder som vi allerede har beskrevet. Resultatet er at fortykkelser og ujevnheter paa grund av betændelse i klappebladets kant medfører at tillukningen av klappen sam- tidig med hjertets sammentrækning blir ufuldstændig. For blodstrømmens vedkommende har dette til følge at blodmassen, som er samlet i venstre nedre kammer, og som ved hjertets sammentrækning i sin helhet skulde drives gjennem pulsaaren, aorta, ut i det store kredsløp - at denne blodmasse for en del siger tilbake ind i forkamret, som den kom fra. Første hjertelyd, lub (av lub-dub), bestaar deri, som før nævnt, at samtidig som hjertet trækker sig sammen for at drive ut blodet fra begge nedre kamre, lukkes aapningene til fra øvre kammer for at blodmassen kan gaa de bestemte veier, nemlig til kredsløpene rundt om i kroppen. Hvor mitralen eller mellemvægsaapningen i venstre hjertekammer altsaa ikke luk- ker tæt til, er følgen den at en del av blodet drives tilbake dit hvor det netop kom fra, isteden for at sættes paa sin fart gjen- nem kredsløpet. Blodmassen i kredsløpet lider ikke saa meget derved; men selve hjertet og lungene lider. Følgen blir først og fremst den, at øvre venstre kammer blir for litet til at rumme det blod som stadig tilflyter det fra begge lunger, hvor det netop er blit renset. Det er nemlig let at forstaa at der- som nogen del av blodstrømmen vender tilbake isteden for at gaa med i kredsløpet, vil derved saa meget mere rum optas i øvre venstre kammer, og derfor vil der bli saameget mindre rum i dette kammer til at motta og befordre videre den sta- dige strøm av nylig renset blod fra lungene ned i venstre nedre kammer, hvorfra det ved hjertets næste sammentrækning dri- ves ut i omløpet i kroppen. Følgen blir videre at blodstrøm- men i lungene ikke gaar med den nødvendige fart, og der blir saaledes en opdæmning som gjør at vedkommende person maa lide mere eller mindre av aandenød. Ti naar lungene blir for fulde av blod, kan vekselvirkningen av luft utenfra gjennem bronkusrørene med kroppens avsondring gjennem blodet ikke foregaa i lungens smaa kamre saa hurtig som paakrævet. Med andre ord: der kommer ikke ind nok luft fordi der er for meget blod i lungene. Det har sig nemlig paa samme vis naar et menneske har an- strengt sig noget ved at springe et stykke vei, gaat opad en brat bakke eller en steil trappe o. 1. Man vil da merke hjerte- klap og aandenød. Man kalder det ofte hertillands "poor wind", eller "good wind", eftersom tilfældet er. Det forholder sig nemlig saaledes, at ved forøket anstrengelse, som ovenfor nævnt, sættes blodomløpet eller cirkulationen i sterkere be- vægelse. Derved faar lungene mere at gjøre, idet de fyldes til det ytterste med blod, og av den grund blir tilgangen av luft 195 til kroppen ikke altid tilstrækkelig. Det beror da paa to ting: først paa hvor meget vant vedkommende er med forøket an- strengelse, saa at hjertemuskelen har rettet sig derefter, og for det andet noget paa hvor ren luften er hvor han paa den tid færdes. Ved læk i mitralklappen, som jo sitter i venstre side av hjer- tet, er det ikke bare lungene som lider, idet de blir blodfulde, men ogsaa høire side av hjertet lider. Som vi mindes, samler blodet sig i høire hjertekammer efter at det har gjort sin runde gjennem kroppen i det store kredsløp. Herfrå drives det op igjen til lungene ved hjertets sammentrækning, for der at komme i forbindelse med luften og rengjøres, hvorefter det finder vei tilbake til venstre hjertekammer. Høire kammer driver altsaa ved sin sammentrækning blodet til lungene. Og ved sin slappelse eller utvidelse suger venstre kammer blodet derfrå igjen til sig, hvorpaa det atter skal ut paa det lange togt rundt om i kroppen. Men det vil følge av sig seiv, at dersom der er en opdæm- ning i lungene saaledes som vi har beskrevet, saa maa høire kammer trække sig sammen saa meget haardere for at kunne drive blodet frem og ind i lungene. Følgen i disse tilfælder er da at høire hjertekammer vokser sig litt større og sterkere for at kunne utrette dette ekstraarbeide. Det er rimelig at saa skal være. Forandringer i hjertet paa grund av læk i mellemvægaap- ningen i venstre kammer er saaledes en delvis tilbakevendt blodstrøm, opdæmning i lungene og utvidelse av høire hjerte- kammer. Naar vi sa at læk i mitralklappen er meget alminde- lig, saa er ogsaa disse følgetilstande almindelige i mere eller mindre grad. Mitrallæk er den almindeligste av alle hjertefeil, idet dette punkt i hjertet har en svak motstandsevne, og saa- ledes sætter der sig igjen smitte fra de sygdommer, der som før nævnt i likhet med gigt altid er farlige for hjertet. HJERTEFEIL UTEN AT VITE DET Mange mennesker har mitrallæk uten at vite det. Seiv om de av og til er kortaandet under anstrengelse, tror de helst at dette kommer fra lungene og tænker slet ikke paa hjertet. Paa andre er mitrallækken saa ringe, at det utvidede og forsterkede høire hjertekammer klarer stillingen uten at gi nogen klage fra sig. De fleste mennesker vet ikke om det før en lægeundersøkelse i livsforsikringsøiemed paaviser til- standen. Om lægens maate at undersøke hjertet paa og av- gjøre om en saadan tilstand er tilstede, vil en beskrivelse intet gavne. Det er da tilstrækkelig for læseren at vite, at der er noget galt fat, naar man ved almindelig anstrengelse blir kort- 196 aandet. Et andet spørsmaal er av større betydning, nemlig om denne tilstand kan helbredes. Hertil maa vi svare baade ja og nei. Hvis mitrallæk engang er opstaat, saa kan den som regel ikke fjernes, og for saa vidt kan den kaldes ubote- lig; ti hvad middel er der som kan række disse smaa hævelser og ujevnheter paa klappebladets kant? Intet. Men naar høire hjertekammer og tildels det venstre utvides og forsterkes for netop derved at kunne overta ekstraarbeidet i forbindelse med at drive blodet gjennem lungene, vil denne feil kunne av- hjælpes ialfald saapas at vedkommende aldrig vil lide noget derav, forutsat at forstand og forsigtighet brukes i levemaaten. Livsassurance er vanskelig at opnaa, men der er dog selskaper som mot ekstra betaling og i særskilte tilfælder tar risikoen. EN ANDEN FORM AV MITRALFEIL er hvor disse tokløvede klapper delvis er vokset sammen og fortykket, saa at den aapning de skal dække blir indsnævret, for trang, hvorved naturligvis mindre blod kan drives gjen- nem den. Her er det ikke bare at kantene er ujevne, saa at de ikke lukker tæt til, men de to klappeblade som svinger ned og mot hinanden fra øvre venstre til nedre kammer lik en dobbeldør i et hus, er ikke frie i sin bevægelse; men ved be- tændelse og forskyvelse er de begrænset i sin aapning. Med andre ord, de likesom klæber sammen og vil nødig aapne sig. Her er altsaa en dobbel feil ved denne mellemvægsaapning (mitralen) i venstre hjertekammer. Heldige er de mennesker hos hvem betændelse i hjertet som følge av de aarsaker vi har nævnt, stanser ved mitrallæk. Det bedrøvelige er at hos mange av disse sker der virkelig forsnævring i klappens aap- ning. Der skal nemlig ikke saa meget betændelse til for at holde disse toflikede klappebladaapninger fra at aapne sig helt naar blodmassen skal passere fra øvre venstre (forkamret) til det nedre venstre. Og dette er en alvorlig hjertefeil. Det er slemt nok at en del av blodmassen under hjertets sammen- trækning siger tilbake saaledes som beskrevet under mitral- læk; men det er selvfølgelig meget værre naar øvre venstre kammer er fuldt av rent blod fra lungene men paa grund av forsnævring i aapningen ikke er istand til at bli det kvit inden det avmaalte tidsrum da næste blodsamling maa slippes ut paa lignende maate. Denne feil kalder lægene mitralstenose. Det sidste uttryk (stenose) betyder forsnævring og er selvforklarende, idet klap- pens aapning paa grund av betændelse ikke kan aapnes til- strækkelig. Selvfølgelig blir lungen blodfuld, noget som ogsaa i dette tilfælde bevirker at vedkommende person Hder av aande- nød, og at høire hjertekammer utvides og vokser sig sterkere 197 for at kunne ivareta det nødvendige ekstraarbeide ved blodets befordring til luftorganene. Læk i mitralklappen kaldes blandt læger insufficiency. Det engelske uttryk "insufficient" (ufil- strækkelig) forklarer at klappedøren er utæt naar den skulde lukkes aldeles tæt. Og mitralstenose forklarer klappedørens utilstrækkelige maate at aapnes paa naar den skulde være helt aapen. Her er altsaa en dobbelfeil. En almindelig husdør kan forklare stillingen. Den lukkes ikke tæt til paa grund av ujevn- het i kanten, og den kan ikke aapnes helt paa grund av at hængslene ikke gjør tjeneste som de burde. Mange mennesker lider av BEGGE SKAVANKER i venstre hjertekammer. Stenosen betragtes som en alvorlig hjertefeil, og som regel lover ikke lægen meget i saadanne til- fælder. Pulsslagene er tynde og hurtige. Cyanose eller blaa- farvede læber og hudpartier er kjendetegn. Kortaandethet er fremtrædende. Der er ikke megen bedring at vente i dette tilfælde. Hvis saadan feil engang er opstaat, saa vil den altid være tilstede. Ved utvidet og forsterket muskelbygning vil dog et saadant hjerte kunne holde sig i lange tider. Mange mennesker kan med forsigtighet leve længe trods denne hjerte- feil. Vi har hittil holdt os kun til denne klappeaapning og be- skrevet dens to svakheter. Der er fremdeles i venstre hjerte- kammer en luke (valve) der ret ofte er sæte for en alvorlig sygdomstilstand. I avhandlingen om hjertets arbeide beskrev vi den som en vakt ved utgangen fra nedre venstre kammer til det store kredsløp - "halvmaaneformet, liggende inde i pulsaaren, aorta, som en papirutklippet halvmaane kan lægges over mundingen paa et jernrør. I grunden er de folder av pulsaarenes indre hinde, som lægger sig i halvmaaneform, altid tre i tallet, saaledes sluttet til hverandre at de lukker aapningen ganske til." Denne er selvfølgelig Idet den ligger ved den store pulsaares (aorta) begyndelse, har den det meget vigtige hverv som her skal beskrives. Medens hjertet trækker sig sammen (systole) for at drive blodet ut i kredsløpet, er denne luke aapen; men saasnart sammentræk- ningen er fuldbyrdet, lukker den sig tæt til, saa at ikke en draape av blodmassen kommer igjennem. Ved beskadigelse kan den ikke holde saa tæt igjen, og en læk i denne del av hjertet er meget mere alvorlig end i mitralen. Mennesker der lider av en saadan hjertefeil er ilde farne. EN MEGET VIGTIG AAPNING 198 MERE OM HJERTETS SYGDOMMER Myocarditis eller betændelse i hjertekjøtet er ogsaa en al- vorlig sygdom. Man har spurt: "Hvad er hjertet?" Her er svaret: "Hjertet er en muskel." Jovist er kjøthjertet en muskel og ser ut for det blotte øie som enhver anden muskel. Hvad mere hjertet er, skal vi ikke her atter gaa ind paa. Muskel- kjøt kjendes bedre under saadanne navne som "round steak", "sirloin" o. s. v. Det kan se ut for mange som nærpaa be- spottelse at gjøre saadanne sammenligninger, men sandheten kan man ikke komme forbi. La det være sagt: dersom folk i almindelighet hadde mere kjendskap til hjertets muskelbygning, kjendskap til at hjertet er et virkelig kjøtorgan og derfor ut- sat for svækkelser, vilde de muligens la sig undervise om hvor- ledes det bjzir tas vare paa. Dødsprocenten av hjertesygdom vilde da betydelig formindskes. "Alt kjøt er som græs," sier David. Og hvilken anden betydning har vel det, end at likesom græsset visner og falder av, saa vil ogsaa alt kjøt gaa samme vei. Og som det grønne græs og det grønne løv til enhver tid er utsat for ødelæggende kræfter, saa er ogsaa alt kjøt, hjerte- kjøt indbefattet, stadig i fare for ødelæggende indflydelse av forskjellig art. Kroppens bestanddele er mange. Muskelkjøt utgjør en væ- sentlig del av den. Der er ikke saa faa mennesker som tænker adskillig paa sine muskler, dels i armen, dels i ryggen og dels i laarene. Somme sier de har "soft muscles", uvante med ar- beide ; andre praler av at de har muskler der staar ut som en stoppet pute. Godt og vel! Vi skal en anden gang gaa nær- mere ind paa disse ting. Men der er faa mennesker som tæn- ker paa hvordan det staar til med hjertemuskelen eller hjerte- kjøtet. Det kan være "soft". Det kan være svakt. Der kan være mere fett og sener end muskel. Men folk tænker ikke paa det. Med læserens tillatelse vil vi tænke os en mand med blottet arm og skulder. Armen er rund og jevn som en pølse, bløt som silke og mat som et litet barns. En anden mand, ogsaa med blottet arm, viser et andet billede. Armen er ikke rund og jevn, men den er uregelmæssig, stripet og tildels knudret. Paa skulderen vises den store deltoid muskel, stor og sterk. Nedefter armen kan man tydelig skjelne de forskjel- lige muskelgrupper. Der er stor forskjel paa disse to armer. Paa den ene er muskelkjøtet gjemt av fettlag; selve muskelen er bløt og vilde bli forfærdelig stiv og saar hvis denne arm maatte svinge øksen hele dagen. Paa den anden er muskel- kjøtet eneraadende. Fettlag og poser ligger ikke i veien. Muskelkjøtet er hærdet - det kan holde ut i tunge tak uten at stivne og bli saart. Dette er et billede paa to forskjellige slags muskeltilstande. Og ved at mindes denne sammenligning kan vi bedre forstaa de forskjellige foreteelser i kjøthjertet. 199 HJERTEVÆGSBETÆNDELSE Lægenes navn paa denne sygdom er myocarditis, selvfølge- lig et græsk uttryk. Myo kommer av det græske ord mys, muskel; kardia er det samme som hjerte; og itis har vi nu nævnt saa mange ganger at læseren vet at det er en endelse som brukes for at betegne betændelse. Myocarditis skrives mange ganger om dagen paa dødsattester i enhver kommune av nogen størrelse. Det er ialfald ifølge statistiken den hyp- pigste dødsaarsak blandt de forskjellige slags hjertesygdom- mer. Under hjertets bygning skrev vi: "Hjertets muskelvæv er forsterket; alt muskelvæv er stripet, baade det vilkaarlige saa- velsom det der ikke er under viljen. En muskel er hvad i daglig tale kaldes kjøt. Den bestaar av et visst antal fibrer (smaatraader) holdt sammen med bindevæv i en bundt, og disse fibrer er igjen bundter av finere fibrer eller traader. Muskula- turen i hjertet er ikke alene tverstripet, men ogsaa korsstripet, ligger i lagvis og er forsterket med mange forgreninger lagene imellem. Og der er jo grund for det; ti hjertet maa arbeide uavladelig, længe før vi fødes til verden og indtil det øieblik da øiet lukker sig i døden. Det har aldrig ferie, og dets væg- ger er forsterkede vægger." Betændelse med de mange medfølgende og ofte varige for- andringer er selvfølgelig farlig for hjertemuskelen. Den maa, som enhver vet der overbodet vet nogen ting, arbeide uav- ladelig. Naar et menneske faar cellutitis, det vil si betændelse med verkdannelse i muskellagene enten i armen eller foten, synes det meget rimelig at nævnte lem maa faa absolut hvile og ro. Det kan gjøres i de fleste tilfælder. Men naar den samme slags betændelse sætter sig i hjertemuskelen, er det ikke saa liketil at faa den til ro. Det er heller ikke saa let en sak at faa folk med syk hjertemuskel til at være rolige. Men mere derom senere. Der er hovedsakelig TO SLAGS MYOCARDITIS Den ene er den akute betændelsesform, den anden er den som følger med aareforkalkning. La os prøve at mindes at efter enhver infektionssygdom kan der følge mere eller mindre betændelse i hjertemuskelen, som i de fleste tilfælder er ube- merket, og som heldigvis ikke altid er varig. Særlig saadanne sygdommer som gigtfeber, influensa, nervefeber, difteri, skar- lagensfeber, tonsilitis, nyreverk o. s. v., samt alkohol-, arsenik- og blyforgiftning er alle farlige for hjertemuskelen. Vi har allerede nævnt i beskrivelsen av læk i hjertet, særlig læk i aapningen mellem de to kamre i venstre sicle av hjertet (mitral 200 insufficiency), at dette kammers mellemvæg er utsat for bacil- lers angrep. Det fremgaar av talrike notater at muskelvæggen i venstre side av hjertet, særlig i det nedre kammer, ogsaa er utsat for denne fare. Dette kammer har det største og tyngste arbeide at utføre, idet det ved 'sin sammentrækning driver blodet ut i det store kredsløp. Muskelkjøtet her er tykt og sterkt, sterkere end i andre dele av hjertet. Men naar betæn- delse sætter ind, svækkes muskelvæggen paa forskjellige maa- ter. Hvis betændelsen er mild og av kort varighet, saa vil dens avsondringer suges op og fjernes, og muskelcellene anta sin normale form. Er derimot betændelsen heftig og lang- varig, vil derved forandringer foregaa i selve muskelvævet, idet ødelagte muskelceller erstattes av bindevæv og dette igjen av fettvæv. Et aapent saar i hudflaten der ikke er sydd sam- men vil foraarsake et ar, og saaledes vil vedvarende betæn- delse i hjertemuskelen svække den ved at erstatte binde- eller fettvæv for muskelvæv. Der opstaar da kronisk myokardit. Alkoholnydelse vil bevirke det samme. Hjertemuskelen hos drankere ødelægges, og fettvæv kommer i stedet. Det sier sig seiv at et bindevævs-hjerte eller et fetthjerte ikke er istand til at gjøre det arbeide som et muskelhjerte kan, seiv om det vok- ser sig større og større i sit forsøk paa at gjøre arbeidet. Vatersot, som nærmere vil bli beskrevet senere, er i de fleste tilfælder en følge av svak eller hemmet hjertevirksomhet for- aarsaket ved akut og kronisk myokardit. Forstyrrelse i om- løpet og ophopning av blod kan meget godt finde sted naar den drivende kraft, hjertekjøtet, paa grund av svækkelse ikke er istand til at utføre sit hverv. Vattersott er derfor ikke i sig seiv en sygdom, men et sterkt symptom paa at hjertet eller nyrene eller begge dele ikke arbeider rigtig. Den anden form av myokardit, den nemlig som staar i for- bindelse med aareforkalkning, er langt hyppigere end man aner. Beskrivelsen av aareforkalkning hører bedre hjemme under nyresygdommer og vil bli behandlet der. Her vil vi kun si at uttrykket er selvforklarende. Som blodaarenes vægger forandres idet de hærdes ved forkalkning, taper sin elasticitet og blir stive, saa vil i like mon hjertets muskel- vægger lide derav. I denne forbindelse passer det at si nogen ord om en hjertesygdom der kaldes Denne sygdom er aarsak i mange pludselige dødsfald. Vi har før nævnt noget om smaa, nærende blodkar i hjertets muskelvægger. Disse er til utelukkende for at ernære hjertet med friskt, rent blod. Paa engelsk kaldes de coronary arteries. Aareforkalkning eller hærdelse er meget farlig naar den ind- AN.GINA PECTORIS 201 befatter disse, som derved forsnævres, saa at blodet ikke har frit omløp til muskelvæggen. Døden kan indtræffe paa for- holdsvis kort tid, helst ved en blodprop. Denne tilstand er meget vanskelig at skjelne, seiv for den kyndigste læge. Den indtrær meget sjelden hos yngre folk. Aareforkalkning i alle blodaarer er gjerne en forløper. Om aarsaken til aareforkalk- ning er der ikke meget at si. De forksjellige saltstoffer i krop- pen lægger sig igjen i aarevæggen og hærder den. Der er grund til at anta at folk der altid tragter efter god, fet mat før eller senere maa finde sig i at lide av aareforkalkning. Mange dødsfald der almindeligvis tilskrives hjertet, skyldes slet ikke hjertet, men sprængningen av et litet blodkar i hjer- nen som følge av aareforkalkning. Hjerneblødning vil da ind- træ. Almindeligvis kaldes denne tilstand "slag", helst fordi den ulykkelige er ganske ubehjælpelig og ser ut som om noget har "slaat" ham. "FETTHJERTE" er et uhyggelig uttryk; men det er ikke desto mindre sandt at der findes saadanne hjerter. Det sier sig seiv at der er fete folk som lider av en saadan tilstand. Fett paa eller om hjertet forklarer tilstanden bedre. Der er mange mennesker som virke- lig lider av fedme. Hvis skyld det er, kan vi ikke her saa nøi- agtig avgjøre; men vi er tilbøielig til at frita alle med und- tagelse av den der lider. Nedskriveren taler nu baade som læge og som en der har hat personlig erfaring. Mindre mat og mere arbeide er et ypperlig middel. Men nok herom denne gang. Fett paa eller omkring hjertet gjør det meget vanskelig for hjertet at arbeide. Det er ikke nok med at fett har "mølætt" hjertemuskelen, men det har lagret sig i store masser om hjer- tet og hjerteposen, saa der blir for litet arbeidsrum. Det blir saaledes dobbelt vanskelig, idet hver gang hjertemuskelen træk- ker sig sammen (systole) maa den ogsaa løfte et lag av fett med sig. Det sier sig seiv at denne tilstand er meget farlig, og at døden banker paa døren hos et menneske som har et slikt hjerte. ENDOCARDITIS er en anden form av hjertesygdom. Vi har allerede beskrevet de forskjellige lækker i mellemvægaapningene og de for- skjellige ødelæggende virkninger i hjertekjøtet, nemlig myo- carditis. Men der er ogsaa mulighet for en sygdom i hjertets indre hinde. Under hjertets bygning skrev vi: "Der er tapet- sering i alle disse værelser med en egen slags hinde der kaldes med det græske ord endocardium. Endo betyder paa indsiden, 202 og kardia betyder som før sagt hjerte." Endocarditis er saa- ledes en betændelse paa indsiden av hjertet. Og er det far- lig at ha betændelse nogensteds i kroppen, saa er det selv- følgelig paa indsiden av hjertet. Alle infektionssygdommer, men især gigt, tonsilitis, influensa og endog bare bylder kan foraarsake endocarditis. Der er særlig en tilstand i forbindelse med endocarditis som vi vil lægge vegt paa, og det er hvad lægene kalder "embolus". Det er et avrevet stykke der som en prop fly ter om og med i blodstrømmen, sætter sig igjen i de smaa blodkar i hjernen og foraarsaker en øieblikkelig død. En saadan prop kan rives av under aarebetændelse, særlig i de store samleaarer (vener) i laarene, vanligvis kaldt phlebitis eller "milk leg", men det er hyppig at saa sker ogsaa i endo- carditis. PERICARDITIS er nok en hjertesygdom. Hjertet ligger i en pose, perikardium. Denne sæk er dobbel, med hjertet likesom puttet ind utenfra. Om man lægger et lommetørklæ dobbelt og saa putter knyt- næven ind i det fra utsiden, faar man en ide om hjertets stil- ling i hjerteposen. Det indre lag av posen beklær hjertet, og det ytre danner en temmelig vid sæk hvori hjertet frit kan gjøre sine bevægelser. Disse bevægelser lettes ved den glatte overflate av sækkens lag, som desuten holdes dækket av en særegen væske, der tjener som "smurning". Hjerteposebetæn- delse eller perikardit opstaar i denne sæk, som da fyldes med tyk og stundom verkblandet væske. Den forekommer sj elden og er i grunden ikke saa farlig, men meget irriterende baade for den syke og for lægen. Stundom kan hjertet skyves ut av sin stilling av den store samling væske. "HEART BLOCK" er et av de nyere uttryk som benyttes for en tilstand om hvilken vi ikkc skal si meget. Hjertets rytme eller takt er en bedre uttryksmaate for norsk-amerikanere. Taktmesteren har en særegen stilling. Han kontrollerer. I hjertet er der ogsaa en taktmester, "the sinoauricular node". Det er en nerveknute i øvre høire kammers ^æg. Fra den ledes nervetraader til alle dele av hjertet. I mellemvæggen mellem øvre og nedre kam- mer paa begge sider er der forgreninger der har en knute som kaldes "bundle of His", efter dr. His, en forsker. Be- tændelse i hjertet der har strakt sig til disse knuter bevirker at hjertets takt forstyrres. Saaledes kan hjertet løpe for hurtig eller slaa for langsomt. Dette er altid en farlig tilstand. 203 FØLGENE AV HJERTESYGDOMMER Det er at vente at alle følger av hjertesygdommer er alvor- lige. Man kan neppe tænke sig en feil i hjertet, livets cen- trum, uten at det har vanskelige følger. Derfor har vi for- søkt at si noget om de forskjellige slags hjertefeil, for at læse- ren seiv kan ha noget at dømme efter. Det har ikke været nogen let sak at forsøke at beskrive disse forskjellige til- stande. Og om det har lykkedes os blot i ringe grad at utpeke og forklare de mange forskjellige sygdomstilstande i kjøthjer- tet, saa haaber vi at opnaa bedre resultater under nærværende emne; ti en beskrivelse av følgene er mere praktisk og selv- følgelig av langt større betydning. Det er følgene som er saa skjæbnesvangre for alle ting her i verden. Var det ikke for følgene, saa vilde livet med dets mange overtrædclser være en lek blot. Da kunde menneskene uten videre leke og synde. Men ogsaa her i livet straffes disse ting - med følger. Det som vi gjerne vilde faa frem i denne forbindelse er: hvad der for legemet er den nærmeste følge av hjertefeil. Hjer- tet er for legemet hvad en dampmaskine eller et vandhjul er for en mølle; hvad en "Advance", "Case", "Minneapolis", "Rumely" eller en anden slags "steam engine" er for treske- maskinen; hvad gasmotoren er for automobilen; hvad turbinen er for dampskibet; hvad lokomotivet er for fragt- og passager- vogner; hvad hesten er for plogen. Og endnu meget mere. Det er den drivende kraft som ikke kan erstattes av noget andet. Det gaar ikke an at sætte op en vindmølle her som ellers, naar man ikke har anden form av drivkraft. Naar det er daar- lig bevendt med hjertets kraft, gaar det ikke at ty hen til utenforstaaende kræfter for at hjælpe paa litt. Der findes ikke saadanne kræfter. Man maa ty til sig seiv for at finde ut hvilke kræfter man har i behold, om man overhodet har nogen. Og derpaa gjøre ret bruk av saadanne. Det er derfor tjenlig at vite om følgene av hjertefeil, for at man derav kan vite naar det er paakrævet at HOLDE REGNSKAP MED SIG SELV Vi har ingen særlig trang til at agere prædikant; men skulde det hjælpe at holde en domspræken over folk som ikke holder regnskap med sit eget hjerte, saa har vi ingen ting imot at være en saadan røst - om det blot vilde hjælpe. Vi kan kun gjenta hvad vi har sagt før: Kortaandethet er et vigtig kjende- tegn. Det er en feilagtig opfatning hos folk at kortaandethet skriver sig fra lungene, helst det at der er for meget luft i disse. Vi behøver blot at peke paa hvad vi allerede indgaa- 204 ende har beskrevet, at denne tilstand kommer av at der er for meget blod i lungene, og saaledes faar ikke legemet nok luft. Det er lufthungrig. Og derfor er aandedrættet kort og hyppig for at kunne forsyne legemet med mere luft. Opdæmning av blod i lungene kommer som før beskrevet av et svakt hjerte. Det er ikke istand til at drive blodmassen frem. Hvor mange mennesker er ikke kortaandet seiv under normale bevægelser! De blaaser, puster, hæver brystet og stræ- ver uavladelig med at dra mere luft ved den mindste anstren- gelse, som f. eks. ved at gaa op en trappe eller en liten bakke, springe et stykke vei o. s. v. Det er signal til at nu er det tid til at holde regning med sig seiv. Men hvor mange menne- sker gjør det? Det som indtrær næst eller maaske allerede er indtraadd, er at HJERTET VOKSER SIG STORT Det er en av naturens viseste indretninger at hjertet er i besiddelse av et forraad av kraft som trær i virksomhet naar det mest trænges. Det kan øke sin drivende kraft ved at dets vægger fortykkes saa det derved i sin helhet tiltar i størrelse. Et for stort hjerte er derfor ikke altid saa farlig som det høres ut til. Denne evne til at forsterke sig har dog, som man for- staar, en grænse. Det kan ikke altid holde paa at vokse sig stort. Dertil vilde der ikke findes rum i brystet, og desuten vilde det ikke være gavnlig. Hjerteforstørrelse kan undertiden slet ikke indtræ. En sygdomsart der er fælles for de fleste former av hjerte- feil, kan indtræ hurtigere eller langsommere. Dette kalder vi at hjertet svikter. Det blir mat. Det gaar træt. En eller flere av de mange hjertefeil vi har beskrevet, kan være aarsak der- til. Ikke alene blir lungen for blodfuld paa grund av mang- lende drivkraft, men føttene og især anklene blir unaturlig store. Blodet dæmmes op ogsaa der. Disse lemmer er langt borte fra hjertet, som er pumpen, og kræftene strækker ikke til at følge med saa langt. Det er begyndelsen til vattersott (vandsygdom). Denne tilstand er ikke en sygdom i og for sig, men kun et tegn paa at der er sygdom tilstede i hjertet, nyrene, eller begge dele. Men hvor faa mennesker er der som bryr sig om noget saadant som hævelse i anklene! En god regel er at sætte fingerspidsen ind i ankelkjøtet ved sengetid. Blir der igjen en fordypning fra fingeren, saa er det et farlig tegn. Det er et signal som bør bringe det menneske til eftertanke. Men hvor mange gaar ikke omkring med hovne ben og ankler ind- til det er for sent at "ta sig igjen". Videre er ogsaa en 205 BLAALIG FARVE I LÆBENE næsen og fingerspidsene og undertiden i andre dele av legemet et tegn paa hjertets sviktende kraft. Det har sin grund deri, at blodmassen av mangel paa drivkraft ikke drives til lungene hurtig nok for derved at komme i berøring med luften, som trænges til at rense blodet. Endelig har hjertets svikten en del andre følger for saadanne indre organer som leveren og milten, samt for pulsens beskaffenhet. Det sker ofte at leveren forstørres under hjertesvækkelse. Den blir for fuld av væske, oftest blodvand. Milten likeledes. For nyrenes vedkommende har hjertesvækkelse den virkning at urinens beskaffenhet ofte forandres, idet den viser sig at indeholde eggehvite (albumin). Men mere herom senere. Pulsen forandres betydelig under hjertefeil. Den blir ustadig, tynd, uregelmæssig og hurtig. Disse foreteelser er i og for sig kjendetegn. Hvis de beskrevne sygdomstilstande blir paafaldende eller lar sig kun litet paavirke av lægebehandling, saa kan der slutte- lig indtræ en saa sterk svækkelse av hjertets kraft at det slet ikke længere formaar at arbeide. Det er dette man betegner som HJERTELAMMELSE "Heart failure" kaldes det hertillands. Dette uttryk brukes i flæng om alle dødsaarsaker der tilskrives hjertet. For saa vidt kan man dog si om alle dødsfald, at de i sidste øieblik skyldes hjertelammelse, idet døden indtræffer umiddelbart som følge av hjertets stansning. Men en svækkelse av hjertet der foraar- saker lammelse er altid en følge av langvarig hjertefeil. Gan- ske sunde mennesker rammes neppe av døden paa den maate, men kun de som har en alvorligere hjertefeil. Og i regelen er en sjælelig eller legemlig overanstrengelse den nærmeste umiddelbare aarsak til hjertets stansning. Vi kan ikke i denne forbindelse undlate at nævne litt om en hjertetilstand der er av en anden beskaffenhet, nemlig den som foraarsakes ved en svulst i halsen ved navn av "goitre". Det er bekjendt at en overdreven forstørrelse av denne kjertel virker skadelig paa hjertet. Og ofte kan hjertesygdommens aar- sak miskjendes naar en saadan svulst er tilstede. Det er da kun en kyndig læge som kan skjelne mellem tilstandene. HJERTESYGDOMMERS BEHANDLING I grunden er der ikke saa svært meget at si om dette emne. Naar et menneske har hjertesygdom i den grad at lægebehand- ling og lægetilsyn er nødvendig, da er en forklaring av be- handlingen enkel. Det gjælder kun: søk en kyndig læge og 206 følg hans anvisning. Der er meget som kan gjøres ved kyndig hjælp, seiv om det kan se noksaa mørkt ut. I denne forbin- delse vil vi peke paa ialfald et par ting som kan gjøres for- staaelige for læseren. Naar lægen anbefaler og paabyr hvile, saa betyr det absolut og ubetinget ro. Det kan ikke gaa an at være halvt paaklædd og i seng det halve av tiden og saa oppe resten av tiden. Lægene finder det meget vanskelig at faa folk til at forstaa nødvendigheten av ro og hvile til sengs. Der gives grader av hjertefeil saa heftige at de syke ikke kan ligge helt paa ryggen fordi de ikke faar aande i denne stilling. Dette betyr dog ikke at de maa være oppe. Nei, saadanne maa sitte opreist i sengen, støttet av puter og andet mere. Man kan hjælpe hjertet kun ved at holde kroppen fri for enhver bevægelse, saasom hastig at løfte sig seiv op, svinge benene ut av sengen eller slaa om sig med armene. Ethvert lems be- vægelse sætter fordringer til hjertemuskelen. Det maa være klart nok at forstaa. Enhver vet at i sund legemstilstand slaar hjertet altid for- tere naar man anstrenger sig noget. Altsaa maa pumpen ar- beide haardere og fortere. Og det er netop dette man vil fore- bygge i et sykt hjerte; ti naar kroppen holdes rolig, trænger den ikke saa meget til en rask blodstrøm. Desuten maa hjer- tet faa anledning til at utvikle sig og vokse sig større og sterkere med mindst mulig anstrengelse. Av samme grund er ogsaa sindsro nødvendig. OM URTER OG MEDICINER kunde der være meget at si, men det er upraktisk. Der er planter som utelukkende benyttes til hjertemuskelstyrkende mediciner. Langvarig erfaring saa vel som videnskabelig forsk- ning har godtgjort at bladene av digitalis purpurea, eller ræve- bjelde som den kaldes i Norge, er som av Skaperens haand dannet til tjeneste for syke menneskehjerter. Det kan være av interesse at nævne at den medicinske avdeling ved Minne- sotas universitet tilbereder denne medicin, og under verdens- krigen kom der fra det hold en stor forsyning til vort lands arme. Kamferdraaper er ogsaa hjertestyrkende og benyttes i stor utstrækning. De kaldes ofte "den sidste olje". Med hen- syn til disse og andre mediciner maa det altid overlates til den ansvarshavende læge at bestemme hvorledes de skal brukes. I mangt et tilfælde av hjertesygdom der saa ganske tvilsomt ut, er patienten ved langvarig ro til sengs og kyndig læge- hjælp kommet sig ganske utrolig. En anden ting som burde kunne gjøres klar for vore læsere er, at et sykt hjerte aldrig - eller ialfald meget sjelden - igjen kan bli normalt. Vore 207 tidligere beskrivelser av de forskjellige hjertesygdomstilstande forklarer denne paastand. Vi vil endnu hefte os ved to ting i denne forbindelse. Der er mange mennesker som gaar omkring med læk i hjertet, men som ikke desto mindre er forholdsvis friske. De faar ikke livs- assurance. De undres paa om deres hjertetilstand kan hel- bredes. Hertil maa lægen svare nei, i den forstand at den ikke kan fjernes. Den helbredes, men paa den maate at hjertet for- størres og styrkes. Men susen av lækken vil altid være der for den som forstaar sig paa at finde den. For barns vedkommende kan det hænde at et mildt tilfælde av læk vil utviskes og gjem- mes i tidens løp. Andre mennesker gaar omkring med et stort hjerte. Og de undres paa om det kan forandres til sin normale størrelse. La disse selvsamme mennesker huske paa, at det er det store hjerte som holder dem ilive. Var det ikke for dets utvidelse og den derved forsterkede bygning, saa vilde det ha ophørt at slaa for længe siden. I denne forbindelse vil vi nævne en tilstand som kjendes blandt læger under navn av akut utvidelse (acute dilatation of the heart). Den er ikke det samme som et "for stort hjerte" som følge av hjertesygdom. Men det er en tilstand hvor hjerte- væggene under en sygdom, enten i hjertet eller ellers, hurtig gir efter og utvider sig. Som regel har denne tilstand døden til følge. Kamferdraaper indsprøitet i armen har vist sig at være gavnlig i saadanne tilfælder. Død som følge av hjertesygdom er i regelen mild og kort. Det er som at slukke et lys. Pumpen stanser, og dermed er det gjort. Alle vener er tomme som følge av at det sterkeste kammer, nedre venstre nemlig, det som driver blodmassen ut i det store kredsløp, er det sidste til at stanse. Dette er til- fældet i alle hjertesygdomstilfælder uten forskjel. Dette kam- mer holder altid ut i det længste, men det maa jo ogsaa tilslut gi op. Etogtyvende kapitel NYRENE OG NYRESYGDOMMER Mange mennesker tror ilde om sine nyrer. Og det kan være nogen grund for saadan tro, ti fra barnsben av faar som regel den opvoksende ungdom den forstaaelse at nyrene og deres arbeide hører med til det som er av den onde. Fra gammel tid av har det været saaledes. Litet skal man tale om og endnu mindre bør man vite om disse organer. Og almanaken har sin andel heri. Den har ikke bedre "vet" end at frem- stille et nakent menneske med piler pekende til ryggen og nyrene og med jammerlig utseende ansigtstræk og en haand der lægges paa ryggen paa apekatvis - det hele fremstillet paa saadan maate at den onde seiv kunde ha laget det til. Og det kan jo ogsaa forholde sig saaledes. Saaledes er det at snartsagt al rygsmerte skrives paa nyrenes regning. Ryggen synes ikke at kunne være gjenstand for smerter og lidelser uten at nyrene maa bære skylden. Ikke desto mindre er nyrene saa vigtige for mennesket at en liten beskrivelse av dem og deres arbeide er paakrævd, naar man paatar sig at behandle et saa vidtstrakt emne som "Sygdom, Sundhet og Velvære". Det er allerede nævnt at hjertet og nyrene staar i nøie for- bindelse med hinanden i sundhet saa vel som i sygdom. Der- for hører beskrivelsen ogsaa sammen. Nyrene - der er nem- lig to - danner nogenlunde halvmaaneformede legemer, der ligger bak bukhulen og op imot ryggen, en paa hver side av rygraden. Av form er de som en bønne, er omtrent fire tom- mer lange, brunrøde av farve, og er ellers ganske uanselige i og for sig. Høire nyre ligger bakom og under leveren, og venstre nyre har samme stilling likeoverfor milten (spleen). De er skilt fra maven og tarmene foran ved bukhinden (perito- neum). Det er nødvendig at prøve at danne sig et mere utfør- lig billede av deres beliggenhet og utseende. La os tænke os et par bønneformede legemer, omtrent som knytnæven, gjemt bakenom maven, tarmene, leveren og buk- hinden, likesom for sig seiv i en avkrok, avsondret og liggende forholdsvis løse op mot ryggen, i et fettlag og uten anden for- bindelse med resten av kroppen end to aarer, et avløpsrør og en liten nerve som titter indom for nødvendighets skyld. Selve nyren bestaar av to dele. Den yttre del kan kaldes barken. Den er omtrent en halv tomme tyk og bestaar av bitte 209 smaa knuter eller nøster (glomeruli i det medicinske sprog) meget mindre end knappenaalshoder, samt meget smaa, bug- tede kanaler, der danner forbindelse mellem disse. Det indre eller margen bestaar av bundter av fine, rette rør, der danner sig som en fortsættelse av barkdelens nøster og krokede kana- ler, men som her samler sig til et kileformet leie, idet kilens øverste og brede del er den direkte fortsættelse av barkdelen, medens kilens spids danner et bækken, hvortil alle disse smaa rette rør i margen fører. Nyrens ytre form blir saaledes lik en stor bønne (eller biscuit), hvor ryggen er bøiet og de to ender likesom vil trækkes sammen nedentil. Disse nøster i barkdelen er begyndelsen til de krokede kanaler, som fortsæt- tes i de rette og bene rør i margdelen og munder ut i en huie (bækken) i nyrens kilespidsdel. Der sies at ifald disse nøster med sine kanaler og rør kunde strækkes ut i ret linje, vilde de bli en mil lange. Omkring nyren er der en beklædende hinde (capsule). ET SILEAPPARAT Nyren er et avsondringsorgan, som nok alle og enhver vet - et av legemets fire, nemlig lungene, huden, nyrene, og tarm- kanalen. Nyrene er vel saa vigtige som nogen av de andre. Nyrene siler blodet. Hver en draape kommer denne omvei og maa igjennem nyrene for at sigtes, presses og siles. Blodet samler paa sin vei gjennem kredsløpet forbrukte og videre ubrukelige stoffer, der maa ut for at ikke legemet skal for- giftes. Alt hvad der i blodet findes av nyttige og nærende dele, holdes tilbake av nyrene saalænge disse er sunde og arbeids- dygtige. Nyrenes avsondringsprodukt er urinen. Dens hovedbestand- del er en avsondret væske, der opsamles i blæren og uttømmes gjennem urinrøret. Omtrent fire procent av denne væske er faste stoffer, der holdes opløst i den varme urin, men som del- vis danner bundfald naar urinen henstaar og blir kold. Urinen er væsentlig det fra blodet avsilede, opløste avfald av føde- midlene, efter at disse under ernæringen har været utnyttet til sidste grad av brukelighet i omsætning og vævdannelse. De faste stoffer er urinstof (urea), salt, almindelig bordsalt, fos- forsyre, svovlsyre, frie syrer, urinsyre (uric acid) med mere - alle ubrukelige i den levende og sunde organisme. Man bør mindes at legemets væv er ømfindtlig. Ikke alt som henregnes til fødemidler kan tjene til ernæring. Og der- for er der organer som skiller, siler og kaster av. Urinen er hos sunde mennesker meget forskjellig i mængde og sammen- sætning. Hos syke er forskjellen endda mere fremtrædende. Urinavsondringen er hos en sund voksen mand halvanden liter 210 (kvart) i døgnet. Under rikelig drikning, især av vand, te og kaffe, forøkes urinmængden. Den er ogsaa større hos dem som avsondrer litet fra huden og mindre hos de mennesker som svetter meget. NORMAL URINFARVE ER LYSEGUL Den reagerer surt i kemisk prøve, den har en sur smak, en eiendommelig lugt og en specifik vegt av 1,015 til 1,022. Dette uttryk trænger litt nærmere forklaring, fordi det i og for sig er ganske vigtig. Alle ting har sin vegt, dermed ogsaa urinen. Vegten har altid betydning. Den er basert paa vandets vegt, der sættes til 1,000. Saaledes er normal urin 15 til 22 tusendele tyngre end vand. Det er let at gjøre dette forstaaelig. Hvis et glas holder akkurat 1,000 unser vand, saa vil det samme glas holde fra 1,015 til 1,022 unser normal urin. Der- som urinen er lettere, for eks. 1,010, eller tyngre, 1,030, er det et paatagelig tegn paa at noget galt er fat. Det er ialfald et fingerpek for lægen at gaa ivei med en omhyggelig under- søkelse av urinens bestanddele. Urin som staar hen forandres i farve og indhold. Ofte faar den temmelig snart et bundfald av rød farve, samtidig med at den mister sin klarhet. Temperatur og gjæring er skyld i dette. Urinens farve saa vel som lugt kan paavirkes av flere slags fødemidler og medicin. For eksempel: terpentin eller løk bi- bringer den viollugt, rabarbra rød farve, tjære og kreosot grøn eller brungrøn farve. Urinens omhyggelige undersøkelse er vigtig. Den sier os meget. Det er da ikke selve urinen det gjælder; ti den er bare en avsondret del. Men den er ogsaa det eneste middel hvorved vi kan lære at kjende og forstaa os paa hvorledes de meget vigtige organer nyrene arbeider. Vi vet nemlig hvor meget og hvilke stoffer de skal avsile og slippe ut, og hvilke stoffer de skal holde tilbake. Derved kan vi danne os en be- stemt mening om hvorvidt sileapparatet er i orden eller ei. Det er svært litet man kan skjønne ved at se paa urinen. Folk sier ofte til lægen at "vandet ser stygt ut". Det har svært liten betydning. Forskjellig temperatur og gjæring kan paa forholds- vis kort tid forandre dens utseende. Det eneste som duger er videnskabelig undersøkelse. URINORGANENE er ved siden av nyrene ogsaa urinlederne, blæren og urin- røret. De tre sidstnævnte har med uttømmelsen av urinen at gjøre. Under beskrivelsen av nyrene og deres avsides belig- genhet nævnte vi deres forbindelser med resten av kroppen 211 gjennem blodaarene og avløpsrørene. En sund^ normal nyre arbeider uavladelig, nat og dag. Blodets utskillelse og avsiling foregaar stadig. Avløpet er gjennem et litet rør der kaldes urinleder (ureter), en fra hver nyre ned i blæren. Disse er fra femten til tyve tommer lange og bugter sig nedover bak bukhinden indtil de naar ned til det lille bækken (pelvis), hvor de gaar ind i blæren paa dens nedre og bakre væg. Urinen kommer til stadighet i draapevis gjennem disse. Seiv kan de være gjenstand for sygdom, til eksempel naar grus (gravel) har samlet sig og stanser eller hindrer urinens løp. De to rør munder ut i blæren omtrent en tomme eller litt mere fra hver- andre. Urinblæren er en sækformet beholder med sterke og tøie- lige vægger. Den ligger i det lille bækken (pelvis). Efter- hvert som den fyldes, stiger dens øvre del opover kanten av bækkenranden. Er den overfyldt, føles den fast og avrundet som en kule. Dens vægger er forsterkede vægger. De har baade et længdelag og et tverlag av muskler. Indvendig er blærevæggen en tyk slimhinde, som ved et løst bindevævlag er fæstet til den kraftige muskelvæg. Fra den nederste del, der kaldes blærehalsen, utmunder urinrøret fortil. Det er en kanal hvorigjennem urinen tømmes ut av blæren. Dette rør er kort hos kvinden og langt hos manden. URINLADNING sker ved frivillig slapning av sluttemuskelen i blærens hals. Den naturlige trang indtrær naar blæren er helt eller delvis fyldt. Blærevæggens muskelapparat hjælper til, likeledes mere eller mindre mellemgulvet medens man holder pusten. Hyppig urinladning kan ha forskjellige grunder, som ikke altid be- tegner sygdom. Som eksempel kan nævnes at soldater kan ha denne erfaring naar frygten griper dem, talere naar de skal frem for en forsamling. Desuten er hyppig urinladning hos barn som følge av neurose (nervøsitet) meget almindelig. Særlig hos ældre mænd kan den skyldes en gevekst i blæren (prostata), hvor det tiloversblevne rum da blir saa litet at det snart fyldes og maa tømmes. Ufrivillig urinladning kan hos gamle folk bero paa svækkelse, men kan hos dem saa vel som hos unge ha forskjellige aarsaker, som i hvert enkelt tilfælde maa kon- stateres ved omhyggelig undersøkelse. URINORGANENES SYGDOMMER Disse er mange. Og vi vil her kun prøve at holde os til de vigtigste. Nyrenes lidelser kommer selvfølgelig først i ræk- ken. Orn disse kunde der være meget at si. Men emnet lar 212 sig ikke behandle saa praktisk som ønskelig kunde være. Folk er meget ræd nyresygdom, og det er jo bra. Uttrykket Bright's Disease kj ender alle til. En viss f rygt følger jo altid med dette uttryk. Stakkars dr. Bright, han gjorde ikke noget galt. Richard Bright var en engelsk læge, og han døde i 1858 som dronning Victorias livlæge. Hans navn er uløselig knyttet til nyrenes sygdommer, idet han var den første som paaviste den nøie sammenhæng mellem nyresygdom og vattersott. Bright's Dis- ease har været og er et fællesnavn for alle sygdommer i nyrene, likesom dyspepsia er et fællesnavn for de mange forskjellige foreteelser i fordøielsesorganene. Videnskapen er kommet litt længere nu end i dr. Brights dage, saa nu kan den skjelne mellem de forskjellige slags nyre- sygdommer. Men for vort behov er en indgaaende behand- ling ikke nødvendig, ei heller praktisk. AKUT NYREBETÆNDELSE EGNER SIG TIL BEHANDLING Akut nefrit er ogsaa et uttryk for samme tilstand. Nephros er det græske uttryk for nyre. Derfor benyttes saa ofte det græske uttryk nephritis blandt læger istedenfor kidney disease, helst fordi det indebærer en særegen forstaaelse. Som regel er akut nefrit en følgesygdom. Under beskrivelsen av "gigt- hjerte" forsøkte vi at gjøre det klart at gigtstoffer (bakterier) sætter sig igjen i visse dele av hjertets bygning, hvorfra be- tændelsen spreder sig videre. Det burde være mindre vanske- lig at forstaa at saa kan ske ogsaa for nyrenes vedkommende. Naar man mindes at alt blod nødvendigvis maa gjennem nyrene, burde det være letfattelig at smittestof fra en saar hals, tonsilitis eller difteri, skarlagensfeber, nervefeber, gigt- feber, gigthjerte med mange andre sygdomstilstande let kan flyte med og sætte sig fast i avsilingsapparatet. Dermed be- høver ikke blodet at være urent, som mange tror. Det er netop det som hjælper blodet, at det kan gaa til et par nyrer der er istand til at læsse paa sig ekstraarbeide med at sile og rense. Men stundom kan det bli for meget. Det er derfor nødvendig i alle heftige sygdomstilstande at passe nøie paa urinen; ti ved en ret undersøkelse av denne kan man bedømme om ny- rene er istand til at vedlikeholde sit arbeide uten seiv at bli angrepet. Særlig gjælder dette i infektionssygdommer saasom skarlagensfeber. Mangt et barn ligger i graven eller lider hele livet igjennem paa grund av nyrebetændelse som følge av skarlagensfeber. Det samme kan sies om flere andre sygdom- mer. Med andre ord kan det sies at nyrebetændelse altid har en forløper. Stundom kan der hengaa nogen tid mellem de to tilstande, men ikke altid. Særlig begynder vi at merke at 213 tonsilitis og andre infektionstilstande ,er forløpere for akut nyrebetændelse, likeledes raatne tænder med verkdannelse. SYMPTOMER PAA NYRESYGDOM Vi vil først nævne hævelse i øielokene og forøvrig ogsaa andre steder. Dette symptom er saa vigtig at det bør utpekes særskilt. En meget sparsom og tildels blodholdig urin der nær- mest kan beskrives som rødfarvet eller kaffelignende forekom- mer tidlig. Vi vil ikke uten videre sætte lit til farven, da det kan bero noget paa hvorvidt urinbeholderen er kold eller varm, og desuten om urinen har henstaat en stund. En mindre urin- mængde er typisk, som ogsaa dens specifike vegt, der gjerne er høi. Desuten indeholder urinen ofte eggehvite (albumin), undertiden i stor mængde. Normalt hører den ikke hjemme i urinen, men derimot er den en bestanddel av blodet. Det er derfor betegnende for nyrenes vedkommende at de slipper den igjennem, og det betyr at sileapparatet seiv er sykt. Det er kun ved kemisk undersøkelse at dens nærværelse kan paavises. Andre ting som findes ved mikroskopisk undersøkelse (d. v. s. set gjennem forstørrelsesglas) er forskjellige slags propper (casts). Vi mindes fra beskrivelsen av nyrenes bygning at der var nævnt nøster og rør. Disse bitte smaa rør fyldes op med betændelsens avsondring (sediments) og danner propper, der kastes av - ganske usynlige for øiet i urinen, men forholdsvis let kjendelige for den der er vant med instrumentet. Urinmængden kan ved akut nyrebetændelse formindskes saa meget at nyrene midlertidig ophører med at avsile og gjøre sit arbeide. Denne tilstand er selvfølgelig meget farlig, og kaldes gjerne for nyreslag (uremia). Vi skal nærmere om- tale den. Feber er ikke altid tilstede, men derimot er hodepine og opkastning gjerne følgesvender. Sidstnævnte kan gjerne være det første tegn paa at sygdommen er i anmarsj. Krampe- anfald er meget ofte kjendetegn. Rygsmerter kan være til- stede, men slet ikke altid. De er ikke kjendetegn. Pulsslagene er som regel hyppigere, men det er heller ikke et eiendomme- lig symptom. FORSIGTIG DIAGNOSE ER PAAKRÆVD Ti paa den vil den rette behandling bero. Slegt og venner kan nok forstaa sig paa saadanne tegn som hævelse i øielokene og ansigtet og forøvrig paa en sparsom urinmængde; men der skal en læge, og dertil en kyndig en, til at forstaa sig paa syg- dommen i det hele tat. At undersøke urinen rettelig er ikke hvermands sak, ikke engang blandt læger. Eggehvite, specifik vegt, sur eller basisk reaktion og sukkerprøve er saa langt som 214 den almindelige undersøkelse gaar. Det er ikke nok. Forstør- relsesinstrumentet (mikroskop) maa brukes. Men det er en sørgelig forsømmelse at mange læger ikke kan benytte sig av denne hjælp, da de i sin travelhet undlater at øve sig i mikro- skopets rette bruk. Forøvrig er urinundersøkelse blit gjenstand for mere grundig arbeide ved alle læreanstalter i de senere aar. Urinstof (urea) og urinsyre (uric acid), begge dele ubrukelige i den levende organisme og derfor kastet av gjennem nyrene, er nøklen til sygdommer som vi endnu kjender mindre til. Akut nefrit kan ogsaa kaldes acute Bright's Disease. Her er det ikke nødvendig at skjelne mellem de forskjellige slags akut nyrebetændelse, saaledes om hvorvidt betændelsen er i bark- eller margdelen, noget som den senere tids undersøkelse kjen- der til, men om hvilket Bright var uvitende. Behandlingen av akut nefrit er enkel og liketil. "Good com- mon sense" er paakrævd. Dersom nyren er tilstoppet ved be- tændelse, saa den ikke kan avsile det avfald i blodet som maa ut, er det soleklart at denne avsondring maa avhjælpes paa nogen anden maate, indtil nyreorganet har hvilt og rettet paa sig. Derfor maa den syke tilsengs. Absolut! Seiv om han ikke føler sig svært syk. Maten maa indskrænkes. Ingen ny- delse av protein - det vil si kjøtvarer, egg, bønner og lig- nende. Huden maa aapnes, det vil si svedporene. Det maa komme ut gjennem huden det som ellers gaar gjennem nyrene. Tarmkanalens avsondring maa forøkes. Den syke maa ligge tilsengs indtil undersøkelse av urinen viser en normal mængde og normal sammensætning. Mediciner er mindre paakrævd. En særlig form av akut nefrit er albuminuria, som hurtig kan ind- træ hos svangre kvinder. Dette er meget farlig og har som regel døden til følge. Det kan dog avvendes ved en ofte gjen- tagen undersøkelse av urinen og passende behandling allerede fra svangerskapets begyndelse. FRA AKUT TIL KRONISK NYRESYGDOM Overgangen er vanskelig at paavise. En akut nyresygdom kan gaa i langdrag og bli kronisk uten noget mellemrum. Dog vil symptomene forandres. Dette er altfor sandt især med hen- syn til sygdommer som følger efter skarlagensfeber, nervefeber, gigtfeber og andre infektionssygdommer. Der er langt flere mennesker der lider av en eller anden form av kronisk nyrebetændelse end man aner. Der er nogen grund hvorfor almanak- og medicinfabrikker har fundet anled- ning til at benytte sig av folks villige opmerksomhet i saa henseende. De gaar nemlig ut fra at al rygsmerte skriver sig fra nyrene, hvilket slet ikke er tilfældet. Tvertimot er kun de færreste rygsmerter i nogen mon forbundet med avsilingsorga- 215 nene. Der er andre symptomer der er forstaaelige for lægfolk, men som aldrig henregnes til nyrene. Derimot er det ryggen som skal svie for alt. Hvor mange mennesker er der ikke som gaar omkring med en voksfarvet hud, der er hverken lys eller gul! Hvor mange kan man ikke møte i dagens løp hvis øie- lok især, men ogsaa hele ansigtet er unaturlig hovent, løst og slapt! Hvor mangen (kronisk) hodepine burde ikke lede tan- ken paa avsilingsapparatet! Hvor mangt et tilfælde av kort- aandethet har ogsaa sin aarsak i nyrene, der meget ofte sam- men med hjertet gir efter for infektion paa samme tid! Og hvad er mere forsømt end mangt et tilfælde av tidlig svæk- kelse av synet, idet man stryker til en klokkemaker og brille- mand, hvor man slet ikke faar oplysning om at muligens det daarlige syn skriver sig fra en nyrefeil. Og saa faar man bril- ler som slet ikke hjælper nyresygdommen, men kun for øinene en kort tid, indtil nyresygdommen har bevirket at endnu ster- kere briller maa til. Kronisk nyresygdom viser sig meget ofte ved svækkelse av synet som et tidlig advarende symptom. Albuminuric retinitis er den tilstand som alle kyndige øienlæ- ger finder hvor en nyresygdom ligger til grund for svækkelse av synet. Det kan ingen klokkemaker forstaa sig paa. Disse og andre tegn er likesaa vigtige som almindelige. Akut nyrebetændelse kan bli helbredet uten at sætte igjen nogen merker. I saa maate er den noget anderledes end læk i hjertet, som ihvorvel det kan helbredes, dog altid levner mer- ker som er kjendelige for den der er kyndig i at forstaa sig paa dem. Paa den anden side kan nyrebetændelse være kro- nisk allerede fra begyndelsen av, da den aldrig helbredes og saaledes blir varig i sit løp eller kronisk. I akut nyresygdom er nyreorganet hovent, blodfuldt og adskillig forstørret som følge av betændelsens herjinger. Nyrevævet kan holde ut under dette for en tid uten at ødelægges, idet det erstattes av fremmed væv, særlig dersom det faar hjælp ved passende diæt og heftig svetting gjennem huden. Men det er i de fleste tilfælder bare spørsmaal om det tidspunkt da patienten maa finde sig i at de ved betændelsen opbrændte dele ikke er istand til at fornyes. Og saa blir tilstanden vedvarende. Der er flere slags kroniske nyresygdommer, der alle er en direkte fortsæt- telse av en eller anden sykelig tilstand. Selve nyren kan bli for stor som følge av betændelse, eller den kan skrumpe ind. Der kan foruten betændelse som følge av infektion være andre aarsaker til kronisk nyresygdom, saasom alkohol, syfilis, stor- æteri og desuten visse omstændigheter forbundne med en del beskjæftigelser, f. eks.: Malere er utsat for blyvirkning paa nyrene, lokomotivførere skakes uavladelig i sittende stilling, og fyrbøtere paa dampskib og andetsteds hvor de har det av- 216 vekslende varmt og koldt under utøvelsen av sit arbeide. Man- gen sterk mand kan gaa med en let form av kronisk nyresyg- dom i mange aar uten at det hindrer ham noget videre i hans arbeide. Saaledes træffer det at naar middelaldrende folk be- gynder at tænke paa at assurere sig, saa opdager de for første gang at der er noget galt fat med urinorganene. Da er det allerede noget sent for opnaaelsen av et heldig resultat. Urinmængden er som regel meget stor i kronisk nyresyg- dom. Dette er en grund til at mangen nyresygdom gaar upaa- agtet; folk tror gjerne at alting er vel og bra naar de kaster meget urin. De kan ikke tænke sig en sygdom under saa- danne tilstande. Mere eller mindre eggehvite kan være til- stede. Av bundfald (cylinders, casts) findes mere eller mindre ved omhyggelig undersøkelse. Den specifike vegt er aldrig normal. I henhold til hvad slags kronisk form sygdommen antar kan urinens specifike vegt være ganske lav eller meget for høi. Høit blodtryk, hvorom vi skal si noget litt senere, følger gjerne med. Av almindelig interesse er NYDELSEN AV MAT UNDER NYRESYGDOMMER Dette med maten er nu et vanskelig spørsmaal til alle tider. Al den stund vi endnu ikke har rukket saa langt at vi behand- ler matspørsmaalet fra et kemisk-videnskabelig synspunkt, maa vi her indskrænke os til kun at nævne den tillatelige og paa den anden side "forbudne frugt". Som ro og hvile er gjen- stand for den kyndige læges opskrift i al nyresygdom, saa er ogsaa det første vi tok til os, nemlig melk, det almindelige næringsmiddel. Men det blir trættende for den syke, og derfor bør der skiftes paa nu og da. Mere end en uke ad gangen bør ikke den syke holdes til melk alene. Av erfaring har vi lært at det tar haardt paa legemsvævet. Lægen bør i alle hen- seender være den som bestemmer maten. Imidlertid kan det være av interesse og nytte at nævne retter som er tillate- lige. Av suppe er det risengryn, tapioca, "cream of celery", poteter, tomater, asparger, muslinger (clams) og østers. End- videre: "Whitefish", raa østers, torsk, hønsekjøt, ferskt svine- kjøt, kalkun, blødkokte egg, gammelt brød, ristet brød (toast), havregryn og sago. Grønsaker saasom spinat, selleri, rabarbra, salat (lettuce) og olivenolje; smør og fløte uten forbehold. Desuten brødpudding, "ice cream", raa frugt, "fruit jelly", "junket" og "custard". Drikkevarer bør indskrænkes til vand, kakao, bygvand og kjernemelk. "Forbuden frugt" for nyrelidende er kjøtsuppe av alle slags, "red meats", krydrede retter, stekt fisk, kokte østers, beef, faare- og lammekjøt, "corned beef", hash (labskaus), sauce, spices, pie, cake, ost, nybakt brød, kaflfe, tobak og brændevin. 217 Under akut nyrebetændelse er det meget vigtig at holde sig til det mindst mulige av fødevarer, samtidig med at den syke holder sig i sengen. Akut betændelse i nyrene kan bedst be- skrives med det amerikanske uttryk "congestion" foraarsaket ved betændelse. Derfor maa man lette nyrenes arbeide ved hvile, svetting og en matforsyning der ikke lægger meget ar- beide paa avsilingsapparatet. Det er nemlig det med melken fremfor andre næringsmidler, at dens hele indhold gaar med til ernæring, mens en meget ringe del av den er ubrukelig og derfor maa kastes ut. Anderledes forholder det sig i kronisk nyrebetændelse, som strækker sig over en livstid. Der maa legemsvævet holdes vedlike paa samme tid som det stakkars sile- og avsondringsapparat maa beskyttes mot overanstren- gelse som kommer av ernæringsstof hvis hovedbestanddele er ubrukelige i den levende organisme, og derfor maa kastes av. Ovenanførte liste er noksaa utførlig. Vi vil her bemerke at der bør være saa litet bordsalt (sodium chloride) som mulig i al mat for den der lider av nyresygdom. HJERTE- OG NYRESYGDOMMER M. M. "Naar et letn lider, lider alle lemmer med" er et anvendelig ord her. Forbindelsen er saa nøie mellem hjertet og nyrene at det ikke burde falde vanskelig for nogen at forstaa hvor- for det ene organ kan lide med det andet. Hjertet er pumpen. Nyren er sileapparatet. Blodet flyter ikke av sig seiv gjennem aarene. Det drives - ogsaa gjennem nyrene. Nyrenes arbeide beror derfor meget paa hvor stor drivkraften er; ti seiv suger de ikke blodet til sig, men mottar det som det drives av hjer- tet. Naar saaledes hjertet svækkes, er der altid fare for at nyrene kan angripes som følge derav. Og omvendt, hvis en akut betændelse (congestion) optrær i nyrene, blir det en hin- dring for hjertets arbeide, idet blodstrømmen maa drives med saa meget større kraft for at kunne holdes vedlike. Denne op- dæmning i sileapparatet foraarsaker netop det samme for hjer- tets vedkommende som en blodfuld eller av betændelse (pneu- monia) tilstoppet lunge; det staar i fare for at maatte gi efter -og utvide sig, hvilket virkelig ogsaa sker i mange saadanne tilfælder. Vattersott, ihvorvel den har flere aarsaker, kan dog i de fleste tilfælder tilskrives hjertet, nyrene og leveren. For hjer- tets vedkommende er det manglende drivkraft, og for nyrenes og leverens del er det tilstoppelse (congestion). Vattersott er derfor ingen egen sygdom, noget vi allerede har forklart, men et symptom paa at noget er galt fat med de vigtige organer vi har nævnt. Ikke desto mindre er det i og for sig et meget farlig tegn. Og mange mennesker lider meget, først og fremst 218 den syke seiv, og dernæst de nærpaarørende. Ti er der noget sykt menneske som er vanskelig at ta vare paa, saa er det en vattersottig. Alle lemmer hovner op, indtil de blir store og tunge som stokker. Underlivet gaar samme vei. Aandenød tiltar, søvn er der litet av; ti som regel kan den syke ikke ligge, men maa sitte oppe nat og dag. Taalmodige og opofrende mennesker kan gjøre meget for saadanne. Avtapning av væ- sken, særlig fra underlivet og tildels ogsaa fra lemmene, hjæl- per for en tid bare. Mediciner, utenom saadanne der virker som avføringsmidler, er av liten betydning. BLODTRYK (BLOOD PRESSURE) er et uttryk som høres meget ofte nutildags. Særlig er det "high blood pressure" som nævnes. Det er godt at der tales om dette; ti det er meget vigtig at ha rede paa hvorledes det staar til med blodaaretrykket. I de senere aar er et "blood pressure" apparat en vigtig del av en læges utrustning. Der er dog endnu læger som i dette Herrens aar ikke har forskaffet sig et saadant apparat. Der mangler noget ved en grundig undersøkelse dersom instrumentet ikke blir sat omkring armen for at prøve blodaaretrykket. Særlig livsassurance-selskaper kræver at en saadan prøve foretas; ti de antar, og det med rette, at i denne metode har de en simpel og liketil prøve paa hvorvidt et menneskes helbredstilstand er saadan at en livs- police kan utstedes. Et menneske er saa gammelt som hans aarer er gamle, sier et vel kjendt ordsprog. Lægevidenskapen kan bifalde dette. Vi har før under hjertets beskrivelse sagt noget om aareforkalkning, og skal derfor ikke gjenta meget av det her. Der er mange mennesker som lever med et høit blod- aaretryk, men vet det ikke. Aareforkalkning og kronisk nyre- betændelse er hovedsakelig de aarsaker som ligger til grund for "high blood pressure". Det er ofte de simpleste ting i ver- den som forsømmes mest. Saaledes er det ogsaa med "blood pressure" undersøkelsen. I og for sig seiv er de meget enkle, men de utføres saa sjelden. Vi vil gjenta hvad vi sa under "gode raad" som en avslutning paa vore bemerkninger om hjer- tets sygdommer, dette nemlig: "En lægeundersøkelse av hjerte- og blodaaresystemet hver tre maaneder for en mand der har naadd de firti vil spare ham megen ængstelse naar han blir femti." Vi vil nu lægge til en nyre- og "blood pressure"- prøve ogsaa. Den er i grunden saa enkel og liketil, og dog betyder den saa meget. NORMAL "BLOOD PRESSURE" VARIERER noget. Tallene som vi her bruker tjener sammenligningens for- maal. Et voksent ungt menneske der befinder sig i sundhet og 219 velvære, vil ha et (systolic) tryk (normalt) paa 120 millimeter. (Dette betyder det tryk som øves av kviksølv naar det staar 120 millimeter - 4.628 eller næsten 4^ tommer - i et rør.) Barn fra otte til fjortenaars alderen har omkring 90 mm. I seks- tiaars alderen vil det hos et sundt menneske holde sig omkring 140 til 150 mm. Kvinder har som regel et lavere blodaaretryk end mænd. Et tryk paa 170 kan med forsigtighet taales av kroppen for en tid. Mangen læge har patienter med et tryk av 200, og tilsynelatende lider de ikke saa meget av det. Et saadant tryk er dog meget farlig. Og lægens forskrifter bør følges nøiagtig. Det sier sig seiv at saadanne mennesker ikke burde arbeide eller ængste sig paa nogen maate. "High blood pressure" er som regel en forløper for apopleksi eller slag, som det heter paa norsk. Hvad som sker er at en liten blod- aare i hjernen springer paa grund av det høie tryk, og de øde- læggende virkninger av aareforkalkningen i aarevæggen. Et for lavt tryk, som for eksempel 100, er ogsaa paa den anden side farlig. Det peker i retning av en svak hjertemuskel. Av andre sygdommer i urinorganene kan nævnes URINBLÆRE-BETÆNDELSE Urinblæren er meget utsat for betændelse. Aarsaken kan være utvendig voldsom rystelse eller indvendig irritation. In- fektion er selvfølgelig den fornemste aarsak. Forkjølelse som følge av vaate og kolde føtter eller av at man mens man er varm sitter paa is, paa kolde stener eller paa marken, er ogsaa en hyppig aarsak, især hos unge og uforstandige mennesker. Forplantelse av betændelse fra nyrene til blæren er meget hyp- pig, om end mindre kjendt. Det er da helst under tuberkulose i nyren at saa er tilfældet. En væsentlig aarsak er ogsaa ind- førelsen av instrumenter, særlig kateter, for at trække ut urinen. Det er den ukyndige maate dette gjøres paa som har daar- lige følger. Helst bør det ikke gjøres; ti seiv under de mest anerkjendte maater at tømme blæren paa ved hjælp av instru- menter er det ikke umulig at infektion kan opstaa. Det sier sig seiv at kun duelige og kyndige mennesker bør utføre et saadant hverv. Akut blærebetændelse av enhver art er smerte- fuld. Der er feber og almindelig ildebefindende. Og saa er der en stadig trang til at kaste vandet. Der er smerte saa ofte man kaster det eller forsøker derpaa. Blæren lar sig sjel- den ganske tømme, og ofte faar man trykket bare nogen faa draaper frem. Disse kan være blandet med blod og verk. Akut blærebetændelse kan utvikle sig til kronisk, hvorved smerten gir sig noget, eller den føles som en ubehagelig tyngde i underlivet. 220 VED BEHANDLINGEN AV BLÆREBETÆNDELSE gjælder det kort og greit at der maa søkes kyndig lægehjælp. Den syke maa tilsengs. Diætten maa være let, og svetting av huden maa der sørges for. Dette gjælder da særlig for den akute form. Lægen vil vite naar det trænges at skylle ut blæ- ren med antiseptiske blandinger av vand og mediciner. Om den kroniske form er det kun dette at si i denne forbindelse, at det blir lægens opgave at konstatere aarsaken, enten det nu er infektion fra nyrene, blæresten, utvekster i blærens slim- hinde eller nogen anden av en mængde forskjellige aarsaker - og saa prøve at fjerne eller ialfald avhjælpe disse. I nyrene saa vel som i urinorganene for øvrig er der mange tilstande som vi endnu ikke har nævnt. Og det av den grund at de henhører under beskrivelsen av kirurgiske sygdommer, som vi senere hen skal ta op til behandling. Toogtyvende kapitel SUKKERSYKE Vi vil forutskikke den bemerkning at sukkersyke ikke er en nyrelidelse, som saa mange tror. Det er antagelig fordi den viser sig ved sukker i urinen, at denne betragtningsmaate er blit saa almindelig. Den er vistnok kjendt av de fleste; men hvori den viser sig og hvorledes den opstaar, fortjener at omta- les nærmere. Diabetes er et skrækindjagende navn i den engel sktalende verden. Uttrykket er av græsk oprindelse. Det betegner at noget gaar eller slipper igjennem, og for saa vidt er det i og for sig en forklaring av sygdommens væsen. Men det norske ord sukkersyke er et langt mere træffende uttryk. Sukkersyke er en meget almindelig sygdom. Ingen aldersgrænse er fri for den. Barnet saa vel som oldingen kan være gjenstand for dens herjinger. Enkelte folkeracer, især jødene, synes meget mot- tagelige for den. Mænd angripes hyppigere end kvinder, idet 80 procent av samtlige tilfælder findes hos mænd av alle racer og aldre. Byfolk lider hyppigere end landsfolk, hvite mere end sorte; fete mennesker altid fremfor deres tynde brødre og sø- stre. I alderen fra firti til seksti aar er sygdommen mest al- mindelig. Som vi nærmere skal se er dog sygdommen ikke altid saa farlig i denne alder. Hos barn har den som regel døden til følge paa forholdsvis kort tid. EN ARVELIG SYGDOM For første gang i vor omtale av de forskjellige sygdommer maa vi tilstaa at vi har for os en sygdom med arvelig tendens. En viss dr. Schmitz har samlet nøiagtig statistik paa dette omraade. Han behandlet 2,115 sygdomstilfælder hos personer som var beslegtet med hverandre, og 998 av disse tilfælder var sukkersyke. Han fandt 14 tilfælder av sykkersyke i en og samme familie. For at forstaa dette maa vi ta vort utgangspunkt i den om- stændighet at sukker er en normal bestanddel av vort legeme. Det findes i ikke ringe mængde i musklene, indvoldene og le- veren. I menneskets blod findes en forholdsvis betydelig mæng- SUKKERSYKE ER EN STOFVEKSEL-SYGDOM 222 de sukker. I den senere tid har forskning avgjort hvor stor sukkermængden er i blodet i normal tilstand. Herav kan man ved prøver avgjøre, naar der er formeget sukker tilstede. I et hvert fald er der en saa liten bestanddel at blodet ikke faar no- gen smak derav. Tvertimot smaker det saltagtig. Forresten vet vi jo at sukker ogsaa er et av vore vigtigste næringsmidler. Vi maa da ikke blot tænke paa det sukker vi nyter sammen med for eksempel te og kaffe og lignende; men ogsaa det som fore- kommer i brød, grøt, melk, frugt, poteter, visse grønsaker, sti- velse, og forresten i alle de næringsstoffer der heter kulhydra- ter (carbohydrates) er der en større eller mindre procent sukker tilstede. Der findes flere forskjellige sukkerarter som vi ikke endnu kan nævne fra et praktisk standpunkt. Alle disse overføres ved maten og forandres til en sukkerart som heter dextrose (druesukker), og som altsaa ogsaa findes i vort blod og under sykelige tilstande i urinen. Stofveksel eller veksling av ernæ- ringsstof foregaar uavladelig i vore legemer. Forbrænding el- ler oksydation er hvad der egentlig foregaar. Derfor kan suk- kersyke regnes for en ernæringsstof-sygdom. HVORI SYGDOMMEN BESTAAR Aarsaken til sygdommen er at organismen har mistet evnen til at forbrænde og tilgodegjøre sig sukkeret. Altsaa blir der for meget av det i blodet. Sukkersyke har været og er frem- deles gjenstand for megen granskning. Man er kommet saa langt at man med nogen grad av sikkerhet kan tillægge pancreas (bukspytkjertelen) skylden for denne forstyrrelse. Denne kjer- tel ligger bakenfor mavesækken og har sin store andel i for- døielsen eller rettere opløsningsprocessen saa vel som forbræn- dingen og dermed legemsvævets evne til at tilerodegjøre sig næringsstoffenes bestanddele. Som spyttet i munden hiælper til med opløsning av maten, saa virker væsken fra denne likesom bortgjemte kjertel paa ernæringsstoffets videre opløsning. Kundskap om bukspytkjertelens delagtighet er opnaadd ved obduktion. Indgaaende undersøkelse av døde mennesker har hiulpet tusener til at leve. Naar organismen har mistet evnen til at forbrænde og tilgodegjøre sig sukkeret, blir der for me- get av det i blodet, og saa slippes det ut giennem nyrene. Disse organer virker derfor kun betryggende. De er i dette tilfælde lik sikkerhetsventilen paa en dampkjedel. Diabetes mellitus forekommer i alle aldre. Uttrykket mel- litus betyr sød og kommer av meli (græsk for honning). Diabe- SYMPTOMER 223 tes mellitus er den egentlige sukkersyke. Der er ogsaa en an- den form, diabetes insipidus, som vi siden skal komme til. Syg- dommen forekommer hyppigst hos middelaldrende; som før sagt, oftere hos mænd end hos kvinder; især hos rike og aandsarbeidere, sjeldnere hos fattige og kropsarbeidere. Suk- kersyken utvikler sig lumskt, idet den angrepne fra først av kun føler sig mat og tung av sind; av og til kan der være hodepine og nervelidelser. Det som ofte først bringer folk til at søke læge er urinmængdens forøkelse. Gjennemsnitlig kaster et voksent menneske som før sagt omtrent halvanden liter (quart) urin i døgnet - mere naar en har drukket meget, mindre i mot- sat fald eller ved sterk svetting. I sukkersyke kan imidlertid dette forøkes til det mangedobbelte. Naar vi erindrer at sam- tidig hermed utskilles der stadig sukker fra blodet, saa vil vi ogsaa kunne forstaa hvorledes den syke kan magres sterkt av, hvilket ogsaa er tilfældet. Den mængde sukker som herved ta- pes i et døgn er ganske betydelig. Endvidere er det herav let begripelig at den syke tørster sterkt og ofte spiser meget. Ja, stundom kan patienten ha en ren "ulvehunger." Det er da ind- lysende nok at kroppen ikke kan tillate sig ganske at uttømmes og avmagres. Derfor tar den til sig saa meget mere. Det er derfor som før antydet en stofvekselsygdom. Ernæringsstoffet omveksles i kroppen, men uten at bibringe den nogen nærings- værdi. En diabetiker kan ofte drikke op til flere galloner vand i døgnet. Dette gjælder baade for barns og voksnes vedkom- mende. Selvfølgelig blir den angrepne meget mat og orker ikke at utføre meget arbeide. ANDRE TEGN av forskjellige slags kan være tilstede endog meget tidlig og vække mistanke om sygdommen. I huden kan der vise sig ut- slet av forskjellige slags samt bylder rundt omkring paa lege- met. Endog før nogen av disse opstaar, kan huden føles tør og skrumpet. Kløe er ofte et medfølgende symptom. Daar- lige tænder med mange huller i, koldbrand (gangrene), stær i øiet osv., er alle følgesvender. Endelig er sukkersyken ofte tilbøielig til at følges av lunge- tæring. Det er ikke saa at forstaa at førstnævnte "gaar over til" sidstnævnte, som saa mange tror og uttrykker sig. Tilbøie- ligheten til lungetæring som særskilt følgesygdom er stor hos alle diabetikere. SUKKERURIN Det er dog altid ved en omhyggelig undersøkelse av urinen, at sukkersyken bekræftes. Diabetes mellitus betyr omtrent det samme som "gjennemsluppen honning." Derav kan vi slut- 224 te at urinen under denne sygdom er søt. Sukkerurin smaker søt, sies der, næsten som sukkervand. Nu vil man indvende at det er en uappetitlig maate at prøve tingen paa, og i vor tid vil vist ingen læge utføre dette eksperiment. Men før i tiden hadde man ingen anden maate at konstatere sukkeret i urinen paa. En indisk læge, Susruta, som levde omkring 500 e. Kr., taler om honningurin, og englænderen Willis i det 17de aarhundrede gjør opmerksom paa hvor overordentlig søt urinen kan smake i visse tilfælder. I vore dage lugtes der paa urinen, og sandt at si kan en søtlugt konstateres i mangt et tilfælde. Nuvel, vi be- nytter som før sagt andre og langt sikrere kemiske metoder for at paavise sukkeret. Disse er selvfølgelig videnskabelige og maa av praktiske hensyn forbigaaes her. Det kan blot nævnes eksempelvis at man undertiden meget let og merkbart kan paa- vise sukkeret i urinen blot ved at koke den med litt lut. Der kommer da en eiendommelig brun farve frem. Dette er i grun- den en kemisk prøve. SYGDOMMENS GANG Sukkersyken utvikler sig lumskt og rolig hos middelaldrende og ældre folk. Anderledes er det med barn, hos hvem den kom- mer hastigere. Hos disse er sygdommen ganske uhelbredelig paa grund av at lægevidenskapen endnu staar omtrent raadvild paa dette punkt. Det er en glædelig kjendsgjerning at syg- dommen forekommer meget sjelden hos de smaa. Sterk tørst og megen drikning av vand hos ellers friske barn bør altid hen- lede opmerksomheten paa sukkersyke. Sygdommens varighet er i regelen kort hos disse. Nedskriveren mindes et tilfælde fra ungdomsdagene, da han holdt menighetsskole. En gut i ti eller tolvaarsalderen uteblev fra skolen i flere dage. Paa efterspør- sel kom det svar at han laa tilsengs paa grund av sukkersyke. Et besøk til hans hjem forblir altid i friskt minde. Han var sterkt avmagret, og der var bare nogen faa minutter mellem hver gang han maatte faa vand. Om en ukes tid døde han. Det blev fortalt at han tilslut drak flere galloner vand i døgnet. Ved eftertanke mindes læreren den dag idag at vedkommende gut krævde meget vand i skoletimene. Blandt de faa hittil kjendte midler som staar til vor raadig- het er der intet der har vist sig at være av nogen betydning for barns vedkommende. Noget anderledes forholder det sig med voksne, ialfald naar de har naadd op i de firti. Dersom sukker- procenten ikke er for stor, kan de med forsigtighet i levemaaten avhjælpe tilstanden, ialfald for en længere tid. Det sier sig seiv at mat som indeholder stivelse og sukker ikke maa nytes. Opskrift for saadan diæt kan alle læger gi. Det ser ut til at efterhvert som legemsvævet mister evnen til at tilgodegjøre 225 sig sukkerfØde, saa utvikler det større evne til at utnytte hvad vi kalder protein, det vil si de forskjellige kjøtsorter, egg og lignende. Et vigtig led i behandlingen, men ogsaa det vanske- ligste til at faa folk til at utføre, er nemlig at faste. Det er en god regel for sukkersyke at faste - til at begynde med hver sy- vende dag. Bedre er det hver fjerde dag. I ethvert fald er det gagnlig at faste noget. Det har i mangt et tilfælde opvist gode resultater. Men fastespørsmaalet er vanskelig for folk, ialfald for dem som er av norsk byrd. Mediciner hjælper litet, undtagen sodium bicarbonate, et hvitt pulver som motarbeider en tilstand der blandt læger kal- des acidosis. Der er en fare for alle sukkersyke, og den ved- rører søvnen. Hvor sygdommen er fremskreden er patienten altid søvnig. Mange dør under en tung søvn. Denne tilstand kaldes med det særskilte navn sukkersykeslag (diabetic coma). I mange hastige dødsfald, hvor dødsaarsaken er ukjendt, kon- stateres sukkersyken som aarsak endog efter døden derved at man av urinblæren trækker en tilstrækkelig mængde urin for en sukkerprøve. Der er mange middelaldrende mennesker som lever til en forholdsvis høi alder, tiltrods for at de lider av en mild grad av sukkersyke. Enkelte, ja ret mange, kommer over det ved forsigtig diæt og regelmæssige fasteprøver. DIABETES INSIPIDUS betragtes av mange som en forløper for diabetes mellitus. Den bestaar i en sterk tørst med megen urinavsondring, dog uten at sukker findes i urinen. Denne tilstand er meget svækkende og indbyr saaledes andre sygdommer som følgesvender, der hver for sig kan være truende for liv og helbred. INSULIN er et nyere produkt der lover godt for behandling av sukker- syke. Det er en kemisk sammensat væske bestaaende væsent- lig av dele av bukspytkjertelen (pancreas). Midlet indsprøites under huden. Det er en kraftig substans og saaledes meget far- lig. Det gjælder derfor at behandlingen overlates til specielt kyndige folk. Videnskabelig og vel regulert diæt er paakrævd her som ellers ved behandlingen av sukkersyke. Treogtyvende kapitel FORSTOPPELSE, HODEPINE O. S. V. FORSTOPPELSE Forstoppelse er enten en pludselig avbrytelse i tarmkanalens regelmæssige uttømmelse eller en gjennem længere tid utviklet tilstand hvori litet eller intet uttømmes. Tilstanden kaldes ofte "træg mave." Det er en almindelig forstaaelse blandt læger at det naturlige er at tarmene tømmes mindst en gang i døgnet. Hvis en person som er vant til stolgang blot anden hver dag befinder sig fuldstændig vel derved, saa sier vi heller ikke at han lider av forstoppelse. Der er forøvrig mennesker for hvem det er en vane at tømme sine tarmer endnu sjeldnere. Det som er avgjørende for at faa vite om vi har med en sykelig tilstand at gjøre eller ei, er altsaa ikke det længere eller kortere tidsrum mellem hver avføring. Det er derimot vedkommendes eget be- findende, om han føler sig vel derved eller ikke. Og her er netop det forbausende, at folk kan gaa i aarevis med tre, fire dages mellemrum mellem hver avføring uten at føle sig uvel derved. Vi er da ikke altid berettiget til at anse dem for syke. Paa den anden side kan tilstanden ofte medføre visse ubehage- ligheter. I virkeligheten er det ogsaa en overmaate hyppig plage vi her stifter bekjendtskap med. Mangfoldige mennesker gaar nemlig livet igjennem med træg mave og forbitres derved i sin livsglæde. Denne tilstand virker ofte paa humøret, ja fø- rer endog ofte til en sindstilstand som vi kalder hypokondri, og som i sin sterkeste form er en sindssygdom. FORSKJELLIGE AARSAKER I første række blandt saadanne maa nævnes det som nærmest kan betegnes for uvane. Man opdrages til eller tar sig seiv til at søke uttømmelsen av føderester, ikke naar naturen melder at de dertil ligger færdige i endetarmen, men naar forretningene eller fornøielsene eller en falsk blufærdighetsfølelse lettest til- later at det sker. Litt efter litt slappes og utvides derved tarm- væggene, og endetarmens melding om at den vil tømmes blir mindre tydelig og kan tilslut ganske ophøre, saa det kun kjen- des paa en viss tyngde nedad i bækkenet, naar den er for fuld. En anden meget almindelig aarsak er utilstrækkelig og uhen- sigtsmæssig føde. Man blir likegyldig med maaltidene, nyter ingen eller litet fast føde, men indskrænker sig til litt let for- 227 døielig, som tas hurtig ind uten at tygges tilstrækkelig. Paa denne konto kan ogsaa skrives protein eller kjøtretter, samt al mat fra dyrelivet istedenfor hulhydrater eller føde fra plante- livet. Av det sidste maa særlig uthæves de fødemidler som vokser over jorden, idet disse er mere virksomme i tarmkanalen end de der vokser i jorden. Planteveksten over jorden levner ogsaa mere av føderester som maa uttømmes. Og saaledes maa stortarmen paa grund av deres mængde arbeide med rullebe- vægelse (peristalsis) for at bli restene kvit. Et stillesittende liv er en væsentlig aarsak til kronisk for- stoppelse. Ved at betragte muskelapparatet i det menneskelige legeme maa man med en gang komme paa den tanke at alle disse muskler er til for at bevæges og benyttes. Og dersom de ikke gjør det, saa maa systemet lide derunder. Legemsbevægelse er i det hele tat betingelse for sundhet og velvære, og intet stille- sittende menneske kan haabe at bevare helbreden. Leveren har især i svundne dage været betragtet som et re- gulativt organ for uttømmelse av tarmene, særlig derved at gal- den har indflydelse paa peristaltikken eller rullebevægelsen i tar- mene. Ved aktiv rullebevægelse og et godt huld, har leveren og dens avsondring mere og bedre betingelse for at stimulere uttømmelsen. Desuten er der andre aarsaker i særskilte individer saasom forbindinger eller "adhesions" som følge av en mildere betændel- sesform nogen gang i underlivet. Disse virker rent mekanisk ved at hemme stortarmen, saa den er mindre aktiv i sin rulle- bevægelse. Hos kvinder, baade yngre og ældre, er livmorens stilling fra det normale bakover en meget hyppig aarsak til for- stoppelse, idet dens tyngde hviler paa endetarmen og derved lammes dennes drift til uttømmelse. HOVEDAARSAKEN til forstoppelse er civilisationen og landets rigdom - og da sær- lig sidstnævnte. Seiv om der er fattigdom i et hjem, saa har landets rigdom saaledes sat præg paa tilværelsen at det finere malte korn benyttes istedenfor det grove. Og kjøtretter erstat- ter jordens og særlig havens grøde. Rigdommen har bevirket at de fleste mennesker har kjøregreier av en eller anden slags, og saaledes benyttes "apostlenes hester" meget mindre end i gamle dage. Alt i alt er det bibelske ord: "I dit ansigts sved skal du æte dit brød" sat tilside ved moderne apparater og maskineri av ethvert slags. Følgen av det hele er at kronisk forstoppelse maa betragtes som en almindelig landeplage. BEHANDLINGEN av forstoppelse maa først og fremst være rettet paa at bevirke en forandring i de forhold som ifølge det her antydede i det en- 228 kelte tilfælde rimeligvis kan være aarsak til denne plage. Det lønner sig for alle og enhver at være opmerksom paa sig seiv i denne henseende fra det øieblik da uttømmelsen begynder at bli uregelmæssig og utilstrækkelig for et menneskes velbefindende. Saasnart det merkes at maven blir træg, og at der gaar en dag eller to uten avføring, saa bør man ikke straks og først gripe til medikamenter, men undersøke om kostholdet er rigtig. Det før antydede paa dette omraade er det rigtige at befølge. Diæten spiller en vigtig rolle. Det er kanske ikke passende at sammen- ligne mennesket med dyrene, særlig hvad kostholdet betræffer; men det er allikevel her nøklen ligger til en forstaaelse av den vanskelighet som de fleste civiliserte mennesker lider av. Mar- kens grøde og frugt saa meget som mulig i raa og mindre kokt tilstand maa erstatte især kjøtretter og lækkerbiskener av enhver art. Desuten er det godt "paa fastende hjerte" at ta ind nogen slurker friskt, koldt vand. Mange mennesker synes bedre om varmt, kokt vand. I det hele bør der i dagens løp indtas mindst to liter (quarts) væske i en eller anden form. Daglig legemsbevægelse maa ikke indskrænkes til husgjer- ning, kontorarbeide eller nogen erender blot, men maa være to eller tre timers rask færd omkring helst i frisk luft. Mange finder det tjenlig at foreta regelmæssige legemsøvelser med for- overbøininger og andre gebærder om morgenen, idet de staar op av sengen. Særlig bør saadanne øvelser gaa ut paa at be- arbeide musklene i mavevæggen. Dette kan opnaaes om ikke anderledes saa ved at trække knæet heftig op mot mavevæggen og gjenta øvelsen skiftevis for hvert knæs vedkommende op til en tre, fire minutter ad gangen. Man maa søke at bringe det dertil at tarmkanalen kræver sig tømt regelmæssig til samme tid hver dag. Dette er hvad den helst vil. Søk derfor klosettet regelmæssig hver dag helst om morgenen, bestandig til samme tid, hvad enten der kommer noget resultat eller ikke. Det maa ikke ske i hast, men det maa tas med ro, saa vil i mange, ja kanske i de fleste tilfælder, seiv om de er baade gamle og haardnakkede, utholdenheten tilslut lønnes med det forønskede resultat. Mavemassage er i alle tilfælder en nyttig ting for en haard- nakket forstoppelse. Massagen maa foregaa systematisk. Med knyttede næver begynder man i høire side nedad og arbeider opad, tversover, og nedad i rute med stortarmen. En ti minut- ters øvelse hver morgen er det mindste man maa foreta ad gangen. Klyster eller "enema" (injections) er værdifulde, men maa ikke benyttes til stadighet; ti derved erhverves en vane som er vanskelig at overvinde. Almindelig saapevand kan til enkelte tider tilsættes med en mindre portion "sorghum" eller "syrup" og er altid virkningsfuld. 229 Kun i ytterste nødsfald, og efterat alt andet er forsøkt, maa man gripe til mediciner som avføringsmiddel. Intet saadant bør uten en læges paabud tas ind til daglig bruk, men kun av og til, naar intet andet har kunnet hjælpe. Som mere uskyldige avføringsmidler kan nævnes cider (eple- vin), kjernemelk og baade kokt og ukokt frugt. Av medicin som kan benyttes og faaes paa alle apoteker uten en læges opskrift er milk of magnesia, mineral waters of all kinds, den berømte ame- rikanske eller saakaldte castor oil, magnesium citrate, magnesium sulphate eller saakaldt engelsk salt, cascara sagrada og andre. Apotekeren vil i hvert tilfælde kunne angi hvor stor en portion der maa tas hver gang. Der er en mangfoldighet av andre medi- ciner, men de falder under en læges opskrift og opsyn. HODEPINE I daglig tale brukes dette navn for at betegne al slags smerte som melder sig indenfor hjerneskallen. Beskaffenheten og arten av saadan hodepine kan være høist forskjellig, fra et let tryk til jagende, brændende, stikkende, borende smerter, der ikke lar den lidende finde hvile paa noget vis. Hodepine kan neppe betragtes som en sygdom men snarere som et symptom paa at noget er galt nogensteds i kroppen. Hodet er paa en maate det fornemste ved et menneske, men pine eller smerter i denne legemsdel er ikke altid tegn paa at hodet seiv er i uorden. De forskjellige karaktertræk avspeiles gjerne i hodet paa en eller anden maate, saa ogsaa med indre uregelmæssigheter. Selvfølgelig er der tilstande indenfor hjer- nekassen som er aarsak til hodepine, hvilket vi siden skal se nærmere paa. Aarsaken til at uregelmæssigheter i kroppen melder sig i form av et tryk indenfor hjerneskallen er selvfølgelig den at in- denfor denne benkasse ligger hjernen eller midtpunktet for al legemlig og aandelig virksomhet. Forbindelsene mellem hjer- nen og de øvrige legemsdele er saa overmaate mange og fine, at naar det ene lem lider saa lider de andre med. Hovedstationene maa selvfølgelig være underrettet til alle tider om organenes be- findende. Og saaledes er det at hjernen er ømfindtlig og lar sig føle ondt i form av et tryk naar et eller flere organer ikke arbeider ret, eller naar noget som ikke hører hjemme i legemets normale tilstand er kommet til og forvolder forstyrrelse paa en eller anden maate. OM AARSAKER til hodepine kan der være meget at si, men vi kan desværre ikke befatte os med enkeltheter. Til at begynde med kan vi holde os til hodepine der ledsager en febertilstand. Selvfølgelig fore- 230 kommer dette i en mere eller mindre akut form. Og her er der mindst fire forskjellige aarsaker. Infection eller en snikende betændelse nogensteds i kroppen avsætter sig gjerne merker med hodepine som bi-symptom. Meningitis eller det som almindeligvis kaldes "brain fever" er en tilstand hvor hinden omkring hjernen er betændt og som følge derav opsvulmet. Selvfølgelig er der hodepine. Meningitis følger gjerne med de forskjellige febersygdommer saasom nerve- feber, lungebetændelse, influensa og andre. Sinus infection er en tilstand hvor luftrummene i hjerneskal- lens væg er angrepet av betændelse. Saadanne steder i benvæg- gen er der flere av. Særlig er de som er beliggende i panden hyppigst utsat for betændelse i mildere eller heftigere form og som oftest er de knyttet til en forkjølelse. Cerebral Abscess eller byld i selve hjernevævet er selvfølgelig ledsaget av tryk, som almindeligvis kaldes hodepine. Alle disse nævnte aarsaker er vidtrækkende i sine følger, og hodepine er kun et av de mange symptomer. Saa er det HODEPINE UTEN FEBER av hvilken der er to forgreninger. Den ene er hvor hodepinen føles som om bare en del av hodet er angrepet. Stundom kan det være en del, stundom en anden del. Aarsakene kan her være saa forskjellige. For det meste er det nervelidelser, baade egte og uegte, saasom den noget ubestemte neuralgia og andre. Neuralgia er somme tider en indbildt, til andre tider en vir- kelig lidelse langs et nerveleie. Som aarsak kan nævnes en irritation, helst betændelse i det hylster (sheath) som omslutter nerven. Saadanne lidelser kan kjendes i panden, i tindingen og i bakhodet saavelsom andre dele av hodet. Migræne (migraine, sick headache) utgjør en ikke liten del av denne klasses hodepine. Denne form indtar som oftest bare den ene halvdel av hodet. Den kommer periodisk, hos kvinden dels under eller før menstruationen, dels ved forstyrrelser saa- som daarlig søvn, heftig veirforandring og andet mere. Migræne holder sig mest til trakten omkring øiet. Den begynder med en følelse av tyngde og mismot, men utvikler sig ikke sj elden til sterke, borende smerter, hvormed følger kvalme, som oftest og- saa opkastning, skyhet for alle sanseindtryk, især sterkt lys og sterk støi. Hodehuden blir øm for tryk, og øiet er ømt og taare- vætet. Anfaldet varer gjerne op til et helt døgn. Aarsaken til denne form av hodepine er ukjendt, men man vet at den er arvelig og optrær hyppigst hos kvinder med et anspændt og nervøst temperament. Anfaldet slutter helst med træthet og en god søvn. 231 Hysteri er ofte en aarsak til hodepine. Det særegne ved denne tilstand er at alt ytrer sig i overdrivelser. Hvad der kan være ubehagelig blir forfærdelig. Hvad der kan være behagelig eller glædelig blir uhyre fornøielig og gir anledning til stormende jubel. Hvad der kan være smertelig eller sørgelig blir uutholdelig og fortvilet. Stemninger veksler let og hurtig. Naar saaledes følelsesnervene let paavirkes til overdrivelse, anfægter det be- vægelsesnervenes virksomhet, og det slaar ofte ut i krampe- anfald. I hysteri er dog bevisstheten altid i nogen grad tilstede. Selvfølgelig kan en saadan tilstand som hysteri foraarsake hode- pine med ujevnt tryk snart her, snart der i hjerneskallen. Endnu en anden tilstand under denne rubrik er øiensvakhet, især den saakaldte mildere form eller "astigmatism." Trykket vil her forekomme over øienbrynene i panden og i bakhodet. Der er gjerne taareflod naar synet benyttes til at læse i nogen længere tid. Under læsning synes ogsaa bokstavene at danse for øiet. Hvor HELE HODET SYNES AT VERKE kan der være mange og forskjellige aarsaker. I første rubrik kan nævnes kaffe, tobak, brændevin og kulgas. Dette sidste trænger muligens forklaring. Sterk bruk av kaffe som indeholder kaffein og tobak som har nikotin, begge to giftige, er aarsak til megen hodepine blandt det norske folk i Amerika. Kulgas er ingen mindre aarsak nogensteds i verden. Dette stof er det motsatte av surstof (oxygen) eller frisk luft. Naar man tar i betragtning al den daarlige luft folk suger ind i lungene baade i kirke, loge og hjem for ikke at si i butikker og alle andre ste- der, da er det ikke at undres over at der findes hodepine. Hjer- nens væv er ikke forenlig med kulgas. Denne vigtige legemsdel trænger ren, frisk luft for at kunne arbeide normalt. Det heter ofte at vinduer er spikret til om høsten for ikke at tas av eller aapnes hele vinteren igjennem. Mangt et gudsord gaar spildt paa grund av kulgas baade for gamle og unge. Saa er forstop- pelse en vigtig aarsak til hodepine. Bleksot (secondary anae- mia), tyndt blod, samt neurasthenia eller nerveutmattelse av- sætter sig gjerne med hodepine til dagligdags. Gigt er meget hyppig aarsak til hodepine. Likesaa arterio-sclerosis eller aare- forkalkning. Den sidstnævnte er i særlig grad en dypere liggen- de aarsak som saa ofte forbigaaes, naar man leter efter det som volder tryk i hodet. Aareforkalkning er da ogsaa aarsak til at trykket blir stort, at en aare springer i hjernen saa der opstaar slagtilfælde. Det saakaldte blodtryk, hvorom der skrives og tales meget i vor tid, staar som oftest i forbindelse med aareforkalk- ning. Det falder ganske naturlig at tro at høit blodtryk foraar- saker hodepine. 232 BEHANDLINGEN av hodepine er ikke altid saa liketil som man kunde tro. Den er ofte en av de vanskeligste onder at avhjælpe. Selvfølgelig er det nødvendig først at faa rede paa hvad aarsaken er til tryk- ket i hodeskallen; ti da først kan man finde vei til behandlingen. Dersom man kan fjerne aarsaken, saa vil hodepinen forsvinde som en følge derav. Den form av hodepine som kaldes migræne (migraine, sick headache), er den ubehageligste av alle og er den form som der ogsaa mindst kan gjøres noget for. Den fore- kommer som før nævnt hyppigst hos kvinder. Den holder sig mest til trakten omkring øiet, begynder med en følelse av tyngde og mismot, utvikler sig ikke sjelden til sterke, borende smerter, hvormed følger kvalme, undertiden ogsaa opkastning, skyhet for alle sanseindtryk, især sterkt lys og sterk støi. Den rene aarsak til denne form av hodepine er ukjendt, men det er en bedrøvelig kjendsgjerning at den vistnok er arvelig. Bleksot eller anaemia har været betragtet som en aarsak. Det er dog en liten trøst at efter sekstiaarsalderen ophører i regelen denne plage. Vi vil gjenta hvad vi sa i begyndelsen, at hodepine ikke er en sygdom men et symptom paa at der er galt fat nogensteds i kroppen. begynder at bli mere og mere kjendt av publikum eftersom den er optraad nok saa hyppig i det senere. Sygdommen har for- resten et noksaa merkelig navn. I det norske sprog er det for- holdsvis enkelt, men det videnskabelige navn er tungvint. En- cephalitis er et græsk uttryk der betyr betændelse paa indsiden av hodet. Encephalitis lethargica er det fuldstændige navn. Den sidste halvdel betyr glemsomhet og undertiden søvn. Det kan nok være at glemsomme folk er mere eller mindre søvnag- tige. Saaledes er encephalitis lethargica egentlig en febertil- stand paa indsiden av hodet der i sidste instans gjør folk søvn- agtige og selvfølgelig ogsaa glemsomme. Sygdommen er uten tvil av gammel oprindelse, dog er der ingen epidemisk form. Den forekommer enkeltvis, dog ofte i saapas mange tilfælder at den nok med rette kunde betragtes som epidemisk. Heldigvis er den ikke betragtet for at være smitsom. Man vet ikke om at en eneste en av de sykes familier eller omgangskreds er blit angrepet. Selve sygdommen er dog meget farlig, og opgavene viser at der altid er en forholdsvis stor dødsprocent. Sovesyken SOVESYKEN UTVIKLER SIG LANGSOMT Og det tar ofte lang tid fjzir lægen kommer paa det rene med at denne tilstand er tilstede. Den forveksles ofte med andre 233 sygdommer, særlig influensa. Ja, mange læger paastaar at den ofte er en følgesvend av sidstnævnte sygdom. Der er ialfald ingen beviser for det. Til at begynde med, særlig i den senere tid, blev sygdommen helst kjendt av læger ved to symptomer, nemlig hodepine med døsighet og dobbeltsyn. Sidstnævnte foraarsakes ved at enkelte muskler i øiet lammes under syg- dommen. Encephalitis angriper hele nervesystemet mere eller mindre, men særlig hjernen. Smerten og trykket er gjerne i bakhodet med svimmelhet, lette, stundom heftige muskelbevæ- gelser og opkastning. Undertiden kan der være et hudutslet der ligner mæslinger for en kort tid. Den lidende er ofte me- get i vildrede og stundom rent fra sig. Ja, det hænder ikke sjelden at de blir helt rasende og maa bindes til sengen. Mu- skelsmerter hører med til sygdommen, og disse kan stundom bli saa slemme at det er vanskelig at skaffe lindring. Vold- somme krampeanfald i de mere alvorlige tilfælder er ikke sjeldne. Utgangen paa denne sygdom er meget vanskelig at avgjøre. Opgavene viser at omtrent en tredjedel av de angrepne dør i syg- dommens akute tilstand. De som overlever det første heftige stadium har en lang vei igjen til sundhet og velvære. Som regel blir de bedre, men det tar lang tid. BEHANDLINGEN er endnu ubestemt. I sin almindelighet maa sygdommen be- handles som andre febertilstande med ro, osv., sengeleie, feber- bad, let fordøielig føde og medikamenter til at døve smerten. Endnu er der desværre ikke nogen specifik kur. RAAD I TILFÆLDE AV DRUKNING Drukning er død ved vand der har fortrængt luften i lungenes indre dele. Paa en maate er det altsaa kvæling. Det er en sørgelig kjendsgjerning at antallet av saadanne ulykkestilfæl- der synes at tilta aar om andet. Det er ikke nødvendig at vandet er svært dypt. Det hænder ofte at barn drukner i ganske grundt vand, som for eksempel i en sølepyt eller i en balje. Den druknede kan ogsaa dø av "shock", især dersom vandet er koldt. En som nylig er trukket op av vandet maa altid indtil videre betragtes som bevisstløs, men dog levende. Med andre ord: et saadant menneske kan betragtes som skindød. Det ser liv- løst ut. Aandedrættet er ophørt og kroppen har en blaarød farve. Huden er kold. Det gjælder først at sende bud efter læge og samtidig og øie- blikkelig at begynde behandling av den skindøde der paa stedet, selvfølgelig i aapen, frisk luft. Befri den skindøde fra al trang beklædning om hals, bryst og underliv. Forsøk straks at sætte 234 aandedrættet i gang. Læg den skindøde paa maven med en av hans armer under panden, saa alt flytende kan rinde ut gjennem munden. Mundhulen renses og avtørres. Som den skindøde ligger i denne stilling kan regelmæssige tryk mot jorden øves paa ryggen - saadan en femten ganger i minutet. Det er for at hjælpe paa at klemme vandet ut. Viser der sig herefter kun svakt eller slet intet aandedræt, eller det atter stanser, saa for- søk da at efterligne det naturlige aandedræt paa følgende maate: Vend den skindøde om paa ryggen med ansigtet opad. Da der som regel altid er flere tilstede under saadanne tilfælder, kan hjælpen deles. La nogen spikke en træpinde for at sætte mel- lem tændene for at tungen kan trækkes frem og tilbake samtidig med aandedrætsbevægelsen av brystkassen. Dette er nødven- dig og kan gjøres med en klut eller et lommetørklæ mellem fin- grene. Faar tungen synke tilbake, kan den lukke for stemme- ridsen, saa luften ikke faar trænge ind. En anden stiller sig ved hodet bakenfor og tar fat om armene omkring armleddene. Løft dem langsomt op, utad og bakover og hold dem i denne stilling et par sekunder, før dem derefter ned igjen like over brystene med et fast og jevnt.tryk og hold dem der ogsaa et par sekunder. Denne rundbevægelse utgjør omtrent det samme som' en naturlig hævelse av brystkassen un- der et aandedræt og kaldes ogsaa "kunstig aandedræt." Det burde gjentas omtrent femten ganger i minutet, samtidig med at tungen trækkes ut hver gang utenfor læbene. Den skindø- des stilling kan skiftes igjen til den første, og saa tilbake igjen med en halv times mellemrum. En tredje medhjælper kan samtidig anskaffe varme omslag saasom flasker med varmt vand, varme mursten langs krop- pens side, men man maa være forsigtig saa man ikke brænder huden. Samtidig kan der gnides under tæppet, som regel opad mot hjertet. Huden bør altid holdes tør og fri for koldsvette under redningsøvelsen. Først naar den syke aander godt av sig seiv kan han nu og da faa en teskefuld varmt vand at svælge. Er der hjælp nok tilstede til at anskaffe et langt bord at løfte den skindøde paa, saa er det at foretrække fremfor at arbeide paa jorden. Man bør ikke gi op, men arbeide saaledes indtil lægen kom- mer, som i tilfælde av at intet livstegn vises, kan konstantere at livet er utslukt. RAAD I TILFÆLDEj AV BRANDSAAR Huden kan være gjenstand for saar foraarsaket ved hete i en eller anden form - som oftest er det kokhett vand eller no- gen anden flytende vare. Skaden beror paa hvor stor en del av huden er brændt og hvor dypt saaret gaar. 235 En inddeling av skaden i grader er som følger: Første grad, rødme i huden; anden grad, tynde blærer, der sed ut som saape- bobler; tredje grad, ødelæggelse av hudens ytre lag (epidermis). Denne tilstand er den mest smertefulde av alle grader; fjerde grad, hudens begge lag er forbrændt; femte grad, muskelvævet er beskadiget; sjette grad, hele legemet er forkullet. Første og anden grad har sjelden døden til følge medmindre det meste av huden er indbefattet i saaret; ti da kan "shock" lettelig indtræ før nogen behandling kan komme den lidende tilgode. Tredje grad har ofte døden til følge, særlig dersom skaden er i nogen særlig grad utstrakt. Shock med indre for- viklinger vil da gjerne være en følgesvend. Det sier sig seiv at alle grader av brandsaar er meget smer- tefulde. Dertil kan betændelse meget let og hurtig sætte ind. Shock er som sagt den fornemste fare. Midlertidig hjælp eller "first aid" kan skaffe lindring kun da naar man har de rette medikamenter for haanden. Picric acid og carron oil er mediciner som alle apoteker har ved haanden mot brandsaar i huden. Disse anvendes direkte paa saaret med tilstrækkelig sterilisert forbinding utenpaa. Som regel bør disse skiftes tre ganger daglig. Dersom man ikke har nogen av disse ved haanden kan i nødsfald smørfett eller vaselin tjene. Un- der ingen omstændigheter bør man bruke mel eller andre gjen- stande som saa ofte anvendes paa brandsaar. Det sier sig seiv at læge bør tilkaldes snarest mulig endog i tilfælder hvor det at begynde med ikke synes saa farlig; ti livsfarlig betændelse kan sætte ind seiv i det mindste brandsaar. Fireogtyvende kapitel PAA KIRURGIENS OMRAADE Det falder vanskelig at vite hvor man skal begynde endog indledende bemerkninger til et saa stort og vidtstrakt emne. Kirurgien er en hovedgren av lægekunsten, derom kan der neppe være delte meninger. "Surgery", som det heter dagligdags iblandt os, er et meget brukt og endnu mere misbrukt uttryk. Det er blit saa almindelig at folk neppe lægger noget andet ind i begrepet end det at en læge har gode nerver og en skarp kniv. En bedrøvelig opfatning. Sandheten er en ganske an- den, som vi senere ved leilighet skal se. Naar der nutildags opvises store resultater paa kirurgiens omraade, saa kan det nok med rette sies at dens utvikling har holdt skridt med den almindelige fremgang i kunst og videnskap. Ja, det tør være at mange vil paastaa at den er langt forut for sin tid. Men det er vanskelig at avgjøre, da, der vel neppe findes noget enkelt menneske som sitter inde med evnen til at foreta de nødven- dige sammenlignende undersøkelser. Herom kunde der være meget at si, men det hører ikke hjemme her. Til at begynde med kan vi si at kirurgien er den del av den samlede lægekunst som befatter sig med det utvendige for ved operationer at fjerne syke dele av legemet eller forandre betin- gelsene for deres utvikling og ernæring, saa de og det hele le- geme igjen kan bli sundt. Den er et middel til at fremhjælpe liv og sundhet. Urter og plantevæsker var uten tvil det første urmenneskene grep til for at hjælpe sig i sygdomstilfælder. Selvfølgelig var det det indvendige de først tænkte paa. De laget blandinger av urter og drak til livets og helsens bedring. Men saa kom dette til, at urter og lignende ikke kunde hjælpe i slike tilfælder som benbrud og andre uheld. Saa begyndte man at spjelke. Det utvendige maatte ogsaa sørges for, og her har man begyndelsen til kirurgien. Ordet kirurgi (surgery) er av græsk oprindelse. Det betyr "haandarbeide" (cheir, haand; og ergon, arbeide) - altsaa cheir- ergon. Men det er nok langt mere end haandarbeide. Det vig- tigste av alle organer, hjernen, bør ikke glemmes i en saa vigtig forbindelse. KIRURGIENS HISTORIE Den er lang, saa lang som slegtens historie. Hvor menne- skeslegtens vugge stod er det ikke netop saa greit at avgjøre. 237 Det gamle Ægyptens historie er ialfald mere tilgjængelig end andre lands historie fra den tid. Saaledes er de der opbevarte legemer (mumier) gjenstand for granskning paa dette omraade den dag idag. Man har fundet mumier med vel spjelkede ben- brud (fractures). Billeder indridset i sten paa monumenter og tempelvægger viser patienter med forbindinger, og andre teg- ninger foreviser et eller andet foretagende i form av operation. Mumier med falske (artificial) tænder er ogsaa fundet. Instru- menter for aareladning, eller saakaldt kopping, findes i vore museer idag fra ægypternes tid. De er laget av kohorn. Li- keledes findes instrumenter for stæroperation i øiet og papyrus- skrifter angaaende operation for samme. Fra oldgrækernes tid er der ikke saa meget at finde paa dette omraade. Homers skrifter vidner om viden paa kirurgiens om- raade under beskrivelsen av de forskjellige store krige. Achil- les for eksempel ønsker inderlig at Machaon maa gjenvinde sin helbred, efterdi dennes kyndighet i at trække ut piler og for- binde pilesaar er umistelig for hans land og folk. Fra tiden efter Homer er der i det græske folks historie meget tilgjæn- gelig læsestof om kirurgien. DEN MODERNE MEDICINS FADER Hippokrates regnes overalt idag som den moderne medicins fader. Han var født i aaret 460 før Kristus og levde i den tid da Perikles var den ledende statsmand i Grækenland. Hippo- krates skriver blandt andet meget om kirurgien. Saaledes be- skriver han nøie og utførlig de fire forskjellige stillinger hvori skulderen kan komme ut av led (dislocation). Lungehindeverk eller "empyema" var kjendt for ham. Om denne Hippokrates kunde der være meget at si til følgeværdig eksempel for prak- tiserende læger og kirurger ogsaa i vor tid. Ikke alene hans indsigt, men ogsaa hans retsindighet i omgangen med patienter og kollegaer mangler der meget paa blandt nutidens læger. Grækerne var i dette som i alt andet et fremskridtsfolk. Romerne saa med misnøie paa hvorledes de græske læger ut- førte sit arbeide. Archagathus var den første græske kirurg som bosatte sig i Rom. En anden læge ved navn Celsius kj en- des idag helst i Europa fra termometret der er opkaldt efter ham. Her bruker vi Fahrenheit. Celsius beskrev i enkeltheter amputationen av et lem. KIRURGISK SKOLE I ALEKSANDRIA FØR KRISTUS I Aleksandria i Ægypten var der i aarhundredet før Kristus en vel utviklet græsk medicinsk og kirurgisk skole. Anatomi eller kj endskap til det menneskelige legemes sammensætning synes at ha været hovedfag. Det faar alle medicinske studenter 238 lide for idag. De tekniske benævnelser for legemets dele er nemlig av græsk oprindelse. Hippokrates og den aleksandrin- ske skole har saaledes for alle tider sat sit stempel paa det medicinske studium. Herophilus nævnes som en av tidens fremtrædende kirurger. Lithotomos er en anden der var kjendt for sin kyndighet i nyre- og blæresten-operationer. Hans navn benyttes endnu den dag idag i forbindelse med saadant arbeide. Saaledes heter det at Antiokus, søn av kongen av Syrien (aar 150 f. Kr.), endnu kun ti aar gammel, blev tat avdage ved en operation under foregivende av at han hadde sten i blæren. Diodotus nævnes som ophavsmand til udaaden. Fra den aleksandrinske skoles tid og indtil Galen blev der ikke skrevet meget i denne retning. I denne tid levde og virket en læge der har skrevet meget av verdensomfattende betydning paa andre omraader, nemlig dr. Lukas, forfatteren av det tredje evangelium i det nye testamen- te. Han var græker og læge. Som græker hadde han alle be- tingelser for at sitte inde med sit folks kundskap ogsaa paa det medicinske omraade. Av de paulinske skrifter saa vel som av hans egne, især da Apostlenes Gjerninger, fremgaar det at han var en meget bereist mand. Apostelen Paulus omtaler ham flere ganger som læge og som reisefælle. Og der er vel neppe nogen der betviler hvad Paulus har skrevet. Man kan jo læse litt for sig seiv! Det tredje evangelium er betegnende for en retsindig læge til alle tider. Læger har det med at granske "fra først av." Derfor blir folk ofte fornærmet naar lægen vil vite alt om deres fortid. En uhildet læser maa erkjende at ingen undtagen en læge kunde ha skrevet saaledes som det staar at læse i dette evangelium. Mangt et ungt menneske har antat blufærdighetens uskyldige farve ved at læse dr. Lukas's skrift, det tredje evangelium. Om Lukas var læge eller kirurg eller begge dele vet vi ikke. Han var ialfald ikke bange for at fortælle andre hvad han hadde utgransket om Jesus Kristus. DEN STORE ANATOM GALEN Galen (f. 131, d. 201) bærer i' likhet med Hippokrates et kjendt navn i den medicinske og kirurgiske videnskap. Han var født i Pergamus, Lilleasien. Efter at ha studert hjemme fortsatte han sit fagstudium i Smyrna, Korint og Aleksandria. Ni og tyve aar gammel begyndte han som praktiserende læge i sin hjemby og blev øieblikkelig ansat som læge og kirurg ved gladiator- skolen. Efter fem ars forløp reiste han til Rom, hvor han først avslog et tilbud som livlæge ved det keiserlige hof. Han gran- sket og skrev meget, især paa anatomiens omraade. Han forlot Rom, men blev kaldt tilbake av keiseren, der var blit saaret i krig. Han har skrevet nærpaa et hundrede avhandlinger, mest 239 om anatomi og kirurgi, og hans verker staar høit i lægeviden- skapens historie. Hans samtidige var Rufus, Heliodorus og Leonidas. Amputationer især blev foretat av disse. Omkring aar 500 efter Kristus var der en fremragende lærer paa kirurgiens omraade ved navn Paulus av Ægina. Han skrev et stort verk hvis sjette bind utelukkende handler om kirurgien og kirurgiske sygdommer. TIDLIG KIRURGI I INDIEN I Indien blev der ved denne tid utviklet et lægevidenskabelig system der omtales av Susruta i hans mange skrifter. Han beskriver over et hundre kirurgiske instrumenter smidd av staal, desuten ogsaa benbrud (fractures) og deres behandling. Vat- tersott (dropsy) behandler han som vi gjør idag ved avtapning, en kirurgisk behandlingsmaate. Kineserne var langt agterut for hinduene paa den medicin- ske videnskaps omraade, skjønt deres land i likhet med Indien blev tidlig gjenstand for den buddhistiske missionsvirksomhet. Deres bidrag til videnskapen fra denne tid og ellers til alle tider er hvad i medicinsk sprogbruk kaldes for "acupuncture," det vil si samtidige og mangfoldige naaleindstik hvor der er be- tændelse, bylder, gigt osv. Saaledes hadde de utgransket 367 punkter paa det menneskelige legeme hvor saadanne indstik kunde foretas med sikkerhet. DAARLIG MED KIRURGIEN GJENNEM MIDDELALDEREN Middelalderen fremviser intet av betydning paa kirurgiens omraade. For et tidsrum av fem hundre aar efter Paulus av Ægina er der ingen mand der har noget nyt at fortælle. I denne tid var det den katolske geistlighet som utførte baade sjæls- og legemspleien. De var baade prester og læger. Paa kirkekonciliet i Tours i 1163 blev geistligheten forbudt at prak- tisere kirurgi. Fra denne tid paatok barberene sig at være baade barberer og kirurger, men denne ordning varte heller ikke længe. Det 14de og 15de aarhundrede har ingen betyd- ning for kirurgien. Alting laa i dødvandet indtil Paracelsus og Pare fremstod. Blandt deres samtidige kan nævnes Gabriel Fallopius og Andreas Vesalius. Vi skal omtale kun sidstnævn- te. Der var ved disse tider kommen en ny kraft ind i verden ved Martin Luther, og denne kraft spredde sig paa alle omraa- der til folkenes opvaaknen og selvstændighet. Andreas Vesalius var belgier og født i 1514. Han studerte klassiske fag ved Løwen og medicin i Køln og Paris. Hans hovedfag var anatomi. Kjendskap til det menneskelige legemes 240 sammensætning og bygning er nødvendig for alle læger, men særlig for kirurger. Han holdt forelæsninger over anatomi i Pavia, Padua, Bologna og Pisa. Han blev utnævnt til hoved- læge ved Karl den femtes hof i Madrid og bosatte sig der. I 1564 kom han i vanskeligheter ved at obducere et lik der var testamentert til ham mens eieren endnu var i live. Han blev nærpaa tat av dage av inkvisitionen, men ved hjælp fra Filip den anden undslap han ved at love at foreta en pilgrimsreise til Det Hellige Land. Paa tilbakereisen led han skibbrud og om- kom. Ved Andreas Vesalius indtraadde der en ny tid i den me- dicinske og kirurgiske verden. Noget indgaaende kj endskap til det menneskelige legeme hadde man ikke før. Fra den tid blev der en opvaaknen og en fortsat undersøkelse der har sat tydelige merker. I det sekstende aarhundrede gjenvandt man noget av den behændighet hvormed de gamle grækere og ro- mere utførte sit kirurgiske arbeide. Dertil utvandt man nye metoder for at behandle de forskjellige slags saardannelser som fulgte med indførelsen av nye slags krigsvaaben. Det syttende aarhundrede frembyr likeledes kun litet av betydning. Richard Wiseman levde i denne tid og er blit kaldt den engelske kirur- gis fader. TEGN PAA BEDRE TIDER I DET ATTENDE AARHUNDREDE Det attende aarhundrede skiller sig ut fra de foregaaende paa alle omraader. Barber-kirurgene, som hittil hadde holdt sig, maatte nu vike pladsen for fremskridtets aand, særlig ved de kongelige hoffer og i militærleirene. I 1731 oprettedes i Paris obduktionsværel- ser, og anatomiske forelæsningssaler vandt frem til anerkjen- delse i London. I den prøisiske hær, hvor det hittil hadde til- faldt regimentets læge den lod at barbere officerene, blev nu det ene hverv delt i to, og kirurgien kom derved under en bedre ordning. I Wien blev der i 1785 oprettet et kirurgisk institut for saadant i landets hær. I de Forenede Stater blev der i slutningen av det attende aarhundrede oprettet en skole i Philadelphia, hvor kirurgiske emner for første gang blev gjenstand for studium. Dr. Shippen fra Edinburgh var den første lærer. Ved denne tid var man kommet saa'langt at man paa hjerte- og nervesterke mennesker kunde foreta utvendige operationer for brok, utvendige gevæk- ster, osv., men der manglet endnu meget paa at arbeidet kunde foretas med held. Først i det nittende aarhundrede begyndte kirurgien at gaa frem med raskere skridt. 241 BEDØVELSE ELLER NARKOSE Det menneskelige legeme er gjenstand for smerte og lidelse paa mange maater. Der findes ingen som netop har lyst paa at kniv, saks eller naal, seiv om det er aldrig saa nødvendig, skal brukes paa dem, uten at lægen kan love smertefrihet. Man kan være storskryter saa meget man vil; men der er ialfald meget faa av denne klasse naar det kommer til stykket, ialfald paa dette omraade. Og paa lidelsens omraade er kvindene som regel modigere end mændene. Vi tænker da særlig paa barsel- kvinder. Hvor mange er der ikke av disse der aldrig aapner sin mund i smertens stund. Det er selvfølgelig et faatal, men der er dog saadanne kvinder, noget som enhver læge kan bevidne. Legemssmerte eller pinsel er aldrig behagelig. Men værre er og blir tanken paa dem ved synet av instrumenter der benyttes til fjernelse av gevekster, sammensyning av saar, o. s. v. Før det nittende aarhundrede var der intet middel der stod til kirurgiens raadighet hvorved smertefrihet kunde betrygges under "cheir-ergon" eller "haandarbeidets" utøvelse. Fra et gammelt kinesisk haandskrift berettes der ved en Stanislaus Julien, fransk læge, at en kinesisk læge i det tredje aarhundrede e. Kr. ved navn Hoa-tho hadde et præparat hvor- med han kunde bedøve sine patienter. Shakespeare, der levde for vel tre hundrede aar siden, nævner flere ganger "anæsthetizing draughts", men sier intet om hvori disse bestod. En kemiker ved navn Priestly hadde i slutningen av det attende aarhundrede lært av erfaring at visse gasarter og dunster hadde bedøvende virkning paa ham. I aaret 1800 opdaget Sir Humphrey Davy at salpeterholdig oxyd (nitrous oxide, den saakaldte "laughing- gas)" hadde denne evne i utpræget grad. Men intet hensyn blev tat til ham indtil 1844, da tandlæge dr. Horace Wells i Hartford, Conn., lot flere av sine tænder trække ut under smertefri indflydelse av "laughing-gas". NAFTA BENYTTET Den 3Ote september 1846 benyttet tandlæge dr. W. T. G. Morton i Boston nafta-dunster som bedøvelsesmiddel, mens han trak ut tænder. I grunden var det svovlæter han benyttet. Den er omtrent det samme som æter idag. Nafta har slegtskap med den. I december samme aar, da nyheten naadde England, hen- gik der kun to dage inden tandlæger begyndte at følge samme praksis. Ogsaa en kirurg ved navn Robert Liston gjorde bruk derav inden ukens utløp. Sir James Simpson i Edinburgh var den første som benyttet æter som bedøvelsesmiddel i barselstilfælder. Dette var i 1847. Han fandt at barselssmerter kunde lindres i en betydelig grad 242 dermed uten at hemme veene eller skade fostret. Senere samme aar foretok han heldige eksperimenter med kloroform paa dyr. Tidligere hadde et par kemikere uttalt sig fordelagtig om kloro- form som bedøvelsesmiddel. Fra nu av blev dette middel be- nyttet istedenfor æter i mange og lange aar, indtil dr. Clover i 1876 opfandt et apparat der muliggjorde en blanding av luft og æter i saadant forhold at risikoen ved bedøvelsen blev betyde- lig formindsket. Indtil denne tid hadde der indtruffet mange uheld ved bruken av kloroform, men da der intet andet middel var for haanden, blev det benyttet allikevel. KLOROFORM er en klar, flytende væske av søtagtig lugt og smak. Den lages av alkohol og klorkalk. Den koker ved 80 grader Celcius eller omkring 180 grader Fahrenheit. Det er et fuldstændig bedøvel- sesmiddel. Naar kloroform anvendes indtil dyp søvn er ind- traadd saa lar den ingen slags smerte føles eller naa bevisst- heten. Denne søvn kan ved kyndighet og forsigtighet vedlike- holdes time efter time. Den er dog forbunden med fare. Stati- stikken viser at et tilfælde av hvert tre tusen av kloroformbe- døvelse fører til døden. Av denne grund blir den ikke alminde- lig benyttet i vore dage. Det er hovedsakelig lægestandens egen feil. Materialismens aand har grepet ind ogsaa her. Saaledes maa alting gaa med utilbørlig fart. Erfarne og samvittighets- fulde kirurger paastaar den dag idag at naar kloroform blir ret anvendt, det vil si langsomt og omhyggelig, saa er den i mange tilfælder at foretrække fremfor alle andre bedøvelsesmidler. I kirurgiske øiemed kan man nemlig ikke bedøve et menneske i en haandevending. Der maa tilstrækkelig tid til at vævet kan suge op i sig i stadig stigende mængde bedøvelsesmidlet uten at drukne i det. Dette gjælder til alle tider og for ethvert mid- del. Men naar en narkose (bedøvelse) skal foregaa paa fem minutter og en operation paa ti, saa vil det gaa galt somme- tider, ialfald naar kloroform benyttes. Kloroform er altid at foretrække for folk i livets yterligheter, det vil si spædbarn og meget gamle folk. Desuten er kloroform at foretrække hvor bronkit og deslike nylig har herjet brystet. Likeledes holder den forrangen og vil muligens endnu en tid gjøre det i barsels- tilfælder. Det er en kunst at anvende kloroform, men ret an- vendt er den endog den dag idag et ypperlig bedøvelsesmiddel. ÆTER eller "ether" er et meget almindelig benyttet bedøvelsesmiddel i vor tid. Det er en klar, let flytende væske af frisk, litt stik- kende lugt og smak. Den er meget let antændelig og koker 243 allerede ved omkring 95 grader Fahrenheit. Saaledes bør den holdes borte fra fyrstikker og komfyrer. Den er ogsaa et sik- kert bedøvelsesmiddel, der ikke lar nogen slags smerte føles. Den virker irriterende paa slimhinden i luftrørene og ellers paa nyrene. Derfor bør den ikke benyttes hvor forkjølelse, bronkit, lungebetændelse o. s. v. nylig er forekommet, og heller ikke hvor nyrebetændelse har været eller er tilstede. Derimot er den av opfriskende virkning i tilfælder hvor hjertet er svakt. eller "nitrous oxide" benyttes meget nutildags som bedøvelses- middel, særlig i forbindelse med æter. Sidstnævnte middel har det ved sig at mange av de ubehageligheter som gjerne følger med kloroform eller æter, nemlig brækning og tørst, uteblir. Dog er den ikke et tilforladelig bedøvelsesmiddel i alle tilfæl- der. Der skal nemlig noget av en "ekspert" til for at anvende den saaledes at bedøvelse og slappelse indtrær korrekt og til fordel for kirurgen. "LAUGHING GAS" er selvfølgelig av stor betydning for kirurgien i vor tid. Dens bruk betegner et fremskridt som kirurgene ventet paa, men som uteblev indtil det nittende aarhundrede. Folk brukte at være rædde for at underkaste sig "bevisstløshet", nu høres det mere sjelden. Tusener av kirurgiske operationer utføres hver dag i vort land i forbindelse med kyndig og videnskabelig anvendelse av et eller andet bedøvelsesmiddel. NARKOSE LOKAL BEDØVELSE anvendes med stort held allerede i vor tid, og endnu mere vil denne metode bli benyttet i fremtiden. Den bestaar i at lokale dele, helst utvendige, der skal opereres paa, indsprøites med kokain eller lignende stoffer, især novocaine, hvorved følelsen hemmes og midlertidig ganske bedøves. Det nittende aarhundrede frembragte ogsaa en anden op- dagelse av ualmindelig rækkevidde ikke alene paa kirurgiens, men paa hele den medicinske videnskaps omraade. ANDRE KIRURGISKE HJÆLPEMIDLER Athanasius Kircher hette en mand som for vel to hundrede aar siden trodde han kunde se ormer i blodet med et i hans tid almindelig forstørrelsesglas. Han saa noget, men han saa ikke ormer. Hvad han egentlig saa var de to forskjellige slags blodlegemer, nemlig de røde og de hvite. Nu vet enhver der 244 sitter inde med erfaring paa dette omraade, at under visse for- hold ser blodlegemene, særlig de røde, ut som bitte smaa rin- ger, saa Kircher er ikke at laste for det. Hans paastand var ialfald begyndelsen til det som vi idag kalder bakteriologi. Christian Lange, en samtidig av Kircher, trodde og lærte at utsletsygdommer var foraarsaket ved ormer i kroppen. Anthony van Leuwenhoek, en hollænder, hadde i sin ungdom været glassliper. Kirchers og Langes paastand om ormer vakte tillive hos ham en trang til at bevise eller tilintetgjøre deres paastand. Han var istand til ved ihærdig studium og anvendel- sen av sin erfaring som glassliper at forfærdige det første virke- lige mikroskop. Og med dette forstørrelsesinstrument saa han ikke alene at Kircher og Langes paastande var uholdbare, idet han skjelnet blodlegemene, men han saa og beskrev nøiagtig flere slags væsener som vi idag kalder baciller. Det var rigtig- nok ikke i blodet han fandt dem, men i mundviken paa en gammel mand, der som det sies aldrig pudset tændene sine. Han var selvfølgelig forsker da han kunde ty til et saadant sted som mundviken paa et menneske. Han gav som sagt en nøiagtig be- skrivelse av flere slags baciller. Han filosoferte sparsomt. I 1713 fandt han deslike væsener (baciller) i grønskummet paa vand der hadde staat hen en tid i kopper og kar. Herav sluttet han at drikkevand kan være bærer av bittesmaa, endnu ukjendte væsener. Han gjorde intet forsøk paa at sætte disse væsener i nogen forbindelse med de forskjellige sygdommer. Ikke desto mindre var hans arbeide den egentlige begyndelse til nutidens bakteriologiske studium. Det var med denne begyndelse som med al anden - den møtte nemlig haan og foragt. Ikke desto mindre gik det fremover skjønt det tok vel et hundrede aar før noget virkelig resultat kunde opvises. FREDERIK MUELLER i Kjøbenhavn samlet omkring aar 1830 det videnskabelige stof og beviste at baciller stod i forbindelse med sygdomsspirer, idet han paapekte med klarhet deres andel i gjæringsprocessen (fermenta- tion). Man behøver nemlig ikke at indbilde sig svært meget om den sak i vor tid. Dog kan det maaske endnu falde vanskelig for hu mor og han far i huset at tro, at naar melken surner, saa er det baciller som foraarsaker det. Eller naar saft forandres til vin, at baciller skal være ansvarlig for at folk kan bli drukne. Ikke desto mindre er det saa. Som allerede paapekt i vore tid- ligere avhandlinger, naar brøddeigen hæver sig ved gjærsoppens trivsel i varmen og væsken, saa er det ogsaa en foreteelse av bacillenes virksomhet. Franskmanden Davaine (1848) var den første som saa og be- skrev en bacille i forbindelse med en sygdom der er kjendt helst 245 blandt dyrene, men ogsaa hos mennesket, nemlig "anthrax" (brandbyld). Den er en farlig sygdom, og tusener av dyr, særlig svin, bøter hvert aar med livet for den. Davaine opdaget den i milten paa sauen. Saa i 1857 kom Louis Pasteur frem paa scenen. Alle viderekomne skoleelever kjender hans navn. Vi har allerede omtalt ham før i disse avhandlinger og vil senere si endda mere om ham. Frankrike hadde indtil den tid ikke beriket viden- skapen paa dette omraade, men med Pasteurs fremtræden indtok hans land en ny hædersplads. Han optok Frederik Miillers ar- beide med gjæringsprocessen og satte den i forbindelse med visse sygdommer hos dyr og insekter. LORD LISTER var læge og kirurg. Han hadde længe strævet med kirurgisk arbeide under mange og store vanskeligheter. Han hadde anelser om en skjult magt der idelig og altid arbeidet imot ham; men han kjendte ikke denne magt. Saarfeber eller verkdannelse var den store vanskelighet for ham saa vel som for hans samtidige. Det mindste operationssaar gav besværligheter, idet materie (pus) eller saakaldt verkdannelse med paafølgende feber altid truet patientens liv. Det blev nok saa almindelig kjendt blandt kirurger at enhver operation, især paa underlivet, fulgtes av saarfeber, betændelse, verkdannelse - og døden. For mindre utvendige operationer kunde man nok love patienten mulig- heten av at kunne komme igjennem under store vanskeligheter, men ikke saa med de større, som allerede nævnt. Denne til- stand blev uutholdelig for de daværende kirurger, især siden deres kløkt og behændighet i grunden var høit utviklet. Men det hjalp dem litet naar patienten allikevel døde paa grund av saarfeber. I lyset av de opdagelser som Davaine, Pasteur, Miiller og andre hadde gjort, kom Lord Lister paa den tanke at noget kunde gjøres for at motarbeide den skjulte magt der avlivet saa mange mennesker under forsøket paa at redde dem. Phenol eller karbolsyre hadde været i bruk allerede i længere tid. Lister kom paa den tanke at foranstalte et silregn av karbolsyrevand i sin operationsstue. Saaledes ordnet han det at mens opera- tionen foregik, regnet der paa ham seiv, patienten, instrumenter, assistenter og alt andet i værelset. Til hans store glæde syntes dette at hjælpe betydelig, idet det viste sig at saarfeber og paa- følgende død avtok i nogen grad. Lord Lister var saaledes den første kirurg som fandt et virkelig middel mot menneskesleg- tens erkefiende, seiv om midlet var ubekvemt og tungvint. Han har fortjent at mindes og hædres saa længe verden staar; men alt som er gjort i saa henseende er at en ubetydelig medicin er opkaldt efter ham. 246 Han foretok en handling der kunde sies at være rettet "imot" en ukjendt magt. Magten var gift i alleregentligste for- stand og bestod av bacillers virke til menneskenes ødelæggelse. Lister kan med rette kaldes den antiseptiske kirurgis far. "Sepsis" er græsk og betegner forraatnelse, gift (poison). "Anti" er ogsaa et græsk ord og betyder "imot" - altsaa imot gift. Ihvorvel begyndelsen var god, betragtes den dog kun som det første skridt i denne retning. Man fandt snart at det ikke bare gjaldt at "være imot". Der maatte andre midler til for at verkdannelse og saarfeber helt kunde forebygges. NORSK OPDAGER I 1879 beskrev dr. Armauer Hansen bacillen der foraarsaker spedalskhet. Han blev herved en av de mange nordmænd der har gjort lille Norges navn fordelagtig kjendt ute i den vide verden. I 1880 beskrev Pasteur flere slags baciller deriblandt nogen der lever paa fjærkræ. Samme aar opdaget man den bacille som foraarsaker lungebetændelse. Flere forskere saasom Frænkel, Talemon, Sternberg og Weichselbaum arbeidet sam- tidig hermed. BAKTERIOLOGIENS EGENTLIGE FAR I 1882 kom den egentlig store begivenhet, idet Robert Koch, tysk læge og videnskapsmand, opdaget aarsaken til den hvite races plage, nemlig lungetæringen. Vi har allerede i tid- ligere forbindelser omtalt de nærmere omstændigheter hermed. Kochs opdagelse satte hele den videnskabelige verden i verk med at tænke paa dette omraade i en bestemt retning. Og retningen var: er der virkelig bitte smaa levende organismer der er ansvarlige for sygdom og lidelse blandt menneskene, saa maa disse bli kjendt. Koch seiv forblev den ledende aand i forskningen paa dette omraade. Løffler, Conheim, Klebs, Nicolaier og andre arbeidet ihærdig. Franskmanden Pasteur var heller ikke uvirksom. Gjensidig videnskabelig bekræftelse av deres arbeides resultater manglet der ikke paa. Ei heller var der nogen misundelse hos nogen like over for andres ar- beide. Enhver arbeidet ihærdig for sig seiv, og alle glædet sig sammen over det som blev fremlagt og paavist. Robert Koch var toneangiver. Han fastslog visse regler hvorefter alt ar- beide maatte gjøres. Det gjaldt i hvert enkelt tilfælde at be- stemme hvilken bacille foraarsaket den og den sygdomstilstand. For at kunne avgjøre dette foreslog Koch at følgende regler maatte gjælde og befølges: Først, at bacillen maatte findes eller paavises i hvert en- kelt tilfælde, enten i legemsvævet eller i blodet. 247 Andet, at det maa være mulig paa kunstig maate at avle bacillen i flere slegtled utenfor det menneskelige legeme. Tredje, bacillens indpodning i en dyrekrop, helst "guinea- pig" eller den hvite mus, maa i dette dyrs legeme foraarsake den samme sygdomstilstand som hos mennesket. Og for det fjerde, den samme bacilleart maa kunne gjen- vindes i blodet eller hos dette dyr. Det var greit og ikke til at ta feil av. KOCHS LOVE SLAAT FAST Siden 1882 har disse love vist sig at være rigtige i mang- foldige tilfælder, saasom i difteri, gulfeber, lungebetændelse, kolera, nervefeber, tuberkulose i dens forskjellige foreteelser, dryppert, syfilis og andre der kan betragtes som specifike; mens betændelse, saaledes som vi har forklart ordet, kan opstaa naar- og hvorsomhelst ved en eller flere slags bacillers indvirken. Der er ikke længer nogen tvil om bacillers eksistens. De kan sees og kjendes som alle andre synlige ting. Vel er de ikke synlige for det blotte øie, men det forandrer ikke saken. Hundreder og tusener av stjerner er usynlige for det blotte øie, men hvilket menneske er det vel som ikke tror der er usyn- lige stjerner? Dog er der mange mennesker, en viss sekt ind- befattet, som tror paa "usynlige" stjerner, men som ikke vil tro paa eller anerkjende de "usynlige" bacillers eksistens. Skjønt maaten hvorpaa baade de usynlige stjerner og de usynlige baciller kan sees er akkurat den samme. Alle stjernekyndige, astronomene altsaa, maa ha forstørrelsesglas. Naar et før ukjendt himmellegeme opdages, saa kommer det netop derav at en kikkertfabrikant har været istand til at slipe og forfær- dige sterkere forstørrelsesglas og en astronom har været flittig i bruken av det. HVORLEDES MAN ARBEIDER MED BACILLER er ogsaa et forstørrelsesglas. Dets benævnelse forklarer dets bruk. Det græske "mikros" betyder litet og "skopein" betyder at se. Det blir da "at se det som er litet". Stjerneskuernes "teleskop" (kikkert) er et instrument for at "se fjernt", idet det græske ord "tele" betyder fjernt. Grundprincippet er det samme. At se det som er litet er av betydning i denne ver- den. Mikroskopet gjør det mulig paa bakteriologiens omraade. Det er et apparat bestaaende av flere slepne glas sat i for- bindelse med hverandre gjennem et metalrør, der er omtrent en tomme eller mere i tversnit og i længde fra seks til otte DET MODERNE MIKROSKOP 248 tommer. Længdemaalet kan "trækkes ut" eller "skyves ind" efter behag og behov. Røret staar opret, og saaledes kikker man med øiet nedigjennem det og paa den gjenstand man har for øiet. Selve røret er naturligvis sat i et stativ av passende størrelse og med en liten flat metalplate like under den nedre ende av røret, hvorpaa man lægger den gjenstand som skal undersøkes. Det moderne mikroskop er et sindrikt apparat, der forstørrer over 1000 ganger. ET VELKJENDT INSTRUMENT Det er ikke bare læger og medicinske studenter der kj ender til dette apparat. Alle høiskoleelever og collegestudenter kj en- der det; ti det er et meget benyttet instrument hvor høiere ut- dannelse søkes. I zoologien benyttes det væsentlig ved studiet av de lavere dyrearter, insekter o. s. v. I botaniken, plantenes verden, er det uundværlig. Plantelivets mangfoldighet saa vel som dyrelivets ubegrænsede forgreninger vilde gi os liten for- staaelse dersom det ikke var for mikroskopet. Den gren av videnskapen som kaldes den sammenlignende anatomi kunde vanskelig greie sig uten dette hjælpemiddel. Geologene benytter det. De forskjellige arter av grus og sand bedømmes ved hjælp av mikroskopet, o. s. v. Verdens største melmøller har bruk for det i stor utstrækning for at bestemme de forskjellige grader mel. Diamanteiere, sælgere og kjøpere benytter det uavladelig; uten dette instrument kan ikke en diamants værdi bedømmes. I fysiologien og histologien er det av ualmindelig betydning. Uten ved hjælp av den forstørrelse som mikroskopet mulig- gjør kunde man ikke skjelne mellem blod vand og blodlegemer, ei heller mellem de to slags blodlegemer, nemlig de hvite og de røde. Ei heller kunde man skjelne mellem de forskjellige slags væv hos dyr og hos mennesket. Alle ingeniører maa forstaa sig paa bruken av mikroskopet; ti under deres kon- struktionsarbeide blir der stadig spørsmaal om "at se det som er litet" saa vel som det som er stort. ET BAKTERIOLOGISK LABORATORIUM Naar der blir spørsmaal om hvorledes man arbeider med baciller, saa er det nødvendig at beskrive ialfald delvis et verksted med ovennævnte titel. "Laboratorium" betyr verksted. "Labor" er jo det samme som arbeide. Men hvad slags verk- sted er et bakteriologisk laboratorium? Jo, det er for det første et værelse, og for det andet og mere er det et værelse der er viet utelukkende til bacilleforskningen. Til et snekker- og maler- verksted hører der mange ting. Saa ogsaa her. Først maa væ- 249 reiset være opvarmet til en passende grad. Dernæst er det av overordentlig betydning at der er mange og store vinduer - helst mot ;nord for de flestes vedkommende. I høide med vindueskarmen er et tre fot bredt plankebord avpasset og jevnet; det gaar langs hele væggen. Det kan gjerne kaldes for "høvel- bænken". Paa dette bord staar mikroskopet ved det store og brede vindu hvor lyset frit kan komme ind uten dog at bli for skarpt. Paa væggen ovenfor bænken, og mellem vinduene, er der smaa hylder til bruk for flasker og andet mere. For hvert mikroskop er der en høi stol med rundt sæte uten ryg. EN MANGFOLDIGHET AV FLASKER er det fornemste en uindvidd tilskuer faar øie paa. De er i alle størrelser og i mange forskjellige former. Helst kan man undres paa nogen smaa glasrør saa store som en almindelig istap, omkring seks tommer lange, avrundet i den ene ende og aapen i den anden. Disse kaldes "test-tubes", og navnet er av be- tydning. Man prøver nemlig væsker og substanser i disse "tubes" eller glasrør. Der er ogsaa andre flasker, store i bunden og avrundet mot halsen. Der er ogsaa smaa flate glasskaaler med lok paa. Disse kaldes "petri-dishes". Alle brukte flasker har en bomuldsdot i halsen. Men der er ogsaa andre ting. Det er allerede bekjendt at baciller synes om varmen og at de kan avles kun naar det er passende varmt. "INCUBATORS" ELLER RUGEMASKINER Disse er smaa ovner med hylder i og glasdør fortil. Disse ovner opvarmes helst med saakaldt "kjøkkengas", og varmen holdes vedlike til alle tider av døgnet. Elektricitet benyttes nu ogsaa til dette øiemed. Hovedsaken er at varmegraden ikke gaar over et bestemt punkt, som regel 72 gr. Fahrenheit. Saa- ledes maa selve "incubatoren" staa hen i et kjølig hjørne, for at temperaturen paa indsiden av den ad kunstig vei kan ved- likeholdes jevn og uforanderlig. Alle baciller trives godt i og omkring 72 graders varme. Alt liv trænger næring, selvfølgelig ogsaa bacillene. I men- neskelegemet er de snyltedyr; de lever nemlig av menneske- legemets væv og væsker. Anderledes er det naar man skal dyrke dem ad kunstig vei. Da maa man sørge for deres ernæ- ring, og det gjør man i bakteriologiske laboratorier ved hjælp av media. Disse er nu av forskjellig slags. Melk er et godt næringsmiddel for baciller, og derfor benyttes den meget. Po- teter er likeledes antagelige. Blodvand eller serum er selv- følgelig fortrinlig, men ikke altid saa let at skaffe tilveie. Bouil- lon eller kjøtsaft i vand er meget brukt. Agar, der bestaar av 250 en gelatinblanding med mer, har man al tid for haanden. Naar man skal dyrke og opale saadanne farlige, ømfindtlige væsener maa man være forsigtig i valg av næringsmidler. Der findes ogsaa meget andet i et laboratorium. Man maa sørge for kopper og kar til at gjøre rent med. Og ret saa. Der borte paa gulvet staar en gjenstand som kaldes "autoclave". Det er en dampkjel som man kan sætte høitryk paa. Den benyttes til at sterilisere med. Selve apparatet er omtrent saa stort som en regnvandstønde og har et lok med jernslaaer paa. Det maa nemlig taale sterkt tryk. Efterat flasker og andet mere der skal benyttes til dyrkningen er rengjort med alminde- lig vand o. 1., sættes alt med tilbehør ind i denne autoclave, hvor steriliseringen skal foregaa. At sterilisere er det samme som at dræpe baciller. Dette er vigtig at huske paa. Det kan man nok gjøre med almindelig kokning men ikke saa sikkert og paalidelig som naar man skruer til loket og sætter damp- trykket paa. Men er det ikke en motsigelse at koke ihjel det som man vil dyrke og holde i live? Jo, men det er som med ugræsset i haven. Der maa gjøres rent dersom man skal faa "noget bestemt" til at gro. Her kan man nemlig ikke fare med blandinger. De kopper, kar, "test-tubes" og næringsstoffer (media) man skal benytte til dyrkningen maa ialfald være fri for andre baciller. Det vil med andre ord si at karrene og næ- ringsstoffet maa være sterilisert. Derfor sættes de i denne autoclave og dampen skrues paa til høitryk. En bestemt orden befølges. De forskjellige næringsstoffer (media) fyldes paa de forskjellige flasker, særlig test-tubes først. Bomuldsdotten sæt- tes i og det hele sættes op i maskinen. Andre tomme flasker, særlig de smaa, flate petri-dishes og forresten enhver ting eller gjenstand der benyttes under dyrkningen, faar samme be- handling. HØITRYKKET STAAR PAA mindst en time og til sine tider mere. Denne steriliseringspro- ces er meget vigtig at lære. Flaskene og de forskjellige media ser jo uskyldige ut. Men fagmanden vet at der ikke findes den plet man kan tro godt om, hvad bacillers nærvær angaar, der- som ikke steriliseringsmetoden har været anvendt. Derfor maa alt der skal gjøres kirurgisk rent i et laboratorium faa denne behandling. Nødvendigheten av dette vil forklare sig seiv litt senere. Naar "timen" eller tiden er forbi, skrues dampen av og nødvendig tid hengaar for avkjøling før loket tas av. er det nu at holde rent og bacillefrit det som ved steriliserings- processen er renset. Men her er det kundskapen kommer vel ET VANSKELIG PROBLEM 251 med som til mange andre tider. Hænder og andet mere er ikke rene, og hvorledes skal man kunne haandtere disse test-tubes og flasker uten at besudle dem? Ja, det kan la sig gjøre ved først at iføre hændene et par gummihansker (gloves) der like- ledes har været underkastet steriliseringsbehandling. Men alle- rede her maa vi gjøre opmerksom paa at der er to forskjellige maater, om ikke flere, at trække paa hansker. Den almindelige maate at trække paa sig en hanske er at benytte den anden blottede haand til at skyve fingerspidsen paa med. Men dette gaar nok ikke an i et bakteriologisk laboratorium. Den rette maate her er at trække begge hansker paa uten at la de blotte hænder røre ved yttersiden av hanskene. Dette er den kirurgi- ske maate og skal omtales nærmere naar vi kommer til at be- skrive operationsstuens metoder. Med steriliserte "gloves" sat paa hændene som det sig hør og bør kan man haandtere de steriliserte flasker uten at besudle dem, men ellers ikke. HVORLEDES MAN FINDER UT HVAD SLAGS BACILLER DER VOLDER SYGDOM Den kunst at sterilisere eller dræpe baciller er det store resultat som kom fra forskningen paa dette omraade i slutten av det nittende aarhundrede. Som før antydet anvendte lord Lister i sin tid "et middel imot" en ukjendt magt ved at for- anstalte et silregn av en tynd blanding karbolsyre i vand. Det var i bedste fald kun en "antiseptisk" metode. Det var med andre ord ikke en utryddelskrig han førte. Han vilde nok ha ført den, dersom han hadde visst hvad han hadde at kjæmpe imot og maaten hvorpaa han kunde ha ført en heldig kamp. Han utnyttet det som stod til hans raadighet. Nu er man kom- met saa langt at en bacillefri tilstand kan opnaaes. Denne kaldes "asepsis" eller "aseptisk". Dette er det store ord i kir- urgien idag. Og vi gjør vel i allerede nu at søke en ret for- klaring og tillike forstaaelse av uttrykket. Det blir simpelt og liketil naar man gaar tilbake til græsken. Sepsis kan som før sagt bety gift. En septisk tilstand i kirurgisk betydning er en forgiftet tilstand. Det visste lord Lister ogsaa. Derfor an- vendte han det bedste middel han kunde optænke "imot" giften. Men det var kun imot. Det rak ikke langt nok. Asepsis ræk- ker meget længere frem. Det betyr nemlig uten gift. Den lille græske "a" betyr i denne forbindelse uten eller foruten. Naar den sættes til "sepsis" blir uttrykket "asepsis", som betyr uten gift og er den benævnelse der benyttes idag over den hele ver- den til at betegne det som man forstaar med en bacillefri til- stand. 252 BACILLER ER GIFT Derom skal vi ikke diskutere paa dette punkt. Naar man i et bakteriologisk laboratorium finder det nødvendig at sterili- sere kopper og kar, media og andet mere for at opnaa en asep- tisk tilstand, da er det fordi man vet at baciller er gift. Og denne viden skal vi herefter litt efter hvert ogsaa forsøke at bi- bringe vore læsere. Hvorledes man arbeider med baciller kan forstaaes kun ved først at mindes nødvendigheten av at dræpe dem og dermed gjøre rent for de arter baciller man vil dyrke. Et praktisk eksempel vil her tjene. La os anta at en god ven av mig har frygtelig ond hals, og at jeg som læge og bakteriolog vil finde ut hvad det er han lider av i halsen for at jeg ret og rigtig kan behandle ham; ti mulighetene er jo flere - saasom difteri, tre dages halssygdom o. s. v. Ved at forsøke dyrkning av de baciller han har i halsen vilde det være pure galskap at benytte kar og media der kanske allerede er befængt med baciller fra nogen anden mands hals. Jeg maa altsaa sørge for at mine apparater er i orden, ellers vil jeg ved fuldførelsen av min kun- stige bacilledyrkning ikke vite enten de nybakte baciller hører hjemme i halsen hos min ven eller hos naboen hans. Derfor gjør jeg regning paa at benytte autoclave hvor der er høitryk for at rengjøre mine hjælpemidler saaledes at jeg kan gaa i vei med fuld forvissning om at utbyttet i form av en nyvekst av baciller virkelig er fra min vens hals. Ti ellers vil det jo ikke ha nogen betydning hverken for mig eller for ham. Med andre ord, det gaar nemlig ikke an at praktisere moderne og anerkjendte metoder paa dette omraade uten at ha adgang til et fuldt utstyret laboratorium. Der er hundreder og tusener saadanne nu omkring i verden siden Koch, Pasteur og andre lyste veien for os. Godt og vel, jeg maa prøve min vens hals. For øiet ser den styg ut. Og syk er han. Men hvad der egent- lig mangler ham kan jeg kun avgjøre ved anvendelsen av metoder der kan bibringe mig videnskabelig begrundet forviss- ning om den egentlige aarsak. Vel an! En test-tube er for haanden, nemlig en der paa indsiden er forberedt til at motta en prøve fra halsen paa min ven. Og forberedelsen bestaar deri, at først er nævnte glasrør eller test-tube ordentlig vasket, rengjort og tørret i laboratoriet. Dernæst heldes avlings- eller næringsmidlet i den. Denne gang benyttes agar. Det kaldes ogsaa agar-agar. Vi kjender ikke til nogen norsk-amerikansk kokebok som vi kan henvise til for at faa rede paa denne sub- stans, og derfor faar vi gjøre det seiv. Det er et sjøgræs fra de østindiske øer og benyttes i orienten til at lage suppe og gele av. Det er frit for salpeter og er av utseende noget likt gelatin. Det er det ved agar at den ikke opløses saa 253 let av varmen. lalfald er det bedre end gelatin i saa maate. Agar egner sig fortræffelig som ernæringsmiddel for visse arter baciller. kokes paa almindelig vis, og mens den endnu er varm heldes den op i disse smaa glasrør eller test-tubes. Omtrent en teske- fuld sættes til hver tube. Bomuldsdotten benyttes istedenfor kork. Denne regel er meget vigtig. Det er baade økonomisk og letvint og desuten er det sikrere for glasrørets skyld. Alle saaledes paafyldte test-tubes med bomuldsdot i sættes ved hjælp av et passende staaltraadstillas eller et stativ i opreist stilling i autoclaven, hvor derpaa sterilisering av glasrørene med ind- hold foregaar. Naar dette er gjort ifølge den allerede beskrevne maate, foretages en meget vigtig handling for agar-rørenes ved- kommende: idet de fjernes f ra autoclaven og mens de endnu er varme sættes de saapas paa skraa at agar-suppen i bunden rinder op efter indsiden paa røret et litet stykke. De sættes væk i denne stilling indtil de er avkjølet. Saaledes blir over- flaten paa agar-suppen større, og det vil tjene et visst formaal som vi nærmere skal se. Under avkjølingen størkner agar-suppen saa den ikke for- blir en flytende masse men en fast substans som er nogenlunde klar og tildels gjennemsigtig og som har en lysegul farve. Al- mindelig varme kan nu ikke smelte agarmassen og gjøre den flytende. AGAR-SUPPE FÆRDIG TIL BRUK Denne test-tube er nu færdig til "plantning" av baciller for dyrkning. Men før overførelsen foregaar er det ogsaa nød- vendig at beskrive test-tube nr. 2. Den er akkurat lik nr. i og tilberedt paa samme vis, men istedenfor agar indeholder den et par smaa træpinder, som er litt kortere end tuben og er om- vundet med litt bomuld paa de nedre ender, som staar i tubens bund. Steriliseringen av denne test-tube er den samme som for nr. i. Begge tubes holdes i beredskap. Begge er kirurgisk rene (aseptic) paa indsiden. Utvendig er de allerede besudlet ved haandteringen. Og det kan ikke undgaaes under flytnin- gen for almindelig bruk. Derfor anvendes bomuldsdotten for at holde ind- og utløpet beskyttet og rent. Overførelsen av prøven fra min vens hals foregaar saaledes: bomuldsdotten fjernes fra nr. 2 og tuben skakes litt for at træpindens ende kan komme langt nok ut til at jeg kan faa tak i den. Med dens ytre ende mellem fingrene stikker jeg enden med bomuld paa ind i gapet paa min ven. Forsigtighet maa til saa at mundviken og tungen ikke berøres. Naar halsvæggen er berørt trækkes træ- 254 pinden ut med samme forsigtighet. Bomuldsdotten fjernes fra test-tube nr. i og træpinden der har berørt halspartiet paa min syke ven stikkes ind i test-tube nr. i og like ned paa den før beskrevne eiendommelige overflate av agar-substansen. En let strykning over nævnte overflate er tiltrækkelig. Træpinden trækkes ut og kastes væk, eller for tryghets skyld stikkes den tilbake i test-tube nr. 2. Bomuldsdotten paa nr. 1, som ved overførelsen av prøven holdes væk og i veiret, fri for nogen slags berørelse, sættes nu tilbake. Dermed er overførelsen eller plantningen foretat, og bomuldsdotten lukker til igjen. DYRKNINGEN BEGYNDT For at de smaa organismer des bedre skal finde sig hjemme sættes nu den befrugtede test-tube ind i incubatoren eller ruge- maskinen. I løpet av et døgn eller mere er der foregaat vekst og utvikling ialfald til den grad at bestemt frugt kan sees endog med det blotte øie. Agar-overflaten, som før og efter overførelsen laa jevn og blank, er nu dunkel og likesom over- skyet. Smaa hævelser eller utvekster der ser ut som blærer viser sig, og forresten kan stripen efter træpinden med bom- ulden paa skjelnes meget tydelig. Her er frugt i form av ny vekst; men hvad slags baciller det er vet jeg endnu ikke. En ting vet jeg, og det er at den ny vekst som er tilstede er fra min vens hals og ikke fra nogen andens. Nu gjælder det at gaa videre for at skjelne de enkelte baciller. Mikroskopet maa frem. Det sættes paa sin plads foran det store skyggefrie vindu. Men der maa endnu nogen forberedelser til. Nyveksten paa agaroverflaten maa forberedes saaledes at den kan beskues i mikroskopet. En "smear" eller smørelse lages. Et litet glasstykke (glass-slide) tas frem. Det er omtrent tre tommer langt, en tomme bredt og i tykkelse som en almindelig glasrute. Disse har man for haanden i en glaskrukke, hvor de opbevares efter at en forsigtig renselses- proces er foretat. Det gjælder nu at overføre litt smørelse fra agarens over- flate til glasstykket. Men at gaa ind i test-tube nr. i efter den er en vanskelig opgave; ti rensligheten maa beholdes og besudling avværges. En lang, tynd platinum-traad med glas- skaft benyttes hertil. Før platinumtraaden benyttes stikkes dens ytterste ende, der forresten er rullet op som en liten ring, ind i og igjennem en ildflamme for at steriliseres eller befries for baciller. Naar den har været hvitglødende og atter igjen kjølnet av, kan den med tryghet stikkes ind i test-tuben for at fiske op noget av nyveksten paa agarens overflate. YTTERLIGERE PRØVER 255 EN BITTE LITEN SAMLING ikke større end et sandkorn bringes op med platinumtraadens ringende og befordres ned paa glasstykkets (slide) centrum. Det jevnes og spredes ut meget tyndt. Dernæst føres glasstyk- ket to eller tre ganger gjennem en ildflamme fra en liten alkohol- lampe for at smørelsen skal fæste sig til glasset. Naar dette er gjort er det endelig nødvendig at anvende litt "maling" paa smørelsen for at bacillene kan staa frem klarere og tydeligere fra selve agarstoffet i smørelsen. Der er flere slags maling for baciller. I dette tilfælde skal vi benytte "methylene blue", en meget brukt blaafarve. Glasstykket og smørelsen overskylles med farvestoffet. Om to minutter skylles det av, og litt tid til naturlig avtørring tillates. Naar dette er gjort er nyveksten færdig for mikroskopisk studium. Glasstykket lægges under mikroskopet - i dette tilfælde paa metalplaten - og under røret hvorigjennem øiet kikker gjennem de forskjellige slepne forstørrelsesglas. HVAD SER MAN? Alle mulige ting; men det indvidde øie har lært at kjende baciller fra agar - og baciller fra baciller. Den undersøkende, enten han er læge eller ikke, sitter og ser - og ser. Hvad han ser er umulig at male eller forklare for andre. "Det kan ei forklares, det kan kun erfares" gjælder i virkeligheten her. Man kan like saa litt fortælle hvorledes et menneske kan lære at spille piano som i en haandevending at kunne lære det at kjende og skjelne baciller i mikroskopet. Skolegang under en kyndig mesters ledelse og med praktisk erfaring i arbeidet vil sætte en istand til at skjelne i et nu hvad han ser i mikroskopet. KOCHS LOVE BENYTTES En bakteriolog er ikke tilfreds med bare en enkel metode. Han sætter sig ind i alle anerkjendte metoder for at prøve sig frem. Han kan gaa tilbake til test-tube nr. i og av agar- overflatens nyvekst forberede en ny smØrelse med en anden sort maling eller "stain". Eller han kan paa aseptisk vis overføre litt av nyveksten ind i en dyrekrop for at iagtta virkningen derav - for saa at gjenfinde den samme bacille i vævet eller blodet av dette dyr. Der er mange metoder som han kan be- følge for at naa det samme resultat, nemlig at konstatere eller stadfæste forbindelsen mellem en sygdom og en bestemt bacilleart. PRØVER ANDET STEDS FRA Det er ikke bare fra halsen paa mennesker man kan avle ba- ciller. Man kan foreta den samme dyrkning som ovenfor be- 256 skrevet av prøver fra blodet, saar her og der, bylder, verkdan- nelse, næsehulene, mundviken, øielokene, kort sagt hvad man vil prøve for at finde om der forekommer baciller, og i saa fald hvad arter de tilhører. Av andre eksempler kan nævnes vand, melk osv. Kirurgien og bakteriologien er saa nær forbundet at man ikke kan tale om den ene uten at nævne den anden. Robert Koch og andre lyste veien, og den har været trolig fulgt siden deres dage. Stakkars lord Lister visste ikke hvorledes han skulde foreta prøver for at kunne bli istand til at ødelægge den magt som gjorde av med hans kirurgiske patienter. I vor tid kan der foretas prøver i det uendelige fra kirurgiske instrumenter, operationsstuenes ut- styr og lægens egne hænder hvis det er nødvendig for at finde ut hvad slags baciller der bæres og ales. LITT MERE OM BAKTERIOLOGIEN OG FOLK SOM IKKE TROR PAA DEN Man kan som tidligere sagt ikke tale om kirurgien uten i samme forbindelse at tænke paa baciller. Der er mange oplyste folk, ja endog en religiøs sekt, som ikke vil tro at der findes noget saadant liv som bacilleliv. En meget fremstaaende Minne- apolis-mand som tilhører denne sekt og er en av dens ledere, stod frem for en komite av staten Minnesotas lovgivende for- samling og erklærte: "The germ theory and its relation to dis- ease has not yet been proved." Der forelaa nemlig et utkast til en lov om at ophæve alle regler for kvarantæne under smit- somme sygdommer. Forslaget skyldtes denne sekts propaganda. Han tok munden svært fuld denne mand, saa fuld at det ialfald gik glip for ham denne gang. Han indtok det standpunkt at teorien om baciller og deres forhold til og ansvar for de forskjel- lige sygdommer endnu ikke er blit bevist. Dersom han og hans likesindede blot vilde merke sig denne ene sætning, at de ikke er mottagelige for bevis, saa turde det være at han kunde for- andre mening i saa maate. Det er en skam for vor civilisation at folk ikke vil høre paa bevisførelse. Hvad hjælper det at føre bevis for et menneske som hverken vil se eller høre? "De har øine at se med og ser ikke; de har ører at høre med og hører ikke," kan sandelig anvendes her. Han sa: "Er ikke endnu blit bevist," skjønt bevisene er hundrefold og mere til. Disse selv- samme folk tror paa usynlige stjerner, men maa benytte tele- skopet for at se dem. De tror paa mikroskopet og dets bruk til de mange ting som vi forklarte. Deres barn lærer at benytte dette instrument i skolene, men forældrene negter at anerkjende det som miskroskopet viser dem paa bacillelivets omraade. Disse mennesker tror paa ødelæggende kræfter ellers og be- nytter alle midler til sin raadighet for at bekjæmpe dem. "Po- 257 tato bugs", eller rettere "Colorado potato beetles", faar sande- lig ikke være i fred for dem. Parisergrønt og andet mere maa til. Eplehaven maa holdes ren for disse folk som for andre. "Budmoth", "cankerworm", "scab" og "San Jose scale" maa alle forhindres fra at ødelægge eplefrugten, og dertil benyttes de rette midler. Kaalorm maa ødelægges for at kaalen kan tri- ves og vokse. Anthracnose passer man paa for at ikke tomatene og vinranken skal hindres i at gi sine frugter. "Tussock moth" og "elmlouse" er farlige for træene, og derfor sprøites der med kemikalier for at ødelægge dem. Og' almindelig lus holder man væk fra haar og hode - det er sandelig nødvendig. Men man vil ikke gaa et litet skridt til "nedover livets stige," hvor man kommer til de usynlige væsener om hvilke man har saa vanske- lig for at tro at de er til netop fordi de er saa smaa og ikke kan sees med det blotte øie. Man kan rose sig av kundskap og "science" saa meget man vil - og endog sætte ordet "kristelig" foran; det blir bare en aapen og fremstaaende fornegtelse av alt som heter sandhet. "Scio," hvorav "science" kommer, er et latinsk ord og betyr jeg vet. Men hvad slags videnskap kan det være naar man bent ut negter at anerkjende kjendsgjerninger! Og hvad slags kri- stendom kan det være som negter at der er onde og ødelæg- gende kræfter til? Jesus Kristus, efter hvem disse folk vil kal- des, var ikke saadan. Han saa det onde og straffet det. Og det samme gjør hans ord idag. Science eller videnskap er ikke noget andet end det at vite. Der findes ikke noget saadant som kristelig videnskap, Christian Science, like saa litet som der findes videnskabelig kristendom. Kristendom er en ting, vi- denskap en anden, og man kan ikke koble dem sammen ved at sætte de to navn sammen. FORSKEREN ROBERT KOCH For ham gjaldt det at bevise og at anta andres beviser. For ham gjaldt det at finde sandheten seiv om han maatte gi avkald paa alle sine egne meninger. Han fandt den, og tusener av an- dre har efter ham fundet den paa dette omraade. Hans og sam- tidiges metoder befølges idag. Ihvorvel mange forbedringer er kommet til, saa er dog grundsynet det samme. Resultatene foreligger. Kirurgien fik et mægtig opsving, saa det med rette kan sies at den har gjort umaadelige fremskridt. Nu slipper man at staa under silregn av karbolsyre og vand i operations- stuene, som lord Lister gjorde. Femogtyvende kapitel MODERNE OPERATIONSSTUER Nutidens operationsstuer er dertil særlig indrettet. Vi har nævnt lord Lister og hans arbeide saa mange ganger for at vi des mere kan sætte pris paa de viderekomne metoder. Den bakteriologiske kundskap er saa vidt utbredt nu at der bygges aldrig hospitaler uten at hensyn tas til hvorledes man i saa maate kan indrette sig efter anerkjendte regler. Operationsstu- en er en vigtig del av ethvert hospital. De fleste mennesker har skræk overfor dette værelse. Det kommer meget av uvidenhet. Vistnok er der mange operationsstuer som der endnu burde staa skræk av; men det gjælder langtfra alle. Men mere herom senere. I et operationsværelse bør det være stille, rolig og lyst. Derfor henlægges gjerne saadanne til øverste etage og helst mot nord. Dette er bedst paa grund av solens gang. Man vil ha meget lys, men ikke for megen solvarme. Store vinduer hører med til en moderne operationsstue. Gjerne er hele væggen imot nord bare vindu. Desuten er der ogsaa vinduglas i taket, saa lyset kan strømme ned ovenfra. Saken er at man vil ordne sig slik at lyset kan faa fri og uhindret adgang uten at kaste skygger i mindste mon. Man trænger uendelig meget lys, som vi nok skal faa forstaaelse av senere hen. Selve væggene samt gulv og tak er av umaadelig stor betydning i dette værelse. Man holder for at det er nødvendig at ha gode og sikre vægger i en bankbygning, hvor der kan være penger i millionsvis tilstede. Og det er nu saa. Men det har intet at bety mot nødvendigheten av at ha rette slags gulv, tak og vægger i en operationsstue. Der gjælder kun ett princip, og det er ASEPSIS ELLER KIRURGISK RENHET Man kan ikke ha tapet paa væggene her. Det er nemlig ikke om at gjøre at dekorere. Ei heller er der krav paa gar- diner. Ornamentale eller vakre gulv i almindelig betydning sættes ingen pris paa. Vakkert skaarne dører eller vindueskarmer er "out of date". Det hele gjælder kun en ting, og det er om mulig at holde alting rent, kirurgisk rent. Og det vil si til- nærmelsesvis en bacillefri tilstand. Væggene bør være av mar- mor eller nogen substans der like som den kan slipes glat og haard. Taket maa ikke ha fremstaaende bjelker eller andet 259 hvorpaa støv kan hænge sig fast. En glat overflate er ogsaa her nødvendig. Gulvene maa være av smaa teglsten, alminde- ligvis kaldt "tile". Alle hjørner maa være avrundet og jevne. Ingen dørkanter eller vinduskarmer maa staa frem saa der kan bydes støv og smuds et hvilested. Hvis der er galleri for til- skuere, saa maa samme regel gjælde der. Det hele bør være i hvitt, eller ialfald graahvitt, for at hjælpe paa lyset, og for at den mindste skittenhet kan bedre sees. STERILISERINGSSTUEN Et andet værelse av stor betydning, som altid ligger ved siden av operationsstuen og i grunden er en del derav, er det sted hvor alle steriliseringsapparater findes. Disse er ikke saa mange, men hver i og for sig vigtige. Autoclaven som vi be- skrev i forbindelse med det bakteriologiske laboratorium, har her sit sidestykke i form omtrent som en tønde. Egentlig er det en metaltønde indeni en anden. Den er saaledes forarbeidet at den taaler høitryk. Mens autoclaven almindeligvis staar som en tønde paa gulvet, saa indtar en steam sterilizer en lig- nende stilling paa et stativ med fire ben. At aapne og lukke til sker ved en forholdsvis tung staaldør, der kan fæstes godt til. Ind i denne sterilizer sættes eller lægges haandklær, smaa lakener, bomuld og andet mere som benyttes i kirurgiske Øie- med. Damp sættes paa med høitryk, og baciller og alle andre livsformer maa bøte med livet. Saa er der gjerne en nogen- lunde stor "firkantet kjel", hvor kopper og kar og andre ting av samme slags kan steriliseres ved at bli kokt i vand og damp. Og likesaa vigtig som noget andet er den metal-boks med lok paa, hvor de kirurgiske instrumenter steriliseres ved at ligge i boblende vand og kokhet damp. Endnu et par kjeler hører med i dette værelse: Det er beholdere for koldt og varmt vand. I begge er vandet kokt og altsaa sterilisert. Avkjølingen i be- holderen for det kolde vand foregaar derved at midt igjennem den, fra øverst til nederst, gaar der et rør hvorigjennem en strøm av almindelig koldt vand kan holdes igang indtil avkjølingen er naadd til den forønskede temperatur. Det er altid nødvendig at ha baade hett og koldt sterilisert vand for haanden. OPERATIONSSTUENS INVENTAR Alt inventar i operationsstuen maa være enkelt for at det desto lettere kan holdes rent. Alle bord har glasoverflate undtagen selve operationsbordet, der som regel har metalflate. Dette bord er et underlig et. Der staar skræk av det, men i grunden er det ikke saa galt som man tror. I gamle dage be- stod det i regelen av en almindelig bænk, og den har noget 260 tilfælles med andre bænker av forskjellige slags. Det hele er nu av metal. Der er mange faconer, og de fleste er gode. Alle operationsbord er haarde at ligge paa. Derfor lægges altid puter paa overflaten. Stativet bestaar nu almindeligvis av fire rør- poster med hjul under. Enkelte bord kan nu ha kun en post, noget i likhet med et extension-bord for spisestuen. Alle faconer har nu det ved sig at de er letvinte at haandtere patienten paa. Overflaten kan "brækkes" efter behag og behov. Det vil si, begge ender kan slaaes ned som en almindelig bordende. Mid- ten av overflaten kan hæves op saa der blir krum ryg paa bor- det. Og saa kan hovedenden sættes ned og fotenden hæves tilveirs; ti det trænges ofte under de forskjellige slags ope- rationer at forandre stilling baade for patientens og kirurgens vedkommende. Paa de moderne operationsbord kan de for- skjelligste stillinger opnaaes paa et øiebliks varsel. OPERATIONSSTUENS METODER Vi skal nu bygge huset paa den grundvold som er lagt. Arbeidet med grundvolden har været langt og besværlig. Men det gjælder her som med alt andet: dersom grundvolden ikke er god, kan huset heller ikke bli godt. Og grundvolden i dette tilfælde er den rette forstaaelse av det vi forsøker at skrive om. Litet vilde det nytte at omtale de metoder som befølges i operationsstuen, dersom vi ikke først gjorde rede for de aar- saker som ligger til grund for dem. Det var nødvendig at gjøre det klart for vore læsere at baciller er aarsak til syg- dom og at de er allestedsnærværende, og dernæst at intet kirurgisk arbeide kan utføres med tryghet uten at alt det som umiddelbart berører dette arbeide først er blit gjort tilnær- melsesvis bacillefrit. At baciller er aarsak til forskjellige syg- dommer har vi i alle vore artikler hævdet og i mange tilfælder bevist for den uhildede læser. At baciller er allestedsnærvæ- rende tror vi at ha paavist, f. eks. under beskrivelsen av et bakteriologisk laboratorium. Og at intet kirurgisk arbeide kan utføres med tryghet uten at man først opnaar et tilnærmelses- vis bacillefrit operationstilbehør, er tilstrækkelig bevist ved den historiske kjendsgjerning at lord Lister ved hjælp av et sil- regn av karbolsyre-vand var heldigere i sit arbeide, og der- næst ved at sammenligne hans resultater med det arbeide som utføres under vore nuværende mere fremskredne metoder. DEN DAGLIGE FORBEREDELSE til kirurgisk arbeide i et moderne hospital er meget omfattende. I vor beskrivelse av selve operationsstuen undlot vi at nævne at et vaskeri (laundry) hører til. Det er selvfølgelig ikke bare 261 for operationsstuens avdeling, men ogsaa for det hele hospital at det staar til tjeneste. Vaskeriet kan tjene som et utgangs- punkt for os. Renslighet er et ord som alle burde ha ialfald nogen betingelse for at forstaa, især kvinder. Under en ope- ration benyttes der forskjellige slags tøi, saasom haandklær, passende store lakener, forklær, hvite benklær for kirurgen, lette, hvite overkaaper (gowns), ansigtsmasker, avpaknings- kluter og mindre kluter (sponges) for optørring av blodvæsker o. s. v. Disse maa først være rene i almindelig betydning. Derfor sendes de til vaskeriet. Og der faar de gjennemgaa sam- me slags behandling som alt andet tøi paa et saadant sted. Der- til strykes det paa almindelig vis og sendes tilbake til den kirurgiske avdeling, skinnende hvitt, rent og utjevnet. Atter igjen kan vi si om en ret kvinde at hun er stolt av rent, hvitt, vasket tøi. Og det med rette! Men de kvinder (sykepleier- sker) der mottar det i operationsstuen vraker det for kirurgiens vedkommende. Rent og pent som det ser ut, saa vet disse mennesker at det ikke kan benyttes i kirurgisk arbeide før det har gjennemgaat en bacilleødelæggende behandling. Med andre ord: ALMINDELIG RENSLIGHET ER IKKE TILSTRÆKKELIG Der er endnu talløse levedygtige baciller igjen i dette tøi, og skulde det ved uforsigtighet komme i berøring med patien- tens indre legeme eller blodet, saa kunde det ha skjæbnesvangre følger. Derfor maa det steriliseres. For bedst at kunne gjøre dette, og hvad der er likesaa vigtig, nemlig at kunne bevare det i en sterilisert tilstand indtil det benyttes, indlægges de forskjellige slags tøi i pakker (bundles). Disse er forskjellige i størrelse og sammensætning. En "surgical bundle" sammen- pakkes ifølge en bestemt regel. Og regelen er den, at det tøi som kommer til at benyttes sidst lægges i bunden paa pakken. Selve indpakningsklædet lægges ut først. Dets størrelse er av- passet, og naar alt som hører til pakken er lagt ind, kan der altsaa gjøres omslag saa det hele dækkes ganske til. Det som først gaar i bunden paa pakken er gjerne et laken kaldt "surgical sheet". Det er stort nok til at dække patienten og operations- bordet. Det eiendommelige ved dette laken er at det har en liten rift eller et hui, gjerne i centrum, hvorigjennem det kirurgiske indsnit kan gjøres. Vi kan i denne forbindelse be- merke at patienten slet ikke ligger avklædd, som saa mange tror. Paa dette "surgical sheet" lægges saa mange lette over- kaaper (gowns) som vil trænges for doktorene og de kvinde- lige medhjælpere under operationen. Disse kaaper dækker hele kroppen og knappes eller knyttes sammen i ryggen. Dernæst 262 lægges ind i pakken de forskjellige haandduker (towels), baade større og mindre. Saa kommer avpakningskluter (for indvolde og indre organer), optørringskluter (sponges). Disse er av forskjellige størrelser. Sidst og øverst i pakken lægges det som skal benyttes først, nemlig lette haandduker, den kirur- giske søsters eller "nurses" overkaape og ret avpassede bord- dækker eller duker. Der er ogsaa andre smaating som lægges ind i denne "surgical bundle" og som vi skal nævne ved rette anledning. Hele pakken er lagt i firkant og størrelse som passer til det indre av autoclaven eller steam sterilizeren hvor den skal ind. Omslag gjøres av indpakningsklædet som inde- slutter det hele, og knappenaaler sættes ind her og der for at holde omslaget fast. ANDRE OG MINDRE PAKKER som gjerne bestaar enkeltvis av haandduker, overkaaper, av- vaskningskluter, optørringskluter, lakener o. s. v., lages og forefindes altid for haanden. Der er gjerne her baade et og to indpakningsklær for at betrygge den kirurgiske renslig- het. Paa disse mindre pakker skrives med blyant hvad ind- holdet er. En slik surgical bundle kjendes paa sin størrelse. Vaskeboller, der som regel bestaar av metal med indbrændt maling eller farve, indesluttes hver for sig i en vel avpasset sæk, der lukkes til omtrent som en hvetesæk. Disse boller er ogsaa av den størrelse at de passer ind i en steam sterilizer. Alle saadanne gjenstande forberedes og forefindes for haanden til alle tider. Dagen før de skal benyttes underkastes de steri- liseringsprocessen ved at bli lukket ind i steam sterilizeren, hvor høitryk sættes paa. Alle pakker med mere gjennemtræn- ges av dampen, og høitrykket staar paa mindst en time. Her maa alle baciller bøte med livet. Det som blev begyndt i vaskeriet og fortsat i strykningen, fuldbyrdes nu her. Dette er den aseptiske metode, som utelukker muligheten for at noget levende kryp kan overleve denne behandling. Vaskeriet kan sammenlignes med lord Listers metode, der i bedste fald kan kaldes for antiseptisk. -Og det betyr kun "imot", mens "asep- sis" er en utryddelskrig. DE MEDVIRKENDE PERSONER i operationsstuen er nu først og fremst hospitalets eget perso- nale. De er utdannede sykepleiersker (nurses) og lærlinger der tar det regelmæssige kursus. Hvor der er flere end et opera- tionsværelse i avdelingen, er der altid en bestemt "nurse" der har ansvaret og overopsynet med det hele. For sprogets skyld vil vi i denne forbindelse kalde hende oversøster. Hvert ope- 263 rationsværelse i et vel regulert hospital har sin egen besæt- ning. Til at begynde med kan vi nævn^ narkose-søsteren. Hun har det hverv at meddele bedøvelsesmidlet. Før i tiden var def kun læger som utførte dette. Men nu er det næsten ute- lukkende sykepleiersker, og de gjør det fuldt saa vel naar de er godt oplært. Der er forresten en hjælpesøster (attendant nurse) og i somme hospitaler flere saadanne knyttet til hver operationsstue. Disse kan være lærlinger. Deres arbeide er at staa til tjeneste naar og hvorsomhelst det paakræves indenfor et bestemt om- raade, som vi nærmere skal forklare. Der er ogsaa en mands- person, almindeligvis kaldt "orderly", som har det paa sig at utføre det tunge arbeide saasom at løfte og flytte patienter m. m. Den fornemste personlighet blandt besætningen i ope- lationsstuen er ogsaa en sykepleierske. I det amerikanske sprogbruk kaldes hun almindeligvis "surgical nurse", tildels ogsaa "clean nurse". Begge benævnelser er betegnende for hendes stilling. Her vil vi kalde hende DEN KIRURGISKE SØSTER De fleste sykepleiersker attraar denne stilling. Den er ikke alene en betrodd stilling, og ansvarsfuld, men ogsaa rik paa nye erfaringer fra tid til anden. Hendes arbeide er at gaa kirurgen til haande ved utøvelsen av den del av forberedelsen og arbeidet under operationen der hører direkte ind under den kirurgiske renslighet (asepsis). Derfor kaldes hun ogsaa sur- gical nurse eller clean nurse. Vi vil i denne forbindelse be- merke at der kræves av alle nurses i operationsavdelingen at de ivaretar den personlige renslighet med største omhu. De bør ikke færdes i andre dele av hospitalet, særlig ikke i syke- stuene. Hvis der er tegn til forkjølelse, bylder eller deslike, saa utelukker det dem midlertidig fra tjenesten i operations- avdelingen. Bad maa de ta hver dag, og haarpleien maa være omhyggelig. KLædedragten maa være let og byttes dagligl Skotøiet maa være helt og helst i hvitt for at smuds og deslike saa meget lettere kan opdages. Det sier sig seiv at deres livs- vaner maa være gode i allerbedste forstand. Fremfor alt maa de ha tilstrækkelig søvn. Det gaar ikke an at utføre denne gjerning tilfredsstillende dersom man farer med natteløperi. Det som her er skrevet gjælder da for alle nurses i operations- avdelingen, men i særlig grad for den kirurgiske søster. Des- uten er de sjælelige egenskaper av nogen betydning paa et saadant sted. Tækkelig opførsel, freidighet, sindsro, taalmodig- het, overbærenhet, og fremfor alt utholdenhet under vanskelig- heter er nødvendige karaktertræk hos en nurse i operations- stuen. Det sier sig seiv at gode legemskræfter ogsaa er en betingelse. 264 LÆGEN ELLER KIRURGEN Dette fører os ind paa et andet omraade. Han hører rig- tignok med til "de medvirkende personer", men vel helst paa en ganske anden maate. Han er nemlig ikke en del av hos- pitalets eget personale, som staar der fra dag til dag. Vi skal her i denne forbindelse ikke befatte os med hans kyndighet, men behandle ham som en personlighet der kommer ind nu og da og passer ind i den ramme vi allerede har sat op. Han kom- mer som sagt ind nu og da. Det gaar neppe an at foreskrive saa mange gode karaktertræk for ham. Dog er der uten tvil mange sykepleiersker, særlig i operationsavdelingen, der ønsker at lægen som personlighet betragtet kunde være anderledes i enkelte ting end han er. Han bør først og fremst ha en for- staaelse av deres stilling som stræver dagen lang - og somme tider natten med - for at kunne ordne alt paa bedste maate for ham og hans patienter. Dernæst bør han ha den rette agtelse for den kirurgiske avdeling. Der mangler meget paa dette hos en del læger. Der hvor det altid stræves med at holde rent, der bør da ialfald en læge og særlig en kirurg, be- stræbe sig paa at hjælpe til alt det han bare orker, men det er nok anderledes i mangt et tilfælde. Man kan desværre ofte se at mænd mot bedre vidende kommer ind i den kirurgiske avdeling, ja endog ind i en operationsstue med en eigar i munden. Der er selvfølgelig mange hospitaler hvor saadant ikke tillates. Og det bør ikke tillates. Og for det tredje bør lægen eller kirurgen kjende sin egen plads. Seiv om han er læge saa er han dermed ikke hævet over alt og alle. Alle disse ting har betydning hvor der gjøres forsøk paa at arbeide ifølge et bestemt princip. Det gjælder her at prin- cippet er større end alt andet. Alle andre ting maa under- ordnes for denne ene saks skyld, nemlig at forene alle kræfter for at kunne opnaa den størst mulige grad af "efficiency" (dyg- tighet). Samarbeide er forresten en god ting paa mange om- raader. DEN UMIDDELBARE FORBEREDELSE FOR EN KIRURGISK OPERATION Maaske nogen vil synes at nedenstaaende omstændelige redegjørelse for den kirurgiske systers forberedende arbeide før operationen har litet at gjøre med klargjørelsen av selve emnet vi har for os, nemlig kirurgien. Ikke desto mindre er den et nødvendig led i beskrivelsen av det høieste maal av renslighet, som igjen er en grundbetingelse for alt heldig kirurgisk arbeide. Naar vi fra et videnskabelig standpunkt har tilstrækkelig belyst denne side av saken, skal vi forsøke at si 265 noget om sygdommer som kræver kirurgisk behandling. Som forberedelse vil vi ta læseren med ind i operations- stuen og placere ham paa galleriet, hvor han kan se det meste av det som foregaar uten seiv at være i veien eller gjøre nogen skade. Inden vi gaar ind i operationsstuen, lægger vi merke til at oversøsteren har lagt ut de forskjellige instrumenter der skal benyttes ved den forestaaende operation. De er lagt i saa- dan orden at kirurgen ved et flygtig blik kan, om han saa vil, danne sig en mening om alt er med som bør være der. Inde i selve stuen er en av sykepleierskene optat med at rengjøre et par smaa bord, der senere skal benyttes av den kirurgiske søster. Disse bords overflate bestaar av glas. Og rengjørin- gen bestaar i at vaske dem med karbolvand. Det er her i sin orden at bemerke at man ikke kan sterilisere bordene paa anden maate; det er jo umulig at lægge dem i en gryte for at koke dem. Derfor blir rengjøringen av overflaten og kan- tene gjort saa omhyggelig som mulig med sterke kemikalier. Alle har noget at gjøre, men vi skal foreløbig iagtta den kirurgiske søster. Hun er i færd med at gjøre sig færdig til patientens og kirurgens ankomst. Hun saa vel som de andre har en let, hvit overkaape (gown) paa; haaret er tildækket med en passende hue, og for hendes vedkommende er ogsaa ansigtsmasken allerede paa. Denne tillater syn og aandredræt, sidstnævnte gjennem næsen, at fungere saa nogenlunde normalt. Ellers er nu hele hodet tildækket. Vi ser ind i sideværelset. Hun begynder at vaske hændene og armene op til albuen. Og slik vask! Hun er ikke tilfreds med at fare over her og der, men gaar grundig tilverks, som om hun ikke hadde vasket sig paa en maaneds tid. Fingrene og neglene faar tilbørlig efter- syn. Kost og saape benyttes i rindende vand; ti denne kvinde vet at den eneste vask som kan kaldes ren er kun den som foregaar i rindende vand. STORT ANSVAR PAAHVILER DEN KIRURGISKE SØSTER Det vet hun meget vel, og derfor gjør hun sit bedste. Blandt andet vet hun at bacillen pyogenes aureus albus stikker dypt i huden, og at der skal meget til for at opnaa tilnærmel- sesvis renslighet imot den. Naar hun har benyttet en kost for at faa væk det egentlige smuds, saa tar hun en anden til at fortsætte med. Disse koster har været kokt og dermed steri- lisert, likeledes saapen, der forresten er i flytende tilstand. Hun ser paa klokken - ikke fordi hun er træt eller kjed - men fordi hun vil vite hvor mange minutter hun har holdt paa med vasken. Endnu er det bare tre minutter. Hun fortsætter. Aldrig har nogen vasket et gulv med saadan omhu som denne 266 unge kvinde anvender for at vaske sine hænder. Hun vet nem- lig inderlig vel at hendes hænder maa være likesaa rene som det tøi der først er rengjort i vaskeriet og siden sterilisert ved damptryk i steriliseringsapparatet. Kostene er myke, saa det er jo ikke saa farlig. Bedre hadde det været om hun kunde ha sat armene ind i steriliseringsapparatet, men det gaar jo ikke. Kjøt er jo kjøt! Hun tænker mens hun arbeider. Stundom ser hun op gjen- nem sin ansigtsmaske og møter et forundret blik fra os som staar og ser paa. Nu har hun holdt paa i seks minutter. Vi hadde ikke trængt mere end halvten saa lang tid. Hun er endnu ikke færdig. En ny saapeklat, og jevn strykning frem og tilbake. Hun tænker paa hvad mon kirurgen har paa pro- grammet idag. Likegyldig hvad det er - hun maa være fær- dig for alt mulig. Saadan holder hun paa i syv, otte, ni - mindst ti minutter. Hun skyller av, forlater sideværelset og gaar ind i operationsstuen. Vi tar plads i galleriet. Hittil har hun vasket i almindelig, rindende vand, hvor det varme og det kolde har rundet sammen til en passende temperatur. FORTSAT RENSNINGSARBEIDE I OPERATIONSSTUEN Her finder hun videre rensningsmidler færdige for sig. Først er det et litet kar med alkohol i. Dernæst er der en bolle med blaat vand og endnu en bolle med klart vand. Disse er sat der av den opvartende søster. Hun har ogsaa gjort dette ifølge motivet asepsis (kirurgisk renhet). Stativet (frame, stand) hvori disse boller staar, er rengjort med karbolvand i likhet med bordplatene. Disse boller er laget saaledes at de har en bred øvre kant utadtil, som passer til den ring hvorav stativets øvre del bestaar. Selve bollen sættes igjennem ringen ovenfra og kanten hviler saaledes paa ringen. Maaten hvorpaa hun sætter bollen ind er av betydning. Den er sterilisert i dampapparatet, som før beskrevet, og er iført en passende sæk som dække. Denne aapnes forsigtig og fjernes saaledes at baksiden paa bollens bund først faaes i hænde og tas paa haandflaten. Hendes anden haand stikkes nedenfra op gjen- nem stativets ring for at møte den første haand under bollens bakside eller bund. Den øvre haand trækkes nu væk, saa bol- len staar paa den nedre haand, og denne haand sænker saa bollen ned i stativets ring, hvor den nu altsaa er anbragt fra steriliseringsapparatet paa en kyndig og tilfredsstillende maate. Alkohol heldes i den ene bolle, sterilisert vand i de to andre. I en av disse tilsættes en av de mange antiseptiske kemikalier. I dette tilfælde er det bichloride of mercury (kviksølvklor). Vandet blir blaat derav. Det steriliserte vand overføres til bol- 267 lene ifølge denne regel: Vand fra sideværelsets to vandbehol- dere, den kolde og den varme, bæres i en mugge med haand- tak (pitcher). Denne mugge er enten kokt eller sterilisert paa samme vis som de nævnte boller. Vandbeholderne er blit be- skrevet før. Vandets temperatur maa være passende, for at den kirurgiske søster ikke skal brænde sig. Det prøves ikke med fingeren, som Marit, Per og Hans gjør det, men muggen heldes saapas at indholdet rinder ut tilstrækkelig til at den op- vartende søster kan la det falde paa baksiden av sin venstre haand, og derved avgjøres vandets varmegrad saa nogenlunde. Saaledes forberedt benytter nu den kirurgiske søster disse skyllemidler for sine hænder. Først sætter hun dem ned i det blaafarvede, antiseptiske vand og holder dem der et par mi- nutter, mens hun skiftevis skyller dem. Saa skifter hun til alkoholen og bruker den rikelig for begge hænders og forarmes vedkommende. Sidst skyller hun dem i det klare, steriliserte vand. HENDES PAAKLÆDNING Nu er hun færdig for sin kirurgiske paaklædning. Paa dette punkt vilde kanske nogen række hende et haandklæ. Disse hænder burde da tørres! Hun vilde selvfølgelig vite bedre end at berøre det; ti det vilde være ensbetydende med at maatte gjøre vasken helt om igjen. Hun gaar over til et av de to smaa bord, hvis glasplate alle- rede er gjort ren av den opvartende søster. Paa et av disse bord lægger nu sidstnævnte en surgical bundle eller pakke tøi som allerede er beskrevet. Den lægges præcis saadan som den er pakket sammen, nemlig med bunden ned. Knappenaalene fjernes av den opvartende søster, og omslaget eller indpak- ningsklædet aapnes forsigtig fra oven og trækkes saaledes ut at det ligger som en vinge paa hver side av pakken. Hermed er den opvartende søster meget forsigtig, saa hun ikke berører indsiden av omslaget, og endnu mindre noget av det egent- lige tøi. Nu kommer det vel med for den kirurgiske søster at pak- ken (surgical bundle) var lagt sammen ifølge en bestemt regel. Nu finder hun øverst det hun trænger først, sin overkaape (gown). Denne løfter hun ut av pakken forsigtig, idet hun tar fat i den øvre del eller kraven. Hun holder den op og langt ut fra sit legeme idet den aapnes under sin egen vegt. Det er nemlig meget vigtig at den ikke kommer i berørelse med nogen gjenstand naar den aapnes. Hun skifter taket i øverste kant hvis det er nødvendig, for at hun bedre kan finde armhullene saa hun kan trække den paa. Og det er anderledes end naar folk almindeligvis trækker 268 paa sig trøien. Denne kaape (gown) er ogsaa noget ander- ledes. Den knappes ikke til i brystet men i ryggen og det sker av gode grunder. Hun lemper sig ind til og faar en haand ind i armhullet, saa den anden. Stille og punktlig har den op- vartende søster indtat stilling bak hende og er hende nu be- hjælpelig med at faa kaapen paa ved at række sine hænder bakfra og gripe let fat i kaapens indside for derved at trække den paa, mens den kirurgiske søster holder armene i veiret for at lette paaklædningen. Derpaa knapper eller knytter hun kaapen til bakfra. Endnu mangler der et, og det er hanskene. Nu kan hun tørre sine hænder om hun vil; ti nu kan hun benytte de steri- liserte haandklær der ligger foran hende i pakken. Hanskene er ikke av det almindelige slags, men bestaar av gummi og er meget lette og tøielige. Der er forskjellige størrelser. Deres forberedelse er enkel. Mange hospitaler lægger hvert enkelt par i en liten klut og koker dem efterhvert som de skal be- nyttes. Bedre er det at sterilisere dem paa en tør maate; ti derved kan de haandteres lettere, og desuten er de færdige naar de trænges. Hvert par hansker rengjøres og tørres, saa de er fri for væske, ellers vil de klæbe sammen. Dette utføres ved hjælp av tørre kluter og pulver og ved at vende dem ut ind og omvendt indtil hver draape er optørret. Derpaa lægges hvert par for sig i en liten klut der ligner saa nogenlunde en konvolut. Litt pulver strøes ind imellem og paa indsiden av hanskene. Endnu en papirperm sættes utenpaa, og saa lægges de sammen med andre hansker og andet kirurgisk tøi i steriliseringsappa- ratet. GUMMIHANSKENE TAS PAA Forberedelsen av disse hansker er vigtig, men at ta dem paa ret og rigtig er likesaa vigtig. Vi har allerede før omtalt denne handling, men skal atter her se paa hvorledes den kirurgiske søster tar dem paa. Den opvartende søster rækker hende et par hansker, men med den ytre perm aapnet saapas at den kirurgiske søster kan faa tak i den indre æske uten at berøre noget andet. Den ytre perm er besudlet ved den opvartende søsters haandtering. Hanskepakken lægges paa det rene kirur- giske tøi (the surgical bundle) og aapnes. Den venstre hanske gripes først ved armledets kant med hendes høire haand. Hen- des venstre haand, hvorpaa hun har spredt litt sterilisert pulver fra en sterilisert pulverkande av glas, stikkes ind i hansken, og ved hjælp av det tak som den høire haands fingre har paa armleddets kant trækker hun den paa saa langt hun kan. La os her bemerke hvad hun ikke gjør dersom hun er vel oplært, og det er: Hun hjælper ikke paa den venstre hanske med den høire haand blottet. Hun trækker paa den høire hanske likedan 269 som hun trak paa den venstre, og saa hjælper hun snart den ene haand og snart den anden, indtil begge hansker er vel paa over armleddene og vel opover forarmens overkaape (gown). Nu er hun ARBEIDSFÆRDIG Hendes forberedelser er nødvendige at iagtta, hvis man til nogen grad skal kunne opfylde de krav som stilles til os av hvad man kalder kirurgisk renhet eller asepsis. Vi har tidligere sagt at asepsis er det store ord i kirurgien idag, og deri mener vi at ha ret. Der er andre store ting der kommer ind under kirurgien, som vi skal se nærmere paa siden, men netop nu har vi forsøkt, og vil forsøke endnu litt, at se paa og for- klare hvad det egentlig betyr at være ren i kirurgisk betydning. Den kirurgiske søsters paaklædning for hendes arbeide i operationsstuen og hele forberedelsen for operationsavdelingens vedkommende samt den idelige gjentagelse av dette fra dag til dag, er i og for sig et bevis paa at nødvendigheten er der. Og saa er det det at hundreder og tusener av hospitaler i den store vide verden befølger samme praksis. De kan da ikke alle være saa arbeidslystne at de vil ta paa sig alt dette arbeide bare for moro skyld. Søsteren staar altsaa nu færdig, og vi skal næste gang lære hvori hendes egentlige arbeide bestaar. KIRURGEN GJØR SIG FÆRDIG TIL AT OPERERE Ogsaa denne avhandling blir en beskrivelse av den i det kirurgiske bruk høit utviklede renslighet. Videre vil vi paa dette grundlag forklare hvorfor det ofte gaar saa galt i det daglige liv ved ulykkestilfælder, barnefødsel, o. s. v., hvor denne grad av renslighet ikke iagttas, og hvor resultatet er den saa- kaldte blodforgiftning eller "infection". KIRURGENS ANKOMST TIL OPERATIONSSTUEN passer gjerne ind naar den kirurgiske søster er færdig med sin egen aseptiske paaklædning. Hun staar nu rede til at begynde arbeidet for andre. Hun maa først lægge ut tøiet og opduke bordene, de som er dækket med glasplater, hvorom vi allerede har skrevet. Men seiv om overflaten er renset med karbolblan- det vand, kan hun ikke derfor opduke dem som andre kvinder gjør, for eksempel med matbordet. Hendes arbeide er aseptisk (kirurgisk forsigtighet og renslighet), og derfor maa hun følge sin bedre viden. Det er ikke blot om at gjøre at faa en duk paa bordet; men at faa en sterilisert duk saaledes anbragt at hele bordets overdel dækkes uten at samtidig nogen del av dukens overflate kommer i berøring med bordet eller noget om- 270 kringstaaende, hvad der er like saa vigtig. Naar hun haandterer bordet saa maa hun se til at duken bestandig kommer mellem hendes gummibehanskede hænder og bordet. For at kunne gjøre dette trær hun først saapas nær bordet hvorpaa den kirurgiske pakke ligger og hvorfra hun allerede har faat sin egen kaape (surgical gown), at hun med utstrakt arm kan naa pakken, hvorfra hun henter frem en duk. Armen strækkes ut for at hendes krop, som nu er beklædd med kirur- gisk rent tøi ikke skal komme i berøring med det endnu uop- dukede bord hvorpaa pakken ligger. Hun trær et skridt tilbake eller dit hvor hun kan frit bevæge sig uten at komme i berøring med noget der ikke er kirurgisk rent. Duken gripes med begge hænder og foldes ut saadan at den hænger frit nedover hendes kaape, men ogsaa saadan at den øvre del ligger over og skjuler hendes hænder, armled og tildels armene. I denne stilling trær hun saapas nær bordet at hun ved at bøie sig litt fremover kan anbringe duken til fuldkommen bedækning slik som vi har for- klaret den ovenfor. Nu kan hun føle sig sikrere for dette bords vedkommende; før har hun betragtet det som en farlig gjen- stand at komme i berøring med - en opfatning som vi i alle tidligere avsnit angaaende kirurgisk renslighet har søkt at lede op til og forklare. Dernæst lægger hun nu alt tøi fra den kirurgiske pakke over paa dette opdukede bord. Forsigtig maa hun være naar hun nu nærmer sig det bord som endnu ikke er opduket. Sidst i pakken finder hun en duk der er tiltænkt dette bord hvorpaa pakken har ligget. Efter at ha løftet duken op med den ene haand fjerner hun med den anden pakkens omslag fra bordet og slipper det paa gulvet. Dernæst opduker hun dette bord paa samme maate som den vi netop beskrev, og hvis der er flere smaa bord, benytter hun samme arbeidsregel. Nu kan hun puste friere. Hendes bedste venner er nu de opdukede bord og det kirurgiske tøi. Alle andre og alt andet maa hun søke at undgaa. DET KIRURGISK RENE TØI LÆGGES TILRETTE Hun ordner nu sit tøi paa bordene saadan som det vil falde lettest at finde i det øieblik det maatte trænges. Dernæst ord- ner hun med vandbollene. Disse er ikke de samme som hun benyttet da hun skyllet hændene efter at ha skuret og vasket disse. De blev anbragt av den opvartende søster og benyttes av alle medhjælpende førend de faar sin kaape (gown) paa. Hun finder frem en duk der kan anbringes over et stativ med ringer hvorpaa vandbollene kan hvile. Denne duk er saapas stor at den ikke alene dækker stativets øvre del fuldstændig endog efter at bollene er skjøvet ned igjennem men dækker 271 ogsaa fuldstændig stativets sider, saa der ingen fare er for at hendes kaape skal kunne berøre det. Vandbollene er sterilisert i dobbelte omslag eller sækker, som før beskrevet, og bæres ind til hende av den opvartende søster, rigtignok med den ytre sæk aapnet forsigtig saapas at den kirurgiske søster kan stikke haanden ned igjennem uten fare for at hente frem bollen med endnu en paaklædning. Denne fjernes idet den seiv er kirur- gisk ren, slippes paa gulvet, og bollen anbringes paa sin plads i det bedækkede stativ. Vand heldes i paa den maate som alle- rede er beskrevet for de første bollers vedkommende. I den ene er der varmt og i den anden koldt vand. Nu er nok instrumentene færdige i sideværelset. Det vil si: de er blit kokt i boblende vand og damp saapas længe at man føler sig sikker paa at alt levende er ødelagt. Mindst tyve mi- nutter benyttes til dette. Overførelsen av disse fra den kokhete varme til det kirurgisk rene opdukede bord foregaar paa den maate at den opvartende søster eller gjerne oversøsteren be- nytter et par jernkroker med haandtak i, som hun rækker ned og hekter fast i det bret hvori instrumentene ligger. Loket paa dampkjelen aapnes med et fottryk paa dertil anbragte forbin- delser. Idet hun løfter brettet op siler vandet av gjennem smaa aapninger i bunden. Brettet bæres mellem utstrakte hænder ind i operationsstuen og sættes saaledes paa det opdukede bord. Paa samme maate som før beskrevet maa ogsaa den opvar- tende søster bruke forsigtighet, saa hun ikke kommer i berøring med det opdukede bord; ti seiv er hun ikke "ren". Den kirurgiske søster tar nu instrumentene fra brettet og fjerner dette enten ved at slippe det paa gulvet eller med ut- strakt haand at række det til den opvartende søster. Instru- mentene er hete, og hun maa derfor bruke forsigtighet. En- kelte av dem kan hun lægge i bollen med koldt vand, om hun saa ønsker. Desuten ordner hun instrumentene saaledes at hun vet hvor hvert enkelt av dem ligger, for at hun i øieblikkets behov kan lægge haanden paa det paa kirurgens forlangende. Hun ser vel efter om alle instrumenter er med som vil trænges. Og er der noget som mangler, ber hun den opvartende søster om at koke det øieblikkelig. Naar dette er gjort, tar hun fat paa enkelthetene, saasom sytøiet o. s. v. Naalene kommer gjerne kokte med instrumentene, likeledes lin- og silketraad. til- strækkelig for morgenens arbeide; men en traad der kaldes "cat-cut" (egentlig er den laget av sauetarmer og har den egenskap at den opløses inden kort tid) maa ogsaa være paa bordet. Som regel kjøpes denne i mængdevis fra fabrikker der intet andet foretar sig end at forberede saadanne kirurgiske INSTRUMENTENE ANBRINGES 272 hjælpemidler. Den er sterilisert og indpakket i dertil skikket omslag fra fabrikken. Men overførelsen fra hylden til det kirur- gisk rene opdukede bord maa foregaa ifølge aseptikens regler. Paa den kirurgiske søsters forlangende kommer den opvar- tende søster med de numererte pakker, hvorpaa størrelsen eller tykkelsen av traaden er angit. Pakken bestaar i en konvolut med den egentlige traad videre indpakket indenfor. Paa ind- siden av konvolutten er det hele kirurgisk rent, men utsiden av konvolutten er besudlet-selvfølgelig ved haandteringen. Den opvartende søster skaker konvolutten saa dens indhold fal- der ned i en ende av samme. Derpaa klipper hun av den andre ende samtidig med at venstre haand gir konvolutten et tryk, saa den avklippede ende aapnes vidt som en mund. Herigjen- nem skaker hun ut indholdet - ikke paa det opdukede bord, men paa et litet bret der staar paa et sidebord. I dette bret er der en blanding som bestaar av for eksempel karbol og steri- lisert vand eller noget andet lignende antiseptisk middel. Dette sker av sikkerhetshensyn. Den indre konvolut omkring traaden saa vel som indsiden av selve konvolutten er sikkerlig aseptisk fra fabrikken, men ingen forsigtig kirurgisk søster tør stole paa det. Paa det antiseptiske bret henligger den indre kon- volut nogen øieblik. Den kirurgiske søster henter konvolutten fra brettet med en tang (forceps) fra de kokte instrumenter foran sig. Før hun slipper den paa det opdukede bord, renser hun den i en sidebolle av kirurgisk rent vand. Tangen slipper hun paa gulvet. Naar konvolutten er anbragt paa hendes bord, aapner hun den og lægger traaden tilrette. Hun klipper den gjerne op i passende længder først. Konvolutten slipper hun paa gulvet. Dernæst forlanger hun NY FORSYNING AV HANSKER Disse er da med hverken i den kirurgiske pakke eller blandt instrumentene, men er behandlet paa den maate vi beskrev da vi omtalte hendes egen paaklædning. Disse ligger ogsaa i kon- volutter, ikke av papir men av tøi, en ytre og en indre. De er ogsaa numerert ifølge de forskjellige størrelser. Der maa saa mange par til som der er medhjælpere under operationen. Den opvartende søster aapner den ytre konvolut og vrænger den saapas at den kirurgiske søster kan faa tak i den indre uten nogen besudling. Dette gjentar sig for hvert enkelt par hansker. Den indre konvolut eller sæk omkring hanskene trænger ingen videre behandling, slik som traaden, da disse sækker kan tas frem fra hylden naarsomhelst og steriliseres. Med det nød- vendige antal hansker anbragt nærmer hun sig snart det øieblik da hun er ganske færdig. Endnu et par ting maa hun sørge for. Hun maa ha for haanden saadanne ting som gjerne ikke vil 273 komme til at benyttes under denne operation, men som maa være færdige i tilfælde de kræves. Av saadanne ting kan der være fornemmelig to, særlig avledningsrør (drainage tubes) i forskjellige størrelser og særlige avpakningskluter med medika- menter i. De første kan være baade av gummi og glas. Disse, særlig de første, har man altid for haanden, steriliserte i sær- skilte pakker, enten tørre eller i glaskrukker. Overførelsen til det opdukede bord foregaar med samme forsigtighet som før nævnt. Helst foregaar det paa den maate at den opvartende søster holder loket av krukken i veiret, mens den kirurgiske søster med en tang (forceps) fra sine instrumenter løfter ut de rør hun vil anbringe. Forberedelsen og steriliseringen av disse krukker og rør foregaar ved kokning ifølge aseptikens regler, og holdes altid i beredskap i en velordnet operationsstue. For- sigtighet i tilnærmelsen av de to søstre for overførelsen an- vendes. Smaa og større avpakningskluter med medikamenter, i almindelighet kaldt jod-kluter (iodoform packs), maa hun ha paa bordet. Disse trænger særskilt forberedelse paa grund av de kemikalier som er gnidd ind i dem, og derfor kan de ikke tas med i den kirurgiske pakke. De forberedes særskilt ifølge alle renslighetens regler og opbevares i steriliserte glaskrukker. De overføres fra krukken til det aseptiske bord paa samme maate som gummirørene. Nu lægger hun alle disse ting i orden paa bordet. Endnu et: hun maa ha varmt vand. Hun rækker ut en liten (selvfølgelig sterilisert) bolle fra sit aseptiske bord, og i denne helder den opvartende søster kokhett vand fra en sterilisert mugge. Saa, nu har hun alt. Nu tar hun frem endnu en duk fra sit lager av tøi og lægger den forsigtig over det hele bord og dækker saaledes instrumenter, tøi og alt andet hun har paa bordet. Naar hun saa vil ha noget fra bordet, løfter hun duken op saapas at hun faar fri adgang. Ved denne tid er PATIENTEN ANKOMMEN Vi skal ikke her beskrive nogen bestemt operation, da vort maal kun er at forklare først og fremst alt det som hører ind under asepsis eller kirurgisk renslighet, det vil med andre ord si: en saa meget som mulig bacillefri tilstand. Patienten bringes gjerne ind paa hjul vogn og er allerede bedøvet. Eller han spa- serer seiv ind i operationsstuen og lægger sig paa bordet. Be- døvelsen foregaar straks; en femten minutter medgaar gjerne til det. Imens staar den kirurgiske søster og venter, færdig og agtpaagivende. Imidlertid kommer ogsaa kirurgen ind. Siden hans ankomst til hospitalet, og mens den kirurgiske søster har gjennemgaat sin forberedelse, har ogsaa han skiftet klær saa han er berettiget til at træ ind i operationsstuen. Denne mand 274 har været paa gaten, maaske i støv og søle. Muligens har han kjørt fra hjemmet i automobil, hvori han har været gjenstand for oljeskvæt eller benzinlugt. Maaske har han røkt en eigar paa veien. Maaske det regnet. Kan ogsaa være at han kom med sporvogn, hvor han maatte være sammen med alle slags men- nesker, o. s. v., o. s. v. Er en saadan mand færdig og skikket til med engang at træ ind i operationsstuen, hvor den kirurgiske søster staar i sin nærsagt indvidde beklædning, og hvor væg- ger, tak og gulv viser tegn paa den mest utprægede renslighet? Nei, han vet bedre. Han gaar ind i et sideværelse der av hos- pitalets styre er bestemt til hans bruk. Der er alle bekvemme- ligheter som rensligheten kræver. I sin skuffe finder han rent tøi for dagens behov. Han befinder sig snart i Adams dragt, og dersom han ikke allerede har badet hjemme, saa gaar han under styrten nu. Han vet hvad asepsis er, og da han ikke godt kan lægge sig ind i steriliseringsapparatet og kokes, vet han at han maa benytte andre hjælpemidler. Han ifører sig hvite ben- klær og en let, hvit skjorte med korte ærmer. Hvite sko sæt- tes paa. Med nogenlunde kortklippet haar til alle tider og en almindelig barbering ser han i virkeligheten anstændig ut under disse forholde, seiv om han ikke er det ellers. Med INDTRÆDELSEN AV KIRURGEN og hans assistenter, der likeledes er forberedt, antar operations- stuen arbeidets præg. Den opvartende søster trær øieblikkelig til og sætter en hvit, ren, let lue paa hans hode for at fore- bygge haarets mulige bevægelser. En avpasset let, hvit ansigts- maske med aapninger for næse og øine iføres ham. Den tjener to formaal: nemlig at filtrere eller sile aandedrættet og at for- hindre mulige svetdraaper fra at falde ned fra ansigtet. Des- uten hænger hun over hans skuldre et let, tyndt gummiforklæ og knytter det over smalryggen. Han trær hen i et hjørne hvor der er vaskeboller. I velord- nede hospitaler er disse i et sideværelse. Og nu foretar han samme vask av hænder og armer som den kirurgiske søster alle- rede har gjennemgaat. Han ser paa klokken som hun gjorde^ Han skurer op og ned paa samme vis. Han skyller og han vasker indtil tiden er kommen da han føler han har holdt paa længe nok. Saa trær han hen til de første renseboller, hvor hæn- dene og armene bløtes i sublimatblanding, derfrå videre til alkohol, og saa til det aseptiske rensevand. Naar han er færdig har han dermed traadd indenfor den grænse hvor han seiv maa begynde at forebygge besudling. Nu kommer den kirurgiske søster ham til hjælp, idet hun finder frem hans kaape (gown) fra det kirurgiske tøi, og med utstrakt arm rækker hun ham den saaledes at han kan naa halspartiet. I ethvert fald passer 275 de begge paa at han ikke først skal faa tak i ærmene paa kaa- pen; ti endnu har han ikke steriliserte gummihansker paa. Han trær tilside hvor han kan aapne kaapen uten at den kommer i berøring hverken med hans egen krop eller noget andet, men kun hænger fra hans utstrakte armer. Med vrangsiden mot sig løfter han den op saaledes at han kan stikke begge hænder ind omtrent samtidig. Derpaa løfter han hændene tilveirs og lar kaapen falde over sin krop, mens han holder hodet bakover. I dette øieblik trær den opvartende søster til bakfra, og med hændene rettet over hans skuldre og med tak paa indsiden av hans kaape trækker hun den paa. Derpaa knytter hun den til i ryggen. Nu først kan han tørre sine hænder paa et klæ som den kirurgiske søster rækker ham fra det kirurgiske tøi. Hadde han faat denne duk før han fik kaapen paa, saa hadde han været utsat for at den kunde ha svinget over mot hans krop, og at han siden kunde ha tørret hændene paa den saaledes besudlede del. Siden han fik kaapen paa er der ingen saadan fare. rækkes ham av den kirurgiske søster, efter at hun har drysset sterilisert pulver paa hans hænder. Seiv om hans hænder er rene i allerbedste betydning, anvender han den største forsig- tighet naar han trækker hanskene paa. Han passer nøie paa at ingen ubedækket del av haanden skal berøre den utvendige del av hansken. Gjerne holder den kirurgiske søster hanskens armled aapen for ham, saa han kan stikke haanden ind. Nu er ogsaa han færdig. Samtidig bedøves patienten og forberedes derved at man blotter den del av legemet hvor indsnittet skal gjøres. Den kirurgiske søster trær forholdsvis nær operations- bordet, men vogter sig for at berøre det, og slipper haandklær fra det kirurgiske tøi saaledes at de falder over den blottede hud men levner en nogenlunde firkantet aapning. Derpaa be- stryker gjerne oversøsteren huden med bomuld dyppet i jod (tincture of iodine) baade en og to ganger efterhvert som det tørres. Den kirurgiske søster fuldbyrder nu forberedelsen til operationen idet hun fra det kirurgiske tøi tar et avpasset laken, der er stort nok til at dække det hele, og dette breder hun ut over patienten og det hele bord hvorpaa denne ligger. KIRURGENS HANSKER Seksogtyvende kapitel KIRURGISK RENSLIGHET LÆRES IKKE PAA EN DAG Før lord Listers opdagelse at man ved hjælp av silregn av karbolvand i operationsstuen kunde i nogen grad forhindre kom- plikationer og formindske dødsfaldenes antal, hadde man intet begrep om renslighet i kirurgisk betydning. Og Listers me- ning var heller ikke av nogen betydning. Han hadde slet ingen forstaaelse av hvad der ligger til grund for al denne forbe- redelse og forsigtighet hvorom vi nu har skrevet, og som blir iagttat i alle velordnede hospitaler hvor kirurgisk arbeide ut- føres. Hans forsøk var resultat av fortvilelse, idet man paa de tider var kommet et godt stykke vei i behændighet i bruken av instrumenter; men de allerfleste patienter der av en eller anden grund maatte opereres, døde allikevel av blodforgiftning eller "infection". Som sagt, fortvilelse kan drive det vidt. Lord Lister kjendte ikke bakteriologien, ti endnu hadde de store op- dagelser ikke fundet sted. Det var nemlig først i ottiaarene at Koch og Pasteur kom videnskapen til hjælp ved sit samvittig- hetsfulde arbeide paa dette omraade. Og siden den tid har den kirurgiske videnskap befattet sig med at dræpe baciller, iste- denfor med lord Lister at vaske og skylle dem med karbolvand. Hvis lorden kunde reise sig fra sin grav og i sin fordums kraft besøke et moderne hospital en morgenstund, hvor kir- urgen, hans assistenter, den kirurgiske søster -• alle staar klædd i hvite kaaper med ansigtsmasker og gummihansker paa, og hvor alt er saa skinnende hvitt og knasende tørt, og hvis han samtidig kunde se de hundreder og tusener hospitaler hvor den samme regel befølges, da vilde han sikkert tro at han saa aan- denes hærskarer. lalfald vilde han ikke se noget silregn eller "spray" i vore dage. Man tror paa det som er tørt i denne forbindelse. Men som sagt, det har som alt andet tat tid at erhverve denne kundskap paa renslighetens omraade. Vi er nu komne saa langt at kirurgisk arbeide kan utføres under saa heldige omstændigheter at frygten for infection eller indblanding av bacilleliv er formindsket næsten til det utænke- lige. Dette forutsætter dog at de mennesker der beskjæftiger sig med disse ting har tilegnet sig den rette forstaaelse og utøver sin gjerning i overensstemmelse med sin bedre viden. 277 TIL SAMMENLIGNING OG EFTERTANKE Vi kan nu til en forandring se litt paa de mange foreteel- ser i livet der muligens kan hjælpe os til at sætte pris paa renslighetens mange fortrin. Folk undres ofte paa hvorfor det stundom gaar saa galt naar nogen stikker sig med en knappe- naal, skjærer sig med en kniv, river hudpartier av, hugger sig med en øks, klipper sig med en saks, kommer for nær en Ijaa, faar fingrene bort i en selvbinder, river haanden av med en circelsag, stikker en høigaffel gjennem foten, knuser haand- bladet i en "corn shredder", med meget mere. Det træffer jo at man kan komme igjennem et slikt tilfælde uten at der kom- mer infection i saaret, men det hører til sjeldenhetene. Som regel blir der svulst, smerter, ømhet, feber og endog fare for livet i mange tilfælder. La os se paa det litt anderledes. Hvis et saadant tilfælde kunde tænkes som at en høigaffel var sterilisert ved den nød- vendige kokning og ikke var kommet i berøring med noget indtil den var tilstrækkelig avkjølet, og den da ved et uheld blev sat tvers igjennem fotbladet, hvor foten ikke alene hadde været ordentlig vasket, men ogsaa forberedt med medikamenter, særlig jod (iodine), akkurat som i operationsstuen, og hvor rene, aseptiske hænder med steriliserte forbindinger, saasom haand- duker og bandager, var tilstede, og høigaflen blev trukket ut og foten aseptisk forbundet - da kunde man si at der var held med i uheldet. Men det gaar ikke an at holde høigaflen eller Ijaaen sterilisert. Og seiv om man forsøkte noget saadant, saa var ikke de andre hjælpemidler tilstede, saasom ren hud o. 1. Dette med huden er nu saa sin sak. Der er altid baciller tilstede i huden, særlig i det øverste lag (epidermis). Og av den grund kan man ikke med held utføre noget kirurgisk ar- beide som berører huden uten at den er tilstrækkelig forberedt. Vi mindes her den maate hvorpaa den kirurgiske søster saa vel som kirurgen seiv vasket og atter vasket sine hænder som forberedelse til en operation. Man kan ikke, som engang før nævnt, stikke hændene eller andre hudpartier ind i autoclaven eller steriliseringsapparatet; ti levende kjøt taaler ikke saadan behandling. Men det er ved ordentlig vask, bruken av sterili- serte haandduker og oversmøring med jod (iodine) at huden kan forberedes, saaledes at indsnit med steriliserte instrumenter kan gjøres uten fare for infection. DE MANGE UHELD som før er opregnet og mange andre med kan neppe forhindres. Saaledes skal man ikke altid tro at det er lægens feil, naar blodforgiftning sætter ind; ti som regel er den allerede sat ind 278 før lægen har hat anledning til at anvende nogen behandling. Der er heldigvis hos ethvert menneske motstandskræfter, der til enhver tid er i virksomhet. Og om det ikke var saa, vilde mange flere dø av blodforgiftning end tilfældet er. Saarbehandling er en vigtig gren av den kirurgiske kunst. Det gjælder at faa god og ret behandling for et nyt, aapent saar. Og behandlingen bestaar ikke altid i form av mediciner, men heller i en forsigtig rengjøring, til at begynde med av saa- rets kanter og de omkringliggende hudpartier, og fremfor alt bruken av steriliserte omslag eller forbindinger. Skaden er nemlig ikke alene den at huden er revet aapen med paafølgende adgang for de i selve huden boende baciller; men ogsaa den at førstehaands (first aid) behandling gjerne bestaar i at lægge paa en klut av noget slags; ti man regner det ikke saa nøie, bare man faar noget paa. Det' er en gal opfatning. Derfor har man nu i alle fabrikker "first aid kits" med steriliserte forbin- dinger og andet mere som kan benyttes øieblikkelig. Saarfeber er et gammelt uttryk der indebær en stor sandhet. Det betyr intet andet end infection. En rift eller et gap i hu- den, ja endog dypt ind til benet, har ingen fare med sig forutsat det ikke er smittet, det vil si "infected" med baciller. Et rent saar, frit for infection, vil gro sammen paa meget kort tid der- som man kan faa trække kantene sammen. Men et urent eller infected saar gror aldrig. Det maa først renses eller faa tid til at sense sig seiv. Paa dette punkt kan vi mindes de utallige indsnit som gjøres daglig i landets mange hospitaler. Ogsaa disse kan kaldes saar; ti det er de i egentlig forstand. Men de gror sammen saa vel og saa hurtig at man sj elden tænker derpaa. Og det er fordi de er rene. Gamle folk tror paa GODT GROKJØT men der er ikke noget slikt. Alt levende kjøt er godt grokjøt, seiv paa en stymper saa gammel at han neppe kan gaa, forut- sat saaret er rent eller med andre ord frit for infection. Det er en eiendommelig evne alt legemsvæv har til at knytte sig sam- men, dersom naturen faar arbeide frit og under renslighetens love. Det er en del av evighetsvæsenet hos os at seiv gamle legemsceller ved øieblikkets behov kan fornyes og formeres saaledes at bro kan bygges der hvor gap forekommer. Den simpleste maate at rense et saar paa er at helde ste- rilisert vand i det. Men det maa ikke være vand hvori nogen velmenende sjæl har stukket fingeren for at prøve temperaturen. Dernæst forbindes det med steriliserte omslag. I denne for- bindelse vil vi ogsaa gjøre det klart at der er ingen bestemte eller "gode" gromediciner, som saa mange folk tror. Det er uhyre litet mediciner kan gjøre for at faa et saar til at gro 279 sammen. At holde saaret rent og trykke kantene sammen er det eneste lægen stoler paa. Det sier sig seiv at de fleste aapne saar, særlig hvor de er i form av et gap, maa syes sammen. Og her er det kirurgien kommer menneskeheten til hjælp. Men renslighet eller asepsis maa overholdes, ellers gaar det galt. Hvad kan man saa vente naar et uheld sker langt ute paa lan- det, hvor lægen maa tilkaldes i hast for at sy sammen, som det gjerne heter, et aapent gap i hud og lemmer? Man venter alt av denne mand. Det tør nok være at han ikke er saa nøie med sin asepsis som han bør være; men det er da heller ikke saa greit for ham. Han vet nok, især dersom han er en yngre mand, hvad der kræves, men hvorledes skal han kunne ordne alt og alle ting, saa det ialfald delvis kan svare til de sikkerhetsregler som gjælder for heldig arbeide? Eller, dersom han kaldes til et barselsleie hvor der trues med forblødning, og hvor han uten nogen videre forberedelse maa foreta et stykke arbeide der i grunden kun skulde gjøres paa et velordnet hospital for rens- lighetens vedkommende - da er det skjæbnesvangre minutter baade for lægen og for den syke. Man kan være LÆGEN BEHJÆLPELIG med at forberede en del ting inden han kommer. Især i de store byer er folk blit opmerksomme paa at kokt vand er noget lægen vil ha. Derfor ser han ofte at vandet koker i kjelen saa det bobler naar han kommer ind. Men det hjælper litet; ti seiv om man er noksaa sikker paa at alle baciller er dræpt, som de altid er i kokende vand, saa kan han ikke derfor uten vi- dere benytte det uten skade for sine hænder; ti det brænder li- kevel seiv om bacillene er døde. Derfor skal man koke vandet tidlig nok, saa det faar tid til avkjøling. Men her kan det ogsaa være en hake. Vand som er kokt i aapne beholdere kan ikke med nogen sikkerhet vedlikeholdes i sterilisert tilstand. Derfor er den gammeldagse vandkjel med lok paa vel skikket for dette øiemed, forutsat loket faar være i fred, saa det ikke løftes, eller med andre ord at noget, enten vaatt eller tørt, koldt eller varmt sættes til. Kjelens tut bør ogsaa tættes med en bomuldsdot for at man kan være mere sikker. Dertil kan der kokes et fat eller to med almindelig lok paa og en liten øse sat til. I det ene kan man gjerne lægge ned i vandet nogen smaa stykker linned eller rene smaakluter. Disse vil da samtidig steriliseres og kan komme vel med seiv om de er vaate. Efter at disse fat og kjelen er kokt saa de har dampet eller boblet en stund, kan de tas av ovnen og sættes paa en beleilig plads til avkjøling. Her maa man bruke stor forsigtighet saa loket ikke kommer av eller noget kommer ind og ødelægger det gode som allerede er gjort. Saadan forberedelse vil lægen, om han 280 er av det rette slags, sætte pris paa, naar han først er under- rettet om at vandet har kokt og at det siden ikke har været utsat for blanding. RENSLIGHETENS OVERHOLDELSE OG BEVARELSE At si at det ikke er naturlig for menneskene at være rens- lige er nok at ta munden svært fuld, men i sin brede' almindelig- ret er det ikke desto mindre sandt. Der hvor kristendom og civilisation findes' i verden kan man nok se forskjellen paa rens- ligheten hos folk. Men at beholde det man har vundet er en ganske anderledes stor sak. Og som der er en mangfoldighet av vore almindelige bokholdere, musikere, regnemestre og hur- tigskrivere, saa er der ogsaa mange bare almindelige overhol- dere av den kirurgiske renslighet blandt hospitaler, sykepleier- sker, jordemødre og læger. Det anglo-amerikanske uttryk "second nature" svarer godt til det vi vil ha sagt om erhvervelsen av den rette forstaaelse og anvendelse av den kirurgiske renslighet i hele dens omfang. Det tar gjerne nok saa lang tid at forbedre naturen eller at faa tillagt den en anden evne, om man saa vil, end den oprindelige. Og hermed maa det da sies at evnen til at øve kirurgisk rens- lighet, efterat den først er opnaadd, maa for hospitalers, syke- pleierskers, jordemødres og lægers vedkommende bli en second nature, eller en sjæls- og aandstilstand hvor tanken og haanden kan arbeide sammen likesom automatisk eller av sig seiv. kommer tilsyne paa den kirurgiske renslighets omraade mere end noget andet sted og med skjæbnesvangre følger for men- neskeliv. La os tænke os litt tilbake - til det tidspunkt da den kirurgiske søster, lægen seiv og andre assistenter staar fær- dige, fuldt paaklædd i kirurgisk gala, alle ting forberedt ifølge videnskapens og renslighetens mest ytterliggaaende krav, hvor deres tilværelse synes at grænse til en slags hellighetstilstand paa grund av deres renhet i antræk og hvor seiv den uind- vidde faar en følelse av at noget aparte omringer disse men- nesker, - der, ja, netop der er det vanskelig at vedlikeholde denne tilstand. Man tænke sig at en flue, liten og uskyldig som den synes at være, kan ødelægge det hele i et øieblik hvis den faar anled- ning. Hvad den kirurgiske søster, lægen og andre har arbeidet paa i mange timer kan en saadan liten skabning som en flue el- ler en myg ødelægge med et eneste vingeslag; ti paa dens smaa føtter kan der sitte de farligste baciller, og en enkelt berørelse blot med det kirurgiske tøi ødelægger det altsammen. Patien- tens liv trues dermed. Ingen kirurg vil vaage at fortsætte med UFORSIGTIGHETENS MANGFOLDIGHET 281 bruken av dette tøi eller disse instrumenter efterat den lille flue har avlagt besøk. Derfor maa ikke alene smaa fluer men ogsaa store "fluer" i form av mennesker holdes ute av operati- onsstuen eller borte fra det kirurgiske tøi. Men det er ikke alene de utenforstaaende baade av insekter og mennesker der kan være farlige for renslighetens bevarelse. Kirurgen seiv eller den kirurgiske søster kan i et nu ødelægge sin kirurgiske rens- lighet ved litt uforsigtighet, og dermed er patientens liv truet. RØR IKKE, TA IKKE, SMAK IKKE DERPAA er en regel som passer for et kirurgisk rent antrukket menne- ske. Det gaar ikke an for en kirurg efter at han er fuldt paaklædd med sterilisert gown og hansker at flytte litt paa en stol, som nordmænd saa gjerne gjør før de sætter sig. Der- som stolen skal flyttes, saa maa han gjøre det med foten. Det gaar ikke an for ham at stikke haanden i baklommen efter lom- metørklæet. Skal næsen tørres, maa nogen anden gjøre det, og det maa ske med den ytterste forsigtighet, saa hans beklædning ikke besudles ved berøring. Dersom han klør mel- lem skulderbladene, faar han som dyret skubbe sig paa væg- kanten istedenfor at kaste haanden og armen over skulderen for dermed at rive sig i huden. Ti dersom han det skulde gjøre, kunde han dermed let komme til at berøre undertøiet, og saale- des vilde hans kirurgiske beklædning være besudlet. Dersom han maa slukke litt paa tørsten mens han er i sine "hellige" klær, saa maa vandglasset rækkes ham, ja, endog holdes av en anden person like op til munden paa ham. Og dertil maa hver en draape suges ind over læben; ti dersom en eneste draape skulde falde fra læben ned paa hans rene bryst, vilde det ved besudling ødelægge hans kirurgiske paaklædning - og patien- tens liv vilde dermed trues. Hvis brillene ikke sitter ret - i tilfælde han bruker saadanne - kan han ikke seiv rette eller lempe paa disse, det vilde være ensbetydende med direkte at utsætte patienten for smittestof. Det gaar neppe an at sterili- sere briller, og seiv om det kunde være mulig, vilde det neppe være praktisk. Selvfølgelig kan han ikke hilse paa nogen, ial- fald ikke ved haandtryk. Det bør være indlysende for enhver at saadan handlemaate vilde være en aapen overtrædelse av den kirurgiske renslighets love. Med andre ord: saalænge han er i sin kirurgiske paaklædning, kan han ikke uten at opgi denne renslighet røre ved den mindste ikke-steriliserte gjenstand hver- ken hos sig seiv eller noget utenfor sit eget legeme. Den regel gjælder at aseptiske (kirurgisk rene) hænder kun kan røre ved aseptisk tøi, instrumenter og andre gjenstande. 282 DE SAMME REGLER gjælder for den kirurgiske søster. Hun kan ikke motta nogen forsyning til det kirurgiske bord uten at hun er forvisset om at alt og alle er i overensstemmelse med aseptikkens love. Og dertil maa hun øve stor forsigtighet i at omgaaes den opvartende søster, saa der ved overførelsen ingen besudling finder sted. Ogsaa for hende er det derfor som at være i fængsel. Det op- dukede kirurgiske bord og det kirurgiske tøi er hendes bedste venner. Alt andet maa hun vogte sig for - og dertil maa hun vogte sine "venner" saa de ikke besudles. Seiv maa hun være meget forsigtig i alle ting. Hun kan for eksempel ikke stryke haaret bakenfor øret, som damene ellers saa ofte pleier at gjøre Hun kan ikke tørre en taare eller en svetdraape, om den skulde finde paa at rinde. Av hende kræves en forsigtighet der like- som sætter kronen paa verket. Om dette visste lord Lister intet da han fandt paa at for- anstalte silregn av karbolvand i sin operationsstue. Han kunde fremdeles røre ved alle ting; ti han visste ikke bedre. Men de skjæbnesvangre følger uteblev ikke. Og de uteblir ikke den dag idag, dersom der tillates et litet glip nogensteds i rens- lighetens reglementerte forberedelse og overholdelse. At folk dør idag av mangel paa renslighetsforanstaltninger er en for- færdelig beskyldmng. Men det er ikke desto mindre sandt at saa endnu sker i det tyvende aarhundrede. Det er nemlig ikke saa greit at tilegne sig en second nature. ASEPTIKKEN OVERMAATE VIGTIG Denne fuldkomne kirurgiske renslighet eller asepsis blir saa- ledes en eftersøkt vare. Den er ikke hver mands sak seiv blandt læger og sykepleiersker. Og for et moderne hospitals vedkom- mende, hvor kirurgisk arbeide søkes utført, er det altid det ene store spørsmaal som en utenforstaaende kirurg gjør sig seiv: Er dette hospital at stole paa i aseptisk henseende? Kan jeg med sikkerhet utføre en operation der og vite at min patient er sikret imot infektion derved at alle kirurgiens love paa rens- lighetens omraade overholdes? Og det er ikke alene kirurgen som spør, men ogsaa publikum begynder at spørre om saa- danne ting, og det med rette. Den dag vil komme, da et ho- spital i denne henseende maa gjøre regning paa aarvaakenhet og strenghet fra deres side som støtter og fremhjælper anstalten. Men kirurgen ikke bare spør, han forvisser sig om det ved iagt- tagelse, før han betror sit arbeide til et hospital. Og paa samme maate staar en kirurg tvilraadig like over for enhver sykeplei- erske indtil han er forvisset om at hendes renslighet paa kirurgi- ens omraade er at stole paa. 283 Paa dette punkt kan vi anstille betragtninger over barsels- tilfælder. Her gjælder renslighetens krav fuldt ut saa meget som i selve kirurgien. Baade læge og sykepleierske maa for- staa hvad det er at være aseptisk, for ikke at tale om jordemo- deren. Den samme lov gjælder ogsaa for hende. Men hun holdes neppe ansvarlig ifald infektion eller blodforgiftning ind- trær; ti ofte vet hun ikke bedre. Herav vil man forstaa hvorfor en læge synes saa ilde om at ha en halvlært sykepleierske med i et barselstilfælde, en som gjerne sætter fingerspidsen i vandet for at kjende dets varmegrad osv. Endvidere vil man forstaa hvorfor kirurgiske operationer ikke med fuld aseptisk sikkerhet kan utføres hjemme i huset, som saa mange folk ofte vil. Det er en umulighet at forberede spisestuen eller kjøkkenet i den grad at renslighetens fuldkommenhet kan opnaaes og over- holdes uten stor risiko for patientens vedkommende. BERETTIGEDE FORDRINGER TIL LÆGEN Om lægen stiller fordringer til hospitaler og sykepleier- sker, saa kan disse paa sin side sammen med publikum stille krav til ham i saa henseende. Som der er mange bare almin- delige bokholdere, bare almindelige musikere, bare almindelige stenografer o. s. n., saa er der ogsaa en mangfoldighet av bare almindelige læger paa renslighetens omraade. Og det er en bedrøvelig kjendsgjerning. Det er vitterlig at det er meget vanskelig for en læge at være aseptiker medmindre han be- fatter sig med kirurgisk arbeide dagligdags. Det gaar ham likesom av minde. Og en mand med samvittighet vil heller ikke befatte sig dermed, hvad større operationer betræffer; ti han vet at han ikke magter det i alle enkeltheter. Dog bør det kræves av enhver der befatter sig med saadant arbeide, at han overholder rensligheten i alle enkeltheter. Det samme gjælder ogsaa saarbehandling. Vi sa til at begynde med i beskrivelsen av kirurgiske emner at asepsis er det store ord i kirurgien idag. Det gaar neppe an at lægge mere ind i det end vi har gjort. Kun dette vil vi si, at der hvor den kirurgiske renslighets love brytes, der vil de skjæbnesvangre følger ikke utebli. Syvogtyvende kapitel KRÆFT Denne sygdomstilstand er i sine mange former en av men- neskeslegtens store lidelser. Den har voldt død og sorg i alle slegtled. Og i dens spor følger der litet haab. Navnet, der i og for sig er enkelt nok, er ikke desto mindre skrækindjagende. Navnets nævnelse har til alle tider været nok til at dæmpe den lystigste røst. "Kræft" er det samme som krebs. Paa engelsk kaldes jo denne sygdom "cancer". I astronomien og tildels i dyreriket betyr krebs og cancer det samme. Her kan vi altsaa se forbindelsen mellem det norske og det engelske navn paa denne sygdom. Kræft er en sygdom som kræver store ofre. Statistikken viser at den er i tiltagende. For det lille land Norges vedkommende var der i aaret 1908 nøiagtig 2252 dødsfald av kræft. Dette tal har holdt sig omtrent ufor- andret i flere aar, heller litt forøkelse end formindskelse. For vort lands vedkommende var der i 1905 omtrent 68 dødsfald av kræft for hver 100,000 indbyggere. I 1910 var dette steget til 73; i 1913 til 78; i 1914 til 79; i 1915 til 81 og i 1916 til 82. Med undtagelse av hjertesygdom er der neppe nogen anden dødsaarsak der saaledes har øket paa i procentvis. Alle og enhver vet at vi hører oftere om kræft nutildags end før. Og det kan jo ha sine gode grunder, særlig den at lægene i det senere er blit mere kyndige i at opdage den. Og det kan jo ogsaa spille ind at regjeringen er blit mere opmerksom paa nødvendigheten av at føre nøiagtigere statistik over de for- skjellige sygdomstilstande og særlig dødsaarsakene. GJENSTAND FOR FORSKNING Denne sygdom har været gjenstand for granskning i lange tider. Lægevidenskapen vet hvad kræft er, men vet endnu ikke hvad som foraarsaker den. Allerede saa tidlig som i 1792 blev der i Middlesex hospital, London, oprettet en avdeling for saadanne folk der led av denne sygdom. Mr. Samuel Whit- bread, der først gav støtet til dette foretagende ved at skaffe de fornødne midler, fastslog i sit testamente at mindst seks patienter skulde underholdes dagligdags indtil de enten for- løstes som følge av kunsten eller av den helt naturlige aar- sak. I alle land fulgtes dette eksempel. I 1906 holdtes i Heidelberg en international kongres der utelukkende beskjæf- 285 tiget sig med spørsmaalet om kræft. Ved alle universiteter er der nu en avdeling paa forskningens omraade hvor kræft- sygdommer studeres paa det allernøieste. Dertil er der i vort land saadanne institutioner som The Rockefeller Institute for Research Work og andre der vier meget av sin tid til kræft- studium. Kræft er en GAMMELMANDSSYGDOM i egentlig forstand. Ungdommen gaar dog ikke aldeles fri. Kræft forekommer mindst ti ganger oftere i aarene fra fem og seksti til fem og sytti end fra fem og tredive til fem og firti. Kvinder angripes hyppigere end mænd. Kræft hjemsøker i like forhold alle klasser, alle racer og tildels ogsaa begge kjøn. Ingen alder gaar ganske fri. Kræft kan angripe de fleste orga- ner og væv i det menneskelige legeme. De hyppigste sæter for kræftdannelse er brystene og livmoderen hos kvinder og fordøielsesorganene, særlig maven, for begge kjøns vedkom- mende. Desuten kan leveren, nyrene, matrøret (æsophagus), tungen, indvoldene, endetarmen og de forskjellige dele av ben- bygningen angripes. CANCER ELLER CARCINOMA er et likesaa velkjendt og skrækindjagende navn som kræft hertillands. Det er samme tilstand. Ja, det kjendes ogsaa i Skandinavien og i England. Ordet cancer er latin og car- cinoma stammer fra græsken. Egentlig betyr sidstnævnte et ætende saar. Men uttrykket cancer kan ogsaa bety noget andet. Alle disse ord betyr omtrent det samme som det engelske "crab". Altsaa en krabbe eller noget som kryper. Og det er netop hvad det er. Kræft eller cancer kryper altid ind paa sit bytte stille og ubemerket. Dertil svarer uttrykket cancer eller krabbe ganske til utseendet av visse slags kræftdannelser, idet de forstørrede blodaarer, særlig venene, der altid staar i for- bindelse med nydannelsen, ligner benene eller lemmene paa et krypende dyr. Dette billede gjælder da især indre kræft- dannelser, især i mavesækken. Enhver kirurg har set saadanne kræftdannelser, der ligner meget paa et krypende uhyre. Og der gaar ham altid skræk i blodet. ET NØDVENDIG GRUNDLAG for en nogenlunde god forstaaelse av kræftdannelse er godt kjendskap til det menneskelige legemes cellevæv eller "tis- sues". Vævlæren gaar helst under navn av histologi. Det er en forklaring av legemets forskjellige væv, deres dannelse, er- 286 næring o. s. v. Utgangspunktet er cellen. Den er det hvorom alt dreier sig. Det er den grunddel hvorav hele den menne- skelige (og dyriske) organisme er dannet. Likesom et murstenshus ikke kan grundig beskrives uten at behandle den enkelte mursten, saa kan ei heller det menneskelige legeme med dets forskjellige lemmer beskrives uten at man nævner den grunddel (cellen) hvorav hvert enkelt lem er bygget. Selv- følgelig synes det greiere at tale om lemmer end om celler; ti lemmer kan man se, men celler kan man ikke se. De er mikro- skopiske, det vil si, de kan sees kun ved hjælp av forstør- relsesinstrumentet. Dette kaldes som vi allerede før har nævnt for mikroskop. Det vilde være faafængt hver gang man tænkte paa et menneske at forestille sig de hundreder, tusener, ja mil- lioner dele i form av de celler hvorav dette menneske bestaar. Derfor tænker vi til daglig bruk paa kroppen som et hele. Allikevel er der saa mange hjerneceller, saa mange muskelceller, saa mange slimhindeceller, saa mange nerveceller, o. s. v., o. s. v. HVAD ER EN CELLE Jo, det er som sagt grundbestanddelen av den menneskelige (og dyriske) legemsbygning. Det er den mindste enhet hvori et lem kan opdeles. At dele en celle er det samme som fra et histologisk synspunkt at ødelægge den. Saa uhyre liten at den ikke kan sees med det blotte øie, kan den dog klarlig skjel- nes og iagttas med mikroskopet, naar legemsvævet er opskivet og særlig beredt for dette studium. Av utseende kan de være ulike og deres utseende beror paa hvilken del av organismen de er hentet fra. Til eksempel ser hjernecellen anderledes ut end levercellen o. s. v. Som en almenbeskrivelse kan cellen betegnes som en ring hvis indre er opfyldt med en tynd, gjen- nemsigtig masse, der med hensyn til utseende helst kan lignes med et fluenet. I ringens, "fluenettets", indre, gjerne i midten, er der en cellekjerne (nucleus). Den enkelte celle har sit eget liv og eier særegne betingelser og kræfter for utvikling i alle de retninger hvori det menneskelige liv utfolder sig. HVAD KRÆFT ER Enhver beskrivelse av kræft i det menneskelige legeme maa bygges paa kundskapen om cellenes liv og væsen. Det at vort legemsvæv bestaar av celler er nu en videnskabelig fastslaat kjendsgjerning der ikke er blit motbevist. Den enkelte celle er som før bemerket den mindste partikel hvori et menneske- legeme kan deles. Med andre ord: alt legemsvæv, stort eller litet i omfang, bestaar av individuelle celler. Disse bitte smaa celler har levedygtighet. De har ogsaa evnen til at dele sig, og 287 saaledes er det at det menneskelige legeme vokser og ved- likeholder sig for en tid. Der er hovedsakelig fire slags væv i legemet, nemlig: Epitel (epithelium), hvorav blandt andet slimhindene og fordøielsesorganene bestaar, muskelvæv, nerve- væv og forbindingsvæv eller saakaldt "connective tissue." Disse hovedklasser har hver for sig sin karakteristiske beskaf- fenhet hvad celledannelse angaar. Dertil hører der igjen ind- delinger under hver klasse. Saaledes vil nerveceller og muskel- celler, hvis de beskues samtidig i to mikroskoper, se ganske forskjellige ut. De har kun faa fællestræk. Det er i epitelvævet at der hyppigst forekommer kræft. Men den kan forekomme nærsagt hvorsomhelst. De organer som synes at være hyppigst utsat hos mænd er i rækkefølge mave- sækken, leveren, endetarmen, indvoldene, matrøret og tungen. Hos kvinder: livmoderen, brystet, mavesækken, leveren og ind- voldene. For kjønnenes vedkommende synes de kvindelige or- ganer at komme først i angribelsen og dernæst fordøielsesorga- nene hos begge kjøn. DE FORSKJELLIGE FREMTONINGER av kræft er meget enkle at forstaa. Dette vil formodentlig forekomme vore læsere at være en merkelig paastand. Men det er ikke desto mindre sandt. Vi vet hvad kræft er i alle tilfælder; men vi vet ikke hvad der leder til kræftdannelse i noget enkelt tilfælde. Forstaaelsen av de forskjellige frem- toninger er enkel, fordi vi kjender legemets forskjellige væv og deres enkelte bestanddele, nemlig cellen. En kræftdannelse i et organ bestaar ikke av fremmede celler, det vil si celler eller væv der ikke tilhører dette organ. Tvertimot; kræftdan- nelsen bestaar altid av de samme slags celler som selve orga- net, kun med den forskjel at de har gjort sig ustyrlige og er løpet sammen i en hop indenfor organet. Det blir med andre ord en nydannelse eller klumpeformation, hvori organets egne celler deltar. Og det burde nu ikke være saa vanskelig at be- gripe. Dernæst maa vi tilskrive denne sammenløpne hop av celler en leve- og virkedygtighet som sætter de normale celler i skamkroken. La os tænke os et litet billede fra husbygningskunsten. En væg av mursten opviser en mangfoldighet av enkelte stener (bricks), hvor disse ligger i orden; saaledes hjælper den ene den anden i dannelsen av væggen. Sæt at disse stener paa et punkt i væggen "slog sig urolige" og istedenfor at ligge i orden begyndte at løpe sammen i en hop. Det vilde nok bli en klumpe- formation eller nydannelse i væggen og vilde selvfølgelig volde forstyrrelse. Eller om en flat og jevn landevei paa et punkt samlet sig til en haug uten hensyn til veifarende. Det vilde 288 volde forstyrrelse. Dette er hvad kræft i sit inderste væsen er - nemlig for meget av sig seiv paa et punkt. En amerikansk læge skrev engang at kræft er celleanarki (cell anarchy). VIDENSKAPENS RESULTATER Saa langt er videnskapen altsaa kommen i forstaaelsen av denne herjende fiende av mennskeslegtens velvære. Forstaa- elsen er grundet paa kjendskap til det mennesklige legemes sammensætning og kan derfor ikke strengt tat regnes for en utelukkende medicinsk triumf. Der er jo ogsaa andre end me- dicinere der befatter sig med studiet av menneskelegemet. Kræft er saaledes en samling av celler der begynder som en knute eller haardhet og fortsætter hen imot en klumpeforma- tion av større eller mindre omfang. Uttrykket svulst kan ogsaa benyttes, men det er mindre heldig, da det paa ingen maate er tilfældet at enhver svulst er eller har kræftens egenskaper. Vi vil gjerne faa det forstaat paa dette punkt at uttrykkene svulst og "tumor" er fællesnavn for nysamlinger av enhver art, og at det altid kan bli spørsmaal om hvorvidt en svulst eller "tumor" i det enkelte tilfælde er kræft eller ei. Forskjellen mel- lem almindelig svulst og kræft skal vi gjøre rede for litt efter hvert. Det store spørsmaal som foreligger videnskapen er nu dette: Hvad er det som er aarsak i at visse celler i legemet pludselig slaar sig urolige og løper sammen til en svulstdannelse? Gransk- ningen har frembragt mange svar, men alle de svar vi hittil har faat maa ansees kun som teorier. De mest iøinefaldende er disse: At enkelte celler i vævet ikke har fulgt med utviklin- gen, det vil si, de har ikke tat sin fulde andel i legemets vekst ved at dele sig og dermed formeres. Men naar de saa vaakner op, vokser de og formeres for fort. Dette er den saakaldte Cohnheims teori. Andre teorier dreier sig likeledes om passi- vitet og aktivitet. Den tanke begynder at vinde mere og mere anerkjendelse at kræftdannelse er en reaktion mot en bestemt stimulans i en eller anden form. Der er noget der pirrer eller stimulerer disse celler til ekstra anstrengelse, og derfor faar de det travelt med at dele sig og formeres til en samling i form av en knute eller svulst som en protest eller et verge. Det slemme er at nydannelsen blir ustyrlig og avstedkommer megen skade. Hvad det er som irriterer eller pirrer disse celler til nydannelse er netop det som videnskapen søker at faa rede paa. Mange med os tror det er en egen slags bacille. Altsaa en kræftbacille der endnu ikke er opdaget. Alle kræftdannel- ser har nemlig egenskaper der ligner bacillelivets motverge, nemlig en samling av celler der reiser sig til motstand. Dette kaldes almindeligvis hævelse og er utelukkende et kampmiddel 289 imot den indrykkende fiende. Det slemme og farlige ved kræft- dannelsen er at den paa meget kort tid kan overskride sine grænser og ved sin egen størrelse og de forandringer som fore- gaar i klumpen i form av forraatnelse bli farlig for helbreden og for livet. HVORLEDES KRÆFT ØDELÆGGER SINE OFRE Denne samling eller nydannelse av vævets celler begynder altid ubemerket og kan formere sig og vokse til en anselig størrelse inden den viser noget kjendetegn. Det er nemlig en av de slemme ting ved kræftdannelse at dens ringe begyndelse er baade smertefri og ellers fri for symptomer, indtil nydan- nelsen har naadd saapas størrelse at det er forsent at foreta noget der kan redde patientens liv. Det er ved sin helt meka- niske tilværelse den først merkes at ødelægge sit offer. La os ta til eksempel en kræftsamling i matrøret. Den virker som en prop i et hui ved at tilsnevre indløpet til mavesækken og saaledes vanskeliggjøre ernæringen, og desuten er matrøret saaledes beliggende at det under enhver omstændighet er van- skelig at komme til. Likeledes vil en sammenløpen hop av kræftceller i mavesækkens utløp (pyloris) virke som en stor sten væltet indover en smal landevei. Det blir nemlig vanske- lig at komme forbi. Og om føie tid vil utløpet ganske luk- kes til. Men vanskeligheten kommer ikke bare av beliggenheten eller den egentlige størrelse av ansamlingen. Klumpen eller nydannelsen vil før eller senere bryte ut i et aapent saar med forraatnelse i. Et saadant kræftsaar ser meget stygt ut, og dets avsondring er som oftest høist ildelugtende. Men det er ikke nok hermed. Længe førend klumpen bryter ut som saar kan nogen kræftceller ha revet sig løs, saa lymfe- eller blod- strømmen har ført dem til et nær- eller fjerntliggende organ, hvor de da sætter sig fast og begynder en ny ansamling. Dette kaldes metastase eller andenvekst. HOVEDFORMER Der er to saadanne, nemlig den "bløte kræft" med store masser av kræftceller og saft i et skralt væv av normale be- standdele uten videre fasthet; og den "haarde kræft" med spar- som utvikling av kræftceller og saft i et rikt maskeverk av faste normale trevler. Den første kaldes for "encephaloid" eller "soft cancer", og den anden for "scirrhus" eller "hard cancer". Imellem disse to hovedformer ligger der mange overgangsfor- mer, hver med sit karakteristiske navn. En anden og mere praktisk inddeling er "sarcoma" og "carcinoma". Den først- 290 nævnte holder helst til i bindevævet (connective tissue) og den anden i epitelvævet. Det er da ikke netop inddelingen vi er saameget interessert i, men meget mere den grufulde kjends- gjerning der fremgaar av tidligere statistik at av hver ni kvinder dør en av kræft og av hver tretten mænd dør likeledes en av samme sygdom. BRYSTKRÆFT "Cancer mammae" er det videnskabelige navn for denne tilstand. Brystene og bryst er ikke det samme. Norsken er tvetydig paa dette punkt. Bryst er likesom et fællesuttryk for den menneskelige legemsdel ovenfor beltet og indbefatter lunger, hjerte og plevra. Ofte menes med uttrykket bryst lun- gene bare. Der tales om svakt eller sterkt bryst, alt eftersom man tror om den enkeltes helbredstilstand. Brystene derimot er de to skaalformede partier paa brystet, som utgjør det melke- avsondrende kjertelapparat hos kvinden. Brystene er saaledes kjertler og intet andet. I regelen er de smaa og faste hos den unge kvinde og typisk skaalformede. Hos den svangre kvinde svulmer de sterkt og blir derfor meget fremstaaende i denne tilstand. I senere alder, og særlig hos kvinder der har født flere barn, er brystene utsat for at hænge nedover og maa der- for ofte understøttes. Mamma er det latinske ord for bryst i denne betydning. I dobbel betydning er "mamma" menneske- slegtens første og største hjælpekilde. Det høire bryst er i regelen litt mindre end det venstre. Litt indenfor brystets midtpunkt sitter den mere eller mindre fremstaaende bryst- vorte omgit av en ring som hos den unge pike er rødlig. Denne blir ved svangerskap brun, og denne farve beholder den. Bry- stenes hud er fin og tynd, saa blodaarene skinner igjennem den. Brystvorten er en del av huden og bestaar av et væv som kan utvides. Den er omgit av fettkjertler, som ved sin av- sondring av fett beskytter den mot den opløsende virkning av det diende barns spyt. Utførselsgangene for disse fettkjertler munder derfor ut i vortens fordypninger og folder. Ved for trange klær over brystene kan vorten trykkes ind saa meget at den ganske nær utviskes. Selve brystet eller brystkjertelen er en drueformet sam- ling av blærer, hvis vægger er omspundet av et tæt væv av fine blodkar fra hvilke melken avsondres. Denne samler sig fra de enkelte blæregrupper i utførselsgangene, som stjerne- formet og hist og her sækformet utvider sig og løper ut mot brystvorten og aapner sig i den. Naar disse smaa sækker hos moderen blir fulde av melk, maa barnet lægges til. Paa ny- fødte barn er brystkjertelen like stor uten hensyn til kjønnet. Hos den voksne mand har man eksempler paa at den kan gi 291 melk naar den i længere tid pirres til det. Kvindens bryster bør behandles varsomt, særlig maa de altid beskyttes mot støt. AV BRYSTENES SYGDOMMER er der mange slags; men vi skal her særlig holde os til bryst- kræft. Denne har været en frygtet tilstand og har unødig krævet mange liv. Skylden herfor hviler ikke alene paa pub- likum, men ogsaa til en viss grad paa de mange grener av lægestanden. Publikums skyld bestaar deri at der ventes for længe med at søke til læge - og den rette læge - naar der er noget galt i brystene. Og de mange forgreninger av læge- standen bærer skylden for ukyndighet i behandlingen. Seiv regulære og vel utdannede læger kan begaa den feil at overse en liten klump i brystene og saaledes forhale tiden for den eneste og rette behandling til dato, nemlig fjernelse ad kirur- gisk vei. Det er nemlig det ved kræft, at en kirurgisk opera- tion vil gavne og redde liv kun naar den utføres itide og ut- føres rigtig. Der er nemlig baade rigtige og gale maater at gjøre dette paa som i alt andet. GODARTEDE SVULSTER Der forekommer ogsaa saadanne blandt brystenes sygdom- mer, for eks. galactocele eller melksvulst, mastitis eller bryst- byld; lipoma eller fettsvulst. Men det er en farlig ting at tro om enhver liten ansamling i brystene at de er av en godartet beskaffenhet. Det er sikrere at tro det motsatte om alle svul- ster i brystene indtil man er sikker paa at det ikke er saa. Uforsigtighet i troen paa dette punkt kan lede til store lidel- ser og en tidlig død. Det er helst hos middelaldrende kvinder og særlig hos dem der har født barn at brystsvulster av enhver art kan opstaa, og deriblandt kræft. Men heller ikke den ugifte kvinde er aldeles tryg efter at hun har naadd femogtyve aars alderen. Seiv under denne alder har der været tilfælde av brystkræft. Ikke engang mænd er aldeles fri. Enhver kirurg har erfaret at ogsaa mænd kan lide av brystkræft; men som kjøn betrag- tet i langt mindre utstrækning. BRYSTKRÆFTENS EGENSKAPER Oftest viser der sig først en liten fastsittende knute der er haard som sten. Denne haardhet er ganske betegnende. End- videre er det av betydning dersom hudpartiet over den er grodd fast til den slik, at naar man bevæger knuten saa trækkes der i huden. Dette er meget mere betegnende end naar andre dele av brystet bevæger sig naar man rører den, medens huden 292 umiddelbart over den ikke følger med. I regelen er den noget øm for tryk og til tar jevnt med rykvis stikkende smerter. En kræftbegyndelse kan være ganske smertefri i længere tid. Den vokser, og om føie tid bryter knuten igjennem huden og dan- ner et aapent saar med tynd, ildelugtende avsondring. Ved dette stadium har den som regel forplantet sig igjennem lymfe- karrene til kjertlene i akselhulen og en anden svulst (metastase) begynder der. I regelen lakker det nu fort mot den tid naar avmagring og omsigætende saardannelse kræver livet efter mange og haarde smerter. OM AARSAKENE til brystkræft er der ikke meget at si utenom det vi har sagt om kræft i sin almindelighet. Det er en samling eller sammen- løpen hop av vævets celler der ved ansporing av en eller anden art har slaat sig paa vrangsiden og har begyndt at vokse og formere sig med abnorm hurtighet. Denne ansporing kan ha flere aarsaker. Det er da helst forutgaaende sygdomstilstande i brystene saasom brystsvulst (mastitis) og ytre vold, tryk og støt som har irritert vævets motstandskraft. Brystenes kjertelvæv er ømfindtlig og taaler ikke megen irritation. Alle kirurger har erfaret at i mangt et tilfælde kan et støt av en eller anden art i tidligere aar være grunden til den pirrende virkning der har ledet til cellevævets klumpesamling. DEN ENESTE BEHANDLING av brystkræft som hjælper noget er at fjerne den ad kirurgisk vei. Og det gjælder da ikke alene at fjerne svulsten eller knuten, men hele brystskaalen og lymfekjertlene i akselhulen maa gaa med. Dersom dette gjøres i et nogenlunde tidlig stadium, vil hel- bredelsen være varig. Det sørgelige og bedrøvelige er, at skjønt ingen kvinde behøver at dø av brystkræft, idet den fra den tid- ligste begyndelse er tilgjængelig og ved godt omdømme og kyndig behandling kan fjernes fra legemet, saa er der dog tusener av gode mødre og nyttige borgere som aarligaars buk- ker under for den. Og det er en smertefuld død. Paapasselighet hos den enkelte kvinde vilde hjælpe betyde- lig. Og hun burde vite hvem hun søker for at faa lægehjælp; ti ikke enhver saakaldt læge eller doktor er kompetent til at avgjøre svulstens beskaffenhet. Endog den kyndige og dygtige kirurg staar ofte i tvil. Det er ganske almindelig nu blandt kirurger at det blotte øie og den undersøkende haand ikke til- lates at avgjøre diagnosen. Derfor foretas en liten foreløbig operation for at fjerne knuten og derpaa underkaste den en indgaaende undersøkelse ved hjælp av mikroskopet. Viser der 293 sig kræftceller i vævet, saa gaar man atter tilverks for at fjerne hele brystskaalen og alle lymfekjertler i akselhulen med; ti dermed har man ogsaa f jernet avsilingsgangene. Intet andet middel hjælper. Alle saakaldte "cures" er fusk og gjør bare sit til at nye gravhauger reises over kræftens ofre. LIVMORKRÆFT Livmoren (uterus paa latin) er den største i rækken av de kvindelige organer. Den er gjenstand for mange forskjel- lige slags sygdommer, blandt almuen gaar disse under navn av kvindesygdommer. Foreløbig ialfald skal vi holde os til liv- morkræft eller "cancer uteri". Det vil dog bli nødvendig sam- tidig at drøfte andre tilstande, for saa vidt som disse ofte for- veksles med kræft. Cancer uteri har i den senere tid stadig til- trukket sig større opmerksomhet fra lægenes side, eftersom det ved hjælp av nye forbedrede metoder har vist sig at be- timelig behandling gir haab om helbredelse. For at hjælpe læseren til emnets forstaaelse maa en be- skrivelse av livmoren som organ betragtet være i orden. Den ligner en pære baade i utseende og størrelse. De samtlige indre kvindelige organer er livmoren, eggestokkene og eggelederne. De sidstnævnte er de saakaldte "Fallopian tubes". Hvis man tænker sig en pære og i dens øvre eller større ende en fire tommer lang blyant stukket ind paa hver side saaledes at begge blyanter danner likesom armene paa et kors og med et litet fugleegg heftet til hver blyant omtrent en tomme indover fra den ytre ende - saa vil man ha et tilstrækkelig klart billede av de normale indre kvindelige organers størrelse og utseen- de. Fugleeggene forestiller de hængende eggestokker, bly- antene de to eggeledere eller Fallopian tubes, og pæren fore- stiller livmoren. Og hvad mere er, hvad størrelse og utseende angaar er billedet saa nogenlunde korrekt. Livmoren ligger ved den øverste ende av morskeden eller fødselsgangen (vagina, det almindelig benyttede latinske navn). Vi sa engang om hjertet at det er en muskel. Og det samme vil vi ogsaa sie om livmoren. Den er en muskel i pæreform og har en indre hulning. Muskelvæggen er tyk og sterk. Liv- morens hulning begynder nedenfra, likesom i pærens smale ende, og fortsætter opover og løper ind i to skarpe hjørnerum i hvilke begge eggeledere (Fallopian tubes) som før nævnt munder ind. Disse ledere (tubes) har ogsaa en hulning eller kanal der forbinder livmorens hulning med eggestokkene, en paa hver side. Den nedre eller smale ende av livmoren utgjør den saakaldte halskanal eller "cervix". Den er gjennemsnitlig en tomme lang og rækker ned i den øvre del av morskeden som en større eller mindre tap. Denne kanals indløp kaldes den 294 ytre mormund. Ved den øvre ende av halskanalen er der ogsaa en indre mormund, der egentlig leder til livmorens hulning. En slimhinde (mucous membrane) beklær den hele indre hul- ning. Denne slimhinde har et ganske særlig og betydningsfuldt arbeide. Den skal hver maaned motta de fra eggestokkene løs- nede egg og maa indrette sig derefter. Der kommer saaledes rikelig blodtilførsel, et forøket liv i det hele organ, særlig svul- mer slimhinden op. ORGANETS STILLING Livmoren ligger midt i nedgangen fra det store til det lille bækken eller den del av benbygningen som bestaar av en av flere stykker sammensat benring, der almindeligvis kaldes hof- ten. Den øvre del av ringen kaldes det store bækken og den nedre eller tilsmalnede del det lille bækken. "Pelvis" er det mere almindelig benyttede uttryk. Foran livmoren ligger urin- blæren, bakenom ligger endetarmen, og over og om den ligger tyndtarmdele. Den ligger saaledes meget løs og kan skubbes snart litt fra den ene, snart litt fra den anden side, og trykkes ofte nedad og til sidene. Ved sygdommer i naboorganene drages den snart i den ene, snart i den anden retning. Seiv er den derfor let utsat for at komme ut av sin rette beliggenhet, og derav kommer de mange forskyvninger av livmoren som kvin- der ofte lider av. Den stadig gjentagne og sterkt forøkede livs- virksomhet og spænding i organet i løpet av de tredive til fem- ogtredive aar som utgjør organets egentlige arbeidsdag, utsæt- ter det for megen uro og megen anledning til sygdom og svæk- kelse. Særlig er dette tilfælde hvor mange og tildels hyppige barnefødsler har fundet sted med de altid medfølgende større eller mindre iturivninger (lacerations). GODT BYTTE FOR KRÆFTEN Dette organ er særlig paa grund av dets stilling og mission meget ofte gjenstand for kræftdannelse. Og som al kræft er uhyggelig, saa er den særlig uhyggelig naar den indtræffer her. Den angriper organet i dets to anatomiske dele, nemlig hals- kanalen (cervi*x) og den øvre og større del eller "fundus". I halskanalen indtræffer den hyppigst i firtiaarene, i hoveddelen eller fundus i femtiaarene. I halskanalen (cervix) indtræffer kræft sjeldnere i trediveaarene; men det har dog hændt, og hvad mere er, der er forekommet tilfælder i tyveaarene. Sidstnævnte tilfælder er dog undtagelser. Kræft i fundus eller livmorens øvre del indtræffer ialfald meget sjeldent under de firti. I halskanalen, (cervix) forekommer seksognitti procent av alle kræfttilfælder hos kvinder der har født barn. Det overmaate uhyggelige ved kræft i livmoren er at den 295 har næsten ingen kjendetegn hvorved den kan la sig merke hos den enkelte. lalfald er dette altfor sandt i det tidlige sta- dium. Her trænges ingen nærmere beskrivelse av den maaned- lige utflod eller "menstruation", da den har kun liten betyd- ning for kræftens vedkommende. er stundom "leucorrhea" eller det saakaldte hvite flod, blød- ninger og smerter. Disse er da de subjektive eller med andre ord de mer eller mindre bestemte tegn som den angrepne kvinde kan merke sig. Lægen kan ha andre eller objektive tegn, men de passer neppe ind her. Leucorrhea eller det hvite flod er en tilstand som ofte forekommer endog hos unge kvinder hvor der er betændelse i livmorens slimhinde - den saakaldte "en- domitritis". Den kan være tilstede under visse sykelige til- stande, særlig bleksot (anaemia) og den behøver slet ikke at være et tegn paa livmorkræft. Men hvor den er vedholdende og i særlig grad rikelig i den for livmorkræft angivne alder er den slet ikke at forkaste som symptom. Det andet tegn, blødninger, er litt mere at agte paa, og da særlig blødninger av en viss beskaffenhet. Her gjælder for resten som en al- mindelig regel, at alle tilfælder av blødning efter menstrua- tionens ophør bør ansees som en opfordring til vedkommende om at ty til en kyndig læge for undersøkelse. Saadanne "ure- gelmæssige blødninger" kan altid være mistænkelige sympto- mer paa kræft. Blødninger fra livmorkræft har en mat rødlig farve. De kan sammenlignes med "kjøtvand". De blir ilde- lugtende eftersom sygdommen skrider frem og er kjendetegn som skiller dem ut fra den forøkede blødning som forekom- mer ogsaa i en anden tilstand, nemlig svulst eller "fibroid tumor" i livmoren. Disse er av en helt anden beskaffenhet, og av ukyndige folk mistydes de ofte som tegn paa kræft. Om smerte som symptom er der ikke meget at si, da den sørgelige kjendsgjerning maa tilstaaes, at det i regelen er for sent at foreta nogen behandling til helbredelse der hvor smer- ter allerede er indtraadd. DE ENESTE SYMPTOMER BETIMELIG OPERATION er det middel der til dato har vist sig at levne noget haab. Og operationen bør være saapas vidtrækkende at den fjerner hele organet. En kvinde kan godt leve i mange aar og føle sig helt frisk uten dette organ. Hermed er det da ikke sagt at eggestokkene skal fjernes; ti det er som regel ikke nødvendig. Kirurgen og kirurgien blir den lidendes bedste venner i saadanne tilfælder. Enhver kirurg har gjort den smertelige erfaring at kvinder med livmorkræft som oftest kommer for 296 sent til at kunne bli reddet ved en tidlig og vidtrækkende ope- ration. Derfor maa han ofte gripe til andre midler, nemlig smertedøvende mediciner og særlig det gloende jern for med det - selvfølgelig under bedøvelse - at brænde bort saa me- get av kræften som mulig, seiv om saadan lindring er kun midlertidig. Det er en god regel at alle kvinder som er over fem og tredive aar gamle og som har født barn, underkaster sig en nøi- agtig undersøkelse mindst et par ganger om aaret for at en mulig begyndelse til kræft kan opdages i tide. Ogsaa her be- nytter den kyndige kirurg sig ofte av den fremgangsmaate som blev nævnt under beskrivelsen av brystkræft, den nemlig at han i tvilsomme tilfælder foretar en foreløbig operation hvor- ved en liten del kan fjernes først og gjøres til gjenstand for mikroskopisk undersøkelse. Derved blir diagnosen paalidelig, saa mangt et menneskeliv kan reddes ved betimelig be- handling. MAVEKRÆFT Her saa vel som ved beskrivelsen av brystkræft blir det nødvendig at forklare tvetydige uttryk. Folk lægger forskjel- lige meninger i uttrykket "mave". I daglig tale betegner det som regel hele partiet mellem brysthulen og det lille bækken (pelvis), og svarer til det latinske og i engelsken meget benyt- tede uttryk "abdomen". Med uttrykket mave forstaaes i al- mindelighet tarmkanalens avsondring eller avføring. Paa dette punkt er der tildels megen uklarhet naar amerikanske læger - maaske av norsk avstamning - samtaler med norske pa- tienter om saadanne ting. Lægen forstaar med uttrykket mave det samme som "stomach", mens patienten med dette uttryk tænker paa træghet o. s. v. Og denne forskjel i forstaaelsen kan stundom lede til helt forskjellige slutninger. Under følgende beskrivelse av mavekræft tænker vi paa mavesækken, som i vort sprogbruk svarer til det almindelig benyttede uttryk stomach. Mavesækken er at betragte som en utvidning paa fordøielsesveien. Utvidning forklarer det noksaa godt. Desuten er uttrykket mavesæk betegnende; ti det er i grunden en sæk vi nu har for os. Og som alle sækker er van- skelige at beskrive nærmere, saa ogsaa mavesækken. Den lig- ger like under mellemgulvet, med fem sjettedele til venstre en en sjettedel til høire og gaar tvers over f ra venstre og litt opad til høire. Det er en eiendommelig sæk; ti den er ikke like vid i begge ender. Først er der et stort rum til venstre, hvor spiserøret (oesophagus) munder ind. Dette er i grunden sækkens hoveddel. Eftersom den gaar mot høire, smalnes den til litt om litt og ender tilslut i en liten utgang eller "port- 297 aapning" (pylorus). Denne utgangsport er meget hyppig sæte for mavekræft, som vi nærmere skal se paa. Mavesækken hænger ganske løst. Den svaier som en huske, idet den har fæste i øverste væg, særlig hvor spiserøret mun- der ind og hvor utgangsporten eller pylorus munder ut. Mel- lem disse "hængsler" faar øverste væg eller kant en hængende bøining, kun i større utstrækning og omfang, idet den gaar helt fra venstre og til høire gjennem dens hele længde. Den nedre kant kaldes for den store krumning (greater curvature). Utvendig er mavesækken beklædd med den for alle indre or- ganer fælles bukhinde (peritoneum). Indenfor denne hinde er den sterke muskulatur eller muskelvæg, der bestaar av glatte muskeltrevler, der strækker sig baade paalangs og paatværs like fra spiserørmundingen til portaapningen eller pylorus. Rundt utgangsporten findes kraftige ringmuskler der aap- ner og lukker til alt eftersom maten skal fortsætte videre. Det er paa grund av disse ringmuskler at utgangsløpet kaldes port- aapningen. Inderst ligger en tyk slimhinde. Paa tom mave er den graaagtig, men paa fyldt mave er den rød. Mavesæk- kens slimhinde eller inderste væg er sterkt rynket for at den kan ha anledning til at strække sig. I dens folder er der talrike kjertelapparater, som dels avgir slim, dels fordøielsesvæsker. Disse væsker er av den allerstørste betydning for matens op- løsning. De samlede væsker utgjør hvad vi i daglig tale kal- der mavesaft. Der er flere saadanne. Vi skal kun nævne to av de normale, nemlig saltsyre (hydrochlotic acid) og pepsin. Sidstnævnte er i grunden et gjæringsstof. Saltsyren, der er me- get fortyndet, forekommer først og er den største bestanddel av den normale mavesaft. Seiv om den er meget fortyndet er den dog kraftig og sur, og den har en sterk evne til at smelte alt kjøt og eggehvitestof i maten. Disse egenskaper peker paa dens andel i fordøielsen. Pepsinets virkning paa fødemidlene er at omgjøre eggehvite (albumen) og ostestof til "pepton" og derved gjøre dem skikket for opsugningsprocessen. Dernæst er slim (mucus) en meget vigtig del av fordøielsesvæsken; det avsondres av slimhinden og beskytter ikke alene denne men ogsaa mavesækkens muskelvæg mot ødelæggelse ved saltsyren, som naar den er for sterk virker opløsende. MAVESÆKKENS HVERV bestaar først og fremst i at tjene som midlertidig opholdssted for føden som her blir forberedt for sit videre løp gjennem tarm- kanalen. Matens behandling i munden skal vi ikke her gaa nærmere ind paa, men kun nævne at mundspyttet har en op- løsende og forberedende virkning paa al stivelsesføde eller den saakaldte kvælstoffrie gruppe (carbohydrates or vegetable 298 group); derimot blir den kvælstofholdige eller kjøtgruppen (proteids) ikke paavirket av mundspyttet. Ved matens ankomst til mavesækken opstaar der i denne en dobbelt virksomhet. Den avsondrer først fra sine vægger rikelig med slim, som dels opbløter og jevner føden til en tyn- dere eller tykkere suppe, dels lægger sig paa mavesækkens væg- ger for at beskytte disse seiv og underliggende muskellag mot den opløsende virkning av den sure mavesaft, som i rikelig mængde strømmer ut fra talrike smaakjertler og blander sig med indholdet. Dernæst begynder der i mavesækkens vægger en livlig muskelbevægelse (peristalsis) hvorved disse snart trækker sig sammen, snart slappes igjen og derved jevner sækkens ind- hold. Disse avvekslende bevægelser foregaar op til tte timer efter hvert maaltid. Mens denne rugging eller bevægelse fore- gaar holdes portaapningen eller pylorus ganske lukket. Mavesækkens hulning er av meget forskjellig størrelse. Normalt optar den circa to liter (quarts), men hos storætere er den ofte utvidet saa den kan rumme op til fem liter. Der er neppe noget organ som er mere utsat for misbruk end mavesækken. En meget stor del av menneskene overlæsser den, og det med stoffer som den av naturen ikke er bestemt til at motta. Den er taalsom og fordrager længe et levevis som er mindre overensstemmende med dens krav; men nogen gang og noget steds vil et uforsigtig levevis i matveien avsætte sig merker. Der er altfor mange storætere blandt folk. Mat skal der til allevegne, baade i tide og i utide. Den gammeldagse maate at faste paa nu og da huer ikke nutidsmenneskene. Maateholdenheten overskrides saa ofte endog hos ellers bra folk at det ingen grænse har. Menneskene vilde i sin almindelighet være bedre farne om de spiste meget mindre end de gjør. Og saa burde de spise til bestemte tider og indimellem la mavesækken hvile fra sin gjer- ning. Mange av de sygdomstilstande som maven lider av maa skrives paa matlystens konto. FOR MANGE STORÆTERE MAVEKRÆFT EN HYPPIG SYGDOM Det sier sig seiv at et saa vigtig organ som mavesækken er gjenstand for forskjellige sygdommer, hvlorav mavekræft er den værste. Den er ogsaa det organ i det menneskelige legeme der er meget utsat for kræft. Det er her omtrent som paa en landevei: hvor færdselen er stor, der blir det gjerne til det at den efterlater sig merker. Og billedlig talt er færdselen stor gjennem mavesækkens hulning. Det er ikke bare den nor- 299 male færdsel, det vil si den matforsyning som kræves for at legemet kan ernæres; men der er ogsaa en unaturlig færdsel, idet folk flest meget ofte svælger ting og gjenstande der aldrig er tiltænkt at havne i mavesækken. Vi tænker her paa mynt, knapper, knappenaaler, perler, benstumper, nøtteskal, o. s. v. i en uendelighet. For varm mat og særlig drikke saa vel som kold mat og drikke har sin virkning paa mavesækkens slim- hinde, og den er ikke altid gagnlig. Matfærdselen, baade den normale og den abnorme, foregaar uavbrutt, og saaledes sli- tes der paa sækkens slimhinde (mucous membrane) uavladelig. Denne hinde er som alt andet gjenstand for opløsende og tæ- rende kræfter. Og det er ganske naturlig at kræftsygdommen her finder et behændig leie for sin utfoldelse. EN FORLØPER Mavekræften har da gjerne en forløper i et mavesaar. Ved videnskabelige kjendsgjerninger er det blit konstatert at saa er tilfælde ialfald til en viss grad. Om mavesaar vil vi paa dette punkt si kun det, at det er likt andre saar, idet overflaten er aapen og at det underliggende lag (muskellag) derved kommer frem blottet. I mavesækkens hulning er det slimhindens ryn- kede overflate som er iturevet eller aapnet ved en eller flere av de aarsaker som allerede er nævnt eller maaske av andre. Sær- lig maa nævnes infektion eller betændelse, som ogsaa kan finde vei til mavesækkens hinde. Smerter i et mavesaar kommer av at mavesaften, særlig saltsyren (hydrochloric acid), kommer i be- rørelse med underlaget, muskelvæggen, paa hvilken den virker irriterende og foraarsaker en brændende og sugende fornem- melse indtil den er fortyndet enten ved mat eller drikke. Mavesaar hører med til ungdomstiden og særlig manddoms- tiden, mens mavekræft særlig hører til den høie alder. Mave- kræft forekommer ytterst sj elden før det 30te, og hyppigst mellem det 50de og det 70de aar. Mavekræft er ikke forskjellig f ra kræft i sin almindelighet. Her som ellers er det en sammenløpen hop av cellevæv som dan- ner en knute eller klump. Om aarsakene til denne formation er der ikke noget andet at bemerke end at de samlede grunder vi hittil har fremlagt for kræftdannelse i sin almindelighet ogsaa gjælder her. En ting er klar, og det er at en pirrende eller irri- terende virkning av noget slags her spiller en vigtig rolle. Der kan neppe være tale om en kræftspire uten for saa vidt man be- tragter irritation som en saadan. er saa forskjellig i mavesækken. Hyppigst forekommer den i eller nær portaapningen (pylorus), hvor denne tilsnevres litt ef- KRÆFTDANNELSENS BELIGGENHET 300 terhvert. Den tar gjerne sæte i den lille krumning (lesser curva- ture) nær portaapningen. Først og fremst bør det bemerkes at av alle kræftdannelser begynder femti procent i mavesækken. Og for dens vedkommende forekommer de fleste tilfælder av mavekræft i den lille krumning nær pylorus. Efterhvert som kræften eller nydannelsen vokser, optar den mere og mere av slimhinden og det rum som ellers gaar med til at danne port- aapningen, saa denne altsaa blir, snævrere. Det er med veksten her som naar man lægger en stor sten tæt op til veien ved en grind og litt efterhvert skyver den længere og længere frem. Den vil om føie tid ganske umuliggjøre færdsel av nogen betyd- ning gjennem grindaapningen. Og det er netop hvad en kræft eller nydannelse gjør for matens videre befordring gjennem ut- løpet fra mavesækken. Det sier sig seiv at under saadanne for- hold vil det hemme legemsernæringen, og avmagring vil finde sted. Kræft har forresten altid avmagring som følge. Naar kræftdannelsen begynder i den nedre eller større krum- ning (greater curvature), da kan det ta litt længere tid inden den kan trykke indpaa og forsnevre utløpet ved sin vekst; ti den større krumning kan strække sig mere og saaledes kan port- aapningen (pylorus) formaa at holde sig vedlike en længere tid. Den samme virkning skjønt paa en anden maate finder sted naar kræftdannelsen begynder i mavesækkens øvre ende, særlig nær spiserørmundingen. Denne kan ogsaa forsnevres ved nydan- nelsens indgripen paa et allerede før begrænset omraade. Det gjør da ikke saa stor forskjel hvor den leirer sig; den vil om kortere eller længere tid vokse til en saadan størrelse at den helt forstyrrer mavesækkens form og arbeidsvilkaar. En liten klump eller forresten et saar nogensteds i mave- sækkens slimhinde har indvirkning paa hele organet; ti den æl- tende bevægelse (peristalsis) sætter alle organets slappe dele i nøie forbindelse med hverandre. Desuten er dette organ saa vidunderlig forsynt med blodkarnet og smaa forgrenede nerve- traader, at seiv om det til sine tider er slapt, arbeider dog det hele som en enhet. Og enhver liten beskadigelse i et eller andet hjørne gir sig tilkjende som om det hele organ led. MAVEKRÆFTENS EGENSKAPER Vort kjendskap til mavekræft er endnu begrænset, og det lille vi vet har vi kirurgien at takke for. Paa dette omraade, nemlig de indre organer og særlig mavesækken og tarmene, har kirurgien gjort umaadelige fremskridt i det senere. Som fjzfr nævnt forefindes omtrent halvdelen av alle kræfttilfælder i mave- sækken. Vi har allerede som grunder angit at den er et meget brukt, misbrukt og slitt organ. Der er sikkerligen ogsaa andre grunder, kanske mere vægtige, men slike kjender vi endnu ikke 301 til. Som vi ogsaa før har sagt: kræft i mavesækken skiller sig ikke væsentlig fra kræftdannelser andensteds, uten det at den er saa meget vanskeligere at opdage fordi den er indvortes og derved gjemt saaledes at man i det tidlige stadium ikke kan lægge haand paa den. I saa maate er det anderledes med bryst- og liv- morkræft, og der er utvortes fremtoninger av dette onde. Men paa ett punkt er den lik al anden kræft: deri at det er organets eget cellevæv som løper ihop til en klumpesamling, som ved sin mekaniske beliggenhet, sit omsigætende virke og sin vekst ødelægger helbred og kræver liv. I forbindelse med mavesækkens lidelser er det nyttig og vel at betragte denne og sammenligne den med en jevn og god alfar- vei, hvor der er stor færdsel. Hvis et lass jord væltes ind paa denne vei ret som det er, saa vil færdselen forstyrres og hemmes mere og mere efterhvert som jordhaugen vokser, og tilslut stæn- ges veien aldeles, saa intet kan komme forbi. Og netop saa med mavesækken og ernæringsfærdselen gjennem den. Istedenfor en jordhaug, som bestaar av samme slags stof hvorav veien er laget, saa er det for mavesækkens vedkommende en "kjøthaug" eller sammenløpen hop av sækvæggens eget byggemateriale, nemlig vævets celler. HOVEDTYPER ELLER GRUPPER Der er ialfald tre saadanne. Et menneske som er friskt og sterkt paa alle omraader og aldrig har hat nogen lidelse i under- livet der kunde tilskrives fordøielseskanalens øvre del, faar plud- selig fornemmelser av upasselighet i underlivet med ømtaalig- het for mat og drikke, litt opkastning, stundom blandet med blodflekker - det hele et vink om at muligens et akut mavesaar kan være opstaat. Efter tre eller fire ukers forløp er der saa me- gen avmagring og blodet er blit saa uttyndet at et ret og slet mavesaar umulig kan ha avstedkommet saa megen skade paa saa kort tid. Naar alle kjendetegn lægges sammen av kyndige folk, saa opdages det at man har for sig et hurtig fremskridende tilfælde av mavekræft. Denne gruppe utgjør omtrent tredive procent av alle mavekræfttilfælder, og dets forløp er fra otte til ti maaneder inden døden indtrær. Den anden gruppe utgjør mindst seksti procent av alle kræft- lidelser. Den indtræffet hos folk der i en række av aar har hat vanskeligheter med fordøielsen. I dette tilfælde maa ondet fra et videnskabelig standpunkt betragtes som et kronisk mavesaar. Tilstanden har ytret sig periodevis med smerter før eller efter maten, med eller uten litt opkastning. Der maatté øves forsig- tighet i valg av mat naar smerteperiodene kom. Indimellem disse kunde man ellers tillate sig litt friere valg av mat. Og naar de kom paa, indskrænket man sig atter paa dette omraade, og ved 302 hjælp av litt medicin kom man over hver av disse perioder. Saa- ledes gaar det aar efter aar - aldrig frisk og aldrig rigtig syk. Men saa kommer et anfald av disse fordøielsessmerter som man ikke rigtig kan bli kvit. Intet av det som har hjulpet før synes nu at hjælpe i mindste mon. Smerten eller upasseligheten blir vedvarende saa snart man tar det mindste til sig. Og saa er der en idelig og punktlig opkastning stundom blandet med noget der ligner "kaffegrud", som ikke er andet end størknet blod. Det samme findes ogsaa i avføringen. Matlysten er blit al- deles borte, særlig er der trang til nogen slags kjøtmat. Naar alle symptomer lægges sammen av kyndige folk, opdager man at der er et tilfælde av mavekræft man har for sig. Gjennem- snitlig hengaar en tid av seks til otte aar av denne tilstand før enden kommer. Den tredje gruppe repræsenterer omtrent ti procent av al mavekræft og finder sin fremtoning hos folk der har hat typiske vanskeligheter med fordøielsen; som aldrig har rigtig kommet sig efter en periode av fordøielsessmerter; og som efter en kortere eller længere tid gradvis finder sin tilstand forværret med tilta- gende væmmelse for visse slags mat, indtil ernæringen har lidt saa meget og blodmangelen har tiltat i den grad at der ikke skal saa meget av undersøkelse og sammenlignende prøver til for at avgjøre at der foreligger et tilfælde av kræftskade. ET TRO BILLEDE Dette er et billede av en tilstand som virkelig er tilstede i menneskeheten paa dette omraade. Det ser mat ut naar det staar paa papiret, men det taler sit vældige sprog naar døds- aarsakene opsummeres aar om andet rundt omkring i de civili- serte land. Det sier sig seiv at kræft er en frygtet sygdom fordi den "kræver" livet og intet mindre. Og livet er jo det største bytte som kan erobres og Æet største offer som kan gis. Naar der tales om offer, saa er det altid betimelig og berettiget at spørre hvad det gjælder. Saa ogsaa paa dette omraade. Og hvad det gjælder er intet mere eller mindre end at en liten del av legemet, en del som normalt skulde passe ind og ordne sig ind sammen med de andre dele, pludselig "tar livet i sin egen haand" og rvokser og formeres indtil den fortrænger alle andre dele med sine krav, som altid er dødens krav. MAVEKRÆFT -- OG HVAD HAR KIRURGIEN AT BY? Vi nødes her til at omtale endnu et av kirurgiens hjælpe- midler, og det er diagnosen. Saa meget har dette uttryk været benyttet i den senere tid, at en nærmere beskrivelse kunde synes 303 overflødig; men da der er spørsmaal om hvad kirurgien formaar at by i en saa fortvilet tilstand som mavekræft, saa maa en indgaaende beskrivelse av dens hjælpemidler være tillatt. Vi har skrevet i tidligere avhandlinger om kirurgien og omtalt den som haandarbeide, idet selve ordet stammer fra græsken, nemlig "cheir" for haand og "ergon" for arbeide; men vi sa ogsaa i samme forbindelse at kirurgien ikke bare er haandarbeide, men at den ogsaa er et hjernens eller tankens arbeide. Det er altid en daarlig kirurg som bare utfører haandarbeidet, naar han be- fatter sig med kirurgien. Som vi sa at asepsis eller renslighet er det store ord i kirurgien, saa vil vi ogsaa si at diagnose altid er det store ord baade for medicinske og kirurgiske sygdommers vedkommende. Uttrykket diagnose er ogsaa græsk i sin oprindelse og betyr at "kjende igjennem," med andre ord at forstaa en ting. "Dia" betyr igjennem og "gnose" kommer fra et græsk ord der betyr at kjende. Naar der tales om diagnose i forbindelse med en sygdomstilstand, saa er det altsaa ensbetydende med at forstaa sig paa sygdommen. Og det er jo en uhyre stor og vigtig* ting. Derfor er diagnosen ogsaa i særlig grad et utpræget kirurgisk hjælpemiddel; ti hvad nytter det at utføre "haandarbeide", der- som man ikke forstaar sig paa sygdommen? Det er netop en av tidens vanskeligheter, nemlig at faa utnytte hjælpemidlet i likesaa stor grad som hovedmidlet. Men AT "KJENDE IGJENNEM" eller med andre ord "to diagnose" er ikke altid saa let som folk tror. Der var en tid, og det for ikke ret længe siden, da folk mente om alle læger at de kunde se tvers igjennem et menneske og dermed i ett nu forstaa sig paa hvad det var som manglet. Men det har aldrig været sandt og vil forhaabentlig aldrig bli det. At opnaa diagnose og især en korrekt diagnose, betyr ar- beide fra først til sidst. Det er nemlig ingen latmandssak. Den gode gamle regel gjælder her som andetsteds, nemlig: den som leter han finder; den som banker paa, for ham skal der luk- kes op. Og omvendt kan det sies: den som ikke leter han finder slet intet, og den som ikke bemøier sig med at banke paa, for ham lukkes der aldeles ikke op. Saaledes lukkes der ikke op for mange læger og kirurger, fordi de ikke banker paa. Og av samme grund finder de intet, fordi de ikke leter. Den skik bare at lægge haanden paa her og der er nu ganske avlægs og betragtes av publikum som et tegn paa at den og den læge hol- der paa at gli agterut i lægekunsten. Man kan ikke længer staa sig paa en overfladisk undersøkelse. Med disse ord vil vi ha sagt at et grundig og omfattende studium av den sykes tilstand 304 er betingelsen for at kunne opnaa en paalidelig diagnose, og intet hjælpemiddel maa forsømmes der i mindste grad kan belyse baa- de enkelthetene og den hele tilstand. BETIMELIG DIAGNOSE er det første som kirurgien kræver i tilfælde av mavekræft. Og det er netop her vanskeligheten ligger. De allerfleste tilfælder av mavekræft endnu den dag idag forstaaes eller "kj endes igjen- nem" først naar det er for sent til at anvende kirurgiske me- toder. Ti det hjælper som regel litet at "operere" efter at mave- kræften er saa langt fremskreden at en svulst kan føles og tas paa fra utsiden av mavevæggen. Naar dette stadium er naadd, da er det forholdsvis let at kjende sygdommens art. Nei, det er her som med alt andet: det gjælder at være ute i tide. Den som tidlig saar han tidlig høster. Og den som staar op med solen han vil faa utrettet noget før andre faar sat sig i be- vægelse. "A stitch in time saves nine," sier et godt og gammelt engelsk ordsprog. Det er kjernen av saadanne kjendsgjerninger der har ansporet lægevidenskapen og særlig kirurgien til et ind- gaaende studium av alle mavetilfælder og særlig der hvor der klages over saakaldt "dyspepsia." I forbigaaende bør bemerkes at dyspepsia ikke er nogen sygdom, men kun et uttryk for en tilstand som ved nærmere undersøkelse kan findes at være enten mavesaar, galdesten, blindtarmbetændelse, mavekræft el- ler andre svakheter av hvilke der er saa mange at vi ikke kan gaa nærmere ind paa dem i dette omrids. Dyspepsia er græsk, og det betyder daarlig fordøielse. Dette onde kan som før sagt skrive sig fra en mangfoldighet av aarsaker. Desuagtet hænder det rigtignok endnu at der er læger som kalder et maveonde for dyspepsia, og det er i og for sig et kjende- merke paa mangelfuld lægekyndighet. Men det er rigtignok ikke saa greit dersom en mand ikke sitter inde med de nødven- dige betingelser for at kunne utnytte de hjælpemidler som vi- denskapen stiller til raadighet paa dette omraade. Og her er videnskapen aldeles ikke forlegen naar der kræves prøvede mid- ler i sakens anledning. Der kan ikke opvises saadanne frem- skridt paa noget andet omraade som netop her. Mavesækkens sygdommer har været og er gjenstand for mere indgaaende granskning end det er mulig for os endog bare at nævne. Der er gamle metoder og der er nye metoder. Og for en gangs skyld kan det sies at det nye ikke har fortrængt det gamle; men at det gamle staar urokkelig fast og at det nye bare er et skridt længere frem og henimot maalet. Naar der saaledes tales om diagnose i sin almindelighet, er der mange ting som hører med til en forstaaelse av sygdommen, og særlig er dette sandt for mavesækkens vedkommende. 305 DET FØRSTE som trænges er at patienten faar fortælle med egne ord om sin tilstand. Dette synes for mange at være taabelig; ti det kan da ikke være noget til læge dersom han først maa faa vite dette og hint. At faa frem den sykes levnetsløp eller "to take a his- tory," som det heter blandt læger, er en saare vanskelig opgave. At være historiker er ikke saa like til, men det maa enhver kirurg være. Og dersom han ikke er historiker }paa dette sær- egne omraade, saa er han heller ikke noget til kirurg; ti da har han ikke noget at bygge sine slutninger paa. Derfor maa ikke alene patienten fortælle, men kirurgen maa ogsaa spørre for at vigtige mellemled ikke skal utelates. Det er ikke tilstrækkelig at der bare føres en samtale mellem lægen og den syke. Der maa skrives og noteres; ti lægen er lik alle andre mennesker - han glemmer. En omhyggelig notering av alle symptomer, alder, familieregister, beskjæftigelse, vegt, livsløp fra den tid- ligste begyndelse, forutgaaende sygdommer, matlyst, motbyde- lighet for forskjellige retter, samt en mangfoldighet av andre ting utgjør den grundvold hvorpaa kirurgien skal bygge videre. MAVEKRÆFT OG BETIMELIG DIAGNOSE Dersom man skal opdage den tidlige begyndelse til denne sygdom, maa man nødvendigvis ha kjendskap til de forskjellige forløpere hvorav en patient kan ha lidt; og i tilfælde der ingen forløpere er, da maa lægen erhverve sig nøiagtig kundskap til hvorledes de nærværende symptomer opstod, saa langt som patienten evner at meddele uten at paavirkes av for mange tanker og spørsmaal, der kan forvirre ham. Derfor er det nød- vendig at være skjønsom i valg av spørsmaal. Notatene (his- tory) maa være nøkterne paa samme tid som de maa være fuld- stændige. Intet maa oversees eller forbigaaes i den sykes klage. Ti ofte er de mest uanselige symptomer likesaa vigtige som de mere fremtrædende. Vi vil gjennemgaa nogen av de led i spørre- og fortælle- kunsten som maa føres mellem lægen og den syke for at en omfattende forstaaelse av de medvirkende symptomer og kjende- tegn kan bli lægens eie. Det første av vigtighet er alderen. Og det er ofte et vanskelig spørsmaal, især for somme kvinders vedkommende. De kan ikke begripe hvorfor lægen maa vite saadanne ting. Aarene har meget at si, særlig naar der er spørs- maal om kræft; ti den er det voksne menneskes og gammelman- dens sygdom; man gaar ut fra at folk i regelen ikke er utsat for kræft før de naar femogtredive-aars-alderen, dog forekommer der forskjellige slags kræfttilfælder endog før den alder. Dette hører dog heldigvis til sjeldenhetene. 306 Kjendskap til den lidendes beskjæftigelse er ofte av stor be- tydning naar det gjælder at bedømme hans eller hendes syg- dom. For mavekræftens vedkommende er dette av mindre be- tydning, da denne sygdom angriper enhver stand og uten for- skjel alle klasser mennesker. Altid er det vigtig at vite hvor meget den syke mand eller kvinde veier, ikke alene naar under- søkelsen foregaar, men ogsaa hvad de veiet nogen maaneder før. Det er et kjendemerke paa kræft (og tuberkulose) at vegten tar av betydelig. Dette er særlig sandt hvad mavekræft betræffer, og det av grunder som er ganske lette at forstaa. Saa blir det spørsmaal om familie-register, om far og mor lever, om de er friske, eller om nogen søskende er døde, og i saa fald hvad de døde av. For kræftskadens vedkommende har dog ikke dette saa stor betydning, da denne sygdom ikke ansees for arvelig; men familieregistret er av uhyre stor betydning for en mangfoldighet av sygdommer - saasom tuberkulose, syfilis, sindssvakhet, osv. Dernæst kommer den sykes egen personlige fortid like fra barneaarene. Alt som henhører under navn av sygdommer og legemsskade maa gjennemgaaes og noteres; ti bvem vet, nogen gang op igjennem aarene har den syke maa- ske lidt av en eller flere FORLØPERE Og for kræftens og særlig mavekræftens vedkommende er disse forløpere av uhyre stor betydning, naar der er spørsmaal om at opdage den allertidligste begyndelse til kræft i mavesæk- ken. Og vi vil gjerne i parentes lægge vegt paa den tidligste be- gyndelse (an early diagnosis), ti uten en saadan er alt stræv, al omtale og al handlemaate ganske forgjæves. Det heter som oftest i denne forbindelse at det er for sent. Som før bemerket er disse forløpere mangeartede. For brystkræftens vedkommende pekte vi paa bylder i samt støt og slag over brystene der i mange tilfælder har været fulgt av kræft. For livmorkræftens ved- kommende kan nævnes mange og vanskelige barnefødsler med iturivninger o. 1. Særlig paa mavekræftens omraade er der mange ting lægen ønsker at vite og notere for at kunne foreta et sam- menhængende studium. Først maa lægen vite om den syke har ført et nogenlunde regelmæssig liv med hensyn til de forskjellige vaner osv. Sær- lig gjælder dette matspørsmaalet, da maten i dens mange varia- tioner er saa at si den eneste veifarende gjennem mavesækken. Og saaledes er maten ogsaa næsten den eneste urostifter. Ved siden av maten er der selvfølgelig ogsaa andre ting og gjen- stande der gaar igjennem, ialfald for somme menneskers ved- kommende. Der er blandt andet brændevin, tobakvæske, snus, smaaspiker, haarnaaler, pengestykker, diamanter, ringer, knap- 307 per og knappenaaler, haarballer og andet mere. Folk er ikke altid saa nøie med hvad de fører til munden. Og gjenstande som disse gagner ikke mavesækken i nogen særlig grad. Paa matens egentlige omraade er der flere ting som kan spille ind saasom storæteri, spisning av kold og ofte frossen mat, særlig for deres vedkommende som maa arbeide ute, osv. Desuten er MATSMERTER eller opkastning av ikke liten betydning naar det gjælder diag- nosen. Det er ofte kun det eneste folk klager over, naar de kom- mer til lægen, at de umulig kan spise; ti naar de spiser blir de øieblikkelig saa opfyldt under brystbenet. Det blir med ett saa trangt og kvalmt, stundom med litt brækning. At dette er av noksaa stor betydning vet den erfarne læge eller kirurg, og han føier det til sine notater. Likeledes dersom der er smerter under brystbenet fra en til tre timer efter maaltidet med sterk "suging" eller "brænding"; ti det kan være tegn paa en av mavekræftens forløpere, nemlig mavesaar. Naar alle disse ting er gjennemgaat og behændig ordnet paa papiret (notatene), sær- lig med det for øie at patienten har faat fortælle hvorledes han har det og føler med hensyn til sin helbredstilstand, da har lægen en historisk oversigt der vil tjene som grundlag for hans videre undersøkelse (physical examination). Denne er da i mo- derne videnskabelige kredser bredt anlagt. Vi holder os nu til en der efter eget sigende lider av dyspepsia eller daarlig for- døielse. Efterat det historiske materiale saaledes er tilveiebragt, maa der foretas en grundig gjennemgaaelse av stoffet. Naar klærne er f jernet, maa lægens øie blandt andet ikke gaa glip av mavevæggens bevægelser under aandedrættet; ti ret ofte kan en liten klump opdages som kan lede til den nødvendige forviss- ning om hvad det er som mangler. Dette er da særlig tilfældet hvor mavevæggen er tynd og intet større fettlag ligger i veien. Desuten kan "haandspaalæggelse" med mildt tryk forklare visse symptomer. Saa langt er det godt og vel, men feilen er, at mange læger ikke gaar videre; de stanser her. De tænker som saa, at naar de ikke kan føle nogen svulst eller klump med haanden og særlig naar der ikke er smerter tilstede ved mildt tryk, saa kan der umulig være nogen kræftsvulst tilstede. Men netop her er det at forstanden kommer den erfarne kirurg til hjælp. Han vet at i ret mange tilfælder ligger den begyndende kræftskade saaledes til i mavesækken at den ikke kan føles med haanden utenfra. Og dersom der er en saa langt fremskreden klump- ansamling tilstede, da er megen tid spildt som ellers kunde være kommet den syke tilgode. Det gjælder derfor at benytte alle redelige og prøvede mid- 308 ler i ethvert tilfælde av mavesmerter og saakaldt dyspepsia for om mulig at opdage den egentlige aarsak. Mavepumpen er et saadant redelig og prøvet middel. Det er ikke noget videre pent navn den pumpen har, men navnet er av mindre betydning. Det er gagnet som gjælder ogsaa her. Som før nævnt avsondrer mavesækkens slimhinde den saakaldte mavesaft eller fordøielsesvæske. Lægevidenskapen kjender dens normale bestanddele, og enhver avvikelse har sin betydning. Det er særlig saltsyre (hydrochloric acid) som er av betydning for en betimelig diagnose av mavekræft. Den er nemlig ikke tilstede hvor mavekræft har gjort sit indtog. Den kan være al- deles borte uten at kræft har begyndt, men det er altid mis- tænkelig naar den ikke forefindes. Særlig er dette sandt hvor den erstattes med en anden syre, nemlig melksyre (lactic acid). Naar denne er tilstede i mavesækken, betyr det som regel mave- kræft. Naar derimot saltsyre ikke er tilstede i overflod (hyperacid- ity), da peker det i retning av mavesaar. Herav kan man skjønne hvor værdifuld en saakaldt fordøielsesprøve er. Det er nu ikke saa vanskelig at svælge den "pumpen" dersom lægen er behændig i at haandtere den. Det bedrøvelige er at denne prøve benyttes saa litet. Mange kræfttilfælder i mavesækken vilde "kj endes igjennem" tidligere dersom de videnskabelige hjælpe- midler blev benyttet i større utstrækning. Fordøielsesprøven bestaar i at den syke paa tom mave faar et stykke gammelt brødi og et glas varmt eller koldt vand. Om en halv time eller tre-kvarter svælges pumpen, og de spiste føde- midler kommer tilbake til den ytre verden, hvor de kan bli un- derkastet en omhyggelig undersøkelse. Og denne gjælder da ikke alene som før nævnt for syrens vedkommende, men ogsaa med hensyn til levninger av tidligere maaltider. Ofte svælger patienten en seks timer før den egentlige fordøielsesprøve nogen svesker. Dersom levninger av disse findes efter saa lang tids forløp, er det tegn paa at mavesækken ikke tømmes inden den normale tid. Dette kan bety en forsnevring ved utgangsporten (pylorus), som kan være sæte for en større eller mindre klumpe- dannelse. Til undersøkelsen hører ogsaa mikroskopisk behand- ling av de oppumpede saker. Forstørrelsesinstrumentet (mikro- skopet) fremviser Boas-Opler-bacillen, hvis denne er tilstede. Og hvor den er tilstede er det et særlig mistænkelig tegn paa mavekræft. Ikke fordi den har vist sig at være mavekræftens ophav, men fordi den altid betragtes som en følgesvend. Otteogtyvende kapitel RØNTGENSTRAALENES BETYDNING I DIAGNOSEN O. S. V. Vi er her inde paa et omraade hvor det er vanskelig at bevæge sig uten at bli altfor begeistret. Naar man skal tale om fremskridt for kirurgiens vedkommende, efterat bedøvelses- midler og asepsis er nævnt og har faat sin tilbørlige plads, saa maa X-ray, som vort emne kaldes til dagligdags - faa tredje plads. Derom kan der neppe være delte meninger. Det kan ved første iagttagelse muligens se ut som om kirurgien gaar for vidt naar den gjør krav paa X-ray som kirurgisk hjælpe- middel. Men vi haaber at kunne bevise at X-rays er av større betydning i kirurgien end paa noget andet omraade. Umaadelige fremskridt har været gjort paa forholdsvis kort tid. Det var i aaret 1895 at den tyske professor Røntgen opdaget disse straaler, og derfor har de faat navnet Røntgenstraaler. Naar de ogsaa kaldes for X-rays, saa er det fordi ikke engang Rønt- gen seiv visste hvad de var. Nok saa træffende satte man det algebraiske X (ukjendt tal) istedenfor opfinderens navn, og "X" har nu næsten aldeles fortrængt "Røntgen" som navn paa disse merkelige straaler. X-straaler (rays) er elektriske funker i luft- tomme glasrør, og de skinner igjennem det menneskelige legeme under særegne og passende forhold. Det er ganske almindelig nutildags, især i større byer, at folk lar sig X-ray, som de sier. Der er dog saa megen uklarhet hos publikum i saa henseende, at der sikkerligen er rum for en rede- gjørelse for hvad som kan gjøres og ikke gjøres med X-rays. Folk flest tror at man kan se alt mulig med disse straaler. Der- for stoler de paa enhver mand som har benyttet straaler paa dem. Saaledes har mange kvaksalvere anskaffet sig billige apparater saa de kan vise folk at de benytter straaler. Og derfor kan der ikke være nogen disput om hvad det er som mangler. La det i forbigaaende være sagt at en diagnose med X-straaler beror paa to ting: først et i alle henseender godt apparat, og dernæst et kyndig menneske til at benytte samme. GJENNEMLYSNING av det menneskelige legemes bløte væv er hovedsaken ved X- ray-maskiner. Ved hjælp av de kraftigste maskiner blir det bløte væv i den grad gjennemsigtig, at det nær sagt forsvinder, saa 310 der ikke blir andet tilbake end det haarde væv, nemlig ben- ranglet. Det er hermed som om øiet kunde se bare jernstolpene i en stor moderne kontorbygning. De egentlige vægger med kalkning, mursten og andet mere sees slet ikke eller ialfald kun som skygger. Derfor blev X-rays i de første atten aar benyttet næsten utelukkende til gjennemlysning for benranglets vedkom- mende og av og til for nyre- og blæresten. Det var et stort fremskridt i behandlingen av benbrud at man kunde ta billeder av et lem der var enten brukket eller forvridd. Og mangen læge og patient med har velsignet professor Røntgen for hvad han har gjort for menneskeheten ved sin opdagelse. Men der er desværre mange læger som ikke er kommet længere end bare til at gi X-rays en flygtig tanke. Andre benytter dem for ben- ranglet men er ganske uvidende om at man i den senere tid stræver med ikke alene at se benranglets mange dele, men ogsaa at tillempe lysstraalenes kraft og virkning saaledes at det bløte væv i legemet kan opfanges og iagttas alt eftersom det er tykt eller tyndt. Og her er det store felt. Her er det at fusk kan be- gaaes dersom en mand ikke er kyndig. Ærlighet er det ikke netop spørsmaal om. Kyndighet er det store spørsmaal, og med den følger den ærlighet som utkræves i dette stykke. Der skal nemlig ikke saa megen kyndighet til for at se eller bedømme et benbrud. Men der skal oprigtig talt stor kyndighet til for at be- dømme sygdomstilstande i legemets bløte væv ved hjælp av X-rays. Benene viser sig saaledes som de er, mens sykelige til- stande i det bløte væv ikke kan sees som man beskuer et billede. Ialfald er dette sandt for mavesækkens og tarmkanalens ved- kommende. Derimot kan man til en viss grad se paa lungene og hjertet som man beskuer et almindelig billede. Med andre ord: det er det man har for sig, man ser. Anderledes er det i mavesæksygdommer; man ser aldeles ikke mavesækkens væg- ger; ti de forsvinder under gjennemlysningen. Med andre ord: der er intet i disse vægger der har motstandskraft nok til at staa sig imot X-straalene saaledes at der dannes skygge. EN NY OPDAGELSE Efter vel saa en atten aars erfaring med X-rays og benrang- let, fandt man at dersom mavesækken blev fyldt med stoffer der hadde samme egenskap som ben, den nemlig, at X-straaler ikke kunde gaa igjennem, saa vilde der dannes en skygge, og da kunde der være haab om at mavesækkens hulning eller indre væg ogsaa kunde bli gjenstand for X-ray-studium. Et saadant stof har den kemiske videnskap fremstillet i form av et pulver der kaldes barium-sulfat (barium sulphate). Dette benyttes nu ganske almindelig til dette øiemed. Naar en patient skal under- kaste sig X-ray behandling for undersøkelse av mavesækken, 311 avholder han sig fra al mat i de forutgaaende tolv timer. Dertil indtas et kraftig avføringsmiddel, som bevirker at hele matkana- len blir ganske tom. Iført en tynd, lang skjorte behandles pa- tienten i et bælgmørkt værelse hvor X-ray apparatet er hensat. Barium-sulfat blandet for det meste i kjernemelk faar nu pa- tienten at drikke indtil mavesækken er ganske fuld, saa han ikke orker at ta til sig mere. Idet han staar foran apparatet i bælgmørket sættes X-straalene paa, og der fremskinner et eien- dommelig mildt men gjennemtrængende lys i værelset. Lægen skuer igjennem dette apparat og ser kjernemelkblandingen, der nu har en mørk, ja ganske sort f arve og ligger med spidsen ned paa patientens høire side og med roten op saadan midt under brystbenet. Hvad han ser er ikke mavesækken, men dens hulning, som nu er fuld av kjernemelk og barium-sulfat. Mavesækkens væg- ger er gjennemsigtige og derfor sees de ikke, men allikevel hol- der de kjernemelkblandingen, og dennes utseende viser mave- sækkens hulning, som nu er gjenstand for undersøkelse. Til sammenligning kan man sætte foran sig et glas melk og lægge merke til det. Selve glasset svarer til mavesækkens væg- ger. Melken i glasset svarer til blandingen av kjernemelk og barium-sulfat. Man kan tydelig se glassets indre væg og lægge merke til hvor jevn melkeranden er. Sæt at der var en liten glas-klump paa indsiden av glasset som man aldrig hadde op- daget, da almindelig rent vand ikke skiller sig væsentlig ut fra glassets farve. Men naar der kom melk i glasset kunde man straks se den ujevne melkerand, og da opdaget man at glasset hverken var kunstnerisk eller mekanisk vel balansert. Netop saadan er det med undersøkelsen av mavesækken ved hjælp av barium-sulfat og X-rays. Det er ujevnheter eller klumpesam- linger man kan opdage paa denne maate, naar man først sitter inde med kyndighet paa dette omraade. Her kan man ogsaa danne sig en bestemt mening med hensyn til mavesaar. Man kan ikke se selve saaret, men man kan se hvorledes blandingen likesom bulner ut hvor der er aapent saar i mavevæggen. Des- uten kan man iagtta mavesækkens bevægelser, de saakaldte pe- ristaltiske bølger, som gjør at maten æltes over og over igjen indtil den er ganske opløst av og blandet med mavesaften. Man kan se endnu mere. Man kan se enten mavesækken ligger nor- malt eller hænger for lavt, enten ruggebevægelsene er normalt virksomme eller avslappede (atonic). Fuldt saa vigtig er det at gjenta gjennemlysningen (som til dagligdags kaldes screening eller fluoroscopy) for derved at bedømme om mavesækken tømmer sig inden den normale tid. Dersom der efter fem timers forløp endnu findes barium-sulfat, saa er det tegn paa at utløpet (pylorus) er forsnevret enten ved saar eller ved kræftdannelse. X-ray-diagnose er 312 IKKE TILSTRÆKKELIG i og for sig alene. Men naar dertil kommer rigtige og gode no- tater (history) om vegt, kvalme eller opstøt under brystet, mave- pumpens resultater og fremfor alt en lang og indgaaende erfa- ring paa dette omraade blir betimelig diagnose av mavekræft ikke alene mulig men ogsaa forholdsvis let. NAAR SKAL MAN OPERERE FOR MAVEKRÆFT Det blir det næste spørsmaal at besvare efterat man har foretat en diagnose. Vanskelig er spørsmaalet slet ikke at be- svare, dersom man har foretat betimelig diagnose eller med an- dre ord, dersom man har opdaget sygdommen før den er saa langt fremskreden at det allerede er for sent til at gavne den lidende. For det andet beror det paa om patienten er i saapas god helbredstilstand at den kan utstaa en operation av saadan række- vidde. Og for det tredje forresten beror det meget paa om den syke kan indlægges paa et godt og paalidelig hospital og med en erfaren og kyndig kirurg som ansvarhavende. Videnskapen kjender endnu intet middel mot indvortes kræft med undtagelse av vel utført kirurgisk arbeide. Dette slags ar- beide har nu været utført i saapas lang tid og med saa heldige resultater at dets berettigelse ikke længere kan være gjenstand for tvil. Men det er ikke hvermands sak eller hvert hospitals sak at paata sig at operere et menneske for kræftsvulst i mave- sækken. Det er nødvendig at si dette baade her og andetsteds, al den stund der ikke findes nogen utøvende myndighet som i det enkelte tilfælde har ansvar paa sig for at et hospital og en læge er i alle maater skikkede til at foreta saadant arbeide. Der ar- beides dog sterkt og ihærdig henimot dette maal her i vort land, og om føie tid vil uskikkede institutioner og ukyndige læger finde det mere og mere vanskelig at vinde publikums tillid. KRÆFTSVULSTENS BELIGGENHET har som sagt meget at si for det endelige resultat. Det sier sig seiv at dersom den ligger nær utløpet (pylorus), det vil si i den smale ende av sækken henimot høire side, saa er den mere til- gjængelig end om den ligger i sækkens hulning, det vil si i dens væg op imot hjertet. Man kan her til sammenligning tænke sig et oksehorn med tykenden vendt opad og med bøiningen og spid- sen pekende til høire. Det er i denne bøining og henimot spid- sen (pylorus) at en kræftsvulst er mest tilgjængelig, og desuten er den lettere at fjerne fordi mindre dele av mavesækkens eget væv gaar med. Det er ogsaa av vigtighet at mavesækkens utløp paa dette punkt ikke er væsentlig større end lilletarmen. Det 313 har sin betydning særlig av den grund at man godt og vel kan lukke til den aapning som man nødvendigvis maa gjøre for at kunne fjerne den del av mavesækken hvori kræftsvulsten ligger. Utløpet av mavesækken og den fortsættende del av fordøielses- kanalen, nemlig lilletarmen, er paa dette punkt (ved portaap- ningen, pylorus) saa nogenlunde av samme størrelse. Og det er av betydning om nogen del maa skjæres ut; ti da er de av- skaarne ender saa nogenlunde av samme størrelse ifald kirurgen skulde vælge den direkte vei at sy dem sammen paa. Matkana- len maa jo være aapen seiv efter at svulsten er f jernet. Ut f ra denne forklaring kan man vistnok se hvor meget vanskeligere det er at fjerne en svulst som sitter i den øvre ende av mave- sækken; ti der er det vanskelig at lukke til saaledes at maten kan gaa igjennem uforstyrret. Desuten er en saadan beliggenhet meget vanskeligere at naa frem til. KAN PATIENTEN UTSTAA OPERATIONEN er det næste spørsmaal at ta under overveielse. Denne sak spil- ler selvfølgelig en stor rolle naar det gjælder at operere eller ikke operere for mavekræft. Spørsmaalet kan behandles først naar diagnosen er gjort. Der er mange ting som kan spille ind her. Derfor kræves der omhyggelig undersøkelse. Først maa lægen avgjøre om hjerte og nyrer er i orden. Der maa ikke være mindste tegn til nyresygdom; ti en større operation under bedø- velse kan vanskelig utholdes av nogen - ung eller gammel - dersom nyrene ikke arbeider rigtig. Anderledes er det med hjer- tet ; ti det har vist sig at store operationer kan utføres paa folk der lider av hjertefeil, naar bedøvelsesmidlet meddeles av kyn- dige folk. Likesaa vigtig er det at vite om blodets forskjellige bestanddele forefindes i saapas normal mængde at ingen risiko løpes i saa henseende. Naar jernbestanddelen i haemoglobin er bare ca. femti procent av det normale, er der altid risiko forbundet med at foreta en større operation av noget slags. I den senere tid lægges megen vegt paa blodtrykket (blood pressure), og det med rette. I denne forbindelse er det ikke netop bedøvelsen eller selve operationen saa meget om at gjøre som den omstændighet at en patient med høit blodtryk altid er i fare for at noget skal hænde ham. Og særlig slemt vilde det være dersom det tilmaalte paa dette omraade skulde hænde midt under operationen. Blodtrykket er forresten noget man altid burde ha rede paa. Og saa er det ganske nødvendig at vite hvorledes det staar til med lungene; ti dersom der er den mindste forkjølelse i bronkial- rørene, saa er dette at betragte som et ugunstig tegn. Lunge- betændelse vil saa gjerne følge efter en saadan tilstand dersom patienten bedøves. 314 DEN ANSVARSHAVENDE KIRURG Naar alt skal sies om forberedelsen til operation for mave- kræft, saa maa man ikke glemme at kyndigheten hos kirurgen, hans omdømme, hans indsigt, hans behændighet i at bruke instrumenter, er egenskaper der trænges i utpræget grad, hvis den lidende skal ha den bedst mulige utsigt til et heldig re- sultat. Det er nemlig det ved det, at jo kortere tid paa opera- tionsbordet for et visst arbeide jo heldigere for den syke. Og dette er jo indlysende nok. Det er ikke al tid nok at kirurgen seiv er dygtig, men at han ogsaa har dygtige og flinke medhjælpere baade av sykepleiersker og læger. Og saa maa hospitalet og me- todene der være i den bedste orden. Alle disse ting er av uhyre stor betydning for et heldig resultat. Under disse forhold opereres der for mavekræft i hundreder av tilfælder hver dag i alle dele av verden. Om resultatene kan det sies at fem aar er den gjennemsnitlige livsforlængelse som opnaaes. Og det er meget i betragtning av at ret mange av disse tilfælder ikke kommer til operationsbordet før sygdommen er saa langt fremskreden at haab om lindring og hjælp er ganske smaa. Derfor er en betimelig diagnose av den allerstørste betydning og er i grunden det vigtigste led i behandlingen. Nævnes bør det ogsaa at disse patienter i regelen er saapas til aars at de i ethvert fald er døden saa meget nærmere end yngre mennesker. OM KRÆFT I SIN ALMINDELIGHET Dette emne er saa vidtløftig og vidtrækkende at det er umulig i en række avhandlinger som nærværende endog tilnærmelsesvis at lægge det hele tilrette. Det gaar selvfølgelig ikke an at stanse ved mavekræft uten at si noget om kræftskade i sin almindelig- het. Enkelthetene har vi forsøkt at beskrive i bryst-, livmor- og mavetilfælder paa en saadan maate at vore læsere kunde faa et litet indblik i hvorledes kræftskaden kræver liv. Og dernæst har vi forsøkt at fremstille et nøkternt billede som kunde ut- fordre et ofte altfor likegyldig publikum til at sikre sig samt til- børlig værdsætte en omhyggelig, nøiagtig og videnskabelig un- dersøkelse, der ene og alene kan motvirke den store dødsprccent som aar om andet vokser istedenfor at avta. Det er allerede blit nævnt at det eneste haab vi kan øine er betimelig diagnose, nem- lig en betimelig forstaaelse av at en kræftsvulst er i sin vorden, saa kirurgien kan komme den lidende til hjælp i det allertidlig- ste stadium. Ti ellers kan den ikke hjælpe. Paa mange andre omraader i legemet kan kræft ogsaa forekomme. Vi skal kortelig nævne nogen av disse. Kræft i munden og ansigtet, særlig førstnævnte, er meget hyppig. Mundkræft begynder som oftest i læben og det særlig hos mænd. "Smoker's cancer" er et kjendt uttryk i medicinsk-videnskabelige 315 kredser. Folk der altid maa ha pipen i munden har dette at vente, at mundviken blir sæte for en liten klump der til at be- gynde med ser ganske uskyldig ut, men som efterhaanden an- tar form av et aapent saar og oftest, naar det er for sent, opdages det at kræftskaden er saa langt fremskreden at litet eller intet kan gjøres. Ti er kjertlene i halsen, særlig de som ligger under kjakebenet, ogsaa blit angrepet og er opsvulmet, da er der liten eller ingen lindring i sigte. Spørsmaalet er at kunne handle før det kommer saa langt. Det er i dette tidlige stadium at det er vanskelig at faa folk til at tro at der virkelig er fare paa- færde. Og naar kirurgen enten vil skjære bort den lille uskyldig utseende klump eller vil benytte et nyere middel der kaldes for RADIUM da protesterer de mot saadant tull. Alle og enhver der har set et fremskredent tilfælde av mund- eller ansigts-kræft vil længe mindes det med gysen i sit sind. For kirurgiens vedkommende maa utskjæringen være vidtrækkende. Ikke alene maa klumpen i læben fjernes, men som sagt ogsaa kjertlene; ti ret ofte har der silet nogen kræftceller bortover til kjertlene, som kan be- virke at det nu er for sent. Noget anderledes er det med et nyere middel som kaldes for radium. Det er et grundstof der er opdaget i den senere tid og hvorav hele menneskeheten skal eie bare et par unser i ren tilstand. Selvfølgelig er der mere, men man har endnu ikke utvundet mere. Og for disse par unsers vedkommende har man bearbeidet hundre-tusener tons grus for at kunne utsondre denne lille beholdning. Stoffet optas ved en magnetnaal, eftersom man graver og sigter gruset. Det er let som cigaraske og er lik denne av utseende. Radium beva- res altid i bitte smaa glasflasker. Mot kræft, ialfald i de ytre legemsdele, har den vist sig at være av stor hjælp, særlig i det tidlige stadium og endog efter at kirurgien umulig kan haabe at yde nogen hjælp. Den længste periode man tør anvende den ad gangen er ni timer. Hittil har man ikke været istand til at anvende radium med held i de indre organer. Der er god grund til at anta at radium besitter muligheter som vi endnu ikke kjender til. LEVERKRÆFT er et noget misvisende uttryk. Skjønt mange folk dør av kræft i leveren, saa er det ogsaa noget andet ved siden av der er aarsak i døden. Den medicinsk-kirurgiske videnskap kjender ikke til at kræft begynder i leveren; men leveren blir ofte sæte for kræft, idet den flytter dit som metastase eller andenvekst. Det er denne forplantnings egenskap hos kræftsvulsten der er saa farlig. En samling av kræftceller kan fjernes ved kirurgisk ind- 316 gripen, men ingen kirurg kan forsikre at ikke nogen løsrevne celler har bosat sig i andre organer for der at vokse og formere sig. Derfor gjælder det at fjerne svulsten i dens tidligste be- gyndelse; ti det ser ut til at i begyndelsen holder klumpen sig mere sammen, saa der ikke forekommer metastase eller anden- vekst. Stortarmen er hyppig sæte for kræft baade hos yngre og æl- dre. Og det er altid meget vanskelig at utrette noget i saadanne tilfælder. Betimelig diagnose har dog reddet mangt et menne- skeliv ved at svulsten blev fjernet ad kirurgisk vei. Her har radium hittil vist sig at være til liten nytte. Kræft forekommer ogsaa i nyrene og urinblæren. For sidst- nævntes vedkommende er diagnosen let, da man kan belyse blæ- rens indre hulning ved hjælp av en dertil skikket elektrisk lampe (cystoscope). Der skal kyndighet til for at benytte denne. For nyrenes vedkommende er det litt anderledes, da man her maa stole paa Røntgen-straalens hjælp. Benkræft er i og for sig et stort emne. Men her er vi saa heldig stillet at al diagnose kan gjøres i det tidlige stadium ved hjælp av X-rays. Der er altid liten undskyldning for at tid spil- des for at opnaa forstaaelse av sygdommens art. Kirurgien er her det haabefulde middel og har forlænget mange menneskeliv. Trygt kan det ogsaa sies at den har reddet mange liv. Erfarne kirurger benytter nu gjerne Røntgen-straale behand- ling (X-rays) baade før og efter kirurgisk arbeide for kræft i enhver form. Hensigten med det første er at tilføie cellevævet hvor kræften er beliggende et midlertidig dødsstøt, saa at svul- stens kræftceller under fjernelsen forhindres saa meget som mulig fra at sprede sig videre. Benyttelsen av straalen efter operationen tilsigter ogsaa at førebygge en sekundær vekst av kræftsvulsten. Saadan X-ray-behandling bør gjentas ialfald en gang hver to maaneder. ET VARSKO Paa intet andet omraade er der saa meget fusk som i be- handlingen av kræft. Landet er fuldt av kvaksalvere og "fake cures." "Cancer specialists" driver ofte en florerende forretning i folks godtroenhet. Deres slagord er som regel at de vil rykke kræften op med røttene. Og naar det gjælder røtter av noget slags, saa synes folk at være villige at tro noget av hvert. Men en kræftskade har ingen røtter der kan rykkes op eller skjæres bort. Hver enkelt celle i en kræftskade er en rot. Derfor gjæl- der det at gaa langt utenom selve ondet og ofre saa meget friskt væv at man kan føle sig sikker paa at man har alle celler inden- for det utskaarne omraade. Niogtyvende kapitel MAVESAAR OG GALDESTENER Dette er et ganske almindelig onde blandt folk. Vi har alle- rede nævnt det som en forløper for mavekræft. Et saar er ikke noget hyggelig navn eller nogen hyggelig tilstand, enten det nu er stort eller litet. Naar øiet beskuer det, saa er der en viss gysen som altid staar i forbindelse dermed. Det gir først og fremst den fornemmelse at huden eller den angrepne legemsdel ikke længere er hel. Den er i opløsning, og det er ikke nogen op- byggende tanke. Et gapende saar er symbol paa lidelse og smerte, og hvis det da ogsaa er urent, saa blir motbydeligheten saa meget større. Og er det noget man er ømfindtlig for og forsigtig med, og gjerne bruker alle mulige midler for at faa lægt, saa er det et aapent saar. Nuvel, der er forskjel paa saar, og forskjellen ligger egentlig i aarsaken. En rift i huden eller slimhinden er et ganske andet slags saar end det hvori betændelsens ødelæggende kræfter har herjet. I det engelske sprog er der to benævnelser hvortil det norske "saar" svarer. Disse er "wound" og "ulcer." Først- nævnte er tilføiet med en kniv eller noget andet kvast, og sidst- nævnte er en følge av betændelse hvor vævet enten i hud eller slimhinde tæres bort (sloughing) som følge av betændelsens op- løsende virkning paa det umiddelbare bytte, det lokale væv. Er et saar paa hudens overflate eller i mundens slimhinde smertefuldt og derfor gjenstand for særskilt opmerksomhet, saa er der saa meget mere grund til at ta det alvorlig i tilfælde av at der er saar i mavesækkens slimhinde. Men saa sker ikke, og det helst av den grund at saaret er indvortes og skjult. Det er saa rart med det man kan se paa og røre ved. Det gir likesom et mere bestemt indtryk. Og dog findes der saar i mavesækkens slimhinde og stundom dypt inde i sækkens muskelvæv med. Det sier sig seiv at men- nesker der lider av denne tilstand har mange smerter. De kaldes ofte for MATSMERTER og sommetider hungersmerter, idet de staar i forbindelse med maaltidene. Mavesaarets aarsak er infektion med betændelse som æter bort en del av slimhinden (mucous membrane) med underliggende muskel, saa der i mavens væg blir en fordybning eller et hui. Naar mavesaften med saltsyre (hydrochloric acid) 318 som den fornemste bestanddel kommer i berøring med dette aapne hui, da svier og brænder det akkurat som naar man helder noget sterkt til, f. eks. eddike i en aapen rift i huden. Derfor klager de fleste mennesker som lider av mavesaar over en "su- gende," "sviende" og "brændende" mave. En sur mave er et sterkt symptom paa mavesaar. Det har ogsaa sin grund deri at hvor et saadant saar forefindes, der er saltsyren ogsaa i betyde- lig grad sterkere end ellers, en kjendsgjerning som forresten er vanskelig at forklare. Den rolle som maten spiller med hen- syn til smerter som kommer av mavesaar er omtrent som følger: Naar den svælges og derpaa blandes med mavesaften, blir der av det hele foreløbig en tyk suppe, som litt efterhvert tyndes ut. Til at begynde med lindres derved disse sugende og bræn- dende smerter; ti maten blandet med fordøielsesvæsken danner likesom et plaster der fylder saaret og paa den maate midlertidig svækker saltsyren, saa at dens brændende virkning i saaret ikke føles saa meget. Det samme gjælder i mindre grad naar den lidende drikker vand. I gamle dage var der mange som opnaadde det samme ved at drikke meget øl, idet saltsyren blev svækket ved at blandes op med øllet. Saaledes faar en del syke lindring ved at spise og drikke, mens andre, et mindre antal, plages endnu værre, idet mavesaften forøkes saa meget ved indtagelsen av mat og er saa sterk at maten ikke formaar at tynde den ut eller "plastre til" saaret. HUNGERSMERTER har som før sagt faat dette navn fordi de forekommer naar ma- ven er tom saa saaret ingen beskyttelse har mot den sterke, sure mavesaft. Saaledes er det meget ofte tilfældet at mennesker der lider av mavesaar er storætere i den forstand at de spiser meget hyppig og stordrikkere i den samme forstand; ti naar de æter og drikker, saa faar de derved midlertidig lindring. Og det har sin grund som ovenfor beskrevet. BEHANDLING AV MAVESAAR Naar man efter indgaaende undersøkelse, det vil si ved grun- dig studium og benyttelse av de mest moderne hjælpemidler, saasom mavepumpen og X-rays, er blit klar over at mavesaar er tilstede, da blir det næste spørsmaal: Hvad skal behandlin- gen være? Det beror paa flere ting, saasom patientens alder, sygdommens varighet og nærværende stadium, saarets belig- genhet i mavesækken, osv. Et saar maa behandles, det er selvsagt. Der er intet menne- ske som undlater det, naar et saar i hud eller slimhinde forefin- des. Da maa der ialfald midler til av et eller andet slags; ti man gruer sig ved tanken paa hvad der kan ske dersom et saar ikke 319 blir behandlet. Og det er ret og rigtig. Men anderledes stiller saken sig for manges vedkommende naar et saar forefindes i mavesækkens muskelvæg eller slimhinde, gjemt bort fra øiets blik. Det synes ikke at være saa farlig med det som man ikke kan se og røre ved. Og oftest er det ikke før der viser sig symptomer, saasom hastig blodopkastning, sterk avmagring, osv., at man tvinges til at søke hjælp. Det er indlysende at man ikke kan sætte forbinding paa et mavesaar eller smøre det med salve eller andet mere; ti man kan jo ikke række til at rense det engang. Det er derfor i en ganske særskilt klasse for sig seiv hvad behandlingen angaar. Dersom den lidende er et ungt menneske og sygdommen er kun litet fremskreden, da er det ret og rigtig at forsøke andre midler end kirurgien til at begynde med ialfald. Dersom disse slaar feil, da maa der tyes til kirurgiske hjælpemidler. Mediciner er av mindre nytte i behandlingen av mavesaar - det kan sies like saa gjerne først som sidst. SULTEKUR FOR MAVESAAR En ordentlig sultekur har hjulpet mange, især yngre folk. Denne kur er ikke videre behagelig, ialfald til at begynde med. Men efter nbgen dages forløp blir patienten vant med den og synes at trives udmerket. Tanken med en sultekur er den, at skal et saar hvorsomhelst det findes faa anledning til at rette paa sig, maa det ha fuldkommen ro saa det kan samle sig og gro sammen. Der trænges bare middelmaadig tænkning til at indse at naar et saar paa armen eller noget andetsteds holder paa at gro, maa ingen gjenstand, skarp eller sløv, rive i saaret; ti der- ved vil den lille grovekst som har fundet sted rives op igjen og forstyrres. Derfor bruker man gjerne en forbinding for at forebygge at saadant sker. Og princippet er det samme hvad sultekur ved behandling av mavesaar angaar. Maten river i saa- ret, og groveksten forstyrres derved. Seiv om man føler bedre efter at ha spist - som før antydet og forklaret, saa volder det skade. En sultekur maa vare mindst seks uker. Selvfølgelig maa patienten i denne tid holde sig tilsengs for at spare paa kræftene. Vand, melk og andre flytende saker tillates tildels for at skifte paa saadanne fødemidler som i mindst mulig grad opholder sig nogen tid i mavesækken, men som hellere fordøies i tarmkanalen. Alt dette har til hensigt at forebygge at mavesækken ruller paa sig (peristalsis) for derved at opløse og fordøie føden. Enhver rugge-bevægelse river i saaret. bestaar i at danne en ny vei for maten ut av mavesækken saa den slipper at fare over saaret og saaleøes forhindre at det brytes DEN KIRURGISKE BEHANDLING 320 op og op igjen. Desuten vil en saadan nydannet vei (gastro-en- terostomy) tillate at en væske almindeligvis kaldt galde (bile) faar flyte direkte ind i mavesækken. Og dens nærværelse har vist en merkelig evne til at fremhjælpe mavesaarets grovekst. Ellers gaar galden direkte fra leveren ned i tarmkanalen. Den nyere og mere fremskredne behandling bestaar i ved siden av at danne ny vei ogsaa i at skjære ut selve saarhulen. Det er sandsynlig at denne metode vil vinde flere og flere tilhængere blandt verdens dygtige kirurger. I lyset av vort kjendskap til kræft maa det ansees som en rigtig fremgangsmaate; ti det er ikke alene for mavesaarets egen skyld man behandler det, men det er like saa meget for at redde den lidende fra at paadra sig en værre sygdom som vi allerede før har beskrevet i enkeltheter. Der vilde være færre dødsfald paa grund ax mavekræft dersom de tidligste symptomer paa mavesaar blev opdaget og den rette behandling foretat. Det som her nærmest tænkes paa er galdeblærebetændelse og galdesten. Begge disse, enten alene eller sammen, forekom- kommer meget hyppig. Galde (bile) er en gulgrøn væske som dannes i og avsondres fra leveren og er av stor betydning for opløsning eller fordøielse av maten. Dens hovedbestanddel er cholesterin, et eget slags fett. Før Kristi tid holdt man for at der er fire hovedvæsker i le- gemet, nemlig blod, slim, gul og sort galde. Og den samme grundtanke ligger bak læren om de fire forskjellige tempera- menter. Blandt disse har vi jo ogsaa det melankolske. Galdens rolle i den populære sygdomsopfatning har altid været fremtræ- dende, noget hvorom ogsaa det daglige talesprog bærer vidnes- byrd. Vi bruker f. eks. ofte ordet melanskolsk, uten at tænke over hvad det egentlig betyr. Melankoli, der er en av de vig- tigste sindssygdommer, avledes bokstavret fra to græske ord, "melas" for sort og "chole" for galde. I daglig tale sies der stundom at man er "gul av misundelse" eller "grøn av ærgrelse," uttryk som peker hen paa den samme tanke. Hvorom alt nu er, saa er galden en fordøielsesvæske, der sammen med bukspyttet (pancreatic secretion) indføres i tolvfingertarmen (duodenum) like nedenfor mavesækken og har en særlig opgave i at opløse fettmat i enhver form. LIDELSE I GALDEVEIENE GALDEVEIENE er leveren, galdeblæren og de smaa avledende rør der direkte munder ut i tolvfingertarmen. Leveren er det største kjertel- organ legemet eier og av saadan betydning at livet uten den ikke kan tænkes at kunne vedvare. Den danner en jevn, fast masse 321 av brun farve og dækkes overalt av bukhindens tynde indre hinde. Den ligger i høire side opad, saaledes at man har dens nedre rand omtrent i høide med ribbensbuen. Den breder sig fra høire side like under mellemgulvet (diaphragm) hen under hjertet paa venstre side. Den er delt ved en fure i to, den høire og den venstre leverlap. Leveren, som bestaar av en utallig mængde av celler, der hoper sig sammen til smaalapper, inde- holder talrike blodkar (blood vessels). Galdeblæren er som nav- net antyder en sæk, der nærmest kan lignes med en pære og lig- ger i en fure paa leverens underside. Den er at betragte som en "reservoir" eller opsamlingsapparat, hvor galden i sit korte løp fra leveren til tolvfingertarmen gjennem et litet rør alminde- ligvis kaldt "the common duct" (ductus communis choledochus) kan opsamles midlertidig, naar produktionen og trykket fra le- veren er for sterkt, inden den gaar videre til tarmen hvor den blander sig med føden. Denne common duct er avlednings- rør og endepunkt for de samlede galdeveier, de som kommer fra leveren (hepatic ducts) og den som kommer fra galdeblæren (cystic duct). er en samling av haarde masser i galdeblæren akkurat som nøt- ter i en liten sæk. Undertiden kan de være store og faa, i andre tilfælder mange og smaa. Man kan spørre: Hvorledes kommer de ind i denne lille sækken, som ikke er større end en almindelig pære og saa nogenlunde av dens form og utseende? Under visse omstændigheter dannes de derinde av bestanddele i den væske (galden) som gaar ind og ut i blæren. De senere aars forskning har godtgjort at galdesten er et produkt av betændelse (inflam- mation) i galdeveiene. Dette forutsætter bacillers indgripen og virken, hvilket ogsaa er bevist. Baciller kommer op fra tolvfin- gertarmen, og det er ikke lang vei de har at gaa. Betændelsen virker irriterende, hvilket har til følge at galden blandes op og derpaa stivner til. Da indløpet og utløpet, som er et og det samme, er trangt, saa er det forholdsvis let at tænke sig at tyk og tilstivnet galde hellere blir liggende hvor den er end at trænges ut gjennem et litet rør. Det tryk som finder sted inden blærens vægger under et anfald av akut betændelse i galdesæk- ken er aarsak til de voldsomme smerter hvorav den syke lider. En av Englands mest bekjendte kirurger har sagt at hver galde- sten er et gravmæle over døde baciller som den under sin forma- tion har indesluttet i sig og saaledes ødelagt. Galdeblærebetændelse og galdesten er GALDESTEN EN MEGET HYPPIG LIDELSE Den forekommer noget sj elden i ungdomsaarene, men senere i livet indtræffer den ofte. Fete mennesker lider mere end tynde, 322 og kvinder mere end mænd. Særlig er de som har lidt av nervefeber og influensa nogen gang i sit liv gjenstand for galde- blærebetændelse fremfor andre. Et akut anfald av galdeblærebetændelse kan komme paa uten nogen varsel med smerter og ildebefindende under brystbenet, gurping og opkastning, og stundom med høi feber. Da gjælder det at være forsigtig i behandlingens fremgangsmaate. Hoved- saken er at holde patienten rolig, paa liten eller ingen diæt og helst med kolde omslag over den øvre del av underlivet indtil feberen er borte og smertene formindsket. Qet er ofte at lang tid hengaar mellem saadanne anfald, og at patienten befinder sig nogenlunde vel i mellemtiden. Galdestensymptomer er ikke saa mange og heller ikke saa utprægede at lægen med bestemt- het kan si: Her er galdesten, ikke mavesaar eller begyndende kræftsvulst. Smerter umiddelbart efter maaltidet, især dersom man nyter fettmat eller grønsaker, særlig epler, bør lede tanken hen paa galdeblæren. En forklarende aarsak til saadanne smer- ter er den, at naar fordøielsen begynder, trækkes galdeblæren sammen for at drive galdevæsken ind i tolvfingertarmen - og denne sammentrækning, naar skarpe og ellers andre stener er tilstede, volder smerte. Opstøt (belching) er et andet kjendetegn som hos lægen leder tanken hen paa galdeblæren. Smerter langs høire skulderblad er ogsaa typiske. Desuten er gjentagne anfald av fordøielsessmerter om natten et nogenlunde sikkert tegn paa at blandt andre organer kan ogsaa galdeblæren lide. Desuten maa det forbeholdes en kyndig læges nøiagtige under- søkelse at finde naar og hvorledes galdeblæren er angrepet. Det er ikke saa meget om at gjøre enten der er sten eller ei. Betændelsen alene kan bevirke heftige smerter, saa lindring maa søkes. KIRURGISK BEHANDLING Ved fjernelse av galdesten har man i de senere aar begyndt at ta bort selve galdeblæren, og denne metode blir mere og mere almindelig. Naar kirurgisk arbeide kræves, er dette den bedste behandling, hvis det ellers lar sig gjøre. Det har ikke vist sig at mennesket lider ved at denne sæk blir fjernet naar den er ødelagt av betændelse. Derimot har det mange ganger vist sig at galdesten dannes paany der hvor sækken kun aapnes og ikke tas bort. Ikke alle som har galdesten trænger operation. Det er kun naar galdestenen vplder smerter der gjentar sig. Obduktion efter døden har ofte vist at galdesten var tilstede med faa eller ingen symptomer. Og selvfølgelig her som ellers: det man ikke føler eller vet om, det har man da heller ikke ondt av. Et ord om den gjængse tro at bruken av olivenolje er et hel- bredende middel mot galdesten, tør være i orden. Tanken er - hvis der forresten er nogen tanke i dette - at oljen kommer 323 til galdestenene og opløser disse saa de i større eller mindre biter smetter ut gjennem "the cystic and common duct." Nu, dersom oljen gjør dette pa indsiden, saa burde den ogsaa gjøre det paa utsiden av kroppen, naar den heldes paa saadanne ste- ner. Forresten naar den aldrig frem til galdeblæren ved indven- dig bruk. De resultater som stundom fremvises i form av "sten" er ikke galdesten men et produkt av oljens sammenblanding med visse bestanddele i fordøielseskanalen. Men det er merke- lig med folketroen her som paa andre omraader. Naar man blir bedre, saa faar aldrig eller ialfald sj elden naturens iboende kræfter nogen ros eller "credit" for det, men menneskehaanden, som ofte har grepet ind uforstandig, faar æren derfor. Tredivte kapitel FORDØIELSEN-HVAD DER EGENTLIG FORSTAAES MED MAT M. M. Fordøielsen av maten er noget som er forholdsvis let at be- skrive, men om den er saa let at forstaa for den menige mand er en ganske anden sak. Vi vil først befatte os litt med hvad der egentlig forstaaes med mat. Og her er vi inde paa et omraade hvor folk av norsk oprindelse kanske vet fuldt saa meget som noget andet folk pai jorden, skjønt der ofte var litet mat for mange i Norge i gamle dage. Her i Amerika har der til alle tider været nok mat for alle og enhver som vil erhverve sig den. Men her er det at maten indtar alt for stor plads i det dagligdagse liv. Derom er der neppe nogen tvil. Man kunde godt si at de fleste av os spiser for meget. Men hvad hjælper en saadan præken? Folk i et rikt land maa og vil ha mat, og det av den bedste slags baade i tide og utide. De gamle grækere, som laa tilbords for desto lettere at kunne naa trauget med flytende vand under bænken naar de hadde spist for meget, har sine gjengangere i vor tid og vil rimeligvis altid ha det. Amerika kunde sandsynligvis brødføde den hele menneskehet og allikevel ha rimelig nok til eget behov dersom maatehold var en regel istedenfor en undtagelse. Imidlertid er der andre sider av saken ogsaa. Maten er stundom et bindeled - ialfald holder den sjæl og legeme sam- men. Og til sine tider holder den folk sammen som intet andet. Den kan skape enighet av en viss slags. Ja, en fremragende norsk-amerikansk literat har endog i et morsomt øieblik sagt om norskene herover, at de egentlig er enige kun om en ting, og det er at det er maten vi lever av. Mat for os mennesker be- staar av føde og nydelsesmidler hentet dels fra dyreriket, dels fra plantelivet og mineralene. DE FEM MATGRUPPER Der er hovedsakelig fem matgrupper. Husmoren har sine egne navn paa de forskjelligartede retter; men de maa alle grup- peres ind under de fem avdelinger, naar man skal beskrive for- døielsen. Disse er (i) vand, (2) salt i forskjellige former, (3) protein (eksempelvis kjøt, melk), (4) kulhydrater (hoved- sakelig fra planteriket), og (5) fettstoffer. Under disse grupper henhører de mange retter som mennesket i sin levetid nyter. 325 Man kan for lettere at se saken i sit rette lys si at av disse fem grupper i deres mange variationer bestaar det menneskelige legeme, og dersom det skal fortsætte at leve, maa det ernæres med de samme stoffer hvorav det bestaar. 1. VAND Den første matgruppe er betegnende, nemlig vand. Viden- skapsmænd paastaar at sytti procent av legemets tyngde bestaar av vand, og derom er der vist ingen tvil. Dette forklarer, at naar folk "tørker op" blir de saa brune og merkelige av utseende. Og det hænder ofte at især gamle folk blir slik. Det er tegn paa at mennesket holder paa at vende tilbake til støvet. Den første gruppe trænger ingen fordøielse. Det indtagne vand er færdig til at opsuges i legemsvævet og blodstrømmen med engang. Det er nødvendig for helbredens skyld at drikke tilstrækkelig vand til enhver tid. 2. SALT Saltgruppen er mindre paaagtet som nydelsesmiddel. Det er helst paa grund av smaken at folk nyter salt i maten, men der er ogsaa en dypere liggende grund. Koksalt (sodium chloride) er den form av de mange saltgrupper der egner sig til matens blan- ding. For det ene befordrer saltet osmose eller gjennemtrængen av vand i alle legemsvæv, og for det andet er salt i en eller anden form en betydelig bestanddel for eksempel av benranglet. Folk der maa utstaa store strabaser trænger meget salt. Det er alle polarforskeres erfaring. Under verdenskrigen eksperimenterte især tyskerne paa dette omraade. De maalte nøiagtig saltet for somme troppers vedkommende. En avdeling fik mindre og en anden mere. Nogen fik intet salt, og andre igjen et større kvan- tum. Under like forhold og arbeidsvilkaar utstod de soldater der fik mest salt de haardeste prøver, mens de som intet salt fik ikke kunde holde sig i sammenligning med de andre tropper. 3. PROTEIN (KJØT, MELK) Protein er et fællesnavn for en hel del vigtige stoffer som forefindes i det legemlive væv og i vore næringsmidler. De in- deholder kvælstof (nitrogen), svovl (sulphur) og litt fosfor, og de er alle nær beslegtet med hverandre. De hører til dyreriket og hentes hovedsakelig derfrå. Denne tredje gruppe er meget vigtig, og der strides adskillig om den, som vi skal se litt nær- mere paa. Dyreriket skaffer os melk, egg og kjøt. Om melk kunde der være meget at si ogsaa i denne forbindeles; men vi skal kun nævne at melk indeholder i de rette forhold alle de bestanddele som nyfødte skabninger i pattedyrenes verden trænger til un- 326 derhold og vekst av samtlige organer. Intet andet fødemiddel kan erstate morsmelken for det nyfødte og for spædbarnet. Det gaar ofte galt naar det nyfødte barn blir nødt til at ta til sig andre fødemidler, seiv om kyndige videnskapsmænd har laget disse surrogater. Melk maa være det fornemste i den dag- lige kost for barnet. For det voksne menneske er den ganske overflødig og kan godt undværes. Ja, det hænder ofte at den er skadelig netop fordi den kommer fra dyreriket. Om hønseegg er der ikke saa meget at si. De indeholder pro- teinstoffer og maa derfor foreskrives med nogen forsigtighet, især i sygdomstilfælder. Kjøt og især dyrekjøt er det store næringsmiddel i protein- gruppen. Det er rikt paa eggehvite (albumen). Under denne gruppe hører ogsaa fugl og fisk. Kjøt i en eller anden form er i næringsværdi meget forskjellig, eftersom det kommer fra me- get unge eller meget gamle, fra magre eller fete dyr. Man er i regelen bedst tjent med her at gaa middelveien. Rigtig ungt kjøt er nok mykt og fint, men tildels vassent og kalkholdig; meget fett kjøt er haardt at fordøie og utnyttes derfor ikke i ernærings- processen som det bør. Kalvekjøt er rikt paa bindevæv, som gjør det haardt og seigt at tygge. Værst er det hos ganske unge og hos tarvelig ernærte dyr. Svinekjøt gir overskud av fett, men underskud av eggehvite og bør derfor nytes sammen eller av- vekslende med andet kjøt. Kjøt av fugl og vildt er gjennemgaa- ende rikere paa eggehvite og fattigere paa fett. Kjøt av fisk skiller sig med hensyn til eggehvite kun litet fra almindelig kjøt. Fiskens kjøt danner en saare vigtig kilde til menneskenes er- næring. Naar dette fødemiddel tilberedes og opbevares rigtig er det like saa velsmakende som det er let fordøielig. Om de forskjellige dyrs kjøt gjælder det at smaken for en stor del bestemmer den kurs hvori de staar hos forbrukerne. Smaken er nemlig ikke avhængig av næringsværdien. Tilbere- delsen av kjøtet bør altid gaa ut paa at bevare mest mulig av dets nærende indhold i den lettest fordøielige og mest velsma- kende form. Dette opnaaes naar man hurtigst mulig ved ko- kende vand eller fett eller smør bringer eggehviten (albumen) i stykkets ytre dele til at løpe sammen (coagulation). Naar dette sker, hindrer den derved dannede skorpe saften indenfor fra at trækkes ut, og denne opvarmes ikke mere end at en del av egge- hviten holder sig opløst deri. Saadant kokt og stekt kjøt er derfor saftig og mørt. Med hensyn til kjøt- og proteingruppen i det hele tat er der delte meninger om hvorvidt de bør nytes, og i saa fald i hvilken utstrækning som føde og næringsmiddel. Mange tror de er helt ut uskadelige og anbefaler derfor plante- rikets næringsstoffer (vegetables) isteden. Det er sikkert at for meget kvælstof (nitrogen) ikke er bra. Andre igjen nyter ikke kjøt av principhensyn; ti de sier: Hvorfor skal mennesker nyte 327 det hvorav deres egne legemer bestaar? Mange mennesker nyter ikke kjøt av hensyn til det liv som engang har dvælet i det, osv. Hvorom alt nu er, saa er proteingruppen og især dyrekjøt en vigtig men ogsaa farlig bestanddel av de føde- og ernæringsmid- ler som det menneskelige væv trænger for sin bestaaen. 4. KULHYDRATER (HOVEDSAKELIG FRA PLANTERIKET) eller "carbohydrates" utgjør fjerde gruppe. De kaldes saa fordi disse næringsstoffer indeholder hovedsakelig to gasarter, vand- stof (hydrogen) og surstof (oxygen) i samme forhold som i vand, og forholdet er 2 dele hydrogen til 1 del oxygen. Carbon (kulstof) er ogsaa en bestanddel av kulhydrater. Til denne gruppe hører stivelse, rørsukker, druesukker, melkesukker, cellu- lose og kortsagt alt spiselig av planteriket, enten det vokser over eller i jorden. Kulhydratene bør helst betegnes ifølge sin vegt- mængde i vor daglige kost, eftersom de har stor betydning for ernæringen av vort legeme. De gaar let over i hverandre, som for eksempel sukker i stivelse ved kornets modning, og omvendt stivelse i sukker under gjæringen; ved frostens paavirkning i poteter; samt i hvetebrødsskiven naar den blir brun ved at hol- des op til ilden. Denne brunskapende proces (toasting) er en kemisk virkning, hvor stivelse gaar over i en form av sukker. Plantenes kemiske indhold er væsentlig det samme som det vi har fundet i dyreriket; men det er fordelt paa en ganske anden maate, idet surstof og vandstof her overalt spiller hovedrollen. Kvælstof (nitrogen) findes der her uhyre litet av. De nærende stoffer ligger i plantenes smaaceller, omgit av et uopløselig hylster (cellulose eller træstof), der maa søndermales og ved kokning sprænges. Plantelivet indeholder en del eggehvite (al- bumin) og fett, men begge forekommer sparsomt. Plantefrøet og dets frugt er vort hovednæringsmiddel fra planteriket. Havre benyttes ikke alene som et godt fødemiddel i arbeiderens hjem, men er likesaa nyttig og nødvendig hos de andre klasser av be- folkningen. Risen er fattig paa eggehvite (albumen), men saa meget rikere paa kulhydrater og er av den allerstørste betyd- ning som fødemiddel. Den er let fordøielig, og naar den er godt kokt er den særdeles passende som næring baade for syke og friske. Forbruket av mel er altid avhængig av dets finhet, men det er galt. Grovt eller grøpet mel gir kornets hele ernærende indhold. Herav kunde man vente at det grove, sammalte mel er det bedste for alle mennesker, men det er ikke altid tilfældet. En kropsarbeider med energisk og rummelig fordøielseskanal vil saa længe fordøielsen er god ha mest nytte av sammalt mel og grovt brød, medens den som sitter stille bør holde sig hoved- sakelig til de finere melsorter og kun bruke det grove til av- 328 veksling og som pirremiddel. I det hele tat er det paakrævd at minde folk om at bruke mere kulhydrater og mindre protein. 5. FETT utgjør den femte gruppe. Navnet forklarer sig seiv. Fra kemiens standpunkt bestaar det av kulstof (carbon), vandstof (hydrogen) og surstof (oxygen) med førstnævnte som hoved- bestanddel. Fett danner en vigtig bestanddel i den levende organisme. Det er avleiret under huden og omkring de ind- vendige organer og danner et varmende, beskyttende lag. I den indre omsætning eller ernæringen avgir det oplagret mate- riale til utvikling av kulsyre (carbon oxide) gjennem lungene og huden eller med andre ord: det skaffer brændemateriale under kulsyrens utvikling til legemets normale opvarmning. Det tjener det samme formaal som ved og kul. Det danner en natur- lig bestanddel av de indre organers bygning og findes i blodet, lymfen, nervene, musklene, benvævet og kjertlene. I vegt er det beregnet til omkring en tolvtedel av det hele legeme. Det er blit sagt at man bør spise fettretter for at kunne bli fet, men det er ikke tilfældet. Hvad kosten angaar er det kulhydrater som gjør en fet. Man maa spise fet mat for at holde sig varm. Det gjør lapper og andre som bor i polaregnene, og de har ingen vanskelighet med at holde varmen i sig. VITAMINER er en nyere betegnelse for visse livgivende substanser i føden. Saaledes kan polarfareres og sjømænds oplevelser tjene som eksempel paa at besætningen er blit angrepet av skjørbuk av mangel paa fersk mat. Saltet, nedkokt og tørret mat mangler vitaminer. Og ute- lukkende nydelse av saadan føde vil om kort tid foraarsake denne sygdomstilstand, der kan avhjælpes kun ved nydelse av fersk mat, særlig grønsaker som vokser ovenpaa j orden, ferske egg og nysilt melk. FORDØIELSE OG DYSPEPSI Fordøielse er summen av alt det som foregaar med føden i legemet for at den paa bedste maate og i størst mulig mængde kan komme det og dets organer tilgode. Det svenske uttryk "matsmeltning" er et godt og forklarende uttryk. At smelte eller opløse maten er egentlig den proces hvori fordøielsen bestaar. Ethvert tænkende menneske vil kunne forstaa at maten slik som den staar færdiglaget paa bordet nødvendigvis maa i nogen mon forandres, helst ved opløsning, dersom den skal kunne komme blodet og de indre organer tilgode. Hel eller daarlig 329 opløst mat vil neppe gagne legemets indre dele. Det er blot naar de spiste fødevarer svarer nogenlunde til den flytende tilstand hvori blodet befinder sig, at opsugning fra mave- og tarmvæg- gen kan finde sted. Fordøielsen begynder i munden og fort- sætter hele tarmkanalen igjennem. Av hjælpeorganer er der flere, som dels mekanisk, dels kemisk ved de i dem dannede og i tarmkanalen uttømte væsker befordrer og muliggjør utnyt- telsen av den spiste føde. Alle mennesker er utrustet med en mølle i munden. Møllestenene (tændene) er av overmaate stor betydning, og hvor de er slaat ut eller raatnet bort maa gum- mene bearbeide føden indtil den med lethet kan svælges. Det er nok en vanskelig sak dette at bearbeide føden uten tænder, og derfor blir det saa meget mere vigtig at bruke tyggemusk- lene længe nok til at saa kan ske. Tandløse folk har nok sine egne vanskeligheter at stræve med. I munden blir maten gnaget i smaadele samtidig med at den blir opbløtt og glattet av mund- spyttet. Dette dannes av det fra slimhindens smaa kjertler av- sondrede slim og den fra de i ansigtets muskelvæg beliggende spytkjertler (parotid glands) kommende væske, som er det egent- lige spyt. Dette er en fordøielsesvæske og var altsaa ikke til- tænkt at bli klint paa fortauget. Naar føden blir uttyndet og nøie sammenblandet med denne væske, saa begynder fordøi- elsesarbeidet allerede i munden og ned gjennem svælget. Sti- velsesgruppen (carbohydrates) søndermales av tændene og om- dannes i kort tid ved mundslimet til en bløt, glat klump, i hvis masse det indtrængte spyt indleder gjæring, hvorved stivelsen i føden, særlig brød og poteter, under den videre bearbeidelse i fordøielseskanalen gaar over i sukker. Naar tungens smaks- nerver har tilstrækkelig prøvet klumpen, befordres den videre av muskelapparatet i svælget og matrøret. Kjøtbitens (proteingruppen) bearbeidelse i munden maa ind- skrænke sig til en opdeling av dens muskelfibrer. Den glattes til av mundslimet og glir uten i nogen væsentlig grad at bli kemisk paavirket, ned i mavesækken. De andre matgrupper paavirkes slet ikke i munden, med undtagelse av saltet, som blot og bart forandrer sin form til den flytende. Ved matens ankomst til mavesækken vækkes der i denne en dobbelt virksomhet. Den avsondrer fra sine vægger rikelig med slim, som dels opbløter og jevner føden til en tyndere eller tykkere suppe og som dels lægger sig paa mavesækkens indre vægger for at beskytte disse og de underliggende muskellag mot den sterkt opløsende virkning av den sure mavesaft (hydro- chloric acid) som ved matklumpens ankomst i rikelig mængde strømmer ut fra de talrike kjertler i mavesækkens slimhinde og blander sig med mavens indhold. Mavesaften er en vigtig fak- tor i fordøielsen og fordøielsessygdommer. Ved moderne me- toder kan lægen avgjøre om den er tilstede i normal tilstand 330 eller om den er for sterk eller for tynd. Begge er vigtige, hver paa sin maate. For sterk mavesaft kan tyde paa mavesaar, og en for tynd væske kan rette lægens forskende aand henimot en kræftsvulst. Men i fordøielsesakten er det nødvendig at den er tilstede i normal mængde, ellers kan ialfald ikke kjøt eller proteingruppen opløses. Medens brødbitens videre forvandling under paavirkning av syren her foreløbig avbrytes, smelter kjøtbiten (proteingruppen) med dens indhold og opløses av mavesaften til flytende egge- hvite (pepton), som er skikket til at opsuges fra tarmkanalens vægger og gaa over i blodet. Dersom behandlingen av mat- klumpen i munden har været mangelfuld enten paa grund av hastverk eller fordi "møllen" ikkg. .har været i orden, saa tar mavesækken sig saa meget kraftigere av saken ved heftigere rullebevægelser. Skulde mavesækkens evne være svækket, saa gjør avsondringen i tarmkanalen sit bedste for at erstatte det tapte i saa henseende. Proteingruppen (kjøt o. 1.) opløses i mavesækken og opsuges dels fra dens vægger. Brødbiten (carbo- hydrates), hvis fordøielse begynder i munden, paavirkes svært litet i mavesækken, men bearbeidelsen fortsættes i tyndtarmen, hvor stivelsen paavirkes ved bukspyttet (pancreative juice), som tømmes ind straks nedenfor mavesækkens utløp. Her forvand- les stivelsen (brød, poteter og grønsaker) til stivelsegummi (dextrin) og videre til druesukker, som er skikket til at op- suges av tarmkanalens vægger. Fettet i føden forblir uforandret baade i munden og i mave- sækken, men i tolvfingertarmen (duodenum) blir det ved buk- spyttets (pancreative juice) paavirkning delvis omdannet til en fløteagtig blanding (emulsion). Galden fra leveren indføres sammen med bukspyttet ind i duodenum, hvor den virker spal- tende paa indholdet. Foruten at yde den væsentligste hjælp ved fettets fordøielse griper galden paa mange maater ind i fødens omdannelse hele tarmkanalen igjennem. I tyndtarmen er op- sugningen livligst. Bearbeidelsen av føden efterat den er opsuget fra mave- og tarmkanalens vægger føres gjennem portaaren til leveren, hvor den forfines, opbevares og utdeles til de forskjellige organers behov. Den hele fordøielse foregaar hos sunde mennesker paa mindre end et døgn, og hvor alle medvirkende organer gjør sin pligt, lægges grundvolden stadig for sundhet, velvære og et langt liv. DYSPEPSIA Det første vi vil gjøre opmerksom paa i denne forbindelse er det at dyspepsia ikke er en sygdom, men blot og bart et eller flere symptomer, som enkeltvis eller tilsammen ofte utgjør et indbildt onde. Ordet misbrukes uavladelig. Det stammer fra to græske ord "dys" og "pepsis". Det første oversættes med slet, daarlig eller ond. Altsaa slet, daarlig eller ond fordøielse. 331 Egentlig er der ikke noget saadant, men sprogbruken har paa- tvunget os et saadant begrep. God fordøielse bestaar i at maten nytes, opløses, opsuges og kommer legemet tilgode uten at der ved denne forvandling føles noget av kvalme, opstøt eller ube- hageligheter i nogen henseende. Daarlig eller mangelfuld for- døielse derimot bestaar i en fornemmelse av at noget nogen- steds langs linjen ikke er som det bør være i matsmeltnings- og opsugningsarbeidet. Det kan ytre sig i kvalme, der like- som griper en under brystkassen og gjør det saa trangt, eller det kan bestaa i opstøt, som ofte er surt eller ildelugtende, eller det kan være ulyst paa matvarer, ja likefrem motbydelighet for alt som heter mat. Der kan være ond smak og belagt tunge, utspændt underliv og uregelmæssig avføring. Alt dette er bare symptomer og kan peke paa en mangfoldighet av aarsaker til mangelfuld fordøielse. Der er virkelig mennesker paa hvem man næsten uten videre kan se at de lider av daarlig mave eller for- døielse. Der er endog opstaat en betegnelse som mavefjæs (facies gastrica). Det vil si et magert ansigt med fremstaaende kindben, litt dyptliggende øine, fremtrædende furer i næse- læbefolden og daarlig hudfarve. Herav maa man dog ikke la sig forlede til at tro at enhver person med et saadant ansigt er mavepatient. Det kan for den saks skyld likesaa gjerne være en tæringssyk. TO GRUPPER AARSAKER Mangelfuld eller daarlig fordøielse kan ha sine særlige aar- saker. Disse kan ligge i selve maten saa vel som i fordøielses- veien og hjælpeorganene. For matens vedkommende er det ikke underlig at den stundom foraarsaker fordøielsessmerter, naar man tar i betragtning at surt og søtt, svakt og sterkt, grovt og tyndt, koldt og varmt, tørt og vaat og en uendelighet av andre variationer blandes sammen baade i tide og utide og som oftest med overmaal og vegt uten hensyn til det "maskineri" som skal bearbeide det hele til en form som er passende for opsugning i blodstrømmen, hvorfra det kan ernære legemsbyg- ningen. Mange mennesker fortjener daarlig fordøielse saadan som de bær sig ad i matveien. Mavesækken blir neppe tom før den fyldes igjen, og derfor har man ret ofte opstøt og kvalme. Mavesyren faar aldrig være i fred, og saaledes kan der komme til at bli liggende tilovers matrester som sammen med mavesaften utvikler forskjellige gasarter. At drikke meget under maaltidet, enten det er kaffe, melk eller vand, virker hemmende paa mavesaftens virkning og foraarsaker ret ofte for- døielsessmerter av en eller anden art. De mennesker som til stadighet maa spise kold og stundom frossen mat er utsat for daarlig fordøielse, likeledes de som har det med at faste for legemsvegtens skyld. Sammen med matstoffene kan man gjerne betragte sindsbevægelse som en biaarsak til dyspepsia. Humøret 332 er en vigtig faktor i fordøielsesakten. Et nedstemt sind virker altid trykkende paa legemets velvære og har sin særlige ind- flydelse paa fordøielsen. Det er bekjendt at daarlige nyheter vækker ulyst til mat og at de endog kan foraarsake opkastning. Vor tids nervøsitet maa vistnok betragtes som aarsak i mange tilfælder av saakaldt daarlig fordøielse. Derom er der neppe tvil. DE EGENTLIGE AARSAKER til mangelfuld eller daarlig fordøielse ligger vistnok i for- døielseskanalen og hjælpeorganene. Tændene spiller den første rolle. De skal male sønder maten likesom møllestenene knuser kornet. Dette er godt og vel naar tændene blot brukes, seiv om de ikke altid forefindes i tilstrækkelig antal. Et halvt dusin tænder kan gjøre meget, naar de bare benyttes. Matbiten maa jevnes, uttyndes og blandes tilstrækkelig med mundspyttet før den er skikket til at gaa i mavesækken. Tandpleien kommer ind som en vigtig faktor i fordøielsen. Det er blit sagt at "tand- lægen er den bedste mavelæge" og uten tvil er der nogen sand- het i dette. Det er aldeles uberegnelig hvor megen skade daar- lige tænder avstedkommer. I mavesækken og tilstøtende organer kan der være flere aar- saker til mangelfuld fordøielse. Først kan vi nævne en tilstand hvor mavesyren ikke er tilstede i normal styrke eller kan være aldeles borte (achlorhydria). I dens sted er der for meget slim. Denne tilstand er blit kaldt mavekatarrh, men uttrykket begyn- der nu at forsvinde mere og mere, idet lægestanden forstaar at saadanne mennesker er abnorme ogsaa i andre henseender. Mavesækken hænger gjerne lavt, en eller begge nyrer er løse, hjerteposen er utstrakt og blodtrykket er lavt. Ganske ofte er achlorhydria en forløper for mavekræft. Fordøielsessmerter for- aarsakes ofte av mavesaar, hvorom vi har skrevet utførlig. Dette er en alvorlig tilstand, og kun en kyndig læge bør bestemme og foreskrive behandling i et slikt tilfælde. Da mavesaar er hel- bredelige enten ved diæt, mediciner eller ad kirurgisk vei, alt efter deres beliggenhet og patientens alder, bør en saadan til- stand eftersees for at følgesygdommer kan forhindres. Galdesten er en hyppig aarsak til fordøielsessmerter, som vi ogsaa har paapekt. Ubestemte, umiddelbare smerter efter nydelsen av et vel regulert maaltid, særlig hos voksne folk, bør henlede opmerksomheten paa mulig betændelse og sten i galdeblæren. De samme symptomer for unges vedkommende har ofte sin aarsak i kronisk blindtarmbetændelse. En kræftsvulst i mavesækken foraarsaker selvfølgelig mat- smerter; men naar dette onde er saa langt fremskredet at det foraarsaker matsmerter, saa er der i regelen neppe anledning til at gjøre noget for den lidende. Dyspepsia er saaledes et uttryk der dækker mange skrøpe- ligheter. Etogtredivte kapitel BENBRUD, LEDVRIDNINGER O. S. V. Den faste ramme som legemets bløte dele er bygget paa bestaar av ben, og skelettet i sin helhet danner de hulninger som gjemmer nervecentrene, lungene og indvoldene. De enkelte ben er dels lange og rørformige, dels korte og tykke. Paa de lange ben er begge ender mere eller mindre tykke. Disse ind- gaar som regel i dannelsen av leddene (joints). Benmassen, baade den ytre faste og den indre løse, bestaar av mikroskopisk fine plater (lameller) som er ordnet paa for- skjellige maater og ligger tæt sammen, hist og her avbrutt av smale hulrum eller celler (benlegemer), der danner et net av kanaler som gaar igjennem overalt. Naar man sager et langben tversover, vil man altsaa kunne iagtta baade det ytre skal og den indre svampmasse. Sidstnævnte kaldes benmarg og be- staar av fett. Benmargen har meget at gjøre med dannelsen av blodlegemer. Alle ben er omsluttet av en benhinde (periosteum) der er tynd og senet og omgiver alle bendele. Den er rik paa nerver og blodkar, og benenes ernæring, heling og vekst fore- gaar væsentlig derfrå. Denne hinde er meget følsom, som man nok kan erfare bare ved at støte skinnebenet i leggen. Lægger man et stykke ben i saltsyre (hydrochloric acid) saa opløses de anorganiske dele, væsentlig kalkdelene saasom fos- for og salt (sodium chloride) samt magnesia. Tilbake blir da en halvfast masse der til en viss grad gjør stykket bøielig. Disse anorganiske salte mangler i barneaarene dersom ernæ- ringen har været mangelfuld, og dette bevirker at langbenene paa de smaa slaar bøininger (bow-legs). Det er nemlig de forskjellige salte som gir benene fasthet og haardhet. Hvor disse er mangelfulde lider barnet som regel av "engelsk syke" (rickets). Benene holder sig unaturlig bløte og bøielige. I den høie alder svinder den organiske del og saltbestanddelen be- virker da at benene blir sprøde og brytes let. BENBRUD ELLER FRAKTUR er av forskjellige slags. Fraktur (fracture) er det latinske ut- tryk for brud. Brud som gaar paatvers er meget almindelige, især i de lange ben i armer og laarben. Skraatgaaende fraktur (oblique) er ogsaa meget almindelig i de lange ben. Splintret (comminuted) brud forekommer ogsaa ofte, men dog sjeldnere end de to foregaaende. Brud er brud, sier man. Det kan saa 334 være. Men det er av adskillig betydning for helingen hvad slags brud det er. En anden inddeling er simpelt eller kom- plicert brud. I førstnævnte tilfælde er kun bendelen brutt. I tilfælde av komplicert brud stikker de avbrutte benender ut gjennem et aapent gap i huden og har saaledes forbindelse med luften. Sidstnævnte kaldes i det medicinske sprog hertillands compound fracture. Selvfølgelig er vanskeligheten saa meget større her, idet infektion let kan indtræ i det aapne saar. BEHANDLING AV BENBRUD Det første er da at forvisse sig- om at der virkelig er ben- brud tilstede. I enkelte tilfælder er det vanskelig endog for lægen at avgjøre uten benyttelse av Røntgen-straaler. Et nok saa godt og tydelig tegn.er det naar et normalt lem ved et ulykkestilfælde pludselig blir til en vanskapning, som for eks- empel, naar laaret mellem hoften og knæet faar en bøining, eller naar der i haandleddet opstaar en gaffeldannelse (pitch- fork appearance) o. s. v. Et andet tegn er en følbar skrapen (crepitation) med ømhet for tryk paa og rundt det sted hvor bruddet søkes. Denne skrapen kan man let føle ved at lægge en haand paa hver side av stedet og bevæge lemmet meget for- sigtig. Under behandlingen maa der først stræves med at for- volde den skadelidte mindst mulig smerte og skaffe det brutte lem mest mulig ro. Dernæst maa lemmet saa vidt mulig faa sin naturlige form og stilling, og ved særegne midler maa det hol- des i denne stilling indtil benendene har fæstet sig sammen saapas at de ved forsigtig bruk av lemmet ikke slites fra hin- anden igjen. Midlertidig hjælp eller "first aid" bestaar i at lemmet an- bringes saa vidt mulig i naturlig stilling i en rende (splint, spjelke) gjort av hvad man har for haanden; helst stivt, tykt papir i strimler, lett, tynde fjæler eller takspon foret med bom- uld eller omviklet av et klædningsstykke rundt hver fjælstrim- mel, og saa holdes det hele sammen med baand eller snorer rundt lemmet helst ovenfor og nedenfor. Naar der av flere saa- danne strimler lages en rende og denne bindes rundt lemmet som her antydet for at holde det fast, saa vil brudsmerten øie- blikkelig lindres og den skadelidte kan hvile i ro eller bringes til en læge. Er bruddet aapent eller komplicert, det vil si, hvis benendene stikker ut gjennem det aapne saar maa der tas særlig hensyn for at forebygge infektion og saarbetændelse. Øieblikkelig an- vendes "iodine" paa huden rundt omkring samt aseptisk for- binding før man sætter paa renden (splint) ved at stryke om ikke andet et par rene lommetørklær med et meget hett strykejern og anbringe disse utenpaa iodine-laget; men man maa berøre det rene tørklæ kun ved hjørnene; ti ellers 335 vilde man spolere det man har søkt at opnaa ved hjælp av strykejernet. Naar benbruddet gjælder en arm, kan man efter at ha fuldført den nødvendige forbinding ogsaa lægge lemmet op i en slynge i form av et tørklæ som gaar rundt halsen. DE MEST ALMINDELIGE BENBRUD "Colles's fracture" heter det naar haandleddet forstuves for eksempel ved et fald, idet man støter haanden ut foran sig til beskyttelse. Samme slags uheld kan ske derved at automobil- sveiven slaar tilbake, "kicks back", naar maskinen skal sættes i gang. Haanden og forarmen antar da gaffelform (pitchfork appearance). Denne forskyvning kommer av at det større ben i forarmen er brutt nær armleddet og benendene slaar krok paa haandleddet. "Pott's fracture" heter det som regel naar fotbladet vender ut efter et ulykkestilfælde hvor skinnebenet eller foten neden- for knæet lider skade. Begge disse brud er opkaldt efter læger. Hoftebrud er egentlig ikke et navn men en god betegnelse. Det forekommer hyppigst hos gamle folk. Det er meget smerte- fuldt og særlig vanskelig at behandle. Man hører ikke saa sjelden at folk brækker halsen. Det er en feilagtig betegnelse. Hvad som sker er at støt frembringer en sprække i en av de sy v halshvirvler (vertebrae), og som følge derav øves der tryk paa rygmargen (spinal cord). Døden indtrær som regel inden kort tid. At behandle benbrud og altid faa gode resultater er ingen let sak. Seiv om lægen er erfaren og gjør sit bedste, kan det stundom gaa galt. At holde brutte benender i ro og i rette stil- ling saapas længe at tilstrækkelig heling kan finde sted er ikke alene en kunst, men der trænges taalmodighet baade fra den lidendes og de nærpaarørendes side; ti ofte maa arbeidet gjøres om og om igjen for at faa det rigtig. Men dette forstaar ikke publikum. Særlig er det vanskelig at behandle benbrud i de lange ben hos barn; ti de kan ikke forstaa hvorfor det skal være nødvendig at holde sig mest mulig i ro. Behandling av benbrud hører med under kirurgien, og det sier sig seiv at her som i alt kirurgisk arbeide maa erfaring betragtes som den største læremester. LÆGENS VANSKELIGHETER LEDFORVRIDNINGER (DISLOCATIONS) Disse er mange og av forskjellig slags, særlig for enkelte leddeles vedkommende. De hyppigste "dislocations" finder sted i skulderleddet, og det paa grund av dets enkle bygning og sam- 336 mensætning. Dernæst i række kommer albuen og armleddet. Hoften og knæet kan vrides ut av led, men saa meget sjeldnere og vanskeligere end førstnævnte. De ytre tegn paa dislocation er ikke saa lette at beskrive. Det er tilstrækkelig at nævne at der er al mulighet for at ledforvridning har fundet sted naar et ellers normalt utseende led efter et støt eller et fald er blit, vanskapt og foraarsaker hævelse og heftige smerter. Til hvil- ken kant leddet er vridd er det her umulig at beskrive. Ofte er ledforvridning forbundet med benendebrud, hvilket forvær- rer stillingen. Vaate, varme omslag med forbindinger vil mid- lertidig lindre smerten indtil lægen kommer. Som regel maa han bedøve den skadelidte for at faa leddet til at gli tilbake, da muskler og sener vanskelig gir efter uten ved bedøvelse. En haardfør patient kan nok taale omvridninger og træk uten bedøvelse, men det er meget sjelden. En merkelig og ofte morsom dislocation finder stundom sted naar kjakebenet glir ut av led saa munden ikke kan lukkes til. Det sker helst ved at bite i haarde gjenstande. Det er altid uhyggeligere end far- lig. Som regel kan kjakebenet skyves ind igjen uten bedøvelse. OSTEOMYELITIS er et fremmedord der skriver sig fra græsken. Det betegner akut betændelse i benmargen og ligner akut betændelse i blind- tarmen. Denne betændelse forekommer hyppigst i de lange ben- piper. Selvfølgelig er der heftige smerter; ti det indvendige tryk foraarsaket ved betændelsens ild faar ikke avløp, idet benpipen er for haard til at bryte igjennem, hvilket saa ofte sker i blind- tarmbetændelse naar blindtarmen sprækker. Da blir der mid- lertidig lindring i sidstnævnte tilfælde, ialfald indtil forviklin- ger sætter ind. Osteomyelitis er en meget farlig sygdom; ti dersom ikke kyndig kirurgisk hjælp erholdes i et tidlig stadium gaar syg- dommen ofte over til kronisk benmargbetændelse med fare for at miste lemmet. Sygdommen forekommer hyppigst hos barn og ungdom og følger gjerne paa tonsilitis, smitsomme syg- dommer og tildels paa badning naar veiret er litt koldt. Toogtredivte kapitel STRUMA ELLER GOITER Der er ikke noget rigtig passende norsk navn for denne til- stand, og derfor maa vi holde os til latinen og græsken. Luft- rørsbrok er hverken heldig eller bekvemt. Navnet "goiter" er kjendt av alle nationaliteter her i Ame- rika som benævnelse for en svulst eller utvekst i og delvis omkring halsen - vel at merke paa utsiden; ti den har intet at gjøre med selve svelget. Nedenfor det saakaldte adamseple ligger der i normal helbredstilstand en hesteskoformig kjertel (gland) som almindeligvis kaldes thyroid. Navnet betyr skjold- lignende; og skjoldets tjeneste kan nok denne kjertel utføre, ti dens vingeagtige dele ligger direkte foran de store blodaarer i halsen. I normal tilstand er den ikke større end en alminde- lig marihøne (butterfly), kanske litt tykkere; men naar den an- gripes kan størrelsen bli saa forskjellig. Egentlig talt er stør- relsen ikke av saa megen betydning altid, men meget mere hvor- ledes selve kjertelen virker. Med andre ord: det er ikke stør- relsen som utgjør vanskeligheten til alle tider; ti en ubetydelig forstørret kjertel kan ofte utrette mere skade end en stor, sim- pel goiter. Navnet goiter anvendes ikke paa den normale kjer- tel, som kaldes blot og bart thyroid gland. Goiter er betegnel- sen naar denne kjertel angripes av forstyrrende kræfter og det hele legeme lider mere eller mindre under det som foregaar i den. D.UCTLESS GLAND Denne kjertel hører med til de saakaldte rørløse. Det vil si, de har intet avløpsrør i likhet med andre kjertler saasom lever, nyrer, o. 1. Den væske som saadanne rørløse kjertler avsondrer rinder derfor ikke ut i en strøm, men maa opsuges gjennem celle- vævet og saaledes komme til andre dele av kroppen. Det er derfor merkelig at et i grunden saa bortgjemt litet organ skal kunne ha saa megen indflydelse paa et menneskes velbefin- dende. Senere tiders granskning har godtgjort at skjoldkjertelen i normal tilstand blandt andet har det hverv at regulere legems- varmen omtrent paa samme vis som spjeldet (damper) i en ovn gjør det. Til bevis herfor kan nævnes at skjoldkjertelen, som er bitte liten i forhold til hjernen, mottar to og tredive ganger saa megen blodforsyning som dette meget større og for os til- 338 synelatende vigtigere organ. I og for sig har skjoldkjertelen intet bruk for denne store blodforsyning, likesaalitt som hjertet for sin egen del har bruk for den hele blodstrøm; men deres forbindelse med blodet har bestemmende virkning paa resten av systemet. Ut av den store blodforsyning til kjertelen for- arbeides en væske som kaldes thyroxin, der ligner jod eller iodine. Thyroxin rinder ikke ut gjennem et rør, men siler ut gjennem cellevævet og opsuges av dette. Naar thyroxin er til- stede i normal mængde, reguleres derved legemsvarmen efter behovet i forbindelse med fordøielsesprocessen, den saakaldte metabolism. Senere tiders forskning har ogsaa godtgjort at skjoldkjertelen har noget at gjøre med legemets utvikling. De saakaldte dverger har litet eller intet skjoldkjertelvæv. Kretin- isme, en tilstand hvori hverken aands- eller legemsfunktionene er videre utviklet, staar i direkte forbindelse med skjoldkjertelen, og ret ofte kan tilstanden forbedres ved at gi indvendig som medicin pulverisert og ret tilberedt skjoldkjertelvæv fra dyre- verdenen. I nøie forbindelse med skjoldkjertelen ligger der fire bitte smaa bikjertler ikke større hver for sig end en kaffebønne. Disse kaldes para-thyroids, og deres funktioner er ogsaa meget vigtige i reguleringen av visse organers arbeide. STRUMA ELLER GOITER er en abnorm tilstand i denne skjoldkjertel. Den er enten for stor eller ogsaa avsondrer den under almindelig størrelse for meget thyroxin, som foraarsaker at ner.vene rystes og hjertets muskler ødelægges. Dette kaldes Graves' Disease eller exoph- thalmic goiter. Hvis kjertelen er i abnorm tilstand virker denne væske som gift paa forskjellige dele av legemsvævet, saasom hjertet, nervene, nyrene, m. m. En meget farlig form av goiter er denne saakaldte exophthalmic, hvis kjendemerke er at øie- stenene trænger frem, saa ialfald det hvite av øiet er meget fremtrædende. Denne foreteelse i øinene er et næsten enestaa- ende symptom paa exophthalmic goiter og er bevis paa at væ- sken (thyroxin) fra den forstørrede og overarbeidende kjertel virker skadelig især paa nervesystemet og hjertet. Denne til- stand er gjerne akut og har ofte skjæbnesvangre følger dersom ikke kyndig behandling foretas. Den kan gaa over til at bli kro- nisk, og legemet, særlig hjertet og nervesystemet, kommer da til at lide meget av forgiftning fra denne farlige væske som av- sondres fra den forstørrede kjertel. En meget vigtig prøve paa hvor vidt et tilfælde av goiter er exophthalmic eller ei, er den saakaldte "metabolism test," en av de sidste aars opfindelser. Prøven gaar ut paa at beregne forbrændingen av surstof (ox- ygen) i systemet og er en vigtig og grei maalestok for hvor 339 langt ødelæggelsen har grepet om sig, likeledes om der er nogen særlig risiko i at fjerne kjertelen (goiter) ved operation. Simpel goiter er av en ganske anden egenskap og indfly- delse. Det er først naar dens vekst ad rent mekanisk vei virker trykkende paa luftrøret at dele av kjertelen maa fjernes. Under- tiden kan en simpel goiter bli saa stor at den hænger som en sæk ned over brystvæggen. En simpel forstørret kjertel som ikke har egenskap av exophthalmic er stundom ganske uskade- lig. Naar dens størrelse trykker paa luftrøret - og det er ofte tilfældet, særlig hvor den vokser indad og ned i brystet - saa maa dele av den fjernes ved hjælp av kirurgien. Goiteroperation er en forholdsvis let affære for patienten, dersom denne ellers er i god helbredstilstand, men et vanske- lig arbeide for kirurgen. Med andre ord: der trænges en virke- lik kirurg til at fjerne en goiter. En mindre erfaren mand kan utføre ellers godt kirurgisk arbeide paa andre dele av kroppen men kan staa aldeles hjælpeløs naar det kommer til struma- arbeide. Goiter forekommer meget hyppig i visse egne av den civili- serte verden, som for eksempel i Schweitz, hvor alle folk har mere eller mindre goiter. Ogsaa i visse dele av Amerika, særlig i Michigan og enkelte dele av Wisconsin og Montana er der en særlig tilbøielighet tilstede. Forresten er den noksaa almindelig spredt. Om forebyggelse av denne tilstand vet man i grunden litet endnu. Thyroxin har jod (iodine) i sig. Og fra enkelte videnskabelige hold paastaaes at dersom barna faar jodsalte med maten eller i drikkevandet, saa vil det forebygge kjertelens vekst. Efter at ha skrevet om sygdom baade fra medicinsk og kirurgisk synspunkt, maa det nu være i orden at si nogen ord om nævnte emne. Sundhet er den tilstand da ernæring og stof- veksling i de enkelte organer og det hele legeme foregaar paa naturlig maate og i fuld utstrækning ifølge de naturlige love der er nedlagt i menneskelegemet fra skapelsen av. Under fuld sundhet føles ikke legemet, og aanden arbeider frit. Sundhet er saaledes vort største jordiske gode. At bevare og utvikle den i samfundet, i hjemmene og hos det enkelte indi- vid bør være alles opgave og maal. Det ser dog ut til at for en stor del av folket er det av mindre betydning at bevare og utvikle sundheten. Det synes ofte som en smertelig virkelighet at for mange gjælder det ikke at bevare og utvikle, men at nedbryte og ødelægge denne herlige skat. Der er svært faa mennesker i forhold til den store masse der virkelig stræver SUNDHET OG VELVÆRE 340 med at ta vare paa helbreden. Den er en skat og et gode som maa vernes om. Den kan ikke kjøpes for penger, heller ikke opnaaes ved at gjøre ret mot andre. Den kan ikke sælges eller gis bort, men den kan saa snarlig ødelægges. At bevare den er enhver eiendomsbesidders forret og pligt. Men forretten blir ikke altid benyttet, og pligten er som regel sat tilside. De naturlige love for søvn, ernæring, klædedragt og virksomhet taaler ingen overtrædelse. Likegyldighet og efter- latenhet med hensyn til behandling av saadanne aarsaker der lar sig fjerne belønnes altid med en skuff et bevissthet om de ting som burde gjøres, men som ikke blev gjort. Uvaner der overtræder naturens love har altid sin store belønning paa en eller anden maate. AT UTVIKLE HELBREDEN er et emne for jig seiv. Og særlig da for yngre folk der lider av en eller anden svakhet som kan overvindes ved ihærdighet og taalmod. Enhver der kjender til avdøde president Roose- velts yngre dage vet at han var sykelig og ganske middel- maadig paa nærsagt alle omraader, hvad legemskræfter angik, men ved ihærdighet og utholdenhet erhvervet han sig kræfter der satte ham i forreste række blandt hans samtidige ogsaa paa dette som han var det paa nærsagt alle andre omraader. Vel- være er et kort men meget betydningsfuldt uttryk. Det inde- bær en smule fornemmelse av at være sig seiv nok, men det er langt fra at være tro mot meningen. At besitte velvære be- staar nok ikke bare i at legemet er i velbefindende og godt sør- get for, men ogsaa det at aanden og sjælen er i samklang med det guddommelige; ti blot saaledes kan livet leves paa den mest fordelagtige maate. INDHOLD Første kapitel. Vore skjulte fiender 5- 14 Andet kapitel. Tæring - den hvite races plage 15- 34 Tredje kapitel. Difteri 35- 53 Fjerde kapitel. Nervefeber 54- 73 Femte kapitel. Nervefeberpleien vanskelig 74- 85 Sjette kapitel. Forebyggelse av febersygdom 86-100 Syvende kapitel. Blandet melk - Typhoid Carriers 101-104 Ottende kapitel. Husfluens rolle i febersygdom 105-109 Niende kapitel. Luftrørledningers bygning og sygdommer. .110-115 Tiende kapitel. Tonsilitis 116-121 Ellevte kapitel. Bronkit 122-126 Tolvte kapitel. Laryngit: Strupe-Katarrh 127-132 Trettende kapitel. Lungebetændelse 133-145 Fjortende kapitel. Lungehindebetændelse (Pleurit) 146-150 Femtende kapitel. Influensa - La Grippe 151-155 Sekstende kapitel. Meslinger - Skarlagensfeber 156-160 Syttende kapitel. Skarlagensfeber 161-165 Attende kapitel. Smaakopper, barnekopper o. s. v 166-172 Nittende kapitel. Barnelammelse 173-178 Tyvende kapitel. Hjertet og dets sygdommer 179-207 Etogtyvende kapitel. Nyrene og Nyresygdommer 208-220 Toogtyvende kapitel. Sukkersyke 221-225 Treogtyvende kapitel. Forstoppelse, hodepine o. s. v 226-235 Fireogty vende kapitel. Paa kirurgiens omraade 236-257 Femogtyvende kapitel. Moderne operationsstuer 258-275 Seksogtyvende kapitel. Kirurgisk renslighet læres ikke paa en dag 276-283 Syvogtyvende kapitel. Kræft 284-308 Otteogtyvende kapitel. Røntgenstraalenes betydning i diagnosen o. s. v 309-316 Niogtyvende kapitel. Mavesaar og galdestener 317-323 Tredivte kapitel. Fordøielsen. Hvad der egentlig forstaaes med mat m. m 324-332 Etogtredivte kapitel. Benbrud, ledvridninger o. s. v 333-336 Toogtredivte kapitel. Struma eller goiter 337-340 Alfabetisk indholdsliste 343-347 ALFABETISK INDHOLDSLISTE Aandenød 193-195 Aareforkalkning 201 Abscesses 7° Adenoids 121 Agar 253 Angina pectoris 200-201 Ansigtsrosen 171-172 behandling 172 Asepsis 251, 258, 263 Aseptiken 282-283 Antiseptisk 262 Baciller 5-11, 15-32 arbeide med 247, 251-257 gift 252 difteri 35 Bacillus typhosus 62 Bakterier 5, 6 Bakteriolqgiens far 246 Barnefødsel 269 Barnekopper 166-172 symptomer 166-167 inokulation 167 diagnose 167 Barnelammelse 173-177 smitsom 173-174 dens sæte, rygmargen ... 174-176 kjendetegn 176 behandling 176-177 Benbrud 333-336 behandling 334 first aid 334 Betændelse i blodet, inflamma- tion 8 svulst 10 langsom form 17 Blindtarmbetændelse (appendi- citis) 11-14 kronisk 14 Blodaarene 81 Blodforgiftning (blood poison) . 10 Blodomløpet 113 Blodtryk (blood pressure) .. 218-219 Brandsaar 234-235 Bronchi 17 Bronkit 122-126 akut 123-124 kronisk 125-126 mere alvorlig hos barn 125 Brystkassen 135 Cellen 286 Cerebral abscess 230 Certified milk 95, 97 Chill 141 Christian Science 55 Collis's fracture 335 Condensed milk 101 Croup, membranous 47 Diabetes insipidus 225 Diagnose 303-308 Diarrhoea 31 Difteri 35-53 bacillen opdaget i 1883-4 ... 35 yndlingssteder 36 luftbaaren 36 antitoxin 39 serumbehandling 40 tilberedelse av antitoxin .... 41 antitoxin, styrke 43 laryngeal 45 culture medium 46 staten hjælper 46 fri antitoxin 48 Shieks' test 48 smitsom 48 kvarantæne 51 cultures 52 utrøkning (fumigation) 53 Diplokok 6 344 Dislocations 335-336 Drukning 233 Dyspepsi 328-332 Embolus 202 Endocarditis 201-202 Epidemic cerebro-spinal menin- gitis (spotted fever) ... 177-178 Epitel (epithelium) 287 Ehrlich, prof 43 Fallopian tubes 293 Fett 328 Fetthjerte 201 Fordøielsen 324-332 kanalen 61 smerter 302 Forkjølelse 111-114 hvorledes vi faar den, vor egen skyld 112 middel mot 113 mediciner alene hjælper ikke.. 114 Forord 3-4 Forstoppelse 13, 226-229 aarsaker 226-22^ behandling 227-229 Galdeblæren 321 Galdesten 71, 321-323 Galdeveiene 320-321 Galen 238 Gjennemlysning 309-316 Grokjøt 278-279 Heart Block 202 Helbredens pleie 340 Hippokrates 5, 152 Hjertet 179-207 bygning 182-183 "værelser" 183 arbeide 183-184 lille kredsløp 185 kamre 185 sugepumpe 185-187 ventricles 186 hjertelyd 187-188 kredsløp 184-188 diastole, systole 188 pulsslagene 188 læk 193 sygdommer 188-207 behandling 205-207 vokser sig stort 204 følger av hjertesygdommer 203-204 Hjertefeil 191-205 uten at vite det 195 Hjerteklap 193-195 aarsaker 193-195 Hjertelammelse (heart failure) 205 Hodepine 226-232 aarsaker 229-230 behandling 232 Hudsygdommer 156-160 Hui i tarmen 84 Husfluen 58, 105-109 Hysteri 231 Hæshet 127 Infection 10, 276 Influensa (la grippe) 151-155 veir og vind faar skylden 151-152 smiitsom 153 skrækkens budskap 152-153 hodepine 154 behandling 154-*55 Instrumenter 6 anbringes 271 Insulin 225 Intubation 38 Isvand 59 Kalori 83 Kapillarbronkit (broncho-pneu- monia) aarsak og behand- ling 124-125 Katarrh 14 Kirurgien 236-257 dens historie 236-240 hjælpemidler 243-257 345 operation, forberedelse .. 264-265 kirurgiske søster 263-275 hendes paaklædning 267-269 Klebs 35 Kloaken 108 Klorjgas 114 Kloroform 242 Klyster (enema) 228-229 Koch 7, 15, 16 Kochs love 255 Kok - god, renslig, livsglad .. 29 Komelk 59 Kræft (cancer) 284-308 i livmoren 285, 293-296 i maven 296-308, 312-313 i brystet 290 gammelmandssygdom 285 i matrøret 285 ødelægger ofret 289-308 godartede svulster 291 Krampeanfald 158 "Krilla" 156 Kulhydrater 327-328 Kvaksalvere 11 Kvaksalveri 156 Lacerations 294 Laboratorium 248-249 Laryngit .. akut, aarsak, behandling 130-131 kronisk 131 Strupekatarrh 127-131 Larynx 36 Laughing gas 243 Leucorrhea 295 Liggesaar (bed sores) 70 Livmoren 293-296 Luftrøret 129 Luftrørsygdommer 110-115, 122-132 Lungebetændelse 133-145 hurtig form 137-138 virkning paa hjertet 139 dødsaarsak nr. 3 140 klumpeformation 138-140 symptomet 140-142 sygdommens gang 142-143 behandling 143-145 Lungeblødning 31 Lungehindebetændelse (pleurit) 146-150 symptomet, frostanfald, be- handling 148 Lungen I33~ 135 Lungetæring 15-32 bruk av medicin 31 hjemmebehandling 32 uvidenhet om 16 veksel virkning 17 frisk luft trænges 18 hosteanfald 21 pulsen 22 spyttet 22 hvad staten og kommunene gjør 25 folk ræd for frisk luft 26 god mat ved behandlingen .... 28 Mandelsygdom (tonsilitis) .114-121 behandling 119-121 følgene - gigt, ørepine, ka- tarrh 118-119 Mandlene, deres nytte 115 Mary Mallore 102 Mastitis 292 Materie 9 Matsmerter .... 307-308, 317-319 Mavekatarrh 332 Mavemassage 228 Mavesaar 299, 317-320 Mavesyke 106 Mavesækken 300-331 Meieriet 101 Melk - typhoid carriers .. 101-104 Melkeforretning 52 Melkekompanier 99 Meningitis 230 Meslinger 156-160 krampeanfald 158 rotheln. German measles 159 Micron 5 Mikroskop 5, 95, 247, 248 Migræne 230 Laryngit 346 Model Dairy 96, 97 Mueller, Frederik 244 Myocarditis 198-200 Narkose 241-243 Nervefeber 54-109 bacille, stavformig 58 epidemiske utbrud 56 bacillen taaler ikke sollyset .. 60 symptomer 62 næseblødning 62 rose spots 63 diajgnose 64-65 snap diagnosis 65 diagnose, tiden spiller ind .. 67 leucocyte count 67 blodprøve 68 læges langsomt 70 herjinger 56 feilagtig opfatning 57 aarsak 58 bacillens arnesteder 59 symptomer 62, 63 komplikationer 70-71 pleie 74-85 hospitalspleie 75 pleie i hjemmet 75-76 koldtvandsbehandling 76 bad 76, 78-82 hudens utsondring 77-78 diæt 82-84 alkohol 83 naar skal den syke staa op? 84-85 forebyggelse av - ved læge- standen, Minneapolis ... 87-88 avfald i elven 88 stalden, meieriet, brønden .... 89 flodvandets rensning i Minne- apolis 89-91 melkens urenhet 93 melk som smittebærer .... 92-100 serumbehandling, / laboratorier, vakcination 109 Neuralgia 230 Novocaine 243 Nyrene 11, 208-220 tæring 33 urinladning 211 Bright's Disease 212 slag 213 sygdommer 211-220 Næsen 110 Næringsvæsker 6 Obduktion 139 Operationsstuen 105, 258-283 bordet 259-260 metoder 260 Osteomyelitis 336 Paranervefeber 85 Pasteur 7, 16, Pasteurisert melk 98-100 Pericarditis 202 Peristalsis 298 Peritoneum 69, 297 Pimples 11 Pleura 146 Pleuritis 150 Pneumokokbacillen 136-137 Politimænd 18 Pott's Disease 33 Pott's Fracture 335 Protein (kjøt, melk) 325-327 Puerperal sepsis (blodforgift- ning) 141 Pylorus 297 Quincy 117 Radium 315 Renslighet, kirurgisk 261-283 Ribbenene 146 Rosenfeber (erysipelas) .. 169-172 aarsak, streptococcus erysipe- latis, trauma 170-171 Rugemaskiner 249-251 Røntgenstraaler (X-rays) . 309-316 Rør ikke, ta ikke, smak ikke... 281 Salt 325 Saltsyre (hydrochloric acid) ... 308 347 Sarcoma 289 Screens 109 Skarlagensfeber 119, 156-165 smitsom 161 symptomer 162-163 sygdommens gang 163-164 behandling 164-165 følgesygdommer, eggehvite .. 164 Sleeping porches 27 Slimhinden 110 Smaakopper, barnekopper (small- pox, bolnasott, variola) 166-169 behandling, materie, vakcina- tion 168 Sovesyke 232-233 behandling 233 Spedalske 51 Spiriller 6 Stafylokok 6 Stemmebaandene 129 Stemmen 127 Steriliseringsstuen 259 Struma eller goiter 337-339 Streptokok 6 Strupehodet 128-129 Strupeloket (epiglottis) 129 Strupetæring 131-132 Sukkersyke 221-225 symptomer 222-223 sygdommens gang 224-225 Sultekur 319 Sundhet og velvære 339-340 Surgical bundle 267-268 Surstof (oxygen) 139 Svetting 112 Sykebesøk 85 Sykepleie 71-73 Sykepleiersken maa være ut- dannet 73 Test tube 253-256 Tonsils 36 Tyfus 55 Typhoid 55, 60, 85 Ulcers 69 Urin 61 Urinblærebetændelse 219-220 Uthus 108 Vaat pleurit 147-148 Vand 325 Vand paa luggen 147-148 Vandkopper (chicken pox) .... 169 Vatersott 200 Verk 9 Verk i lungesækken 149 Verkefinger 117 Vesalius, Andreas 239 Vitaminer 328 Æter (ether) 242